Graves' sykdom og covid-19 – en sammenheng

Lasse Jangaas • 25. mars 2025

Flere studier tyder på at covid-19-infeksjon kan føre til Graves' sykdom hos pasienter som tidligere har hatt koronaviruset. Her er fire pasienthistorier.

En av studiene er omtalt i en artikkel i det internasjonale, fagfellevurderte tidsskriftet Acta Endocrinologica fra 2021. En 22 år gammel kvinne uten tidligere stoffskifteproblemer ble innlagt på sykehus med symptomer på hjertebank, skjelvinger, muskelsvakhet, angst og søvnforstyrrelser. Stoffskifteprøver viste hypertyreose og høye nivåer av antistoffet TRAS, som er karakteristisk ved Graves' sykdom.

To utløsende faktorer

Kvinnen hadde hatt covid-19 tre uker før symptomene på Graves' sykdom startet. Hun hadde hatt et moderat koronaforløp med feber, men uten å være kortpustet.

22-åringen ble behandlet med tiamazol, metylprednisolon og betablokkere for å håndtere symptomene på Graves'. Etter tre måneder med denne behandlingen ble symptomene hennes betydelig forbedret, og skjoldkjertelfunksjonen var normalisert. Medisindosene ble gradvis redusert over tid på grunn av pasientens positive respons på behandlingen.

Forskerne mener to faktorer kan ha bidratt til utviklingen av Graves' sykdom hos denne pasienten. Covid-19-infeksjonen kan ha utløst den autoimmune prosessen som ligger til grunn for Graves' sykdom. Alternativt kan covid-19 ha forverret en allerede eksisterende, subklinisk Graves' sykdom, skriver forskerne.

Graves´ etter Covid-19

BMJ Journals skriver om en 22 år gammel kvinne som fikk påvist overaktiv skjoldkjertel åtte uker etter at hun ble diagnostisert med en mild covid-19-infeksjon. Før hun testet positivt for covid, hadde hun rapportert et betydelig og uforklarlig vekttap. Hun ble frisk fra korona, men dro til legevakten på grunn av forverrede symptomer på hypertyreose to måneder senere. En test bekreftet at kvinnen hadde Graves', og behandling med karbimazol og propranolol ga en betydelig bedring av symptomene.

Subklinisk hypertyreose

En artikkel i tidsskriftet Case Reports in Endocrinology fra 2023 beskriver en annen casestudie. En 65 år gammel kvinne ble innlagt på akuttmottaket med pustebesvær og hjertebank. Det skjedde en måned etter at hun hadde hatt en ukomplisert covid-19-infeksjon. Legene slo fast at kvinnen hadde atrieflimmer, som innebærer at hjertet slår uregelmessig. Blodprøver viste subklinisk hypertyreose, og pasienten ble satt på betablokkere og tiamazol. En måned senere var TSH negativ, og stoffskifteprøvene var normale. Det kliniske bildet tydet på tyreoiditt, og behandlingen med tiamazol ble avsluttet.

Atter en måned senere kom pasienten igjen inn med atrieflimmer. Blodprøvene viste tydelig biokjemisk hypertyreose, og antistoffprøver viste positiv TRAS. Dermed ble det en stilt en Graves'-diagnose.

Forsinket påvisning

Forskerne mener det mest bemerkelsesverdige i dette tilfellet var den forsinkede påvisningen av Graves'-antistoffer. Testen var negativ en og to måneder etter koronainfeksjonen, men ble til slutt positiv tre måneder etter infeksjonen.

Forskerne slår fast at det kliniske forløpet til Graves' sykdom etter en covid-19-infeksjon er svært variabelt. Tilfellet med den 65 år gamle kvinnen viser at det er viktig å være obs på forsinket positive antistoffer mot Graves' – fordi det behandlingsmessig er viktig å skille mellom tyreoiditt og Graves' sykdom.

