Hva er forskjellen på en tradwife og en langtidssykemeldt kvinne?

Mette Kaaby • 17. desember 2025

Svaret er skam!

Sykefraværet blant kvinner nærmer seg dobbelt så høyt som hos menn. En betydelig andel skyldes kroniske sykdommer som muskel- og skjelettplager, ME, fibromyalgi, autoimmune lidelser, migrene, endometriose og stoffskiftesykdommer.

Er disse kvinnene noen sytepaver som tåler mindre enn menn? Er skam prisen for å stå utenfor arbeidslivet på grunn av en usynlig kronisk sykdom?


Mange av diagnosene gir utfordringer som fatigue, smerter, dårlig søvn og kognitive plager. Symptomer som passer dårlig inn i et standard arbeidsliv med høyt tempo og lite fleksibilitet. Mange presser seg i jobb lenge før de blir sykmeldte, noe som kan forverre sykdommen. For noen blir deltidsarbeid en løsning, eller førtidspensjonering som en verdig avslutning på et arbeidsliv.

Mye av debatten handler om økonomiske konsekvenser. Jeg mener vi må snakke om de biologiske forskjellene mellom menn og kvinner som gjør at kvinner er mer utsatte for visse sykdommer. Hvorfor ses ikke dette på som en strukturell og helsepolitisk utfordring, fremfor et individuelt problem?


Kanskje kronikere bør ta seg bedre til rette og gi seg selv den fleksibiliteten deres helse og livskvalitet trenger. Hvorfor skal unge og godt voksne kvinner holde ut fulltids jobb, til tross for «typiske kvinneplager» og krevende kroniske sykdommer, så lenge det ikke finnes vilje i det faglige og politiske systemet til å prioritere relevant forskning, bedre kunnskap og behandling?


For stoffskiftesyke har det for eksempel ikke skjedd betydningsfull forskning 1970-tallet, vi har de samme behandlingsalternativene. Skjønt ikke helt. I stedet for å utvide alternativene, har man i det siste strammet inn antallet medisiner som kan fås på blå resept, og begrenset mulighetene for at fastlegen kan skrive ut medisin.


Kvinners helse prioriteres fremdeles ikke. Det bekrefter kvinnehelserapportene både i 1990 og 2023.

Det er en trend blant noen unge kvinner om å hoppe ut av hamsterhjulet, redusere arbeidstiden, flytte til landlige omgivelser med lave boutgifter, og bruke tid på andre ting i livet som gir økt livskvalitet. De kalles tradwifes.


Etter det jeg nå vet om fremtiden for kronisk syke kvinner, for alle dem som leter etter en fastlege med kompetanse på kvinnesykdommer og den hersens overgangsalderen, for hvordan kropp og hjerne oppfører seg etter 3 fødsler på 5 år, full jobb og en kronisk sykdom – til dere vil jeg si:

Slutt å jobbe fulltid. Flytt et sted der du kan bo billig. Finn en grei deltidsjobb om du klarer det, og sats på det du sjøl kan gjøre for helsa di, og gled deg over økt livskvalitet. For det kommer ikke til å skje noe betydelig positivt for kvinnehelse og kronisk syke så langt jeg kan se.


Så kan eldrebølgen bare gå sin gang. De som bestemmer kan rope høyt om sykefravær og kvinner som ikke vil jobbe.


Men du, kjære kvinne, som er sykemeldt eller mottar uføretrygd, du kan gjøre som alle tradwifene.

Si at du heller vil bake boller og satse på livskvalitet og mer overskudd. Inntil noen gidder å forske på en kur for sånne som deg.


Og du trenger ikke skamme deg.  Det er nemlig ikke din skyld.


