Bekjempe legemiddelmangel, styrke pasientsikkerheten

30. april 2019

PASIENTSIKKERHET: Generalsekretær Eddy Kjær i Stoffskifteforbundet la frem tre hovedtiltak for å motvirke legemiddelmangel og styrke pasientsikkerheten under den muntlige høringen av Arbeiderpartiets representantforslag på Stortinget. SKJERMDUMP: Stortinget

Stoffskifteforbundet presenterte tre konkrete tiltak for å bekjempe legemiddelmangel under høringen av Arbeiderpartiets representantforslag på Stortinget. Forslagene ble godt mottatt av Arbeiderpartiet og Senterpartiet.


Arbeiderpartiet har i sitt representantforslag lagt frem syv punkter for å bekjempe legemiddelmangel. Bakgrunnen for representantforslaget er det Ap karakteriserer som en «kraftig økning» av legemiddelmangel , fra 191 tilfeller i 2016 til 358 i 2017 og 684 i 2018. Antall tilfeller i 2019 er for lengst mer enn 300.

Tirsdag var det muntlig høring av representantforslaget, og Stoffskifteforbundet var eneste pasientorganisasjon som deltok for å presentere pasientenes perspektiv. Generalsekretær Eddy Kjær fremmet tre hovedtiltak for å motvirke legemiddelmangel og styrke pasientsikkerheten; flere leverandører av tilsvarende medisiner med samme virkestoff, flere terapeutiske løsninger og nasjonale faglige retningslinjer.

Flere leverandører

I representantforslaget åpner Arbeiderpartiet opp for at leverandører kan inngå avtale med mer enn én tilbyder som i dag. I forslaget står det: «Stortinget ber regjeringen legge til rette for offentlig anbud for legemidler der man kan inngå avtale med mer enn én tilbyder, i de tilfeller man finner dette formålstjenlig, med tanke på å redusere sårbarheten knyttet til leveringstrygghet».

Eddy Kjær innledet med at stoffskiftesyke siden 2016 har opplevd gjentakende og lange perioder med mangler på sine livsnødvendige medisiner, og begrunnet det med Takedas monopol på standardmedisiner mot lavt stoffskifte.

– Dette fordi den eneste leverandøren ikke klarer å levere. I praksis betyr dette tomme apotek for pasientene flere steder i landet, sa Kjær under høringen.

– Stoffskifteforbundet mener det er sårbart å basere seg på det som i praksis er et monopol, og foreslår derfor å tilrettelegge for å spre risikoen med like rammevilkår for flere leverandører av samme virkestoff i primærhelsetjenesten.

Rett medisin til rett pasient

210.000 mennesker med lavt stoffskifte har én standardbehandling. Kjær argumenterte for flere terapeutiske løsninger, det vil si, et større utvalg av medisiner for å kunne tilby rett medisin til rett pasient og dermed trygge pasientsikkerheten.

– Det er derfor et paradoks at persontilpasset medisin er begreper som preger den politiske og medisinske retorikken, mens cirka 200.000 pasienter møtes med en «one size fits all»-behandling, sa Kjær.

– Vi trenger derfor å gi legene en bedre verktøykasse enn det som er dagens tilfelle. I dag har fastlegene kun én standard behandling tilgjengelig på blå resept, og vi trenger derfor flere medisiner på blå resept som gir flere terapeutiske løsninger, altså; riktig medisin til riktig pasient.

Avslutningsvis understreket Kjær betydningen av nasjonale faglige retningslinjer for fastlegene ved behandling av lavt stoffskifte, og rettet kritikk mot helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) for å ha avvist Kjersti Toppes spørsmål i Stortingets spørretime i februar.

– Vi trenger bedre hjelpemidler for å diagnostisere og/eller behandle undergruppe som for eksempel barn, gravide, menn, personer som ikke responderer på standard behandling og personer med innvandrerbakgrunn, sa Kjær.

Nasjonens sikkerhet

Senterpartiets helsepolitiker Kjersti Toppe mener høringen belyste flere viktige punkter, og er et godt utgangspunkt for komiteens videre arbeid, særlig frem mot Helsedirektoratets rapport om legemiddelmangel og -beredskap i juni.

– Vi har diskutert denne problemstillingen for lite. Legemiddelmangel handler ikke bare om legemiddelberedskap, men om nasjonens sikkerhet, sier Toppe etter høringen til Stoffskifteforbundet.

En av initiativtakerne bak representantforslaget, Tellef Inge Mørland (Ap) forteller at de syv tiltakene kan møte motstand hos flertallsregjeringen.

– Etter at Krf kom i regjering, ser vi at regjeringen stemmer mot forslag fra oss, uansett om den er enig. I denne saken har man vært enige om at det ikke er bra nok som det er nå. Nå ville jeg bli overrasket om vi får flertall, sier Mørland.