Høyere risiko for tyreoiditt

I National Library of Medicine finner vi en interessant studie fra 2022. Der skriver forskerne at nylige studier antyder at det kan være en høyere risiko for tyreoiditt i sammenheng med Covid-19, og at flere tilfeller av Graves' sykdom har blitt rapportert hos individer med Covid, selv om forekomsten av slike funn og deres forhold til COVID-19 er ukjent.

«I denne rapporten presenterer vi Graves' hypertyreose hos en 48 år gammel afroamerikansk mann som ble innlagt på sykehus med klager på hoste, fatigue og hjertebank. Han testet positivt for SARS-CoV-2 og ble funnet å ha undertrykt TSH og forhøyet fritt T4. Pasienten hadde ingen tidligere historie med tyreoideasykdom. Først ble det antatt å være et tilfelle av viral tyreoiditt, og han ble utskrevet med prednison. Imidlertid ble det funnet at han hadde høy TSI og en diffus økning i blodgjennomstrømning på doppler ultralyd av skjoldbruskkjertelen. Deretter ble han satt på antityreoideamedisiner med betydelig forbedring. Det unike med dette tilfellet er at, i motsetning til andre beskrevne tilfeller i litteraturen der det var tilbakefall av kjent Graves' sykdom etter COVID-19-sykdom, hadde vår pasient ingen historie eller symptomer på tyreoidesykdom før dette hendelsen, noe som bør vekke bekymring for mulig aktivering av Graves' sykdom etter SARS-CoV-2-infeksjon via en autoimmun vei. Etter vår mening må leger, spesielt endokrinologer, være oppmerksomme på denne tilstanden og huske den som en potensiell differensialdiagnose når de møter et lignende klinisk scenario.»

Andre innlegg

For mye stoffskiftemedisin kan gi kognitiv svikt hos eldre

Av Lasse Jangaas • 2. juni 2026

Forskning fra John Hopkins Medicine viser at overmedisinering av eldre gir trøbbel for hjernen. Uttrykket tyreotoksikose betyr at en person har for høye nivåer av hormoner i blodet, noe som gir et unormalt høyt stoffskifte. Dette kan enten komme av kroppens egenproduksjon av hormoner eller fra for høye doser medisin. Det siste kalles eksogen tyreotoksikose, og studien fra John Hopkins Medicine viser at denne tilstanden også kan påvirke hjernen, spesielt hos eldre. Studien viser at for høye hormonverdier øker risikoen for kognitiv svikt, som for eksempel dårligere hukommelse og refleksjonsevne, noe som kan komme av overmedisinering eller at kroppen produserer for mye hormoner. Stor studie Tidligere studier har påpekt en mulig sammenheng mellom overmedisinering av T4-medisin og kognitive forstyrrelser, men det har manglet en større studie på dette, som denne representerer. Her har forskerne undersøkt helsedata fra mer enn 65.000 mennesker over 65 år som har mottatt helsehjelp fra John Hopkins mellom 2014 og 2023. Resultatene viste et klart mønster: Folk med tyreotoksikose hadde større sannsynlighet for å utvikle kognitive svikt enn de som ikke hadde det. Alt i alt var risikoen 39 prosent høyere. Tydelig forskjell Forskjellen var tydelig i de ulike alderssegmentene. I 75-årsalderen ble om lag 11 prosent av pasientene med tyreotoksikose diagnostisert med kognitiv svikt. Til sammenlikning hadde bare 6,4 prosent uten tyreotoksikose fått en slik diagnose. Når pasientene nådde 85-årsalderen hadde 34 prosent av dem fått kognitiv svikt, sammenliknet med 26 prosent for de uten tyreotoksikose. Jo mer, desto verre Studien viser også at mengden stoffskiftehormon betyr noe. Blant de som tar stoffskiftemedisiner hadde de med høyest overmedisinering 65 prosent høyere risiko for å få kognitive problemer, mens de med moderat overmedisinering hadde en 23 prosent høyere risiko. Studiens forfattere skriver at dette viser at behandlingen må følges opp tett av lege, og at det er viktig å justere medisindosene raskt når prøvene viser for høye verdier.

