– Alle gravide burde få informasjon om risikoen

12. juni 2025

Aracely fikk varig hypotyreose etter barnefødsel.

En barnefødsel forandret Aracely Rojas´ helse for alltid. Først to år senere oppdaget legen at hun hadde lavt stoffskifte.


Tekst: Lasse Jangås

 

Det har nå gått fire år siden hun fødte sin datter, men fortsatt er det langt igjen til helsesituasjonen kan sammenliknes med hvordan hun hadde det før.

– Jeg er bedre enn jeg var veldig lenge, men det er et godt stykke igjen til «normalen», sier hun.

 

Fikk ingen informasjon

Aracely Rojas fra Bergen har et godt forhold til helsestasjonen sin, og ønsker ikke å henge dem ut. Men hun skulle ønske noen informerte henne om risikoen for å utvikle postpartum tyreoiditt, som rammer opp mot hver tiende kvinne som føder. For de fleste av disse normaliseres stoffskifte av seg selv, men for opp mot 2000 av dem vil stoffskiftet forbli lavt.

– Jeg fikk ingen informasjon om at dette kunne skje, og jeg synes det er viktig at gravide får slik informasjon. Både fordi det gir en forklaring på hvorfor man har det så ille og fordi man kan få startet behandling mye fortere, hun.


Tøff overgang 

For Aracely ble overgangen til morsrollen tøff.

– Jeg ble kjempetrøtt etter fødselen, og kunne bokstavelig talt sove hele døgnet hvis jeg hadde mulighet. Jeg forsto ikke hva som foregikk og ble veldig urolig.

– Hva slags symptomer hadde du?

– I tillegg til at jeg ble ekstremt trøtt og sliten, gikk jeg mye opp i vekt og jeg merket at håret mitt ble veldig annerledes. Alt var veldig tungt og jeg manglet fullstendig energi.

– Hva sa legen din om dette?

– Jeg fikk beskjed om at det bare var slik det skulle være. Men jeg tenkte jo at det ikke bare kunne være sånn. Det samme gjorde familien min, som ikke forsto hvorfor jeg var så konstant sliten og trøtt.


(Artikkelen fortsetter under bildet.)



Medisiner resten av livet 

Det skulle ta lang tid før legen tok en test av tilstanden hennes.

– Ja, det tok vel to år før jeg tok blodprøven som viste at jeg hadde lavt stoffskifte.

Nå har 35-åringen varig lavt stoffskifte, og må gå på medisiner resten av livet.

– Jeg går på Levaxin nå, og det har hjulpet en del. Men jeg synes ikke oppfølgingen jeg har fått i helsevesenet og kunnskapen deres om stoffskiftesykdom er så god. Det er lite informasjon å få, og vi trenger jo å få vite mer.


Mangler energi 

Nå har hun fått ny fastlege, og Aracely håper at hun med det får et nytt og bedre blikk på tilstanden sin.

– I dag fungerer jeg greit, men jeg kunne jo veldig gjerne tenkt meg mer energi. Jeg vil så gjerne være mer som før, at jeg orker mer og får til flere ting, sier hun.

Flere vi i Thyra har snakket med har mistet vennskap som følge av lange perioder med utmattelse.

– Jeg har også hatt slike perioder, hvor jeg har måttet avlyse veldig mange ting fordi jeg ikke har orket. Verken jeg eller vennene mine forsto hva som skjedde, og det ble vanskelig å opprettholde et sosialt liv og relasjonen til vennene mine. Men heldigvis fant vi jo ut av det, at det var en forklaring, og jeg har fortsatt de samme vennene, sier Aracely.


Vil ha ut informasjon 

Hun kom seg gjennom den verste perioden, før hun fikk medisiner, men det kostet henne mye.

– Det føles veldig unødvendig at jeg måtte gå så lenge i dårlig form og så urolig for hva som skjedde. For meg har det gått fordi jeg har så gode folk rundt meg, men det har hatt en påvirkning på livet mitt, helt klart.

– Gikk det også utover evnen til å være mor da det sto på som verst?

– Nei, jeg brukte alle kreftene jeg hadde på datteren min, så hun har hatt det bra. Men da var det ikke mer igjen til noe annet.

