Forventer tiltak mot legemiddelmangel

LEGEMIDDELBEREDSKAP: Tellef Inge Mørland (Ap) i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget etterlyser handling fra regjeringen for å redusere antall tilfeller av legemiddelmangel i Norge. FOTO: Stortinget

2019 er allerede et rekordår i antall tilfeller av legemiddelmangel. Helsepolitiker Tellef Inge Mørland (Ap) forventer at regjeringen iverksetter tiltak snarest.


– Jeg forventer at helseministeren nå følger opp tiltakene som foreslås i Helsedirektoratets rapport. Da regjeringspartiene i Stortinget stemte ned våre ti tiltak mot legemiddelmangel tidligere i vår, var begrunnelsen nettopp at de ville vente på denne rapporten. Nå har vi ikke tid til å vente lenger, ettersom antall tilfeller av legemiddelmangel har tatt helt av, sier Tellef Inge Mørland (Ap), medlem av Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget til Stoffskifte.org.

Mørland har stilt helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) spørsmål om hvordan regjeringen skal følge opp Helsedirektoratets rapport om legemiddelberedskap , som kom den siste fredagen i juni.

Høie svarer at «jeg vil nå gjøre en grundig helhetsvurdering av alle forslagene som fremkommer i rapporten fra Helsedirektoratet, og jeg vil komme tilbake til hvordan dette skal følges opp».

Videre utdyper Høie at flere av tiltakene vil ha budsjettkonsekvenser, og «disse må selvsagt behandles i det årlige budsjettarbeidet». Helsedirektoratet skal også utrede tiltak knyttet til egenproduksjon, og dette arbeidet skal leveres til Helse- og omsorgsdepartementet i løpet av høsten, forklarer Høie i sitt svar.

Stemt ned av regjeringen

Legemiddelmangel har økt drastisk de siste årene, fra 191 tilfeller i 2016 til 358 i 2017 og 684 i 2018. Antall tilfeller i 2019 ligger nå på 825. Helse- og omsorgsdepartementet ba Helsedirektoratet i 2018 om en utredning av legemiddelmangelsituasjonen og med anbefalinger om hvilke tiltak for å sikre legemiddelberedskapen i Norge. I den grundige rapporten kommer det blant annet frem at:

  • Legemiddelmangel er et globalt problem.
  • Få land i verden produserer legemidler.
  • Norge er et lite marked, med lav grad av egenproduksjon, og de fleste legemidler som brukes i Norge, er derfor produsert i utlandet.

Mørlands spørsmål var tredelt; hvordan følger statsråden opp Helsedirektoratets rapport om legemiddelberedskap, hvilke av de foreslåtte tiltakene vil regjeringen gjennomføre, og når kan vi forvente at dette arbeidet vil gi seg utslag i en reduksjon av antall tilfeller med legemiddelmangel?

Høies svar forklarer hvordan legemiddelmangel har økt de siste årene og hva de viktigste årsakene er, hvilke tiltak regjeringen allerede har iverksatt med beredskapslagre i spesialisthelsetjenesten (sykehusene), og hvilken myndighet Statens legemiddelverk har når det gjelder overvåkning og tilsyn, samt at legemiddelmangel er en «global utfordring og Norge er et lite land».

I Helsedirektoratets rapport foreslås 29 tiltak for forbedret nasjonal legemiddelberedskap. Flere av tiltakene samsvarer med de ti forslag til tiltak Arbeiderpartiet fremmet i sitt representantforslag om tiltak for å redusere sårbarhet ved legemiddelmangel som ble lagt frem i Stortinget i vinter, men som regjeringspartiene stemte ned.

– Hvordan kommer Ap til å følge opp rapporten?

– Forslagene i rapporten er helt i tråd med det Arbeiderpartiet har foreslått tidligere. Tiltakene er derfor lette å støtte, og vi kommer til å presse på for at de iverksettes så raskt som mulig, slik at vi gjør det vi kan for at folk skal få de medisinene de trenger, svarer Mørland.

LES MER:

Vil du vite mer om hva dagens legemiddelmangelsituasjon innebærer for deg med en stoffskiftesykdom, og generelt mer om stoffskiftesykdommer? Da er du velkommen som medlem i Stoffskifteforbundet!

