– Følte meg som et tomt skall

Lasse Jangaas • 17. juli 2025

Kristine fikk Hashimotos som 31-åring:

Da Kristine Aure (35) fikk diagnosen Hashimotos tyreoiditt, raste livet sammen. Fire år senere står hun sterkere enn noen gang.


Tekst: Øystein Eian

Foto: Lasse Jangås

 

Lierskogen utenfor Asker er omgitt av skog og åser. Her bor Kristine: utdannet personlig trener, sykepleier og med eget livsstilsfirma siden hun var 20.

– Jeg har alltid vært litt duracellkanin, forteller hun til Thyra.

Vinteren 2021 begynte symptomene. En kort spasertur til jobb ble plutselig en kamp.

– Jeg måtte stoppe underveis for å hvile. Jeg skjønte at noe var galt, men presset meg videre.

En morgen klarte hun ikke stå i dusjen. Hun satt på en stol, helt utmattet.

– Alt var tømt. Jeg følte meg som et tomt skall.


(Artikkelen fortsetter under bildet.)

DRAMATISK ENDRING: Det er gått fire år siden Kristine Aure opplevde en dramatisk endring i helsesituasjonen sin. Heldigvis har grepene hun tok ført til et bedre liv i dag. (Foto: Lasse Jangås)


Skyhøye antistoffer

Fastlegen, som Kristine beskriver som trygg og lyttende, tok henne inn umiddelbart. Prøvene viste skyhøye antistoffer og svært lavt stoffskifte.

– Alt var ute av balanse: kortisol, kolesterol, stoffskiftet. Jeg trodde først jeg var deprimert.

Diagnosen var Hashimotos tyreoiditt – en autoimmun, kronisk sykdom der kroppen angriper skjoldbruskkjertelen.

– Jeg fikk beskjed om at jeg måtte begynne på medisiner og lære meg å leve med en sykdom som ville prege meg resten av livet. Da kom det en slags 360-graders ‘fuck you’-reaksjon. Jeg nektet å akseptere at dette skulle definere livet mitt.

 

Moren døde ung

Motivasjonen til å kjempe kom ikke bare fra kroppen som sviktet. Kristine har hatt sykdom tett på seg.

– Mamma døde da hun var 49. Hun var syk veldig lenge. Jeg så henne forfalle. Det skulle ikke skje meg. Jeg ville leve livet mitt.

Hun ble sykmeldt. Energien hun hadde, brukte hun på å lese seg opp, blant annet på forskningsartikler.

– Jeg leste alt jeg kom over. Prøvde å forstå hva som skjedde i kroppen min. Jeg ble manisk opptatt av det.

Hun hadde alltid vært helseinteressert, men nå begynte hun å stille nye spørsmål. Hvorfor ble hun syk, til tross for en sunn livsstil?

– Jeg trodde jeg levde sunt. Men det var ekstremt mye stress. Jeg spiste lettprodukter og sukkerfritt. Alt handlet om kalorier – ikke om å gi til kroppen.


(Artikkelen fortsetter under bildet.)

TOK FEIL: Kristine trodde hun levde sunt, men utsatte kroppen sin for ekstremt mye stress. (Foto: Lasse Jangås)


Trygghet for kroppen

Kristine begynte å legge sammen brikkene: evolusjon, fysiologi, nervesystem. Hun forsto at hun måtte gjøre mer enn å spise riktig. Hun måtte skape trygghet for kroppen.

– Vi glemmer stressbiten. Det handler ikke bare om kosthold og tilskudd. Jeg måtte sende trygghetssignaler til kroppen min for å dempe det autoimmune angrepet.

Hun begynte å lytte.

– Jeg måtte lære meg å kjenne kroppen. Hva den trenger. Når den trenger det. Det er ikke lett, men det går.

 

Desperasjon

I desperasjon forsøkte hun en ketogen diett, som er et strengt lavkarbokosthold.

– Jeg gikk all in. Jeg var ekstremt desperat.

Etter et halvt år hadde antistoffene falt med over 1200 enheter. Men det var ikke bare maten.

