Graves' sykdom og covid-19 – en sammenheng

25. mars 2025

Flere studier tyder på at covid-19-infeksjon kan føre til Graves' sykdom hos pasienter som tidligere har hatt koronaviruset. Her er fire pasienthistorier.


En av studiene er omtalt i en artikkel i det internasjonale, fagfellevurderte tidsskriftet Acta Endocrinologica fra 2021. En 22 år gammel kvinne uten tidligere stoffskifteproblemer ble innlagt på sykehus med symptomer på hjertebank, skjelvinger, muskelsvakhet, angst og søvnforstyrrelser. Stoffskifteprøver viste hypertyreose og høye nivåer av antistoffet TRAS, som er karakteristisk ved Graves' sykdom.


To utløsende faktorer

Kvinnen hadde hatt covid-19 tre uker før symptomene på Graves' sykdom startet. Hun hadde hatt et moderat koronaforløp med feber, men uten å være kortpustet.

22-åringen ble behandlet med tiamazol, metylprednisolon og betablokkere for å håndtere symptomene på Graves'. Etter tre måneder med denne behandlingen ble symptomene hennes betydelig forbedret, og skjoldkjertelfunksjonen var normalisert. Medisindosene ble gradvis redusert over tid på grunn av pasientens positive respons på behandlingen.

Forskerne mener to faktorer kan ha bidratt til utviklingen av Graves' sykdom hos denne pasienten. Covid-19-infeksjonen kan ha utløst den autoimmune prosessen som ligger til grunn for Graves' sykdom. Alternativt kan covid-19 ha forverret en allerede eksisterende, subklinisk Graves' sykdom, skriver forskerne.


Graves´ etter Covid-19

BMJ Journals skriver om en 22 år gammel kvinne som fikk påvist overaktiv skjoldkjertel åtte uker etter at hun ble diagnostisert med en mild covid-19-infeksjon. Før hun testet positivt for covid, hadde hun rapportert et betydelig og uforklarlig vekttap. Hun ble frisk fra korona, men dro til legevakten på grunn av forverrede symptomer på hypertyreose to måneder senere. En test bekreftet at kvinnen hadde Graves', og behandling med karbimazol og propranolol ga en betydelig bedring av symptomene.


Subklinisk hypertyreose

En artikkel i tidsskriftet Case Reports in Endocrinology fra 2023 beskriver en annen casestudie. En 65 år gammel kvinne ble innlagt på akuttmottaket med pustebesvær og hjertebank. Det skjedde en måned etter at hun hadde hatt en ukomplisert covid-19-infeksjon. Legene slo fast at kvinnen hadde atrieflimmer, som innebærer at hjertet slår uregelmessig. Blodprøver viste subklinisk hypertyreose, og pasienten ble satt på betablokkere og tiamazol. En måned senere var TSH negativ, og stoffskifteprøvene var normale. Det kliniske bildet tydet på tyreoiditt, og behandlingen med tiamazol ble avsluttet.

Atter en måned senere kom pasienten igjen inn med atrieflimmer. Blodprøvene viste tydelig biokjemisk hypertyreose, og antistoffprøver viste positiv TRAS. Dermed ble det en stilt en Graves'-diagnose.


Forsinket påvisning 

Forskerne mener det mest bemerkelsesverdige i dette tilfellet var den forsinkede påvisningen av Graves'-antistoffer. Testen var negativ en og to måneder etter koronainfeksjonen, men ble til slutt positiv tre måneder etter infeksjonen.

Forskerne slår fast at det kliniske forløpet til Graves' sykdom etter en covid-19-infeksjon er svært variabelt. Tilfellet med den 65 år gamle kvinnen viser at det er viktig å være obs på forsinket positive antistoffer mot Graves' – fordi det behandlingsmessig er viktig å skille mellom tyreoiditt og Graves' sykdom.


Høyere risiko for tyreoiditt 

I National Library of Medicine finner vi en interessant studie fra 2022. Der skriver forskerne at nylige studier antyder at det kan være en høyere risiko for tyreoiditt i sammenheng med Covid-19, og at flere tilfeller av Graves' sykdom har blitt rapportert hos individer med Covid, selv om forekomsten av slike funn og deres forhold til COVID-19 er ukjent.

