– Følte meg som et tomt skall

17. juli 2025

Kristine fikk Hashimotos som 31-åring:

Da Kristine Aure (35) fikk diagnosen Hashimotos tyreoiditt, raste livet sammen. Fire år senere står hun sterkere enn noen gang.


Tekst: Øystein Eian

Foto: Lasse Jangås

 

Lierskogen utenfor Asker er omgitt av skog og åser. Her bor Kristine: utdannet personlig trener, sykepleier og med eget livsstilsfirma siden hun var 20.

– Jeg har alltid vært litt duracellkanin, forteller hun til Thyra.

Vinteren 2021 begynte symptomene. En kort spasertur til jobb ble plutselig en kamp.

– Jeg måtte stoppe underveis for å hvile. Jeg skjønte at noe var galt, men presset meg videre.

En morgen klarte hun ikke stå i dusjen. Hun satt på en stol, helt utmattet.

– Alt var tømt. Jeg følte meg som et tomt skall.


(Artikkelen fortsetter under bildet.)

DRAMATISK ENDRING: Det er gått fire år siden Kristine Aure opplevde en dramatisk endring i helsesituasjonen sin. Heldigvis har grepene hun tok ført til et bedre liv i dag. (Foto: Lasse Jangås)


Skyhøye antistoffer

Fastlegen, som Kristine beskriver som trygg og lyttende, tok henne inn umiddelbart. Prøvene viste skyhøye antistoffer og svært lavt stoffskifte.

– Alt var ute av balanse: kortisol, kolesterol, stoffskiftet. Jeg trodde først jeg var deprimert.

Diagnosen var Hashimotos tyreoiditt – en autoimmun, kronisk sykdom der kroppen angriper skjoldbruskkjertelen.

– Jeg fikk beskjed om at jeg måtte begynne på medisiner og lære meg å leve med en sykdom som ville prege meg resten av livet. Da kom det en slags 360-graders ‘fuck you’-reaksjon. Jeg nektet å akseptere at dette skulle definere livet mitt.

 

Moren døde ung

Motivasjonen til å kjempe kom ikke bare fra kroppen som sviktet. Kristine har hatt sykdom tett på seg.

– Mamma døde da hun var 49. Hun var syk veldig lenge. Jeg så henne forfalle. Det skulle ikke skje meg. Jeg ville leve livet mitt.

Hun ble sykmeldt. Energien hun hadde, brukte hun på å lese seg opp, blant annet på forskningsartikler.

– Jeg leste alt jeg kom over. Prøvde å forstå hva som skjedde i kroppen min. Jeg ble manisk opptatt av det.

Hun hadde alltid vært helseinteressert, men nå begynte hun å stille nye spørsmål. Hvorfor ble hun syk, til tross for en sunn livsstil?

– Jeg trodde jeg levde sunt. Men det var ekstremt mye stress. Jeg spiste lettprodukter og sukkerfritt. Alt handlet om kalorier – ikke om å gi til kroppen.


(Artikkelen fortsetter under bildet.)

TOK FEIL: Kristine trodde hun levde sunt, men utsatte kroppen sin for ekstremt mye stress. (Foto: Lasse Jangås)


Trygghet for kroppen

Kristine begynte å legge sammen brikkene: evolusjon, fysiologi, nervesystem. Hun forsto at hun måtte gjøre mer enn å spise riktig. Hun måtte skape trygghet for kroppen.

– Vi glemmer stressbiten. Det handler ikke bare om kosthold og tilskudd. Jeg måtte sende trygghetssignaler til kroppen min for å dempe det autoimmune angrepet.

Hun begynte å lytte.

– Jeg måtte lære meg å kjenne kroppen. Hva den trenger. Når den trenger det. Det er ikke lett, men det går.

 

Desperasjon

I desperasjon forsøkte hun en ketogen diett, som er et strengt lavkarbokosthold.

– Jeg gikk all in. Jeg var ekstremt desperat.

Etter et halvt år hadde antistoffene falt med over 1200 enheter. Men det var ikke bare maten.

– Jeg gjorde mange ting samtidig. Jeg reduserte stress, fjernet kjemikalier i hudpleie, hvilte mer, tok vare på tarmhelsen.

Hun visste at hun trengte hjelp – og søkte den tidlig.

– Jeg snakket med en psykolog og en psykomotorisk fysioterapeut. Sistnevnte har gjort underverker.


(Artikkelen fortsetter under bildet.)

GLAD: Kristine Aure er så å si alltid blid, og ikke minst takknemlig for det hun har. (Foto: Lasse Jangås)


Sluttet i jobben

Kristine forsøkte å gå tilbake til jobben som sykepleier – først 20 prosent, så 30.

– Det gikk ikke. Jeg skjønte at jeg ikke kunne jobbe i akuttmedisin lenger. Det kostet for mye.

Å si opp var tøft.

– Vi trenger penger, alle sammen. Men det jeg gjorde, var ikke bærekraftig for meg. Jeg ville ha det bra, ha overskudd.