Nå håper Aracely Rojas at gravide skal få informasjon om risikoen for å få det samme som henne.

– Jeg var på helsestasjonen i går, og tok det opp med dem. Men de sa at det hadde større fokus på å informere om andre alvorlige ting, som diabetes.


Andre innlegg

Kunstig intelligens kan forbedre diagnostikk

Av Lasse Jangaas • 26. mars 2026
Kunstig intelligens (KI) har allerede gjort sitt inntog i helsesektoren. En ny studie viser at KI-assistert ultralyd også kan øke presisjonen ved diagnostisering og skille mellom god- og ondartede knuter på skjoldbruskkjertelen. Forskerne analyserte data fra 28 studier med til sammen over 130.000 pasienter og mer enn 150.000 skjoldbruskkjertelknuter, og resultatene viser at KI-systemer har høy diagnostisk nøyaktighet når det gjelder å skille mellom godartede og ondartede knuter. Sensitivitet (evne til å oppdage sykdom): ca. 89 % Spesifisitet (evne til å utelukke sykdom): ca. 84 % Dette betyr at teknologien i stor grad klarer å identifisere både de som faktisk har kreft og de som ikke har det. Bedre analyse av medisinske bilder KI-systemene analyserer ultralydbilder av skjoldbruskkjertelen, og særlig såkalte dyp-læringsmodeller (deep learning) utmerker seg, fordi de kan oppdage komplekse mønstre i bildene som kan være vanskelige å se for det menneskelige øyet. I motsetning til tradisjonelle metoder, som er avhengige av forhåndsdefinerte kriterier og subjektive vurderinger, lærer disse modellene direkte fra store datamengder. Dette gjør dem bedre egnet til å håndtere komplekse og nyanserte medisinske data. Studien tyder på at KI-verktøyene fungerer spesielt godt for pasienter over 50 år, kvinner og på knuter som er under 20 mm i diameter. Kan redusere unødvendige inngrep Denne forbedringen i diagnostikk også kan bidra til å redusere overbehandling. Oppdagelse av knuter på skjoldbruskkjertelen øker i omfang med bedre verktøy, og i dag oppdages mange små knuter som kanskje aldri ville utviklet seg til alvorlig sykdom. Ved hjelp av KI kan leger i større grad unngå unødvendige biopsier og operasjoner, og følge enkelte pasienter med aktiv overvåking i stedet for behandling. Fortsatt utfordringer Selv om resultatene er lovende, peker forskerne på flere store utfordringer: Studiene varierer mye i kvalitet og metode. De ulike KI-modellene varierer i presisjonsnivå. KI-systemer må fortsatt kvalitetssikres og brukes sammen med leger. I tillegg reiser teknologien spørsmål om personvern, ansvar og etikk som må avklares før bred implementering. Forskerne understreker også i sin artikkel at kunstig intelligens foreløpig bør brukes som et støtteverktøy, ikke som en erstatning for klinisk vurdering. Legens kompetanse vil fortsatt være avgjørende i diagnostikk og behandling. Veien videre, uttaler forskerne, bør være at forskningen fokuserer på å utvikle mer avanserte og presise modeller, kombinerer ulike typer data (bilder, genetikk, kliniske opplysninger) og tester teknologien i større og mer varierte pasientgrupper. Etterlyser tolkningsmodeller – I tillegg er tolkningsmodeller fortsatt en betydelig forskningsutfordring. Per i dag er mange forskere usikre på hvor pålitelige KI-modeller er. Som såkalte «black box»-systemer mangler de innsyn i hvordan diagnoser og beslutninger tas, noe som skaper et forståelsesgap mellom leger og modeller og svekker tilliten i klinisk praksis, skriver forskerne i artikkelen. – «Forklarbar kunstig intelligens» (interpretable AI) er en samlebetegnelse for verktøy og metoder som hjelper mennesker med å forstå og tolke prediksjonene fra maskinlæringsalgoritmer. Dette omfatter både forklarbare modeller og brukervennlige grensesnitt. Slike løsninger kan bidra til økt nøyaktighet, rettferdighet og åpenhet i diagnostiske modeller, og til bedre forståelse av beslutninger basert på kunstig intelligens.