«I denne rapporten presenterer vi Graves' hypertyreose hos en 48 år gammel afroamerikansk mann som ble innlagt på sykehus med klager på hoste, fatigue og hjertebank. Han testet positivt for SARS-CoV-2 og ble funnet å ha undertrykt TSH og forhøyet fritt T4. Pasienten hadde ingen tidligere historie med tyreoideasykdom. Først ble det antatt å være et tilfelle av viral tyreoiditt, og han ble utskrevet med prednison. Imidlertid ble det funnet at han hadde høy TSI og en diffus økning i blodgjennomstrømning på doppler ultralyd av skjoldbruskkjertelen. Deretter ble han satt på antityreoideamedisiner med betydelig forbedring. Det unike med dette tilfellet er at, i motsetning til andre beskrevne tilfeller i litteraturen der det var tilbakefall av kjent Graves' sykdom etter COVID-19-sykdom, hadde vår pasient ingen historie eller symptomer på tyreoidesykdom før dette hendelsen, noe som bør vekke bekymring for mulig aktivering av Graves' sykdom etter SARS-CoV-2-infeksjon via en autoimmun vei. Etter vår mening må leger, spesielt endokrinologer, være oppmerksomme på denne tilstanden og huske den som en potensiell differensialdiagnose når de møter et lignende klinisk scenario.»

