Forskning på stoffskifte og vekt

Våren 2014 tok Anders Svare, overlege i indremedisin og endokrinolog, sin doktorgrad på sammenhengen mellom stoffskifte, beintetthet og risiko for beinbrudd.


Han har også tatt for seg sammenhengen mellom TSH (tyreoideastimulerende hormon) og vekt. Forskningen er basert på data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT).

Tverrsnittsundersøkelser har vist en sammenheng mellom kroppsmasse og ulike stoffskiftenivåer innenfor normalområdet. Våren 2014 omtalte Thyra de første langsgående studiene på disse sammenhengene. Det betyr at man har fulgt individer over en lengre periode.

Stoffskiftefunksjonen til en person vurderes ved hjelp av flere blodprøver. Enkeltprøven som gir mest informasjon, er TSH. Det er et hormon som produseres i hypofysen og stimulerer skjoldbruskkjertelen til å frigi stoffskiftehormon. Hovedregelen er at TSH er lav hvis stoffskiftet er høyt, og TSH er høy hvis stoffskiftet er lavt.

Svare brukte data fra den andre helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, HUNT2, til å undersøke blant annet sammenhengen mellom TSH og fire ulike mål på kroppsmasse: vekt, kroppsmasseindeks, livvidde og forholdet mellom livvidde og hofteomkrets. I studien som gjaldt sammenhengen mellom TSH og kroppsmasse i HUNT2 og HUNT3, var det dem med størst økning i TSH som fikk størst økning i kroppsmasse.

Sammenhengen var omtrent lik uansett om man brukte KMI eller kroppsvekt som mål for kroppsmasse. Den var svakere når livvidde ble studert, mens det ikke ble funnet noen sammenheng mellom TSH og forholdet mellom livvidde og hofteomkrets.

Kvinnene som hadde gått ned mer enn 5 kilo, hadde en TSH som var gjennomsnittlig 0,12 lavere i HUNT3 enn i HUNT2, mens hos mennene var ikke endringen i TSH statistisk signifikant. Det var ingen sammenheng mellom TSH-nivåene målt i HUNT2 og endringene i kroppsmasse fra HUNT2 til HUNT3.


TIPS

Ned i vekt med lavt stoffskifte

Så lenge du er godt nok regulert når det gjelder medisiner, er det mulig å gå ned i vekt selv om du har lavt stoffskifte, påpeker Roede.com. Her er deres tips:

• Ha dialog med legen din før du setter i gang med vektreduksjon, da det kan ha betydning for medisineringen.

• Selv om det kan være utfordrende å gå ned i vekt, husk at det også er et viktig grep å bremse videre vektøkning. Gi prosessen tid.

• Det er ikke noe fasitsvar på hva som er optimalt kosthold ved lavt stoffskifte, men et variert og næringsrikt kosthold etter Roedes anbefalinger er et godt utgangspunkt.

• Hør med legen om det er behov for ekstra kosttilskudd.

• Stoffskiftesykdom krever ingen spesiell diett, men det er viktig å få i seg passe mengder jod (ikke for mye og ikke for lite). Dette gjør man ved å spise egg, melke produkter, ost og kjøtt i passe meng der. Vitamintabletter med mineraler fra vanlige butikker eller apotek inne holder 150 ug jod, som er døgn- behovet.

• Det er viktig å finne fram til en kost som holder blodsukkeret relativt stabilt gjennom dagen. Få i deg tilstrekkelig med fiber.

• Regelmessige måltider er viktig. Man bør helst spise hver tredje-fjerde time.

• Fysisk aktivitet er bra for alle, også kronisk syke. Forsøk å være i jevnlig fysisk aktivitet, samtidig som det er vik tig å tilpasse aktiviteten til egen form. Det er også viktig å hvile godt mellom øktene.

• Stress i alle former synes å kunne påvirke stoffskiftet negativt, selv om du i utgangspunktet er velregulert med medisiner. Forutsigbarhet i hverdagen hjelper. Faste rutiner har god effekt.

• Ved høyt stoffskifte jobber kroppen på høygir, og det er vanligst å gå ned i vekt framfor å legge på seg. Men det er også mulig å gå opp i vekt ved hyper tyreose (høyt stoffskifte). Da gjelder de samme anbefalingene som over.

