– Følte meg som et tomt skall

Lasse Jangaas • 17. juli 2025

Kristine fikk Hashimotos som 31-åring:

Da Kristine Aure (35) fikk diagnosen Hashimotos tyreoiditt, raste livet sammen. Fire år senere står hun sterkere enn noen gang.


Tekst: Øystein Eian

Foto: Lasse Jangås

 

Lierskogen utenfor Asker er omgitt av skog og åser. Her bor Kristine: utdannet personlig trener, sykepleier og med eget livsstilsfirma siden hun var 20.

– Jeg har alltid vært litt duracellkanin, forteller hun til Thyra.

Vinteren 2021 begynte symptomene. En kort spasertur til jobb ble plutselig en kamp.

– Jeg måtte stoppe underveis for å hvile. Jeg skjønte at noe var galt, men presset meg videre.

En morgen klarte hun ikke stå i dusjen. Hun satt på en stol, helt utmattet.

– Alt var tømt. Jeg følte meg som et tomt skall.


(Artikkelen fortsetter under bildet.)

DRAMATISK ENDRING: Det er gått fire år siden Kristine Aure opplevde en dramatisk endring i helsesituasjonen sin. Heldigvis har grepene hun tok ført til et bedre liv i dag. (Foto: Lasse Jangås)


Skyhøye antistoffer

Fastlegen, som Kristine beskriver som trygg og lyttende, tok henne inn umiddelbart. Prøvene viste skyhøye antistoffer og svært lavt stoffskifte.

– Alt var ute av balanse: kortisol, kolesterol, stoffskiftet. Jeg trodde først jeg var deprimert.

Diagnosen var Hashimotos tyreoiditt – en autoimmun, kronisk sykdom der kroppen angriper skjoldbruskkjertelen.

– Jeg fikk beskjed om at jeg måtte begynne på medisiner og lære meg å leve med en sykdom som ville prege meg resten av livet. Da kom det en slags 360-graders ‘fuck you’-reaksjon. Jeg nektet å akseptere at dette skulle definere livet mitt.

 

Moren døde ung

Motivasjonen til å kjempe kom ikke bare fra kroppen som sviktet. Kristine har hatt sykdom tett på seg.

– Mamma døde da hun var 49. Hun var syk veldig lenge. Jeg så henne forfalle. Det skulle ikke skje meg. Jeg ville leve livet mitt.

Hun ble sykmeldt. Energien hun hadde, brukte hun på å lese seg opp, blant annet på forskningsartikler.

– Jeg leste alt jeg kom over. Prøvde å forstå hva som skjedde i kroppen min. Jeg ble manisk opptatt av det.

Hun hadde alltid vært helseinteressert, men nå begynte hun å stille nye spørsmål. Hvorfor ble hun syk, til tross for en sunn livsstil?

– Jeg trodde jeg levde sunt. Men det var ekstremt mye stress. Jeg spiste lettprodukter og sukkerfritt. Alt handlet om kalorier – ikke om å gi til kroppen.


(Artikkelen fortsetter under bildet.)

TOK FEIL: Kristine trodde hun levde sunt, men utsatte kroppen sin for ekstremt mye stress. (Foto: Lasse Jangås)


Trygghet for kroppen

Kristine begynte å legge sammen brikkene: evolusjon, fysiologi, nervesystem. Hun forsto at hun måtte gjøre mer enn å spise riktig. Hun måtte skape trygghet for kroppen.

– Vi glemmer stressbiten. Det handler ikke bare om kosthold og tilskudd. Jeg måtte sende trygghetssignaler til kroppen min for å dempe det autoimmune angrepet.

Hun begynte å lytte.

– Jeg måtte lære meg å kjenne kroppen. Hva den trenger. Når den trenger det. Det er ikke lett, men det går.

 

Desperasjon

I desperasjon forsøkte hun en ketogen diett, som er et strengt lavkarbokosthold.

– Jeg gikk all in. Jeg var ekstremt desperat.

Etter et halvt år hadde antistoffene falt med over 1200 enheter. Men det var ikke bare maten.

– Jeg gjorde mange ting samtidig. Jeg reduserte stress, fjernet kjemikalier i hudpleie, hvilte mer, tok vare på tarmhelsen.

Hun visste at hun trengte hjelp – og søkte den tidlig.

– Jeg snakket med en psykolog og en psykomotorisk fysioterapeut. Sistnevnte har gjort underverker.


