Bekjempe legemiddelmangel, styrke pasientsikkerheten

PASIENTSIKKERHET: Generalsekretær Eddy Kjær i Stoffskifteforbundet la frem tre hovedtiltak for å motvirke legemiddelmangel og styrke pasientsikkerheten under den muntlige høringen av Arbeiderpartiets representantforslag på Stortinget. SKJERMDUMP: Stortinget

Stoffskifteforbundet presenterte tre konkrete tiltak for å bekjempe legemiddelmangel under høringen av Arbeiderpartiets representantforslag på Stortinget. Forslagene ble godt mottatt av Arbeiderpartiet og Senterpartiet.


Arbeiderpartiet har i sitt representantforslag lagt frem syv punkter for å bekjempe legemiddelmangel. Bakgrunnen for representantforslaget er det Ap karakteriserer som en «kraftig økning» av legemiddelmangel , fra 191 tilfeller i 2016 til 358 i 2017 og 684 i 2018. Antall tilfeller i 2019 er for lengst mer enn 300.

Tirsdag var det muntlig høring av representantforslaget, og Stoffskifteforbundet var eneste pasientorganisasjon som deltok for å presentere pasientenes perspektiv. Generalsekretær Eddy Kjær fremmet tre hovedtiltak for å motvirke legemiddelmangel og styrke pasientsikkerheten; flere leverandører av tilsvarende medisiner med samme virkestoff, flere terapeutiske løsninger og nasjonale faglige retningslinjer.

Flere leverandører

I representantforslaget åpner Arbeiderpartiet opp for at leverandører kan inngå avtale med mer enn én tilbyder som i dag. I forslaget står det: «Stortinget ber regjeringen legge til rette for offentlig anbud for legemidler der man kan inngå avtale med mer enn én tilbyder, i de tilfeller man finner dette formålstjenlig, med tanke på å redusere sårbarheten knyttet til leveringstrygghet».

Eddy Kjær innledet med at stoffskiftesyke siden 2016 har opplevd gjentakende og lange perioder med mangler på sine livsnødvendige medisiner, og begrunnet det med Takedas monopol på standardmedisiner mot lavt stoffskifte.

– Dette fordi den eneste leverandøren ikke klarer å levere. I praksis betyr dette tomme apotek for pasientene flere steder i landet, sa Kjær under høringen.

– Stoffskifteforbundet mener det er sårbart å basere seg på det som i praksis er et monopol, og foreslår derfor å tilrettelegge for å spre risikoen med like rammevilkår for flere leverandører av samme virkestoff i primærhelsetjenesten.

Rett medisin til rett pasient

210.000 mennesker med lavt stoffskifte har én standardbehandling. Kjær argumenterte for flere terapeutiske løsninger, det vil si, et større utvalg av medisiner for å kunne tilby rett medisin til rett pasient og dermed trygge pasientsikkerheten.

– Det er derfor et paradoks at persontilpasset medisin er begreper som preger den politiske og medisinske retorikken, mens cirka 200.000 pasienter møtes med en «one size fits all»-behandling, sa Kjær.

– Vi trenger derfor å gi legene en bedre verktøykasse enn det som er dagens tilfelle. I dag har fastlegene kun én standard behandling tilgjengelig på blå resept, og vi trenger derfor flere medisiner på blå resept som gir flere terapeutiske løsninger, altså; riktig medisin til riktig pasient.

Avslutningsvis understreket Kjær betydningen av nasjonale faglige retningslinjer for fastlegene ved behandling av lavt stoffskifte, og rettet kritikk mot helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) for å ha avvist Kjersti Toppes spørsmål i Stortingets spørretime i februar.

– Vi trenger bedre hjelpemidler for å diagnostisere og/eller behandle undergruppe som for eksempel barn, gravide, menn, personer som ikke responderer på standard behandling og personer med innvandrerbakgrunn, sa Kjær.

Nasjonens sikkerhet

Senterpartiets helsepolitiker Kjersti Toppe mener høringen belyste flere viktige punkter, og er et godt utgangspunkt for komiteens videre arbeid, særlig frem mot Helsedirektoratets rapport om legemiddelmangel og -beredskap i juni.