LEGEMIDDELMANGEL: Fra venstre: Kjersti Toppe (Senterpartiet), Erling Ulltveit (Legemiddelindustrien), Tellef Inge Mørland (Arbeiderpartiet) og Eddy Kjær. FOTO: Martin Aasen Wright

LES ANDRE AKTUELLE SAKER:

Pasientenes sikkerhet er viktigst (Blogg, Dagens Medisin)

Andre innlegg

Lovende studie på T3 med langsom frigjøring

Av Lasse Jangaas • 3. februar 2026
I en randomisert klinisk studie fra Iran har forskere sett på effekten av kombinasjonsbehandling med LT4 og SRT3 (slow release T3) for mennesker med lavt stoffskifte, med lovende resultater. – Den nye kombinasjonen av SRT3- og LT4-behandling førte til en betydelig økning i serum-T3 og i forholdet mellom T3 og fT4 hos pasienter med hypotyreose, sammenlignet med pasienter som fikk LT4-monoterapi, skriver forskerne i sin artikkel . Forskjell på T3 Utgangspunktet for studien var at en del pasienter ikke føler at de blir friske nok av ren T4-behandling (f.eks. Levaxin), og at man i stedet for å prøve kombinasjonsbehandling med T4 og vanlig T3 (liotyronin), ville undersøke hvordan en gruppe pasienter reagerte på såkalt «slow release T3», altså T3 med langsom frigjøring. Utfordringen med vanlig T3 er at den har kort halveringstid og gir svingninger i blodverdinivåene gjennom døgnet. Slow release T3 frigjør hormonet mer gradvis. Lovende resultater En gruppe pasienter fikk 15 mikrogram SRT3 og 75 mikrogram T4 daglig, mens kontrollgruppen fikk 100 mikrogram T4 daglig. Etter åtte uker viste kombinasjonsgruppen at de fikk økt T3 i blodet, redusert TSH og et T3/T4-forhold (ratio) tilsvarende friske personer. Liten studie Funnene omtales som lovende, men det er grunn til å understreke at studien er liten. Totalt ble 32 kvinner med hypotyreose undersøkt, halvparten i «kombinasjonsgruppen» og halvparten i «standardgruppen». Studien målte dessuten bare laboratorieverdier, mens symptomer og livskvalitet ikke ble undersøkt. Pasientene er heller ikke fulgt opp over tid. Det er imidlertid verdt å merke seg at de samme forskerne nå er i gang med en større studie med lenger oppfølgingstid. Slow release T3 Produksjon av SRT3 er relativt ny og under utvikling. Flere produsenter jobber nå intenst med å lage SRT3 som har best mulig effekt på mennesker. I 2024 konkluderte en av verdens fremste eksperter på kombinasjonsbehandling, Antonio Bianco, med følgende i en forskningsartikkel : – Behandling av pasienter med hypotyreose med LT4 gjenoppretter ikke normal tyreoideahormonbalanse. Selv om dette ikke ser ut til å være et problem for de fleste pasienter, har omtrent 10–20 % av pasientene ikke full nytte av LT4-behandling alene, og disse kan få bedring ved kombinasjonsbehandling med LT4 og LT3. Mer enn 20 prospektive randomiserte kontrollerte studier som har sammenlignet LT4+LT3 med LT4 alene, har vist at kombinasjonsbehandlingen er både trygg og effektiv. Sikkerheten er også bekreftet i retrospektive analyser på befolkningsnivå. Farmasøytiske selskaper arbeider nå, etter faglige retningslinjer, med å utvikle langtidsvirkende sammensetninger av LT3, samt nye strategier for å forsterke T3-signalering på en vevsspesifikk måte. Det er også utviklet thyreoidea-organoider som enkelt kan transplanteres, og som er i stand til å gjenopprette tyreoideahormonnivåer hos mus som har fått fjernet skjoldbruskkjertelen.

– Har ingen å snakke med

Av Lasse Jangaas • 26. januar 2026
Mange menn snakker ikke høyt om sin stoffskiftesykdom, fordi omgivelsene reagerer med vantro over at de har fått en «kvinnfolksykdom». Vi lover: Sigurds Rydlands historie gjør inntrykk. Tekst og foto: Lasse Jangås – Min fastleges sløvhet har på mange måter ødelagt mye av livet mitt. For noen få år siden ble Sigurd plutselig rammet knallhardt av stoffskiftesykdom. Og midt under den dramatiske kampen mot sykdommen, gikk bedriften han eide konkurs. Han tapte nesten alt av sparepenger – mange millioner kroner. Mellom mange smertefulle operasjoner røk også ekteskapet, han måtte slåss for samvær med datteren sin i det polske rettssystemet og opplevde deretter alle foreldres skrekk; at barnet hans ble mobbet og trakassert på skolen. Tapte livsverket Han har det bedre nå. Ikke helt bra, men bedre. Finnmarkingen med nordlandske røtter, Sigurd har forlengst gjort Bodøværing av seg, men vi møter ham under Stoffskifteforbundets tillitsvalgtkonferanse i Oslo. – Jeg vet ikke helt når det startet, men sett i ettertid vil jeg tro at jeg fikk sykdommen i 2017 eller 2018, sier han. De påfølgende årene, 2019 og 2020, gikk han flere ganger til legen fordi han var helt utladet, tom for krefter, svettetokter og frostfornemmelser om hverandre. – I 2020 sto jeg i en tøff tid med ny oppstartet fabrikk i Bodø da pandemien kom. Firmaet vårt drev med eksport av klippfisk til Brasil, og vi hadde nettopp eksportert klippfisk for 20 millioner da pandemien brøt ut. Nedstengingen i Brasil var vel så hard som her hjemme, og ingen betalte. All fisken havnet på lager og da land etter land stengte ned og ingen spiste ute på restaurant lenger. Det endte i en stor konkurs, og i kjølvannet falt også flere selskaper. – Jeg tapte ikke alt, men det meste av det jeg har bygget opp gjennom et hektisk yrkesliv, sier 56-åringen. – Men det nytter ikke å gråte over spilt melk. (Artikkelen fortsetter under bildet)

Oppfølging hos legen

Av Kristine Lone • 19. januar 2026
Medlemswebinar 
Se flere innlegg