Hva er forskjellen på en tradwife og en langtidssykemeldt kvinne?

Svaret er skam!

Sykefraværet blant kvinner nærmer seg dobbelt så høyt som hos menn. En betydelig andel skyldes kroniske sykdommer som muskel- og skjelettplager, ME, fibromyalgi, autoimmune lidelser, migrene, endometriose og stoffskiftesykdommer.

Er disse kvinnene noen sytepaver som tåler mindre enn menn? Er skam prisen for å stå utenfor arbeidslivet på grunn av en usynlig kronisk sykdom?


Mange av diagnosene gir utfordringer som fatigue, smerter, dårlig søvn og kognitive plager. Symptomer som passer dårlig inn i et standard arbeidsliv med høyt tempo og lite fleksibilitet. Mange presser seg i jobb lenge før de blir sykmeldte, noe som kan forverre sykdommen. For noen blir deltidsarbeid en løsning, eller førtidspensjonering som en verdig avslutning på et arbeidsliv.

Mye av debatten handler om økonomiske konsekvenser. Jeg mener vi må snakke om de biologiske forskjellene mellom menn og kvinner som gjør at kvinner er mer utsatte for visse sykdommer. Hvorfor ses ikke dette på som en strukturell og helsepolitisk utfordring, fremfor et individuelt problem?


Kanskje kronikere bør ta seg bedre til rette og gi seg selv den fleksibiliteten deres helse og livskvalitet trenger. Hvorfor skal unge og godt voksne kvinner holde ut fulltids jobb, til tross for «typiske kvinneplager» og krevende kroniske sykdommer, så lenge det ikke finnes vilje i det faglige og politiske systemet til å prioritere relevant forskning, bedre kunnskap og behandling?


For stoffskiftesyke har det for eksempel ikke skjedd betydningsfull forskning 1970-tallet, vi har de samme behandlingsalternativene. Skjønt ikke helt. I stedet for å utvide alternativene, har man i det siste strammet inn antallet medisiner som kan fås på blå resept, og begrenset mulighetene for at fastlegen kan skrive ut medisin.


Kvinners helse prioriteres fremdeles ikke. Det bekrefter kvinnehelserapportene både i 1990 og 2023.

Det er en trend blant noen unge kvinner om å hoppe ut av hamsterhjulet, redusere arbeidstiden, flytte til landlige omgivelser med lave boutgifter, og bruke tid på andre ting i livet som gir økt livskvalitet. De kalles tradwifes.


Etter det jeg nå vet om fremtiden for kronisk syke kvinner, for alle dem som leter etter en fastlege med kompetanse på kvinnesykdommer og den hersens overgangsalderen, for hvordan kropp og hjerne oppfører seg etter 3 fødsler på 5 år, full jobb og en kronisk sykdom – til dere vil jeg si:

Slutt å jobbe fulltid. Flytt et sted der du kan bo billig. Finn en grei deltidsjobb om du klarer det, og sats på det du sjøl kan gjøre for helsa di, og gled deg over økt livskvalitet. For det kommer ikke til å skje noe betydelig positivt for kvinnehelse og kronisk syke så langt jeg kan se.


Så kan eldrebølgen bare gå sin gang. De som bestemmer kan rope høyt om sykefravær og kvinner som ikke vil jobbe.


Men du, kjære kvinne, som er sykemeldt eller mottar uføretrygd, du kan gjøre som alle tradwifene.

Si at du heller vil bake boller og satse på livskvalitet og mer overskudd. Inntil noen gidder å forske på en kur for sånne som deg.


Og du trenger ikke skamme deg.  Det er nemlig ikke din skyld.