– Vi har diskutert denne problemstillingen for lite. Legemiddelmangel handler ikke bare om legemiddelberedskap, men om nasjonens sikkerhet, sier Toppe etter høringen til Stoffskifteforbundet.

En av initiativtakerne bak representantforslaget, Tellef Inge Mørland (Ap) forteller at de syv tiltakene kan møte motstand hos flertallsregjeringen.

– Etter at Krf kom i regjering, ser vi at regjeringen stemmer mot forslag fra oss, uansett om den er enig. I denne saken har man vært enige om at det ikke er bra nok som det er nå. Nå ville jeg bli overrasket om vi får flertall, sier Mørland.

LEGEMIDDELMANGEL: Fra venstre: Kjersti Toppe (Senterpartiet), Erling Ulltveit (Legemiddelindustrien), Tellef Inge Mørland (Arbeiderpartiet) og Eddy Kjær. FOTO: Martin Aasen Wright

LES ANDRE AKTUELLE SAKER:

Pasientenes sikkerhet er viktigst (Blogg, Dagens Medisin)

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 6. august 2025
Fastleger kan ikke lenger søke om individuell stønad til de små dosene liotyronin på blå resept. Helsedirektoratet gjorde ved nyttår en kraftig innstramming som gjør at alle nye pasienter dermed må til endokrinolog for å få 2,5 og 5 mikrogram på blå resept. Allmennlege Lars Omdal reagerer sterkt og advarer mot effekten av grepet. Tekst: Lasse Jangås Til Stoffskifteforbundet sier avdelingsdirektør Fredrik A.S.R. Hanssen i Helsedirektoratet at de nye kravene egentlig bare er en oppfølging av regler som ble vedtatt for snart 10 år siden, og at det gjelder relativt få pasienter. – Dette har vi gjort for at praksis skal være i tråd med regelverket. Det er et generelt krav om at søknad om individuell stønad til legemidler uten markedsføringstillatelse skal komme fra relevant spesialist eller lege i offentlig sykehus. Dette kravet ble innført da det generelle kravet om instituering fra spesialist for alle legemidler både med og uten markedsføringstillatelse ble fjernet for snart 10 år siden. (Artikkelen fortsetter under bildet.)
Av Lasse Jangaas 17. juli 2025
Kristine fikk Hashimotos som 31-åring:
Av Lasse Jangaas 27. juni 2025
Skal du ha med deg stoffskiftemedisinene på stranda i sommer? På telttur? Ha dem i bagasjerommet på bilen? Eller bare være lenge ute i sola? Da bør du være klar over at det er en stor sjanse for at medisinene dine ikke tåler den sterke varmen. Heldigvis finnes det løsninger. Mange er uvitende om at medisinene deres ikke skal utsettes for temperaturer over 25 grader – eller fuktighet. Levaxin er blant mange medisiner som ikke skal oppbevares i over 25 grader. Og medisiner skal ikke oppbevares på badet, fordi det oppstår fuktighet som kan skade eller svekke medisinene der. Kan gi nye bivirkninger Vel så ille er det å utsette medisinene for sterk varme og direkte sollys. Da er det fare for at virkestoffene skades, og effekten av medisinene reduseres. I noen tilfeller kan medisinene også gi flere eller andre bivirkninger. Det er kanskje ikke så farlig for pakken din med Paracet, men langt verre dersom du for eksempel tar stoffskiftemedisiner som Levaxin, der doseringen av virkestoffene er helt avgjørende. Alle medisiner har informasjon om oppbevaring i pakningsvedlegget, og de fleste skal oppbevares i romtemperatur. Noen medisiner, som for eksempel insulin, skal oppbevares i kjøleskap. Mange tenker ikke over dette når de skal ligge på stranda eller er på telttur på dager med sterk varme. Noen oppbevarer også dosetten med de daglige dosene medisin i vinduskarmen, noe som frarådes sterkt av akkurat de samme grunnene. Står sola på mot vinduet, blir det nemlig altfor varmt for medisinene. (Artikkelen fortsetter under bildet.)
Se flere innlegg