– Vi må snakke mer om det
De fleste er hos legen når de får diagnosen. Janne Amble var på TV.
Tekst og foto: Lasse Jangås
Så er hun ikke helt som alle andre: En journalist som dukker opp før avtalt tid. En kvinne som ikke sier at hun hater å bli fotografert. Systematikeren som lett vimsete nettopp parkerte sykkelen feil, ikke helt vet hva klokka er og som dessverre har kommet i skade for å ta med seg ektemannens nøkler på vei ut døra.
Ikke minst: Hun som hevder å ha funnet sin egen vei ut av stoffskifteproblemene.
4 x Gullruten
Kanskje er sannheten at hun faktisk er som alle andre? At en av suksessfaktorene er hennes mot til også å vise fram menneskelig usikkerhet, nysgjerrighet og sårbarhet – og faktisk være seg selv på TV?
I så fall har Janne Amble funnet den ideelle kollega på jobben; Kadafi Zaman innehar de samme kvalitetene – rausheten, ydmykheten og fagkompetansen som skal til for å nå hjem hos det norske folk. Og ulike juryer.
Glimrende journalistikk kombinert med en befriende ujålete og autentisk tilstedeværelse på skjermen har gitt dem Gullruten i 2021, 2023, 2024 og 2025 for suksessen «Norge bak fasaden» på TV2. Over en million seere på episodene Dødsenglene.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
STERKT: – Det har gjort veldig sterkt inntrykk på meg, alle de kvinnene og mennene som har tatt kontakt, sier Janne Amble. (Foto: Lasse Jangås)
«Hekta på BIOHACK»
Det var i den foreløpig siste sesongen, i episoden Hekta på biohack, at Janne fikk vite at hun har den autoimmune stoffskiftesykdommen Hashimotos tyreoiditt, i «beste sendetid».
700.000 nordmenn har sett episoden.
– Det har gjort veldig sterkt inntrykk på meg, alle de kvinnene og mennene som har tatt kontakt, sier hun alvorlig.
– Alle de fortvilte historiene, alle som har det så tungt og vanskelig og som ikke får hjelpen de trenger. Veldig mange av dem har stått på for folk rundt seg hele livet, og så får de stoffskiftesykdom som «premie». Det er så urettferdig, og jeg kjenner at jeg blir litt sint over at det ikke gjøres mer for dem.
Visste ingenting om stoffskiftesykdom
Janne Amle beklager at hun ikke er i stand til å svare alle som har tatt kontakt, de er så enormt mange, men hun har lest alt, alle meldinger, e-poster og brev.
– Det er virkelig vondt å vite at det er så mange som har det så vanskelig.
Derfor ofrer hun mer enn gjerne av sin 2025-knappe tid til å snakke med Thyra.
– Jeg vil veldig gjerne bidra med det jeg kan for å øke oppmerksomheten rundt stoffskiftesykdom. Så utrolig mange rammes, så lite gjøres og vi må snakke mer om det, sier hun.
– Hva visste du selv om stoffskiftet da du fikk diagnosen?
– Absolutt ingenting. Og det er litt ekstra ille, fordi min bestemor var stoffskiftesyk. Hun døde for ti år siden, 75 år gammel, og kanskje ville hun levd lenger hvis hun ble behandlet bedre. Jeg har tenkt veldig mye på henne etter at jeg fikk diagnosen selv, forstår ikke hvordan hun klarte å stelle så pent med alle rundt seg når hun var så syk. Hun var tynn og alltid veldig aktiv, jeg tror hun ble feilmedisinert.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
PRISBELØNT: Janne Amble er journalist og programleder i TV2s «Norge bak fasaden», og ble rammet av Hashimotos i «beste sendetid». (Foto: Lasse Jangås)
Var litt skeptisk
For de som ikke har sett programmet der Janne får vite at hun har en autoimmun reaksjon på thyroidea (Hashimotos tyreoiditt), her er en liten oppsummering:
– Vi skulle lage en episode på såkalt «biohacking», og jeg må si at jeg var litt skeptisk, sier hun.