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 15. april 2026
Trenger deltakere til banebrytende studie på lavt stoffskifte
Av Lasse Jangaas 13. april 2026
– Ta deg ei natt på hotell for å sove ut, foreslo fastlegen da Karianne var utkjørt. Så viste det seg at hun hadde en TSH på over 150. Tekst og foto: Lasse Jangås – Jeg var heldig som opplevde en drøm av et svangerskap. Fødselen var riktignok tøff, men jeg hentet meg ganske fort inn etterpå, sier Karianne Andreassen (32) fra Tromsø. Gradvis forverring Hun er profesjonell danser, utdannet ved London Studio Centre i England, og jobbet i England og Skottland i flere år før hun i 2019 flyttet til Oslo. – Albert ble født i juni i 2024, og i løpet av seinsommeren og tidlig på høsten begynte jeg å få energien tilbake. Jeg gledet meg til å reise på turné med en soloforestilling i november, minnes hun. Men slik skulle det ikke gå. – Jeg ble mer og mer sliten utover høsten, og måtte etter hvert sove med Albert hver gang han trengte en lur. Men det utviklet seg så gradvis at det ikke var så lett å merke fra dag til dag. I jula reiste hun hjem til Tromsø, og familien reagerte umiddelbart på hvordan Karianne så ut. – Søsteren min jobber i helsevesenet og spurte med én gang om jeg var syk. Og når jeg ser på bilder av meg fra den jula, kjenner jeg meg nesten ikke igjen. Jeg var veldig pløsete og hoven i ansiktet. Klarte ikke å gå til legen Etter at hun kom tilbake til Oslo på nyåret i fjor ble det bare verre. – Jeg orket omtrent ingenting, ville bare sove. Jeg hadde bestilt legetime, men da dagen kom, ringte jeg for å avbestille. Jeg orket ikke, tenkte det var bedre at jeg brukte den tida på å sove, sier hun. Det skulle dessverre bli enda verre. – Noen uker senere fikk jeg et voldsomt panikkanfall, hvor jeg gråt og hikstet og ikke klarte å snakke. I denne perioden følte hun seg også alene. De andre i barselgruppa hennes sa at det nok kom til å bli bedre. – Men det gjorde det jo ikke. Og jeg følte på en skam over at jeg var den eneste som ikke fikk det til. De andre tok med seg barna på babysvømming og andre aktiviteter, men jeg hadde ikke en sjanse til å delta på sånt. Jeg orket rett og slett ikke. Karianne reiste i stedet tilbake til Tromsø. Familien reagerte igjen på formen hennes og søsteren hennes ga henne et skjema hun kunne fylle ut for å se om hun kanskje led av fødselsdepresjon. – Da var det ganske ille fatt med meg. Jeg var så sliten at jeg måtte bytte hånd mens jeg pusset tennene. Og fødselspermisjonen nærmet meg slutten. Jeg skulle snart begynne å jobbe igjen, med to krevende forestillinger om dagen... (Artikkelen fortsetter under bildet.)
Av Lasse Jangaas 26. mars 2026
Kunstig intelligens (KI) har allerede gjort sitt inntog i helsesektoren. En ny studie viser at KI-assistert ultralyd også kan øke presisjonen ved diagnostisering og skille mellom god- og ondartede knuter på skjoldbruskkjertelen. Forskerne analyserte data fra 28 studier med til sammen over 130.000 pasienter og mer enn 150.000 skjoldbruskkjertelknuter, og resultatene viser at KI-systemer har høy diagnostisk nøyaktighet når det gjelder å skille mellom godartede og ondartede knuter. Sensitivitet (evne til å oppdage sykdom): ca. 89 % Spesifisitet (evne til å utelukke sykdom): ca. 84 % Dette betyr at teknologien i stor grad klarer å identifisere både de som faktisk har kreft og de som ikke har det. Bedre analyse av medisinske bilder KI-systemene analyserer ultralydbilder av skjoldbruskkjertelen, og særlig såkalte dyp-læringsmodeller (deep learning) utmerker seg, fordi de kan oppdage komplekse mønstre i bildene som kan være vanskelige å se for det menneskelige øyet. I motsetning til tradisjonelle metoder, som er avhengige av forhåndsdefinerte kriterier og subjektive vurderinger, lærer disse modellene direkte fra store datamengder. Dette gjør dem bedre egnet til å håndtere komplekse og nyanserte medisinske data. Studien tyder på at KI-verktøyene fungerer spesielt godt for pasienter over 50 år, kvinner og på knuter som er under 20 mm i diameter. Kan redusere unødvendige inngrep Denne forbedringen i diagnostikk også kan bidra til å redusere overbehandling. Oppdagelse av knuter på skjoldbruskkjertelen øker i omfang med bedre verktøy, og i dag oppdages mange små knuter som kanskje aldri ville utviklet seg til alvorlig sykdom. Ved hjelp av KI kan leger i større grad unngå unødvendige biopsier og operasjoner, og følge enkelte pasienter med aktiv overvåking i stedet for behandling. Fortsatt utfordringer Selv om resultatene er lovende, peker forskerne på flere store utfordringer: Studiene varierer mye i kvalitet og metode. De ulike KI-modellene varierer i presisjonsnivå. KI-systemer må fortsatt kvalitetssikres og brukes sammen med leger. I tillegg reiser teknologien spørsmål om personvern, ansvar og etikk som må avklares før bred implementering. Forskerne understreker også i sin artikkel at kunstig intelligens foreløpig bør brukes som et støtteverktøy, ikke som en erstatning for klinisk vurdering. Legens kompetanse vil fortsatt være avgjørende i diagnostikk og behandling. Veien videre, uttaler forskerne, bør være at forskningen fokuserer på å utvikle mer avanserte og presise modeller, kombinerer ulike typer data (bilder, genetikk, kliniske opplysninger) og tester teknologien i større og mer varierte pasientgrupper. Etterlyser tolkningsmodeller – I tillegg er tolkningsmodeller fortsatt en betydelig forskningsutfordring. Per i dag er mange forskere usikre på hvor pålitelige KI-modeller er. Som såkalte «black box»-systemer mangler de innsyn i hvordan diagnoser og beslutninger tas, noe som skaper et forståelsesgap mellom leger og modeller og svekker tilliten i klinisk praksis, skriver forskerne i artikkelen. – «Forklarbar kunstig intelligens» (interpretable AI) er en samlebetegnelse for verktøy og metoder som hjelper mennesker med å forstå og tolke prediksjonene fra maskinlæringsalgoritmer. Dette omfatter både forklarbare modeller og brukervennlige grensesnitt. Slike løsninger kan bidra til økt nøyaktighet, rettferdighet og åpenhet i diagnostiske modeller, og til bedre forståelse av beslutninger basert på kunstig intelligens.
Se flere innlegg