Forskning på stoffskifte og vekt

Våren 2014 tok Anders Svare, overlege i indremedisin og endokrinolog, sin doktorgrad på sammenhengen mellom stoffskifte, beintetthet og risiko for beinbrudd.


Han har også tatt for seg sammenhengen mellom TSH (tyreoideastimulerende hormon) og vekt. Forskningen er basert på data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT).

Tverrsnittsundersøkelser har vist en sammenheng mellom kroppsmasse og ulike stoffskiftenivåer innenfor normalområdet. Våren 2014 omtalte Thyra de første langsgående studiene på disse sammenhengene. Det betyr at man har fulgt individer over en lengre periode.

Stoffskiftefunksjonen til en person vurderes ved hjelp av flere blodprøver. Enkeltprøven som gir mest informasjon, er TSH. Det er et hormon som produseres i hypofysen og stimulerer skjoldbruskkjertelen til å frigi stoffskiftehormon. Hovedregelen er at TSH er lav hvis stoffskiftet er høyt, og TSH er høy hvis stoffskiftet er lavt.

Svare brukte data fra den andre helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, HUNT2, til å undersøke blant annet sammenhengen mellom TSH og fire ulike mål på kroppsmasse: vekt, kroppsmasseindeks, livvidde og forholdet mellom livvidde og hofteomkrets. I studien som gjaldt sammenhengen mellom TSH og kroppsmasse i HUNT2 og HUNT3, var det dem med størst økning i TSH som fikk størst økning i kroppsmasse.

Sammenhengen var omtrent lik uansett om man brukte KMI eller kroppsvekt som mål for kroppsmasse. Den var svakere når livvidde ble studert, mens det ikke ble funnet noen sammenheng mellom TSH og forholdet mellom livvidde og hofteomkrets.

Kvinnene som hadde gått ned mer enn 5 kilo, hadde en TSH som var gjennomsnittlig 0,12 lavere i HUNT3 enn i HUNT2, mens hos mennene var ikke endringen i TSH statistisk signifikant. Det var ingen sammenheng mellom TSH-nivåene målt i HUNT2 og endringene i kroppsmasse fra HUNT2 til HUNT3.


TIPS

Ned i vekt med lavt stoffskifte

Så lenge du er godt nok regulert når det gjelder medisiner, er det mulig å gå ned i vekt selv om du har lavt stoffskifte, påpeker Roede.com. Her er deres tips:

• Ha dialog med legen din før du setter i gang med vektreduksjon, da det kan ha betydning for medisineringen.

• Selv om det kan være utfordrende å gå ned i vekt, husk at det også er et viktig grep å bremse videre vektøkning. Gi prosessen tid.

• Det er ikke noe fasitsvar på hva som er optimalt kosthold ved lavt stoffskifte, men et variert og næringsrikt kosthold etter Roedes anbefalinger er et godt utgangspunkt.

• Hør med legen om det er behov for ekstra kosttilskudd.

• Stoffskiftesykdom krever ingen spesiell diett, men det er viktig å få i seg passe mengder jod (ikke for mye og ikke for lite). Dette gjør man ved å spise egg, melke produkter, ost og kjøtt i passe meng der. Vitamintabletter med mineraler fra vanlige butikker eller apotek inne holder 150 ug jod, som er døgn- behovet.

• Det er viktig å finne fram til en kost som holder blodsukkeret relativt stabilt gjennom dagen. Få i deg tilstrekkelig med fiber.

• Regelmessige måltider er viktig. Man bør helst spise hver tredje-fjerde time.

• Fysisk aktivitet er bra for alle, også kronisk syke. Forsøk å være i jevnlig fysisk aktivitet, samtidig som det er vik tig å tilpasse aktiviteten til egen form. Det er også viktig å hvile godt mellom øktene.

• Stress i alle former synes å kunne påvirke stoffskiftet negativt, selv om du i utgangspunktet er velregulert med medisiner. Forutsigbarhet i hverdagen hjelper. Faste rutiner har god effekt.

• Ved høyt stoffskifte jobber kroppen på høygir, og det er vanligst å gå ned i vekt framfor å legge på seg. Men det er også mulig å gå opp i vekt ved hyper tyreose (høyt stoffskifte). Da gjelder de samme anbefalingene som over.

Kilde: Roede.com

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 4. september 2025
En ny studie fra England viser at behandlingsmetode kan være avgjørende for hvor stor vektoppgang pasienter med Graves´ opplever. Studien, som ble presentert under det årlige møtet i British Thyroid Assosiation i sommer, er basert på en befolkningsundersøkelse og selvrapporterte data fra 816 Graves´-pasienter fra Gateshead i Storbritannia. Pasientenes vekt ble målt fire ganger; før de fikk diagnosen, på diagnosetidspunktet, da de var ferdige med behandlingen og på en langtidsoppfølging. Funnene ble justert for regionale variasjoner og sammenliknet med befolkningen ellers, og flere lineære regresjonsanalyser ble gjort for å identifisere prognoser for vektendring. Tydelig mønster Det viste seg at vekten for pasienter med Graves´ fulgte et tydelig mønster: Først gikk pasienten ned i vekt (i gjennomsnitt 3,9 kg) ved diagnose, som ble fulgt av en vektoppgang (gjennomsnittlig 6,2 kg) under behandling og i tillegg 1 kg vektoppgang etter at behandlingen var ferdig. I gjennomsnitt gikk de opp 3,3 kg fra før de ble diagnostisert til etter at behandlingen var ferdig. Alder, vekt før behandling og røykestatus ble funnet å være signifikante med tanke på prognosene for vektendringer. Også nivået av FT4 ved diagnosetidspunktet hadde innvirkning på vektendring da, men ikke på tiden etter behandling. Forskjell på behandlingsmetoder Det viste seg at behandlingsmetode hadde stor betydning for vektendring på de pasientene som var med i studien. Fjerning av skjoldbruskkjertelen ble koblet til største vektøkning (+14 kg), fulgt av radioaktivt jod (+5,2 kg) og tyrostatika/antityroidika (medisiner som Neo-Mercazole og PTU). Sammenliknet med den øvrige befolkningen opplevde Graves´-rammede høyere vektøkning og variasjoner, med en gjennomsnittlig vektøkning på 5,4 kg over 7,5 år, sammenliknet med 1,1 kg i den øvrige befolkningen. – Disse funnene viser behovet for personlige vektkontrollstrategier og mer forskning på inngrep for å dempe vektøkning for pasienter med Graves´, skriver forskerne ved universitetet i Newcastle.
1. september 2025
Skrap og vinn flotte premier!
27. august 2025
Noen søvnlidelser ser ut til å ha sammenheng med stoffskiftesykdom, ifølge ekspert. Avspenningsøvelser kan hjelpe.
Se flere innlegg