Biohacking er et samlebegrep på tiltak knyttet til for eksempel kosthold, aktivitet og stressmestring, der man tar sikte på å optimalisere kroppens biologiske prosesser.
– Jeg tenkte at de som allerede har god helse, ikke trenger å tenke mer på den eller bruke masse ressurser på den. Parallelt med at vi skulle i gang med produksjonen, kjente jeg at noe var galt i kroppen min. Det er et år siden nå, og jeg kjente at jeg måtte gå til legen. Fastlegen min sørget for at jeg fikk tatt en rekke blodprøver, og ganske fort fikk jeg vite at jeg har Hashimotos. Jeg hadde ganske normal TSH, men veldig høy anti-TPO, forklarer hun.
– Jeg kjente meg ganske dårlig da, og arbeidskapasiteten min hadde sunket betraktelig. Det fortvilende var beskjeden om at det ikke var noe å gjøre. Jeg var ikke «syk nok» til å kvalifisere for medisiner, og måtte vente i tre måneder på en ny blodprøve for å se an utviklingen.
Komplementær behandling
Produksjonen av episoden om biohacking fortsatte, og i arbeidet kom Janne i kontakt med Kristin; en sykepleier som hadde fått en svært alvorlig kreftdiagnose og som hadde startet sin egen, komplementære behandling. Altså; hun tok imot all medisinsk behandling fra helsevesenet, men forsøkte å bidra med grep som kostholdsendringer, badstu, isbad og framfor alt reduksjon av stress.
– Jeg tenkte at «kanskje skal jeg prøve det?» Det kan jo i hvert fall ikke skade.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
ISBAD: Flere ganger i uka starter hun dagen med isbad. Hun tar også badstu hjemme. (Foto: Privat)
Verre blodprøveresultater
Tre måneder gikk, og i mellomtiden hadde Janne gjort livsstilsendringene før hun skulle ta nye blodprøver.
– Jeg følte meg bedre og alle symptomene forsvant, men dessverre ble blodprøveresultatene bare verre, sier hun.
– Fastlegen sa at medisiner kunne være aktuelt, men da hadde jeg i mellomtiden snakket med flere leger som ba meg å se på om det var andre ting jeg kunne gjøre først. Så jeg bestemte meg for vente litt før jeg eventuelt startet med medisiner. Fortsatt var ikke blodprøvene kritiske nok til at jeg det var tvingende nødvendig å starte med Levaxin, understreker hun.
Gikk drastisk til verks
I februar i år gikk hun drastisk til verks, og fjernet all mat fra kostholdet sitt, bortsett fra kjøtt, fisk og kylling, pluss enkelte grønnsaker.
– Det var slitsomme to uker. Og jeg drakk bare vann og grønn te, sier hun.
– Det er også viktig å si at dette ble gjort i samråd med lege. Og etter de to ukene, var alle grafene snudd på blodprøvene. Og da følte jeg at vi hadde svaret; det var noe med maten som førte til angrepet fra immunsystemet.
Senere har hun gjenintrodusert én og én matvare, bortsett fra meieriprodukter og nøtter. I tillegg til det strenge kostholdregimet, hadde hun kjøpt seg pulsklokke for å få finne balansen mellom stress og hvile. Hun tok badstue, isbadet flere ganger i uka og hun fikk målt blodverdiene ofte for å være sikker på at stoffskiftesykdommen ikke utviklet seg i negativ retning.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
TV-PROGRAMMET: Bilde fra episoden der Janne Amble får vite at hun har Hashimotos tyreoiditt. (Foto: Novemberfilm/TV2)
Mye bedre prøveresultater
For et par uker siden tok hun nye blodprøver, og hun er nå innenfor referanseområdet både for T4 og T3. TSH er fortsatt utenfor området, men har sunket fra 28 til 8. Endringen siden målingene i februar/mars er store.