Kilde: Roede.com

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 10. april 2025
Amerikanske Merida Biosciences har satt seg som mål å utvikle en ny klasse presisjonslegemidler designet for å varig eliminere antistoffene som driver flere autoimmune sykdommer. Den private startup-finansieringen er på hele 121 millioner dollar (1,3 milliarder norske kroner), og Graves´ sykdom står øverst på lista. Ifølge biotek-selskapet er det ikke en fjern drøm å nå målet. De skal allerede være i ferd med å lykkes. – Merida har utviklet en ny plattform for presist å målrette de sykdomsfremkallende antistoffene som ligger til grunn for en rekke autoimmune og allergiske sykdommer. Merida utvikler terapeutiske midler som ligner antistoffer, med potensiale til å oppnå dyp og varig reduksjon av sykdomsdrivende antistoffer – uten den brede immunsuppresjonen og de medfølgende toksisitetene som følger med dagens godkjente behandlinger. Selskapet har for tiden programmer rettet mot Graves’ sykdom, allergi og primær membranøs nefropati, en kronisk autoimmun nyresykdom, sier Adam Townsend, administrerende direktør i Merida. Fundamental forandring – Vi drives av muligheten til fundamentalt å forandre behandlingen av et bredt spekter av alvorlige autoimmune og allergiske sykdommer. For første gang har vi muligheten til å målrette de klare sykdomsdrivende faktorene i en gruppe utfordrende sykdommer, med absolutt selektivitet og en grad av fullstendighet og varighet som hittil ikke har vært mulig med noen eksisterende tilnærming. Presisjonsmedisin Graves’ sykdom forårsakes av autoantistoffer som binder seg til reseptorer for tyreoideastimulerende hormon (TSHR) i skjoldbruskkjertelen, noe som fører til overproduksjon av stoffskiftehormoner og akselerert metabolsk aktivitet. Standardbehandling av Graves´ innebærer gjerne radiojod-terapi, antityroide medisiner, betablokkere eller kirurgi. Alle de første tre behandlingsformene medfører en viss komplikasjonsrisiko andre steder i kroppen, mens kirurgisk fjerning av skjoldbruskkjertelen fører til livslangt behov for stoffskiftemedisin etterpå. – Kjernen i Merida er en dyp forståelse av mekanismene bak antistoffdrevne sykdommer som Graves’ – helt ned på molekylært nivå – og å bruke denne innsikten til å utvikle presisjonsmedisin som feltet hittil ikke har klart å levere, sier Meridas medgründer og vitenskapelige direktør, Dario Gutierrez, Ph.D. – Vi tror dette kan hjelpe pasienter til å leve sunnere liv. Selektiv identifisering Ifølge Merida-ledelsen genererer deres plattform for proteinteknologi unike Fc-terapeutiske midler som er utviklet for selektivt å identifisere og binde seg til spesifikke antistoffer, og målrette dem for rask og fullstendig eliminering ved å utnytte kroppens naturlige mekanismer for å fjerne antistoffkomplekser. Disse midlene er designet for kun å eliminere de sykdomsfremkallende antistoffene, samtidig som friske deler av immunsystemet skånes. Stadig flere biotek-selskaper jobber nå med å utvikle Fc-terapeutiske legemidler, deriblant Roivant Sciences, og fokuset på immunologi er sterkt i biotek-industrien nå. Store selskaper som Zenas Biopharma og Nuvig Therapeutics jobber med liknende prosjekter.
Av Lasse Jangaas 1. april 2025
Nytt, godt og viktig vennskap med Sverige
Av Lasse Jangaas 26. mars 2025
En helt fersk metastudie konstaterer at 52 prosent av pasienter med hypotyreose (lavt stoffskifte) foretrekker kombinasjonsbehandling framfor standardbehandling med levotyroksin. Bare 24 prosent forestrekker levotyrksin alene. Tekst: Lasse Jangås Studien , som ble presentert 25. mars, sier at gjennomgangen av andre studier viser at 52 prosent foretrekker kombinasjonsbehandling med liotyronin (t3) + levotyroksin (t4) eller tyroider (t3 av dyrekjertelekstrakt) foran monoterapi med levotyroksin (t4). Bare 24 prosent foretrekker standard L-T4 (levotyroksin) alene, mens 24 prosent ikke hadde noen preferanser. Overkrysningsstudier bekrefter Også når forskerne så på overkrysningsstudier (der pasientene prøver ulike behandlinger i ulike perioder for å kunne sammenlikne), var resultatet det samme; et stort flertall foretrekker kombinasjonsbehandling. I metastudien er forskning fra USA, Europa og Australia inkludert, og når forskerne ekskluderte studier som ikke var relevante, endte de opp med 11 ulike studier, der 1135 pasienter deltok. – Pasientene bør høres Forskerne konkluderer med at gitt at effektiviteten og sikkerheten til både kombinasjonsbehandling og standardbehandling er like, bør behandlende leger lytte til pasientenes ønsker ved behandling av hypotyreose. – Pasienter har større sannsynlighet for å følge behandlingen dersom den samsvarer med deres ønsker, selv når begrunnelsen for disse preferansene ikke er helt klar, noe som kan føre til bedre helseutfall, skriver de.
Se flere innlegg