(Artikkelen fortsetter under bildet.)

GLAD: Kristine Aure er så å si alltid blid, og ikke minst takknemlig for det hun har. (Foto: Lasse Jangås)


Sluttet i jobben

Kristine forsøkte å gå tilbake til jobben som sykepleier – først 20 prosent, så 30.

– Det gikk ikke. Jeg skjønte at jeg ikke kunne jobbe i akuttmedisin lenger. Det kostet for mye.

Å si opp var tøft.

– Vi trenger penger, alle sammen. Men det jeg gjorde, var ikke bærekraftig for meg. Jeg ville ha det bra, ha overskudd.

Kristine valgte å satse på firmaet hun hadde hatt siden hun var 20. Hun startet dermed ikke helt fra scratch.

 

Mer nærvær

I dag lever Kristine et liv med langsommere tempo og mer nærvær.

– Jeg føler at jeg lever for første gang. Jeg trodde jeg hadde det bra før, men jeg var inne i et hamsterhjul.

Nå får hun glede av å se sola, kjenne kroppen, drikke kaffe i ro.

– Jeg er mye mer til stede. Det er jeg som bestemmer hvor fort hjulet skal gå.

Hun spiser vanlig mat, sover bedre og beveger seg etter dagsform. Ikke noe program, ikke noe press. Selv om Hashimotos er en kronisk tilstand, føler Kristine seg frisk.

– Jeg vet nå at kroppen min jobber for meg, ikke mot meg. Den prøver bare å holde meg i live. Jeg må gi den verktøyene, sier 35-åringen, som i dag går på en lav dose Levaxin.


(Artikkelen fortsetter under bildet.)

STRESSER NED: Kristine er opptatt av å gi kroppen det den trenger, og merker at det er viktig å unngå stress. (Foto: Lasse Jangås)


– Ta ansvar

Til andre med samme diagnose har hun et tydelig råd:

– Ta ansvar for egen helse. Det er grisetøft og veldig urettferdig. Men også befriende. Til slutt er det bare du som har kontroll over livet ditt.

Hun tror ikke på én løsning, men på nysgjerrighet og små steg.

– Ikke døm deg selv. Ta på deg de nysgjerrige brillene. Lytt til kroppen. Den vet mer enn vi forstår.

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 15. juli 2026
Ny forskning viser tydelig sammenheng mellom lavt stoffskifte og SIBO 
Av Lasse Jangaas 8. juli 2026
Pasienter med aktiv eller tidligere Graves' sykdom har betydelig økt risiko for å utvikle hypertyreose etter behandling med immunterapi. Det viser en ny studie publisert i tidsskriftet Frontiers in Endocrinology i desember 2025. Moderne kreftbehandling Immunterapi med såkalte «immune checkpoint inhibitors» (ICI) er blitt en viktig del av moderne kreftbehandling. Disse medisinene kan også føre til bivirkninger i skjoldbruskkjertelen, oftest i form av forbigående betennelse eller lavt stoffskifte. Hypertyreose er sjeldnere, men nå viser forskning at enkelte pasientgrupper har langt høyere risiko enn tidligere antatt. Signifikant forskjell Studien , som er en prospektiv kasus-kontroll-studie, fulgte 19 pasienter med tidligere eller nåværende Graves' sykdom. Disse ble sammenlignet med 95 kontrollpasienter uten slik sykdomshistorikk, alle behandlet med ICI mellom 2015 og 2024. Resultatene viser at tre av de 19 Graves'-pasientene utviklet hypertyreose under behandling. Ingen i kontrollgruppen gjorde det samme. Det betyr en risiko på 15,8 prosent mot 0 prosent i kontrollgruppen – en statistisk signifikant forskjell. Risikoen var også høyere sammenlignet med pasienter med Graves' sykdom som ikke fikk immunterapi. Bør følges opp To pasienter i studien utviklet også betennelsesrelatert stoffskiftesykdom, men denne typen bivirkning var like vanlig i kontrollgruppen. Forskerne konkluderer med at pasienter med Graves' sykdom, selv etter lengre tids remisjon, bør følges tett opp ved oppstart med immunterapi.
Av Kristine Lone 30. juni 2026
Feil oppbevaring kan redusere kvaliteten på legemidler. Her er rådene som kan hjelpe deg med å ta vare på stoffskiftemedisinene gjennom sommeren
Se flere innlegg