Vil ha stoffskiftemonitorering av kvinner med brystkreft etter strålebehandling

Skjoldbrusk- og biskjoldbruskdysfunksjon er vanlig blant kvinner med brystkreft etter strålebehandling, ifølge en studie publisert i Canadian Oncology Nursing Journal.

De bemerket også at funksjonen til biskjoldbruskkjertlene ble evaluert ved å måle serumkonsentrasjoner av kalsium, fosfor og paratyreoideahormon ved baseline, seks og 12 måneder etter strålebehandling.

Utviklet hypotyreose

Ingen tilfeller av hypotyreose ble påvist før strålebehandling. Forskerne observerte imidlertid at ni pasienter utviklet hypotyreose i løpet av de første seks månedene etter strålebehandling (én klinisk og åtte subkliniske, totalt 13 prosent), og seks pasienter fikk diagnosen hypotyreose 12 måneder etter strålebehandling (én klinisk og fem subkliniske, totalt 8,7 prosent).

De fant en signifikant sammenheng mellom forekomsten av hypotyreose ved både seks måneder (p = 0,003) og 12 måneder (p = 0,028) etter strålebehandling sammenlignet med baseline.

Basert på resultatene konkluderte forskerne med at «rutinemessig monitorering av skjoldbruskkjertelfunksjon bør anbefales for å forbedre livskvaliteten hos brystkreftoverlevere», ifølge DocWire News.

Andre innlegg

Behandlingstype avgjørende for vektøkning

Av Lasse Jangaas • 4. september 2025

En ny studie fra England viser at behandlingsmetode kan være avgjørende for hvor stor vektoppgang pasienter med Graves´ opplever. Studien, som ble presentert under det årlige møtet i British Thyroid Assosiation i sommer, er basert på en befolkningsundersøkelse og selvrapporterte data fra 816 Graves´-pasienter fra Gateshead i Storbritannia. Pasientenes vekt ble målt fire ganger; før de fikk diagnosen, på diagnosetidspunktet, da de var ferdige med behandlingen og på en langtidsoppfølging. Funnene ble justert for regionale variasjoner og sammenliknet med befolkningen ellers, og flere lineære regresjonsanalyser ble gjort for å identifisere prognoser for vektendring. Tydelig mønster Det viste seg at vekten for pasienter med Graves´ fulgte et tydelig mønster: Først gikk pasienten ned i vekt (i gjennomsnitt 3,9 kg) ved diagnose, som ble fulgt av en vektoppgang (gjennomsnittlig 6,2 kg) under behandling og i tillegg 1 kg vektoppgang etter at behandlingen var ferdig. I gjennomsnitt gikk de opp 3,3 kg fra før de ble diagnostisert til etter at behandlingen var ferdig. Alder, vekt før behandling og røykestatus ble funnet å være signifikante med tanke på prognosene for vektendringer. Også nivået av FT4 ved diagnosetidspunktet hadde innvirkning på vektendring da, men ikke på tiden etter behandling. Forskjell på behandlingsmetoder Det viste seg at behandlingsmetode hadde stor betydning for vektendring på de pasientene som var med i studien. Fjerning av skjoldbruskkjertelen ble koblet til største vektøkning (+14 kg), fulgt av radioaktivt jod (+5,2 kg) og tyrostatika/antityroidika (medisiner som Neo-Mercazole og PTU). Sammenliknet med den øvrige befolkningen opplevde Graves´-rammede høyere vektøkning og variasjoner, med en gjennomsnittlig vektøkning på 5,4 kg over 7,5 år, sammenliknet med 1,1 kg i den øvrige befolkningen. – Disse funnene viser behovet for personlige vektkontrollstrategier og mer forskning på inngrep for å dempe vektøkning for pasienter med Graves´, skriver forskerne ved universitetet i Newcastle.