– Alle gravide burde få informasjon om risikoen

Lasse Jangaas • 12. juni 2025

Aracely fikk varig hypotyreose etter barnefødsel.

En barnefødsel forandret Aracely Rojas´ helse for alltid. Først to år senere oppdaget legen at hun hadde lavt stoffskifte.


Tekst: Lasse Jangås

 

Det har nå gått fire år siden hun fødte sin datter, men fortsatt er det langt igjen til helsesituasjonen kan sammenliknes med hvordan hun hadde det før.

– Jeg er bedre enn jeg var veldig lenge, men det er et godt stykke igjen til «normalen», sier hun.

 

Fikk ingen informasjon

Aracely Rojas fra Bergen har et godt forhold til helsestasjonen sin, og ønsker ikke å henge dem ut. Men hun skulle ønske noen informerte henne om risikoen for å utvikle postpartum tyreoiditt, som rammer opp mot hver tiende kvinne som føder. For de fleste av disse normaliseres stoffskifte av seg selv, men for opp mot 2000 av dem vil stoffskiftet forbli lavt.

– Jeg fikk ingen informasjon om at dette kunne skje, og jeg synes det er viktig at gravide får slik informasjon. Både fordi det gir en forklaring på hvorfor man har det så ille og fordi man kan få startet behandling mye fortere, hun.


Tøff overgang 

For Aracely ble overgangen til morsrollen tøff.

– Jeg ble kjempetrøtt etter fødselen, og kunne bokstavelig talt sove hele døgnet hvis jeg hadde mulighet. Jeg forsto ikke hva som foregikk og ble veldig urolig.

– Hva slags symptomer hadde du?

– I tillegg til at jeg ble ekstremt trøtt og sliten, gikk jeg mye opp i vekt og jeg merket at håret mitt ble veldig annerledes. Alt var veldig tungt og jeg manglet fullstendig energi.

– Hva sa legen din om dette?

– Jeg fikk beskjed om at det bare var slik det skulle være. Men jeg tenkte jo at det ikke bare kunne være sånn. Det samme gjorde familien min, som ikke forsto hvorfor jeg var så konstant sliten og trøtt.


(Artikkelen fortsetter under bildet.)



Medisiner resten av livet 

Det skulle ta lang tid før legen tok en test av tilstanden hennes.

– Ja, det tok vel to år før jeg tok blodprøven som viste at jeg hadde lavt stoffskifte.

Nå har 35-åringen varig lavt stoffskifte, og må gå på medisiner resten av livet.

– Jeg går på Levaxin nå, og det har hjulpet en del. Men jeg synes ikke oppfølgingen jeg har fått i helsevesenet og kunnskapen deres om stoffskiftesykdom er så god. Det er lite informasjon å få, og vi trenger jo å få vite mer.


Mangler energi 

Nå har hun fått ny fastlege, og Aracely håper at hun med det får et nytt og bedre blikk på tilstanden sin.

– I dag fungerer jeg greit, men jeg kunne jo veldig gjerne tenkt meg mer energi. Jeg vil så gjerne være mer som før, at jeg orker mer og får til flere ting, sier hun.

Flere vi i Thyra har snakket med har mistet vennskap som følge av lange perioder med utmattelse.

– Jeg har også hatt slike perioder, hvor jeg har måttet avlyse veldig mange ting fordi jeg ikke har orket. Verken jeg eller vennene mine forsto hva som skjedde, og det ble vanskelig å opprettholde et sosialt liv og relasjonen til vennene mine. Men heldigvis fant vi jo ut av det, at det var en forklaring, og jeg har fortsatt de samme vennene, sier Aracely.


Vil ha ut informasjon 

Hun kom seg gjennom den verste perioden, før hun fikk medisiner, men det kostet henne mye.

– Det føles veldig unødvendig at jeg måtte gå så lenge i dårlig form og så urolig for hva som skjedde. For meg har det gått fordi jeg har så gode folk rundt meg, men det har hatt en påvirkning på livet mitt, helt klart.

– Gikk det også utover evnen til å være mor da det sto på som verst?

– Nei, jeg brukte alle kreftene jeg hadde på datteren min, så hun har hatt det bra. Men da var det ikke mer igjen til noe annet.

