Forskning på stoffskifte og vekt

25. mars 2025

Våren 2014 tok Anders Svare, overlege i indremedisin og endokrinolog, sin doktorgrad på sammenhengen mellom stoffskifte, beintetthet og risiko for beinbrudd.


Han har også tatt for seg sammenhengen mellom TSH (tyreoideastimulerende hormon) og vekt. Forskningen er basert på data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT).

Tverrsnittsundersøkelser har vist en sammenheng mellom kroppsmasse og ulike stoffskiftenivåer innenfor normalområdet. Våren 2014 omtalte Thyra de første langsgående studiene på disse sammenhengene. Det betyr at man har fulgt individer over en lengre periode.

Stoffskiftefunksjonen til en person vurderes ved hjelp av flere blodprøver. Enkeltprøven som gir mest informasjon, er TSH. Det er et hormon som produseres i hypofysen og stimulerer skjoldbruskkjertelen til å frigi stoffskiftehormon. Hovedregelen er at TSH er lav hvis stoffskiftet er høyt, og TSH er høy hvis stoffskiftet er lavt.

Svare brukte data fra den andre helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, HUNT2, til å undersøke blant annet sammenhengen mellom TSH og fire ulike mål på kroppsmasse: vekt, kroppsmasseindeks, livvidde og forholdet mellom livvidde og hofteomkrets. I studien som gjaldt sammenhengen mellom TSH og kroppsmasse i HUNT2 og HUNT3, var det dem med størst økning i TSH som fikk størst økning i kroppsmasse.

Sammenhengen var omtrent lik uansett om man brukte KMI eller kroppsvekt som mål for kroppsmasse. Den var svakere når livvidde ble studert, mens det ikke ble funnet noen sammenheng mellom TSH og forholdet mellom livvidde og hofteomkrets.

Kvinnene som hadde gått ned mer enn 5 kilo, hadde en TSH som var gjennomsnittlig 0,12 lavere i HUNT3 enn i HUNT2, mens hos mennene var ikke endringen i TSH statistisk signifikant. Det var ingen sammenheng mellom TSH-nivåene målt i HUNT2 og endringene i kroppsmasse fra HUNT2 til HUNT3.


TIPS

Ned i vekt med lavt stoffskifte

Så lenge du er godt nok regulert når det gjelder medisiner, er det mulig å gå ned i vekt selv om du har lavt stoffskifte, påpeker Roede.com. Her er deres tips:

• Ha dialog med legen din før du setter i gang med vektreduksjon, da det kan ha betydning for medisineringen.

• Selv om det kan være utfordrende å gå ned i vekt, husk at det også er et viktig grep å bremse videre vektøkning. Gi prosessen tid.

• Det er ikke noe fasitsvar på hva som er optimalt kosthold ved lavt stoffskifte, men et variert og næringsrikt kosthold etter Roedes anbefalinger er et godt utgangspunkt.

• Hør med legen om det er behov for ekstra kosttilskudd.

• Stoffskiftesykdom krever ingen spesiell diett, men det er viktig å få i seg passe mengder jod (ikke for mye og ikke for lite). Dette gjør man ved å spise egg, melke produkter, ost og kjøtt i passe meng der. Vitamintabletter med mineraler fra vanlige butikker eller apotek inne holder 150 ug jod, som er døgn- behovet.

• Det er viktig å finne fram til en kost som holder blodsukkeret relativt stabilt gjennom dagen. Få i deg tilstrekkelig med fiber.

• Regelmessige måltider er viktig. Man bør helst spise hver tredje-fjerde time.

• Fysisk aktivitet er bra for alle, også kronisk syke. Forsøk å være i jevnlig fysisk aktivitet, samtidig som det er vik tig å tilpasse aktiviteten til egen form. Det er også viktig å hvile godt mellom øktene.

• Stress i alle former synes å kunne påvirke stoffskiftet negativt, selv om du i utgangspunktet er velregulert med medisiner. Forutsigbarhet i hverdagen hjelper. Faste rutiner har god effekt.

• Ved høyt stoffskifte jobber kroppen på høygir, og det er vanligst å gå ned i vekt framfor å legge på seg. Men det er også mulig å gå opp i vekt ved hyper tyreose (høyt stoffskifte). Da gjelder de samme anbefalingene som over.