Av Mette Kaaby, generalsekretær


Andre innlegg

Søvn og hukommelse kan påvirkes

Av Lasse Jangaas • 21. oktober 2026
etter omfattende skjoldbruskkjertelkirurgi

Kirurgi er ikke eneste alternativ mot knuter

Av Lasse Jangaas • 15. oktober 2026
Radiofrekvensablasjon kan redusere godartede knuter i skjoldbruskkjertelen betydelig – uten at selve kjertelen må opereres bort. En ny studie føyer seg inn i en stadig større mengde forskning som viser at metoden kan være et trygt alternativ for utvalgte pasienter. For mange som får påvist en godartet knute i skjoldbruskkjertelen, er ikke knuten i seg selv et problem. Men noen knuter vokser og gir trykkfølelse, svelgvansker eller kosmetiske plager. Da blir det aktuelt med behandling. Tradisjonelt har kirurgi vært den viktigste behandlingen dersom knuten skulle fjernes. I dag finnes det imidlertid et annet alternativ for enkelte pasienter: Radiofrekvensablasjon (RFA). Metoden innebærer at en tynn elektrode føres inn i knuten under ultralydveiledning. Radiofrekvensenergi varmer opp vevet, slik at cellene i knuten ødelegges. Kroppen bryter deretter gradvis ned det behandlede vevet, og knuten blir mindre. Stadig mer dokumentasjon RFA er ikke lenger en eksperimentell metode, og internasjonale retningslinjer og konsensusdokumenter beskriver behandlingen som et alternativ for utvalgte pasienter med knuter som gir symptomer eller kosmetiske plager. Nyere internasjonal konsensus har også lagt vekt på hvordan behandlingen bør gjennomføres, hvilke pasienter som er aktuelle og hvordan kvalitet og sikkerhet kan ivaretas. Studier gjennom flere år har vist at RFA kan gi betydelig reduksjon av knutevolumet. Så sent som i juni 2026 skrev vi om en studie fra Kina som viser tilsvarende funn. Samtidig er alvorlige og permanente komplikasjoner sjeldne, og metoden har en viktig fordel sammenlignet med kirurgi: Selve skjoldbruskkjertelen blir ikke fjernet. Det betyr blant annet at risikoen for permanent lavt stoffskifte er lavere enn etter kirurgisk fjerning av kjertelen. RFA gir heller ikke et operasjonssår på halsen. En ny studie En ny prospektiv studie fra Spania, publisert i tidsskriftet Endocrine i september 2026, undersøkte minimalt invasive behandlinger av godartede thyreoideaknuter. Totalt 120 knuter ble behandlet, hvorav 75 med RFA og 45 med perkutan etanolbehandling. Pasientene ble fulgt i ett år. Etter 12 måneder var det gjennomsnittlige volumet redusert med 77,4 prosent blant knutene som var behandlet med RFA. For hele gruppen var reduksjonen 84,2 prosent. Forskerne rapporterte også bedring i symptomer og kosmetiske plager. Blant pasientene med såkalte autonome knuter – knuter som produserer thyreoideahormon uavhengig av kroppens regulering – steg TSH-nivået mot normalområdet, og alle som brukte tyreostatisk behandling før inngrepet kunne avslutte denne etter behandlingen. Et viktig funn var sikkerheten. De registrerte bivirkningene var milde og forbigående. Lokale smerter ble rapportert hos 27,5 prosent og forbigående heshet hos 6,7 prosent. Forskerne registrerte ingen permanente komplikasjoner i dette materialet. Hvem kan være aktuell? En typisk kandidat er en pasient med en godartet, symptomgivende knute som gir trykkplager, svelgvansker eller kosmetiske problemer. Det er avgjørende at knuten er tilstrekkelig undersøkt og vurdert som godartet før behandling. Retningslinjer legger blant annet vekt på ultralyd og cytologisk undersøkelse for å sikre at knuten er godartet før RFA. Det finnes også forskning på RFA ved autonome knuter og ved enkelte former for thyreoideakreft. Bruksområdet er dermed større enn bare godartede knuter. En behandling i utvikling Utviklingen innen thyreoideabehandling går derfor i retning av flere behandlingsalternativer. For pasienten kan det bety at valget i noen tilfeller ikke lenger står mellom «operasjon eller ingen behandling». RFA og andre ablasjonsmetoder kan være aktuelle for enkelte – forutsatt riktig diagnose, riktig pasientutvelgelse og behandling utført av personell med nødvendig kompetanse. I Norge er termoablasjon fortsatt ikke etablert som et behandlingstilbud for godartede knuter i skjoldbruskkjertelen.

Oda ble kritisk stoffskiftesyk etter barnefødsel

Av Lasse Jangaas • 12. oktober 2026
– Jeg lå i senga og lette etter grunner til å stå opp eller fortsette livet. Det eneste som greide å få meg opp, var at jeg ikke kunne etterlate samboeren min alene. Tekst og foto: Lasse Jangås Oda Amalie Bakkalia havnet på et mørkt og fryktelig sted etter å ha født sitt første barn i 2024. Først etter seks måneder i mørket var det en psykolog som spurte: – Du har sjekket stoffskiftet ditt? Det hadde hun ikke. Alle trodde det dreide seg om en fødselsdepresjon, og ingen fortalte Oda at den dype depresjonen kunne skyldes stoffskiftesykdom. – Fødselen var i seg selv ganske krevende, både for datteren min og meg. Hun ble forløst med vakuum, 5-6 drag, og fikk en smertefull skade på nakken sin, forteller Oda. – Skaden oppdaget vi egentlig ved at ammingen ble problematisk og at jeg fikk store, åpne sår på brystet. Oda oppsøkte derfor helsestasjonen for å få undersøkt hva som var galt i datterens nakke. – Da fikk vi vite at hun i forbindelse med forløsningen hadde fått avrevne muskelfibre i den skrå halsmuskelen, som hadde resultert i tilstanden muskulær torticollis. Torticollis er en feilstilling av nakken, som vises ved at hodet er vridd eller bøyd til den ene siden, mens haken ofte peker mot motsatt side. – Vi måtte trille ned til helsestasjonen minst tre ganger i uka for behandling, og hun skrek mye i denne perioden, både fordi hun hadde vondt og fordi hun var sulten. Det var veldig krevende for meg å stå i det at hun hadde det så vondt, minnes Oda. Samtidig ble hun omhyllet av et mørke hun aldri hadde opplevd tidligere. – Jeg merket jo helt siden fra fødselen at ting ikke var helt som det skulle psykisk, for min del. Det var en kaotisk periode, alt føltes veldig tomt, jeg var fryktelig sliten og hadde mange mørke tanker, sier hun. Det var da hun lurte på om det var noen vits i å fortsette livet. (Artikkelen fortsetter under bildet.)
Se flere innlegg