Nå håper Aracely Rojas at gravide skal få informasjon om risikoen for å få det samme som henne.

– Jeg var på helsestasjonen i går, og tok det opp med dem. Men de sa at det hadde større fokus på å informere om andre alvorlige ting, som diabetes.


Andre innlegg

Tarmbakterier kan spille en rolle ved Hashimotos sykdom

Av Lasse Jangaas • 26. mai 2026
En ny studie peker på at bakteriene i tarmen kan ha større betydning for Hashimotos sykdom enn man tidligere har trodd. Den kinesiske studien viser at personer med Hashimotos og forstyrrelser i stoffskiftet har tydelige endringer i tarmfloraen – og at disse endringene varierer etter hvor aktiv sykdommen er. Hashimotos Hashimotos thyroiditt er en autoimmun sykdom der immunforsvaret angriper skjoldbruskkjertelen. Dette kan føre til lavt stoffskifte, men noen opplever også forbigående perioder med høyt stoffskifte eller normale blodprøver i tidlige faser. Forskerne ønsket å undersøke om bakteriene i tarmen kunne være knyttet til disse ulike fasene av sykdommen. Studien undersøkte fire grupper Forskerne analyserte avføringsprøver fra personer med Hashimotos og normalt stoffskifte, personer med Hashimotos og lavt stoffskifte, personer med Hashimotos og høyt stoffskifte og friske kontrollpersoner. Ved hjelp av genetiske analyser kartla de hvilke bakterier som fantes i tarmen hos deltakerne. Normalt stoffskifte Et av de viktigste funnene var at personer med Hashimotos, men fortsatt normalt stoffskifte, hadde større mangfold av tarmbakterier enn dem med lavt eller høyt stoffskifte. Disse personene hadde også flere bakterier som produserer kortkjedede fettsyrer (SCFA), blant annet: Lactobacillus, agathobacter og ligilactobacillus. Dette er stoffer som beskytter tarmveggen, kan demper betennelse og hjelper immunforsvaret med å holde balanse. Forskerne tror dette kan være en slags beskyttende fase der kroppen fortsatt prøver å holde sykdommen under kontroll. Lavt stoffskifte Hos deltakerne med lavt stoffskifte fant forskerne større mengder av bakterien Clostridium sensu stricto_1. Denne bakterien var koblet til høyere nivåer av TPO-antistoffer og lavere nivåer av hormonet FT3. TPO-antistoffer er en viktig markør for autoimmun aktivitet ved Hashimotos. Forskerne peker også på at den gode Clostridium-bakterien tidligere er blitt koblet som gunstig mot andre autoimmune sykdommer og økte nivåer av betennelsesstoffer i kroppen. Høyt stoffskifte Personer med Hashimotos og høyt stoffskifte hadde større mengder av bakterier som Fusobacterium, Escherichia-Shigella og stenotrophomonas. Noen av disse bakteriene forbindes med betennelse, oksidativt stress og i enkelte studier også økt risiko for andre sykdommer. Forskerne mener dette kan tyde på at tarmfloraen blir mer ubalansert når stoffskiftet er ute av kontroll. Ser ut til å påvirke hverandre Studien støtter teorien om en såkalt «tarm–skjoldbruskkjertel-akse», som betyr at immunforsvaret, hormonene og bakteriene i tarmen kan påvirke hverandre gjensidig. Når tarmfloraen kommer i ubalanse, kan det bidra til økt betennelse og påvirke hvordan sykdommen utvikler seg. Viktige begrensninger Forskerne mener funnene kan bli viktige i framtiden. Hvis bestemte bakterier viser seg å være tett knyttet til sykdomsutviklingen, kan de potensielt brukes som biomarkører for tidligere diagnostisering eller som mål for behandling. Men forskerne understreker også at studien var relativt liten og bare viser sammenhenger – ikke direkte årsak og virkning.

Hva vet du om stoffskiftesykdom?

Av Mette Kaaby • 21. mai 2026
Visste du at flere hundre tusen nordmenn har en stoffskiftesykdom?