Kristine valgte å satse på firmaet hun hadde hatt siden hun var 20. Hun startet dermed ikke helt fra scratch.

 

Mer nærvær

I dag lever Kristine et liv med langsommere tempo og mer nærvær.

– Jeg føler at jeg lever for første gang. Jeg trodde jeg hadde det bra før, men jeg var inne i et hamsterhjul.

Nå får hun glede av å se sola, kjenne kroppen, drikke kaffe i ro.

– Jeg er mye mer til stede. Det er jeg som bestemmer hvor fort hjulet skal gå.

Hun spiser vanlig mat, sover bedre og beveger seg etter dagsform. Ikke noe program, ikke noe press. Selv om Hashimotos er en kronisk tilstand, føler Kristine seg frisk.

– Jeg vet nå at kroppen min jobber for meg, ikke mot meg. Den prøver bare å holde meg i live. Jeg må gi den verktøyene, sier 35-åringen, som i dag går på en lav dose Levaxin.


(Artikkelen fortsetter under bildet.)

STRESSER NED: Kristine er opptatt av å gi kroppen det den trenger, og merker at det er viktig å unngå stress. (Foto: Lasse Jangås)


– Ta ansvar

Til andre med samme diagnose har hun et tydelig råd:

– Ta ansvar for egen helse. Det er grisetøft og veldig urettferdig. Men også befriende. Til slutt er det bare du som har kontroll over livet ditt.

Hun tror ikke på én løsning, men på nysgjerrighet og små steg.

– Ikke døm deg selv. Ta på deg de nysgjerrige brillene. Lytt til kroppen. Den vet mer enn vi forstår.

Andre innlegg

Av Kristine Lone 5. mars 2026
Medlemswebinar 
Av Lasse Jangaas 23. februar 2026
En fersk og banebrytende studie viser at gravide som vaksineres mot Covid-19 – og spesielt de som får booster-dose – reduserer risikoen for å utvikle svangerskapsforgiftning. Beskyttelsen er enda større for de som fra før har en stoffskiftesykdom. Et stort forskerteam i The INTERCOVID Consortium har analysert data fra 6527 pasienter i 18 land i USA, Sør-Amerika, Europa, Afrika og Asia i perioden 2020 til 2022, og sammenliknet vaksinerte og ikke-vaksinerte personer. Oppsiktsvekkende resultater Resultatene er oppsiktsvekkende : Infeksjon av Covid-19 under svangerskap ble koblet til en 45 prosent økt risiko for svangerskapsforgiftning, et tall som steg til 78 prosent blant uvaksinerte kvinner. Vaksinasjon med booster-dose reduserte risikoen for svangerskapsforgiftning med 33 prosent. Stoffskiftesykdom Fordelene var enda tydeligere for kvinner som allerede hadde diagnoser som stoffskiftesykdom, diabetes og andre endokrine sykdommer. For disse var den reduserte risikoen på 42 prosent dersom de fikk en booster-dose. «Våre resultater støtter viktigheten av å styrke Covid-vaksinasjonsprogrammer gjennom svangerskap, spesielt booster-doser, og å sikre at gravide over hele verden har lik tilgang til vaksiner», uttalte medforfatter og amanuensis Jagjit S. Teji ved Northwestern University Feinberg School of Medicine. «Vi tilbyr evidens fra den første store studien som påpeker at Covid-vaksine kan beskytte mot en av de mest alvorlige svangerskapskomplikasjonene.» Fordelen ved vaksinering I tillegg til effekten på svangerskapsforgiftning, viste studien at vaksinerte kvinner også hadde lavere tall for premature fødsler, komplikasjoner og skader på mor og foster/barn og dødelighet. «Disse resultatene går lengre enn de tidligere kjente fordelene med Covid-19 vaksinering under graviditet. Vi har nå evidens som viser at vaksinasjon under graviditet kan påvirke signalveier som er involvert i utviklingen av svangerskapsforgiftning, og som antyder en større immunologisk eller vaskulær fordel ved vaksinering,» sier medforfatter professor José Villar ved Universitetet i Oxford. Ukjent årsak Svangerskapsforgiftning oppstår i 3-8 prosent av svangerskap verden over, avhengig av risikofaktorer, og er en av de største årsakene til sykdom/skade og dødelighet blant gravide og fostre/barn. Årsakene til svangerskapsforgiftning er ukjente, men betennelse og vaskulær dysfunksjon er kjente bidragsytere, mekanismer som overlapper med Covid-19 infeksjon. Covid-risiko En stor studie fra 2023 , der mange av de samme forskerne var involvert, viste at Covid-19 under graviditet – i tiden da Omicron var den ledende Covid-varianten – kunne kobles til økt risiko for alvorlig sykdom/skade og dødelighet hos kvinnene, spesielt blant uvaksinerte. Kvinner som var vaksinerte, gjerne med booster-dose, hadde en redusert risiko for alvorlige symptomer, komplikasjoner og død.
Av Lasse Jangaas 17. februar 2026
– mot kroppen og systemet
Se flere innlegg