– Anti-TPO er fortsatt høy, men dette er stoffer med en viss levetid, så det vil trolig ta lang tid før man ser en endring på.
– Jeg synes også det er viktig å understreke at dette gjaldt meg og min individuelle situasjon. For meg handlet det trolig om en autoimmun reaksjon som følge av kosthold. Det er ikke sånn at dette er veien for alle andre, og jeg anbefaler ikke folk å ignorere medisinskfaglige råd. Det er dessuten ikke ett fasitsvar. Dette var min måte, og den er ikke nødvendigvis overførbar til alle andre.
– På hvilken måte tror du kostholdet ditt førte til en autoimmun reaksjon?
– Det er fortsatt omstridt å snakke om økt tarmpermeabilitet – eller «lekk tarm», men jeg er ganske overbevist om at tarmen min har vært skadet og at molekyler og bakterier har kommet over i blodet. Det kan se ut som at det er egg og/eller melkeprodukter som har trigget det for meg, og det jeg har gjort nå er å hjelpe tarmen med å «reparere» seg selv. Nå er den bedre i stand til å takle flere matvarer, og jeg kan spise litt egg og melkeprodukter igjen, men i mindre doser, sier hun.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
OSLO: Janne Amble bor her på Grünerløkka i hovedstaden. (Foto: Lasse Jangås)
«Lekk tarm»
«Lekk tarm er et begrep som diskuteres mye i det medisinske miljø. Spørsmålet som stilles er: Når substanser som normalt ikke tas opp gjennom tarmveggen, likevel blir absorbert – kan det disponere for tilstander som autoimmune sykdommer, fedme og tarmlidelser?
I en artikkel i Norsk Helseinformatikk (NHI) slås det fast at «det er enighet om at noen tilstander og medisiner kan føre til en såkalt lekk tarm. (...) Det store spørsmålet er om lekk tarm kan forårsake problemer andre steder i kroppen.» Også Forskning.no har skrevet om begrepet, og selv om en del leger og forskere er skeptiske, har mange andre tro på at det er en sammenheng her. Det forskes stadig mer på lekk tarm og konsekvensene av det.
– Flere faktorer har spilt inn
– Så synes jeg det er viktig å si at det er antakelig er flere faktorer som har spilt inn for meg; gener, usunn livsstil og kosthold. Ikke minst tror jeg stress er en faktor som er veldig ødeleggende.
I dag lever hun et tilnærmet normalt liv. Stresser mindre, glemmer klokka iblant, tar med seg feil nøkler, men er mer i balanse. Snakker du med Janne Amble, spares du for store fakter, brautende oppførsel, nykker eller selvskryt. Du får i stedet en interessant, interessert, åpen og hyggelig samtalepartner.
– Jeg går sjeldnere på McDonalds og jeg passer på stressnivået, men drikker fortsatt vin med venninnene mine og spiser mye god mat. Og akkurat nå trenger jeg heldigvis ikke medisiner, sier hun.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
BLODPRØVER: Siden februar/mars, da Janne begynte med endringene i livet, har blodprøveverdiene endret seg radikalt.
Trenger mer forskning
Vi rusler ut i Thorvald Meyers gate for å ta noen bilder, og etter at vi plutselig blir stoppet av Linn Skåber, som vil takke Janne for at hun «lager så mye bra på TV», snakker vi om hvor forsvinnende lite det forskes på stoffskiftesykdom. Det gjør Janne opprørt.
– Med så mange rammede burde det jo forskes veldig mye mer. Og hvis vi skal kunne gjøre noe med sykefraværet i Norge, må vi jo ta tak i det som rammer veldig mange, sier hun.
– Jeg var selv på full fart inn i en sykmelding, og ikke alle er så heldige som jeg har vært. Jeg vet nå at det er fryktelig mange som har det tungt, og jeg skulle ønske at flere hadde mer kunnskap og en større vilje til å gi folk den hjelpen de trenger.
Så smiler hun igjen:
– Kanskje vi må lage en egen episode om stoffskiftesykdom?
Andre innlegg