Av Mette Kaaby, generalsekretær


Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 16. juni 2026
Nye amerikanske retningslinjer for graviditet og stoffskiftesykdom
Av Lasse Jangaas 11. juni 2026
En banebrytende studie i USA viser at en enkel ultralyd kan oppdage kreft i skjoldbruskkjertelen hos kvinner uten symptomer i vesentlig høyere grad enn mammografi oppdager brystkreft. I studien , som nylig ble publisert i tidsskriftet Annals of Endocrinology, Diabetes and Metabolism, undersøkte forskerne ved Clayman Thyroid Center, Hospital for Endocrine Surgery i Florida skjolbruskkjertelen hos 548 kvinner uten symptomer eller kjent stoffskiftesykdom, og funnene var oppsiktsvekkende: 54 prosent (296 personer) hadde knuter på 1 cm eller større som tidligere ikke var påvist. 2,4 prosent (13 personer) hadde kreft. – Til sammenlikning oppdager mammografi kreft hos 0,5 prosent av de som blir screenet, skriver forskerne i sin artikkel. Pasientene vet ikke Forskning viser at antallet tilfeller av kreft i skjoldbruskkjertelen øker globalt, og at kvinner mellom 30 og 50 år rammes oftest. Kreft i skjoldbruskkjertelen er den femte mest vanlige blant kvinner i USA. Tidlig oppdagelse av kreft i skjoldbruskkjertelen gir en svært god prognose (overlevelse på ca. 95 prosent), og mange i fagmiljøet peker på at bedre diagnostiske verktøy og mer kunnskap er en stor del av årsaken til at antallet krefttilfeller øker. – Kreft i skjoldbruskkjertelen er vanlig, spesielt hos kvinner, men i dag er finnes det ingen retningslinjer for rutinemessig screening, sier Rashimi Roy, senior kirurg ved Clayman Thyroid Center og førsteforfatter i studien. – Våre funn viser at ultralyd-screening kan oppdage kreft tidlig, ofte før pasienter eller leger ville visst at noe er galt. 13 hadde kreft Forskerne peker på de store fordelene for pasientene hvor kreft oppdages tidlig. Blant de 13 som ble oppdaget under studien, viste det seg at alle hadde minimal eller ingen spredning til lymfene da de ble operert, ingen måtte fjerne hele skjoldbruskkjertelen, ingen trengte radioaktiv jod-behandling og 62 prosent slapp å gå på stoffskiftemedisiner resten av livet. – I oppdage kreft i skjoldbruskkjertelen tidlig kan endre pasientens reise dramatisk, sier Gary Clayman, grunnlegger av Clayman Thyroid Center og medforfatter i studien. – I stedet for kompleks behandling med livslange konsekvenser, kan mange pasienter bli friske med begrenset kirurgi. Ingen rutiner i dag Teamet bak studien sier også at det, per i dag, ikke finnes noen anbefaling for rutine-screening for kreft i skjoldbruskkjertelen, slik det gjør for eksempelvis brystkreft, og at det heller ikke finnes noen blodprøve som troverdig oppdager denne typen kreft. – De fleste tilfellene av kreft i skjoldbruskkjertelen gir ingen symptomer tidlig i løpet, sier Rashimi Roy. – Du kan ha kreft i skjoldbruskkjertelen mens du har normale prøveverdier, så ultralyd kan være den eneste måten å oppdage sykdom på et stadium der behandling er enklest og resultatene best. Forskerne går ikke så langt som å foreslå formelle screening-retningslinjer basert på en enkeltstudie, men mener funnene baner vei for større studier som kan slå fast om dette bør innføres.
Av Lasse Jangaas 9. juni 2026
