Graves' sykdom og covid-19 – en sammenheng

Lasse Jangaas • 25. mars 2025

Flere studier tyder på at covid-19-infeksjon kan føre til Graves' sykdom hos pasienter som tidligere har hatt koronaviruset. Her er fire pasienthistorier.


En av studiene er omtalt i en artikkel i det internasjonale, fagfellevurderte tidsskriftet Acta Endocrinologica fra 2021. En 22 år gammel kvinne uten tidligere stoffskifteproblemer ble innlagt på sykehus med symptomer på hjertebank, skjelvinger, muskelsvakhet, angst og søvnforstyrrelser. Stoffskifteprøver viste hypertyreose og høye nivåer av antistoffet TRAS, som er karakteristisk ved Graves' sykdom.


To utløsende faktorer

Kvinnen hadde hatt covid-19 tre uker før symptomene på Graves' sykdom startet. Hun hadde hatt et moderat koronaforløp med feber, men uten å være kortpustet.

22-åringen ble behandlet med tiamazol, metylprednisolon og betablokkere for å håndtere symptomene på Graves'. Etter tre måneder med denne behandlingen ble symptomene hennes betydelig forbedret, og skjoldkjertelfunksjonen var normalisert. Medisindosene ble gradvis redusert over tid på grunn av pasientens positive respons på behandlingen.

Forskerne mener to faktorer kan ha bidratt til utviklingen av Graves' sykdom hos denne pasienten. Covid-19-infeksjonen kan ha utløst den autoimmune prosessen som ligger til grunn for Graves' sykdom. Alternativt kan covid-19 ha forverret en allerede eksisterende, subklinisk Graves' sykdom, skriver forskerne.


Graves´ etter Covid-19

BMJ Journals skriver om en 22 år gammel kvinne som fikk påvist overaktiv skjoldkjertel åtte uker etter at hun ble diagnostisert med en mild covid-19-infeksjon. Før hun testet positivt for covid, hadde hun rapportert et betydelig og uforklarlig vekttap. Hun ble frisk fra korona, men dro til legevakten på grunn av forverrede symptomer på hypertyreose to måneder senere. En test bekreftet at kvinnen hadde Graves', og behandling med karbimazol og propranolol ga en betydelig bedring av symptomene.


Subklinisk hypertyreose

En artikkel i tidsskriftet Case Reports in Endocrinology fra 2023 beskriver en annen casestudie. En 65 år gammel kvinne ble innlagt på akuttmottaket med pustebesvær og hjertebank. Det skjedde en måned etter at hun hadde hatt en ukomplisert covid-19-infeksjon. Legene slo fast at kvinnen hadde atrieflimmer, som innebærer at hjertet slår uregelmessig. Blodprøver viste subklinisk hypertyreose, og pasienten ble satt på betablokkere og tiamazol. En måned senere var TSH negativ, og stoffskifteprøvene var normale. Det kliniske bildet tydet på tyreoiditt, og behandlingen med tiamazol ble avsluttet.

Atter en måned senere kom pasienten igjen inn med atrieflimmer. Blodprøvene viste tydelig biokjemisk hypertyreose, og antistoffprøver viste positiv TRAS. Dermed ble det en stilt en Graves'-diagnose.


Forsinket påvisning 

Forskerne mener det mest bemerkelsesverdige i dette tilfellet var den forsinkede påvisningen av Graves'-antistoffer. Testen var negativ en og to måneder etter koronainfeksjonen, men ble til slutt positiv tre måneder etter infeksjonen.

Forskerne slår fast at det kliniske forløpet til Graves' sykdom etter en covid-19-infeksjon er svært variabelt. Tilfellet med den 65 år gamle kvinnen viser at det er viktig å være obs på forsinket positive antistoffer mot Graves' – fordi det behandlingsmessig er viktig å skille mellom tyreoiditt og Graves' sykdom.


Høyere risiko for tyreoiditt 

I National Library of Medicine finner vi en interessant studie fra 2022. Der skriver forskerne at nylige studier antyder at det kan være en høyere risiko for tyreoiditt i sammenheng med Covid-19, og at flere tilfeller av Graves' sykdom har blitt rapportert hos individer med Covid, selv om forekomsten av slike funn og deres forhold til COVID-19 er ukjent.

«I denne rapporten presenterer vi Graves' hypertyreose hos en 48 år gammel afroamerikansk mann som ble innlagt på sykehus med klager på hoste, fatigue og hjertebank. Han testet positivt for SARS-CoV-2 og ble funnet å ha undertrykt TSH og forhøyet fritt T4. Pasienten hadde ingen tidligere historie med tyreoideasykdom. Først ble det antatt å være et tilfelle av viral tyreoiditt, og han ble utskrevet med prednison. Imidlertid ble det funnet at han hadde høy TSI og en diffus økning i blodgjennomstrømning på doppler ultralyd av skjoldbruskkjertelen. Deretter ble han satt på antityreoideamedisiner med betydelig forbedring. Det unike med dette tilfellet er at, i motsetning til andre beskrevne tilfeller i litteraturen der det var tilbakefall av kjent Graves' sykdom etter COVID-19-sykdom, hadde vår pasient ingen historie eller symptomer på tyreoidesykdom før dette hendelsen, noe som bør vekke bekymring for mulig aktivering av Graves' sykdom etter SARS-CoV-2-infeksjon via en autoimmun vei. Etter vår mening må leger, spesielt endokrinologer, være oppmerksomme på denne tilstanden og huske den som en potensiell differensialdiagnose når de møter et lignende klinisk scenario.»