– Jeg gjorde mange ting samtidig. Jeg reduserte stress, fjernet kjemikalier i hudpleie, hvilte mer, tok vare på tarmhelsen.

Hun visste at hun trengte hjelp – og søkte den tidlig.

– Jeg snakket med en psykolog og en psykomotorisk fysioterapeut. Sistnevnte har gjort underverker.


(Artikkelen fortsetter under bildet.)

GLAD: Kristine Aure er så å si alltid blid, og ikke minst takknemlig for det hun har. (Foto: Lasse Jangås)


Sluttet i jobben

Kristine forsøkte å gå tilbake til jobben som sykepleier – først 20 prosent, så 30.

– Det gikk ikke. Jeg skjønte at jeg ikke kunne jobbe i akuttmedisin lenger. Det kostet for mye.

Å si opp var tøft.

– Vi trenger penger, alle sammen. Men det jeg gjorde, var ikke bærekraftig for meg. Jeg ville ha det bra, ha overskudd.

Kristine valgte å satse på firmaet hun hadde hatt siden hun var 20. Hun startet dermed ikke helt fra scratch.

 

Mer nærvær

I dag lever Kristine et liv med langsommere tempo og mer nærvær.

– Jeg føler at jeg lever for første gang. Jeg trodde jeg hadde det bra før, men jeg var inne i et hamsterhjul.

Nå får hun glede av å se sola, kjenne kroppen, drikke kaffe i ro.

– Jeg er mye mer til stede. Det er jeg som bestemmer hvor fort hjulet skal gå.

Hun spiser vanlig mat, sover bedre og beveger seg etter dagsform. Ikke noe program, ikke noe press. Selv om Hashimotos er en kronisk tilstand, føler Kristine seg frisk.

– Jeg vet nå at kroppen min jobber for meg, ikke mot meg. Den prøver bare å holde meg i live. Jeg må gi den verktøyene, sier 35-åringen, som i dag går på en lav dose Levaxin.


(Artikkelen fortsetter under bildet.)

STRESSER NED: Kristine er opptatt av å gi kroppen det den trenger, og merker at det er viktig å unngå stress. (Foto: Lasse Jangås)


– Ta ansvar

Til andre med samme diagnose har hun et tydelig råd:

– Ta ansvar for egen helse. Det er grisetøft og veldig urettferdig. Men også befriende. Til slutt er det bare du som har kontroll over livet ditt.

Hun tror ikke på én løsning, men på nysgjerrighet og små steg.

– Ikke døm deg selv. Ta på deg de nysgjerrige brillene. Lytt til kroppen. Den vet mer enn vi forstår.