Et voksende antall studier støtter opp under langt mindre inngripende termoablasjon som alternativ til operasjon mot knuter i skjoldbruskkjertelen. Opp mot 60 prosent av befolkningen vil få knuter i kjertelen i løpet av livet. De fleste godartede, men selv godartede knuter kan skape problemer for de som rammes ved at de for eksempel presser på luftveiene, gir smerter og/eller fører til utseendemessige bakdeler. Den anbefalte behandlingen i retningslinjene er kirurgi, som fjerner kulen, men som også ofte får en del negative konsekvenser. Pasientene må i narkose og ligge på sykehus etter inngrepet, operasjonen etterlater arr og en del pasienter får hypotyreose som følge av inngrepet. Nye og tryggere metoder De senere årene har såkalt termoablasjon vokst fram som et trygt og mindre inngripende alternativ til kirurgi mot knuter i skjoldbruskkjertelen. Fra før brukes metoden gjerne ved svulster i lever, lunge og nyrer, samt ved åreknuter eller kroniske smertetilstander i for eksempel rygg eller kne. Enkelt fortalt får pasienten lokalbedøvelse mens legene – ved hjelp av ultralyd – stikker en nål i knuten med enten ekstrem varme eller kulde for å ødelegge vevet. Pasienten reiser hjem etter behandlingen, og slipper dermed sykehusopphold. De mest brukte metodene innenfor termoablasjon er mikrobølge- og radiobølgeablasjon, eller bruk av laserlys. En fersk studie viser at mikrobølgeablasjon kan være noe mer effektiv enn radiobølgeablasjon, men valget av metode kommer også an på en del andre forutsetninger hos pasienten. Både god- og ondartede svulster I mange land brukes nå termoablasjon på både godartede og ondartede svulster, fordi det gir gode resultater og fordi det er en trygg og mindre inngripende metode for å fjerne eller redusere størrelsen på svulsten. Opp mot 60 prosent av de som opererer bort en knute på kjertelen vil få nye knuter på et senere tidspunkt, og det er mer krevende å operere pasienter flere ganger på samme sted dersom nye knuter oppstår etter en tidligere operasjon. En ny studie fra Shanghai har sett på effektivitet og risiko knyttet til termoablasjon av godartede knuter i skjoldbruskkjertelen, og sammenliknet pasienter som får knute(r) for første gang med de som tidligere har blitt operert og som har fått nye knuter. Av 222 pasienter i studien, hadde 148 knuter for første gang, mens 74 var tidligere operert og hadde fått nye knuter. – Bør være førstevalget – Våre analyser viste ingen forskjell i de to gruppene når det gjelder komplikasjoner eller bieffekter av behandling med termoablasjon. Heller ikke forskjellene i størrelsesreduksjon av knutene var signifikante, sier førsteforfatter av studiens artikkel, Li-Ping Sun. – Disse funnene gir verdifull innsikt for klinikere slik at de velger termoablasjon som førstealternativ for pasienter som får knuter etter tidligere knuteoperasjon. Pasientene i begge grupper hadde knuter som i gjennomsnitt var 2,5 cm i diameter, og i begge gruppene var knutene redusert med 85-86 prosent i størrelse ved kontroll etter 12 måneder. – Ved den siste kontrollen hadde pasientene i begge grupper oppnådd en signifikant reduksjon av størrelse på knuten, med svært gode forbedringer i pasientrapporterte symptomer og kosmetisk tilfredshet, sier Sun. – I tillegg opprettholdt pasientene en stabil skjoldbruskkjertelfunksjon etter termoablasjon. I motsetning til etter kirurgisk fjerning av knuter, er permanent hypotyreose ekstremt sjelden etter termoablasjon. Ingen av pasientene i studien fikk permanent hypotyreose etter behandlingen. Norge er blant stadig færre land som ikke tilbyr termoablasjon som behandlingsform mot knuter i skjoldbruskkjertelen. Færre komplikasjoner En annen studie fra Kina (2024) viste at termoablasjon hadde omtrent samme effekt på overlevelse fra den vanligste kreftformen i skjoldbruskkjertelen ( papillær skjoldbruskkjertelkreft), men med langt færre komplikasjoner og en større mulighet for å beholde skjoldbruskkjertelfunksjonen. Permanent heshet og hypoparatyreose ble bare oppdaget i gruppen som ble behandlet med kirurgi.
Se flere innlegg