Kilde: Roede.com

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 22. oktober 2025
Mangel på D-vitamin er vanlig ved sykdommer i skjoldbruskkjertelen. En gjennomgang av flere studier bekrefter at tilskudd av D-vitamin kan redusere nivåene av antistoffer rettet mot skjoldbruskkjertelen. De tre viktigste funnene fra studien: Tilskudd av D-vitamin, i doser mellom 1000 og 5000 IE per dag, kan redusere immunforsvarets produksjon av antistoffer rettet mot skjoldbruskkjertelen. Effekten ble bare observert etter minst 3 måneders bruk . Kun D-vitamin i formen D3 (kolekalsiferol) hadde denne effekten. Den vanligste formen for lavt stoffskifte (hypotyreose) er autoimmun og kalles Hashimotos tyreoiditt . D-vitamin spiller en viktig rolle i immunforsvaret, og mangel er vanlig ved autoimmune sykdommer, inkludert Hashimotos. Men selv om D-vitaminmangel ofte forekommer ved slike sykdommer, er det ikke sikkert at mangelen forårsaker sykdommen – kanskje er den heller en følge av den? Studier på tilskudd gir interessante resultater Derfor er det interessant å se hvordan immunforsvaret påvirkes av tilskudd av D-vitamin. Forskere ved et kinesisk universitet samlet studier der pasienter med lavt stoffskifte har fått D-vitamintilskudd, med mål om å dempe immunforsvarets reaksjon mot skjoldbruskkjertelen. De tok utgangspunkt i studier som har målt nivåene av antistoffene TPO (tyreoideaperoksidase) og TG (tyreoglobulin). Begge finnes naturlig i skjoldbruskkjertelen, men ved sykdom kan immunforsvaret begynne å angripe disse. Det fører ofte til forhøyede nivåer av TPO- og TG-antistoffer, og til at vevet i kjertelen ødelegges. Når det skjer, klarer ikke skjoldbruskkjertelen å produsere nok hormoner – og resultatet blir hypotyreose. Målet: å påvirke autoimmuniteten Det har tidligere vært gjort flere studier for å undersøke om D-vitamin kan påvirke de autoimmune prosessene ved Hashimotos sykdom, men resultatene har vært sprikende. Denne analysen samlet og sammenlignet åtte slike studier for å se om det finnes et tydelig mønster. Forskerne fant at nivåene av både TPO- og TG-antistoffer sank hos pasienter som fikk D-vitamintilskudd i doser på mellom 1000 og 5000 IE per dag. De så også at behandlingen måtte vare i minst tre måneder for å ha effekt, og at kun vitamin D3 (kolekalsiferol) – ikke D2 (ergokalsiferol) – hadde målbar virkning. D3 er mer aktivt enn D2, og det er trolig årsaken til forskjellen. Studien vurderte imidlertid ikke hvordan D-vitamintilskudd påvirker nivåene av skjoldbruskhormoner, og det er uklart om personer med påvist D-vitaminmangel hadde bedre effekt enn de med normale nivåer. Artikkelen er utarbeidet av vår svenske søsterorganisasjon https://skoldkortelforbundet.se/ Artikkelforfatter Katarina Fornander har en mastergrad i biomedisin fra Karolinska Institutet og arbeider som journalist innen medisin og helse. Hun har skrevet boken Etter Graves – Din vei til bedring om Graves’ sykdom (den vanligste formen for høyt stoffskifte) og hvordan man kan komme seg etter sykdommen.
Av Lasse Jangaas 16. oktober 2025
Ingen økt risiko for hjerte- og karsykdom, viser ny omfattende analyse
Bilde av en gravid mage og noen som lytter.
Av Carita 6. oktober 2025
Hvordan påvirker lavt stoffskifte fertilitet, svangerskap og amming? Dette er temaet når Stoffskifteforbundet inviterer til høstens medlemswebinar med lege Lars Omdal. Han vil dele sin kunnskap om, og erfaring med lavt stoffskifte og graviditet, 22. oktober kl. 19.00. Kun for medlemmer.
Se flere innlegg