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 1. september 2026
Hva betyr det egentlig at en blodprøve er «normal»? En ny studie fant sammenheng mellom nivået av fritt T4 og hjerneslag, også hos mennesker som har stoffskifteverdier innenfor normalområdet. Hvor mye forteller egentlig et referanseområde om hvordan den enkelte pasient har det? Den nye studien gir ingen fasit på hvordan stoffskiftet skal behandles, men reiser interessante spørsmål om hva en «normal» blodprøve egentlig forteller. I medisinen er vurderingen av hva som er normalt som regel basert på blodprøver. Referanseområder for TSH, fritt T4 (FT4) og eventuelt fritt T3 er viktige verktøy når leger skal utrede og følge opp sykdom i skjoldbruskkjertelen. Men et referanseområde forteller først og fremst hvor en stor andel av en bestemt befolkning befinner seg når det gjelder en bestemt blodprøve. Og normalområdet er stort. Det betyr ikke nødvendigvis at alle verdier innenfor området er like optimale for alle mennesker. En ny studie publisert i Scientific Reports i juli 2026 illustrerer hvorfor dette er et interessant spørsmål. Store forskjeller – selv innenfor «normalt» Forskerne analyserte data fra 6 932 voksne som deltok i den amerikanske helseundersøkelsen NHANES. Deltakerne som inngikk i analysen, ble regnet som euthyroide, altså med skjoldbruskkjertelverdier innenfor de definerte normalområdene.. Forskerne ville undersøke om variasjoner i skjoldbruskkjertelfunksjonen innenfor dette normalområdet kunne være forbundet med hjerneslag. Resultatet var interessant: Personer med høyere FT4 hadde større sannsynlighet for å ha hatt hjerneslag. Sammenhengen besto også etter at forskerne justerte for en rekke andre faktorer som kan påvirke risikoen for hjerneslag. Det betyr ikke at høy FT4 fører til hjerneslag. Dette er en tverrsnittstudie, og den kan derfor ikke fastslå årsak og virkning, eller hva som kom først. Men funnet var interessant nok til at forskerne undersøkte det videre. Funnet for FT4 holdt seg Forskerne gjennomførte flere analyser for å undersøke hvor robust resultatet var. De brukte blant annet andre aldersgrenser og aldersspesifikke referanseområder for TSH hos eldre. Og fant fortsatt en sammenheng mellom FT4 og tidligere hjerneslag. Resultatet ble også undersøkt i en uavhengig klinisk gruppe. Her var FT4 fortsatt statistisk signifikant forbundet med hjerneslag, noe som gjør FT4-funnet mer interessant enn om det bare hadde dukket opp i én enkelt analyse. Studien undersøkte altså ikke først og fremst hva som skjer ved åpenbart høyt stoffskifte, men om det kan være forskjeller også innenfor det som i dag regnes som normalt. «Innenfor normalområdet» er ikke en diagnose Vi understreker at studien ikke sier at høyere FT4 nødvendigvis er farlig. Studien viser en sammenheng, men ikke at det å redusere FT4 til et lavere nivå vil forhindre hjerneslag. Den sier heller ikke at personer som bruker levotyroksin bør endre dosen sin eller at en bestemt FT4-verdi er riktig eller gal for den enkelte. Og den viser ikke at referanseområdene bør endres. Studien gir derimot et eksempel på at biologiske forskjeller kan ha betydning også blant mennesker som er euthyroide. Blodprøven er viktig – men er ikke hele pasienten Studien føyer seg inn i en større forskningsdiskusjon om hva «normalt stoffskifte» egentlig betyr. Et referanseområde beskriver hva som er vanlig i en befolkning. Det betyr ikke nødvendigvis at alle mennesker fungerer optimalt på nøyaktig samme nivå. To personer kan ha blodprøver innenfor det samme referanseområdet, men være forskjellige når det gjelder alder, genetikk, annen sykdom, legemiddelbruk og en rekke andre biologiske forhold. Og de kan oppleve helsen sin vesentlig forskjellig. Studien sier ikke at blodprøver bør bli mindre viktige. Tvert imot vil TSH og FT4 fortsette å være sentrale verktøy i diagnostikk og oppfølging av sykdom i skjoldbruskkjertelen. Men den sier noe om at «normalområdet» er stort og at alle verdier innenfor området ikke nødvendigvis har samme betydning for alle mennesker – og ikke minst:  At prøvesvar bør ses i sammenheng med pasientens opplevelse av egen tilstand. Forskerne understreker i sin artikkel at prospektive studier trengs for å fastslå årsakssammenheng . NB! Studiens artikkel er en såkalt unedited version, som vil si at den kan bli gjenstand for redigering på et senere tidspunkt. Kilde: Sun W, Zhou M, Zhou W et al. Elevated FT4 is associated with prevalent stroke in euthyroid adults: a cross-sectional study. Scientific Reports, publisert 18. juli 2026. Studien er basert på data fra NHANES 2007–2012 og inkluderte 6 932 euthyroide voksne. FT4 var assosiert med tidligere hjerneslag både i hovedanalysen og i en uavhengig valideringsgruppe.
Av Lasse Jangaas 24. august 2026
– Blir viktig i vårt arbeid framover, sier generalsekretær Mette Kaaby
Av Lasse Jangaas 21. august 2026
Stoffskifteforbundet arrangerte konferanse på Litteraturhuset i Oslo
Se flere innlegg