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 1. september 2026
Hva betyr det egentlig at en blodprøve er «normal»? En ny studie fant sammenheng mellom nivået av fritt T4 og hjerneslag, også hos mennesker som har stoffskifteverdier innenfor normalområdet. Hvor mye forteller egentlig et referanseområde om hvordan den enkelte pasient har det? Den nye studien gir ingen fasit på hvordan stoffskiftet skal behandles, men reiser interessante spørsmål om hva en «normal» blodprøve egentlig forteller. I medisinen er vurderingen av hva som er normalt som regel basert på blodprøver. Referanseområder for TSH, fritt T4 (FT4) og eventuelt fritt T3 er viktige verktøy når leger skal utrede og følge opp sykdom i skjoldbruskkjertelen. Men et referanseområde forteller først og fremst hvor en stor andel av en bestemt befolkning befinner seg når det gjelder en bestemt blodprøve. Og normalområdet er stort. Det betyr ikke nødvendigvis at alle verdier innenfor området er like optimale for alle mennesker. En ny studie publisert i Scientific Reports i juli 2026 illustrerer hvorfor dette er et interessant spørsmål. Store forskjeller – selv innenfor «normalt» Forskerne analyserte data fra 6 932 voksne som deltok i den amerikanske helseundersøkelsen NHANES. Deltakerne som inngikk i analysen, ble regnet som euthyroide, altså med skjoldbruskkjertelverdier innenfor de definerte normalområdene.. Forskerne ville undersøke om variasjoner i skjoldbruskkjertelfunksjonen innenfor dette normalområdet kunne være forbundet med hjerneslag. Resultatet var interessant: Personer med høyere FT4 hadde større sannsynlighet for å ha hatt hjerneslag. Sammenhengen besto også etter at forskerne justerte for en rekke andre faktorer som kan påvirke risikoen for hjerneslag. Det betyr ikke at høy FT4 fører til hjerneslag. Dette er en tverrsnittstudie, og den kan derfor ikke fastslå årsak og virkning, eller hva som kom først. Men funnet var interessant nok til at forskerne undersøkte det videre. Funnet for FT4 holdt seg Forskerne gjennomførte flere analyser for å undersøke hvor robust resultatet var. De brukte blant annet andre aldersgrenser og aldersspesifikke referanseområder for TSH hos eldre. Og fant fortsatt en sammenheng mellom FT4 og tidligere hjerneslag. Resultatet ble også undersøkt i en uavhengig klinisk gruppe. Her var FT4 fortsatt statistisk signifikant forbundet med hjerneslag, noe som gjør FT4-funnet mer interessant enn om det bare hadde dukket opp i én enkelt analyse. Studien undersøkte altså ikke først og fremst hva som skjer ved åpenbart høyt stoffskifte, men om det kan være forskjeller også innenfor det som i dag regnes som normalt. «Innenfor normalområdet» er ikke en diagnose Vi understreker at studien ikke sier at høyere FT4 nødvendigvis er farlig. Studien viser en sammenheng, men ikke at det å redusere FT4 til et lavere nivå vil forhindre hjerneslag. Den sier heller ikke at personer som bruker levotyroksin bør endre dosen sin eller at en bestemt FT4-verdi er riktig eller gal for den enkelte. Og den viser ikke at referanseområdene bør endres. Studien gir derimot et eksempel på at biologiske forskjeller kan ha betydning også blant mennesker som er euthyroide. Blodprøven er viktig – men er ikke hele pasienten Studien føyer seg inn i en større forskningsdiskusjon om hva «normalt stoffskifte» egentlig betyr. Et referanseområde beskriver hva som er vanlig i en befolkning. Det betyr ikke nødvendigvis at alle mennesker fungerer optimalt på nøyaktig samme nivå. To personer kan ha blodprøver innenfor det samme referanseområdet, men være forskjellige når det gjelder alder, genetikk, annen sykdom, legemiddelbruk og en rekke andre biologiske forhold. Og de kan oppleve helsen sin vesentlig forskjellig. Studien sier ikke at blodprøver bør bli mindre viktige. Tvert imot vil TSH og FT4 fortsette å være sentrale verktøy i diagnostikk og oppfølging av sykdom i skjoldbruskkjertelen. Men den sier noe om at «normalområdet» er stort og at alle verdier innenfor området ikke nødvendigvis har samme betydning for alle mennesker – og ikke minst:  At prøvesvar bør ses i sammenheng med pasientens opplevelse av egen tilstand. Forskerne understreker i sin artikkel at prospektive studier trengs for å fastslå årsakssammenheng . NB! Studiens artikkel er en såkalt unedited version, som vil si at den kan bli gjenstand for redigering på et senere tidspunkt. Kilde: Sun W, Zhou M, Zhou W et al. Elevated FT4 is associated with prevalent stroke in euthyroid adults: a cross-sectional study. Scientific Reports, publisert 18. juli 2026. Studien er basert på data fra NHANES 2007–2012 og inkluderte 6 932 euthyroide voksne. FT4 var assosiert med tidligere hjerneslag både i hovedanalysen og i en uavhengig valideringsgruppe.
Av Lasse Jangaas 24. august 2026
– Blir viktig i vårt arbeid framover, sier generalsekretær Mette Kaaby
Av Lasse Jangaas 21. august 2026
Stoffskifteforbundet arrangerte konferanse på Litteraturhuset i Oslo
Se flere innlegg