Nå kommer stoffskifte-appen som hjelper deg å holde oversikt

Av Lasse Jangaas • 25. mars 2026
Mia Årebru har vært med på å utvikle en app som gir personer med stoffskiftesykdom bedre oversikt over egen helse. Årebru er fra Øvre Årdal og studerer energi og miljø på sivilingeniørstudiet ved NTNU i Trondheim. Sammen med medstudent Birk Jonathan Ramstad har hun utviklet et digitalt verktøy for å følge med på symptomer, søvn, energinivå og prøvesvar hos personer med stoffskiftesykdom. Bedre innsikt i egen helse – Jeg opplevde selv hvor vanskelig det kan være å forstå egen helse når symptomer, prøvesvar og råd fra ulike steder aldri settes i sammenheng. Selv når man gjør «alt riktig» kan det fortsatt være krevende å forstå hva som faktisk påvirker deg og hva man kan gjøre med det. Jeg savner et sted der all informasjon kunne samles og gi reell innsikt, sier hun. – Der ble ideen om Thylo Insight født – en sykdomsspesifikk plattform som gjør helsedata mer forståelig og nyttig slik at man kan få bedre innsikt i egen helse og hva som faktisk gjør en forskjell. Duoen bak appen begynte med å kartlegge behovet. En spørreundersøkelse de la ut, fikk over 900 svar. Dermed skjøt prosjektet fart, og nå er appen Thylo Insight snart klar for lansering. – Interesserte kan melde seg på venteliste via nettsiden for å kunne være de første til å teste den, sier Mia Årebru. (Artikkelen fortsetter under bildet.)

Delvis thyroid-retrett fra FDA

Av Lasse Jangaas • 23. mars 2026
Forbudet mot thyroider (NDT), som ble utstedt av amerikanske helsemyndigheter i august, mykes nå opp.  Tekst: Lasse Jangås I fjor sommer sjokkerte FDA (det amerikanske legemiddelverket) både produsenter av thyroider, pasienter og leger med et brev til produsentene og importørene av medisintypen der de skrev at medisinene blir forbudt fra 2026 dersom det innen da ikke foreligger dokumentasjon på medisinens sikkerhet og virkning. Dette skapte sterke reaksjoner blant leger og ikke minst hos de anslagsvis 1,5 millioner amerikanere som bruker thyroider. Vi omtalte denne saken i august. Direktøren ble fjernet I november 2025 kom det fram at den nytilsatte direktøren for FDAs medisinsenter, dr. George Tidmarsh, som sto bak beslutningen, ble fjernet fra sin stilling etter at føderale tjenestepersoner uttrykte «alvorlig bekymring knyttet til hans adferd». Mange spekulerte da i motivasjonen Tidmarsh hadde for forbudet. Noen måneder tidligere hadde han postet på X (tidl. Twitter) at «FDA må fjerne farlige og ubrukelige medisiner fra markedet. La oss begynne med thyroider. Jobber med det nye FDA for å få fjernet det permanent.» Personkonflikt Så viste det seg altså, i november, at Tidmarsh tidligere hadde blitt sparket fra sin stilling i American Laboratories, selskapet som produserer den aktive ingrediensen i NDT-medisin, og ifølge et søksmål skal han ha brukt sin posisjon i FDA til å gå etter flere av produktene for å skade eieren av selskapets forretninger. FDA har imidlertid vært sparsomme med nye opplysninger om forbudet etter at Tidmarsh ble fjernet fra jobben. Fjernet fristen Men nå har helsemyndighetene kommet med det som anses som en delvis retrett. I en uttalelse fra 11. mars, skriver FDA at apotek/sykehusfarmasøytiskframstilt og pasienttilpasset produksjon (ekstemporeproduksjon) fortsatt er forbudt. Men det interessante er at den tidligere nevnte fristen (sommeren 2026) for dokumentasjon for godkjenning av thyroider er fjernet. Også referansen til det opprinnelige «forbudsbrevet» fra august 2025 er tatt bort. I stedet skal FDA publisere et utkast til retningslinjer i august 2026. I mellomtiden skal helsemyndighetene fortsette med kontroller og inspeksjoner «etter behov» og ta affære kun i konkrete tilfeller hvor pasienter har fått risikabel eller dårlig behandling.
Se flere innlegg