Tarmbakterier kan spille en rolle ved Hashimotos sykdom

Av Lasse Jangaas • 26. mai 2026

En ny studie peker på at bakteriene i tarmen kan ha større betydning for Hashimotos sykdom enn man tidligere har trodd. Den kinesiske studien viser at personer med Hashimotos og forstyrrelser i stoffskiftet har tydelige endringer i tarmfloraen – og at disse endringene varierer etter hvor aktiv sykdommen er. Hashimotos Hashimotos thyroiditt er en autoimmun sykdom der immunforsvaret angriper skjoldbruskkjertelen. Dette kan føre til lavt stoffskifte, men noen opplever også forbigående perioder med høyt stoffskifte eller normale blodprøver i tidlige faser. Forskerne ønsket å undersøke om bakteriene i tarmen kunne være knyttet til disse ulike fasene av sykdommen. Studien undersøkte fire grupper Forskerne analyserte avføringsprøver fra personer med Hashimotos og normalt stoffskifte, personer med Hashimotos og lavt stoffskifte, personer med Hashimotos og høyt stoffskifte og friske kontrollpersoner. Ved hjelp av genetiske analyser kartla de hvilke bakterier som fantes i tarmen hos deltakerne. Normalt stoffskifte Et av de viktigste funnene var at personer med Hashimotos, men fortsatt normalt stoffskifte, hadde større mangfold av tarmbakterier enn dem med lavt eller høyt stoffskifte. Disse personene hadde også flere bakterier som produserer kortkjedede fettsyrer (SCFA), blant annet: Lactobacillus, agathobacter og ligilactobacillus. Dette er stoffer som beskytter tarmveggen, kan demper betennelse og hjelper immunforsvaret med å holde balanse. Forskerne tror dette kan være en slags beskyttende fase der kroppen fortsatt prøver å holde sykdommen under kontroll. Lavt stoffskifte Hos deltakerne med lavt stoffskifte fant forskerne større mengder av bakterien Clostridium sensu stricto_1. Denne bakterien var koblet til høyere nivåer av TPO-antistoffer og lavere nivåer av hormonet FT3. TPO-antistoffer er en viktig markør for autoimmun aktivitet ved Hashimotos. Forskerne peker også på at den gode Clostridium-bakterien tidligere er blitt koblet som gunstig mot andre autoimmune sykdommer og økte nivåer av betennelsesstoffer i kroppen. Høyt stoffskifte Personer med Hashimotos og høyt stoffskifte hadde større mengder av bakterier som Fusobacterium, Escherichia-Shigella og stenotrophomonas. Noen av disse bakteriene forbindes med betennelse, oksidativt stress og i enkelte studier også økt risiko for andre sykdommer. Forskerne mener dette kan tyde på at tarmfloraen blir mer ubalansert når stoffskiftet er ute av kontroll. Ser ut til å påvirke hverandre Studien støtter teorien om en såkalt «tarm–skjoldbruskkjertel-akse», som betyr at immunforsvaret, hormonene og bakteriene i tarmen kan påvirke hverandre gjensidig. Når tarmfloraen kommer i ubalanse, kan det bidra til økt betennelse og påvirke hvordan sykdommen utvikler seg. Viktige begrensninger Forskerne mener funnene kan bli viktige i framtiden. Hvis bestemte bakterier viser seg å være tett knyttet til sykdomsutviklingen, kan de potensielt brukes som biomarkører for tidligere diagnostisering eller som mål for behandling. Men forskerne understreker også at studien var relativt liten og bare viser sammenhenger – ikke direkte årsak og virkning.

Hva vet du om stoffskiftesykdom?

Av Mette Kaaby • 21. mai 2026

Visste du at flere hundre tusen nordmenn har en stoffskiftesykdom?

Se flere innlegg