Autoimmunitet og kreftrisiko – en genetisk balansegang

Av Lasse Jangaas • 19. mai 2026
Forskere har identifisert genetiske faktorer knyttet både til høyere risiko for autoimmun hypotyreose og lavere risiko for kreft. Prøver fra over 81.000 personer med autoimmun hypotyreose er analysert av forskerne. En ny, internasjonal studie fra forskere ved Broad Institute, Universitetet i Helsinki og samarbeidspartnere har avslørt hvordan genetikk kan forklare både risikoen for autoimmun sykdom og beskyttelse mot kreft. Studien, publisert i Nature Genetics , fokuserer på autoimmun hypotyreose (AIHT). Gode og dårlige nyheter Forskerne identifiserte over 400 genetiske markører knyttet til sykdommen, inkludert nærmere 50 som peker på endringer i proteinkodende gener som er involvert i immunitet og skjoldbruskkjertelfunksjon. Ved å utføre en genomvid assosiasjonsstudie av over 81.000 personer med AIHT, klarte forskerne også for første gang å skille genetiske faktorer relatert til skjoldbruskkjertelsykdom fra de som er knyttet til andre autoimmune sykdommer. Deler varianter i grupper – Denne artikkelen viser tydelig hvordan genetikk ikke bare kan finne varianter knyttet til en sykdom, men også dele dem inn i klart distinkte grupper som representerer uavhengige komponenter av sykdommen, sier medforfatter Mark Daly, medlem ved Broad Institute, meddirektør for Broad’s Program in Medical and Population Genetics, og grunnlegger og leder av Analytic and Translational Genetics Unit ved Massachusetts General Hospital. Som alle autoimmune sykdommer skyldes AIHT at immunsystemet angriper friskt vev – i dette tilfellet skjoldbruskkjertelen – noe som reduserer produksjonen av skjoldbruskkjertelhormoner som regulerer stoffskiftet. Men hvorfor angriper autoimmune sykdommer kun visse celler og vev, og hvilke mekanismer ligger til grunn? Disse spørsmålene fikk teamet til å undersøke den genetiske bakgrunnen for AIHT nærmere. – Hypotyreose rammer millioner av mennesker, hovedsakelig kvinner, og likevel er biologien bak sykdommen i stor grad uutforsket. Ved å samle over 81.000 tilfeller oppnådde vi statistisk styrke til å skille genetikk knyttet til autoimmunitet fra skjoldbruskkjertelfunksjon. Og denne separasjonen avslørte en kobling til kreftrisiko som gir innsikt i grunnleggende mekanismer for immunregulering som har betydning langt utover skjoldbruskkjertelsykdom, sier Mary Pat Reeve, studiens hovedforfatter, til Broad Institutes hjemmeside. Kobling mellom kreft og autoimmunitet Reeve og kollegene fant at mange av AIHT-genfaktorene har ulike biologiske roller. For eksempel er 38 prosent involvert i generell autoimmunitet, mens 20 prosent er spesifikke for skjoldbruskkjertelen. Noen av de genetiske variantene som øker risikoen for hypotyreose, ser samtidig ut til å redusere risikoen for hudkreft. Flere av disse genene koder for checkpoint-proteiner, som fungerer som bremser på immunsystemet for å hindre angrep på friskt vev. Dette kan også forklare hvorfor noen kreftpasienter som får checkpoint-hemmere (medisiner som «løser opp bremsene» på immunsystemet) utvikler hypotyreose som bivirkning, samtidig som behandlingen ofte gir bedre kreftutfall. – Resultatene fra arbeidet vårt stemmer overens med klinisk erfaring hos pasienter som utvikler autoimmunitet som en bivirkning av checkpoint-hemmere – og det er ofte disse pasientene som får bedre kreftutfall, sier Mark Daly. Viktig for forståelsen av immunsystemet Studien gir innsikt i hvordan immunsystemet balanserer mellom å angripe kreftceller og å beskytte kroppens eget vev. Reeve legger til at den støtter ideen om at kreftrisiko og autoimmunitetsrisiko varierer fra person til person på grunn av genetiske forskjeller. Som neste steg arbeider teamet med å finne ut hvordan disse genetiske variantene bidrar til ulike komponenter av sykdommen, for å på sikt kunne utvikle målrettede tiltak og behandlinger som balanserer autoimmunitet og kreftbeskyttelse.
Se flere innlegg