Andre innlegg

Amerikansk fagmiljø ut mot tyroid-forbud

Av Lasse Jangaas • 22. september 2025
13. august omtalte vi nyheten om at det amerikanske mat- og legemiddelverket (FDA) forbyr alle former for tyrioder. Nå har American Thyroid Assosiation (ATA) uttalt seg om forbudet. Det var altså i august at FDA sendte ut et brev til amerikanske produsenter, importører om at tyroider ikke lenger skal produseres, distribueres eller selges i USA. Årsaken til forbudet er at FDA hevder at tyroidenes sikkerhet er for dårlig; at doseringen av virkestoffer i hver enkelt tablett i en produksjonsenhet varierer, slik at man risikerer over/undermedisinering – og at de har fått mange negative tilbakemeldinger fra brukere. FDA har gitt leger i USA ett år på å få pasientene sine over på syntetisk framstilte medisiner, som levotyroksin og liotyronin. I en offentlig uttalelse, sier American Thyroid Assosiation (ATA) at de deler synet på at pasientene må sikres trygg medisin, men at et generelt markedsforbud vil skape problemer for en god del pasienter. ATA organiserere 1700 medisinske spesialister som har sykdom knyttet til skjoldbruskkjertelen som hovedområde. Organisasjonen er over 100 år gammel, og her er et utdrag fra deres ferske uttalelse: «FDA foreslår nå at produsenter av tyrioder sender inn en søknad gjennom en regulatorisk prosess beskrevet i seksjon 505 i Federal Food, Drug, and Cosmetic (FD&C) Act, som gjelder for biologiske legemidler. American Thyroid Association (ATA) støtter pasientveiledning basert på evidens, underbygget av klinisk forskning av høy kvalitet om sikkerhet og effekt av legemidler for skjoldbruskhormonerstatning. ATA støtter også reguleringer som sikrer renhet og konsistens i legemidler.  FDAs påvisning av alvorlige brudd på gjeldende krav til god produksjonspraksis (GMP) for DTE-produkter er bekymringsfull. Samtidig vil en fjerning av DTE fra markedet under en potensielt langvarig søknadsprosess for biologisk lisens kunne føre til at pasienter mister tilgang til DTE i en uforutsigbar tidsperiode. Selv om ATA ikke anbefaler dette som førstelinjebehandling, anerkjenner ATA at det er det foretrukne behandlingsalternativet for enkelte pasienter. Derfor støtter ATA prinsippet om personlig tilpasset pasientbehandling. ATA er forpliktet til å samarbeide med FDA, klinikere som behandler pasienter med hypotyreose, pasienter, pasientstøtteorganisasjoner og industripartnere for å sikre at trygg og effektiv, individuelt tilpasset behandling av hypotyreose fortsatt er tilgjengelig for alle.»

Viktig forskningsfunn kan forutse sjansen for tilbakefall av kreft

Av Lasse Jangaas • 22. september 2025
En banebrytende studie publisert i tidsskriftet BMC Cancer har avdekket en viktig biomarkør som kan forutse tilbakefall av en av de vanligste formene for kreft i skjoldbruskkjertelen. Antallet tilfeller av kreft i skjoldbruskkjertelen stiger raskt på verdensbasis, ikke minst som følge av bedre diagnostiseringsmetoder, og papillært thyreoideakarsinom (PTC) er den vanligste formen for differensiert thyreoideakreft. Heldigvis er prognosene gode for denne kreftformen (93% overlevelse over 10 år), men opp mot 28 prosent opplever tilbakefall lokalt eller regionalt i tiden etterpå. Terskel for risiko Forskere ved Gangnam Severance Hospital, Yonsei University College of Medicine har, gjennom en retrospektiv studie på 15.620 pasienter som hadde fått fjernet skjoldbruskkjertelen på Gangnam Severance Hospital i perioden 2004-2022, funnet ut at økte nivåer av TgAb (anti-thyroglobulin antibodies) er signifikant koblet til tumorstørrelse og tilbakefallsrisiko. Pasienter med TgAb-nivåer over 440 IU/mL viste høyere tilbakefallsprosent sammenliknet med de med lavere nivåer. En TgAb-terskel på 440 IU/mL ble identifisert som en ny tilbakefallsmarkør. Viktig verktøy I sin konklusjon skriver forskerne at postoperative TgAb-nivåer er en nyttig indikator for tilbakefall for PTC-, og at funnene deres kan være nyttige verktøy for kliniske beslutninger når leger skal identifisere risikopasienter.

Behandlingstype avgjørende for vektøkning

Av Lasse Jangaas • 4. september 2025
En ny studie fra England viser at behandlingsmetode kan være avgjørende for hvor stor vektoppgang pasienter med Graves´ opplever. Studien, som ble presentert under det årlige møtet i British Thyroid Assosiation i sommer, er basert på en befolkningsundersøkelse og selvrapporterte data fra 816 Graves´-pasienter fra Gateshead i Storbritannia. Pasientenes vekt ble målt fire ganger; før de fikk diagnosen, på diagnosetidspunktet, da de var ferdige med behandlingen og på en langtidsoppfølging. Funnene ble justert for regionale variasjoner og sammenliknet med befolkningen ellers, og flere lineære regresjonsanalyser ble gjort for å identifisere prognoser for vektendring. Tydelig mønster Det viste seg at vekten for pasienter med Graves´ fulgte et tydelig mønster: Først gikk pasienten ned i vekt (i gjennomsnitt 3,9 kg) ved diagnose, som ble fulgt av en vektoppgang (gjennomsnittlig 6,2 kg) under behandling og i tillegg 1 kg vektoppgang etter at behandlingen var ferdig. I gjennomsnitt gikk de opp 3,3 kg fra før de ble diagnostisert til etter at behandlingen var ferdig. Alder, vekt før behandling og røykestatus ble funnet å være signifikante med tanke på prognosene for vektendringer. Også nivået av FT4 ved diagnosetidspunktet hadde innvirkning på vektendring da, men ikke på tiden etter behandling. Forskjell på behandlingsmetoder Det viste seg at behandlingsmetode hadde stor betydning for vektendring på de pasientene som var med i studien. Fjerning av skjoldbruskkjertelen ble koblet til største vektøkning (+14 kg), fulgt av radioaktivt jod (+5,2 kg) og tyrostatika/antityroidika (medisiner som Neo-Mercazole og PTU). Sammenliknet med den øvrige befolkningen opplevde Graves´-rammede høyere vektøkning og variasjoner, med en gjennomsnittlig vektøkning på 5,4 kg over 7,5 år, sammenliknet med 1,1 kg i den øvrige befolkningen. – Disse funnene viser behovet for personlige vektkontrollstrategier og mer forskning på inngrep for å dempe vektøkning for pasienter med Graves´, skriver forskerne ved universitetet i Newcastle.
Se flere innlegg