Når stoffskiftet møter tarmen

Lasse Jangaas • 15. juli 2026

Ny forskning viser tydelig sammenheng mellom lavt stoffskifte og SIBO

Mange med lavt stoffskifte kjenner det i magen lenge før blodprøvene gir svar. Oppblåsthet, luftplager og treg fordøyelse. En ny stor studie peker nå på en mulig biologisk forklaring: økt forekomst av bakteriell overvekst i tynntarmen, kjent som SIBO.


For personer med hypotyreose (lavt stoffskifte) er mageplager et velkjent tema. Mange opplever at symptomene ikke alltid samsvarer med blodprøvene, og at fordøyelsen endrer seg i takt med sykdommen.

Samtidig har forskningen lenge antydet at tarmen og stoffskiftet kan være tettere koblet enn man tidligere har forstått. Den nye studien publisert i Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism undersøker nettopp denne sammenhengen mer systematisk.

Fokuset er SIBO, en tilstand der bakterier som normalt holder til i tykktarmen, vokser i tynntarmen, der de ikke skal være. Dette kan gi symptomer som oppblåsthet, magesmerter, luftplager og uregelmessig avføring.


Tydelig økt risiko ved lavt stoffskifte

Studien kombinerer avanserte analyser av tarmbakterier med helsedata fra store pasientregistre som følger mennesker over tid.

Totalt inngår data fra over én million personer, noe som gir et solid grunnlag for å undersøke sammenhenger mellom sykdomsgrupper og senere utvikling av SIBO.

Resultatene viser en klar sammenheng mellom lavt stoffskifte og økt risiko for SIBO.

Personer med hypotyreose hadde omtrent 2,2 ganger høyere risiko for å utvikle SIBO sammenlignet med personer uten stoffskiftesykdom. Hos personer med autoimmun stoffskiftesykdom, som Hashimotos tyreoiditt, var risikoen enda noe høyere – rundt 2,4 ganger økt risiko.


Levotyroksin gir lavere risiko

Selv om risikoøkningen er tydelig, er forekomsten av diagnostisert SIBO i materialet lav. Dette betyr at bare en liten andel av pasientene i registerdata faktisk hadde en registrert SIBO-diagnose.

Forskerne understreker samtidig at dette sannsynligvis ikke gjenspeiler virkeligheten fullt ut, fordi SIBO ofte ikke blir testet rutinemessig og derfor kan være underdiagnostisert.

Et interessant funn er at pasienter som fikk behandling med levotyroksin (standardbehandling for lavt stoffskifte), hadde betydelig lavere risiko for SIBO enn ubehandlede pasienter.

Dette kan tyde på at god hormonbalanse ikke bare påvirker energi og stoffskifte, men også kan ha en stabiliserende effekt på tarmmiljøet.


Stoffskifte/tarm-sammenheng

Forskerne peker på flere mulige mekanismer. Èn forklaring er at lavt stoffskifte kan gi redusert tarmmotilitet, altså at tarmen beveger seg saktere enn normalt, som kan gi bakterier bedre vekstvilkår.

I tillegg kan immunsystemet, autoimmun sykdom og endringer i tarmfloraen spille en rolle. Det finnes også en mulig toveis sammenheng, der tarmmiljøet i seg selv kan påvirke hormonbalanse og stoffskifte.


Begrensninger i studien

Selv om studien er stor og metodisk solid, inneholder den også noen begrensninger:

Dette en observasjonsstudie, som betyr at forskerne kan påvise sammenheng, men ikke årsak og virkning. Man kan altså ikke konkludere med at lavt stoffskifte direkte forårsaker SIBO.

For det andre bygger deler av analysen på registerdata og diagnoser i helsesystemet, noe som innebærer at tilstander som SIBO kan være betydelig underdiagnostisert, som igjen kan påvirke de absolutte tallene.

I tillegg er SIBO i seg selv en tilstand som er metodisk utfordrende å diagnostisere.


Et felt i rask utvikling

Likevel bidrar studien til å styrke forståelsen av samspillet mellom hormonsystemet og tarmfloraen.

For pasienter betyr dette ikke at alle med lavt stoffskifte har SIBO. Men det kan bidra til å forklare hvorfor mageplager er så vanlig i denne gruppen, og hvorfor noen har vedvarende symptomer selv ved godt regulerte blodprøver.

For klinikere kan funnene være en påminnelse om å ha lavere terskel for å vurdere SIBO ved uforklarlige og vedvarende mageplager hos pasienter med stoffskiftesykdom.

Fortsatt står mange spørsmål ubesvarte, men studien styrker teorien om at kroppens hormonsystem, immunsystem og tarmflora er tett sammenvevd.

 

Vi har tidligere omtalt denne studien da funnene ble foreløpig presentert under ENDO 2025 i San Francisco i fjor, men nå foreligger altså den fagfellevurderte forskningsartikkelen:

https://academic.oup.com/jcem/article/111/3/707/8248192


– Vi vet nå at personer med lavt stoffskifte, særlig de med autoimmun tyreoiditt, oftere utvikler SIBO. Denne risikoen ser imidlertid ut til å være mindre hos dem som får behandling med stoffskiftemedisiner, sa Ruchi Mathur, M.D., direktør for Diabetes Outpatient Treatment and Education Center og for klinisk virksomhet ved Medically Associated Science and Technology ved prestisjetunge Cedars-Sinai i Los Angeles under ENDO 2025.

– Disse funnene åpner dørene til nye screenings- og preventive strategier. For eksempel kan leger overvåke stoffskiftet nærmere hos pasienter med SIBO – og omvendt. Det støtter også ideen om at å bedre tarmhelsen kan ha mye større effekt enn bare på fordøyelsen, kanskje kan det også forhindre autoimmune sykdommer som Hashimotos.

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 8. juli 2026
Pasienter med aktiv eller tidligere Graves' sykdom har betydelig økt risiko for å utvikle hypertyreose etter behandling med immunterapi. Det viser en ny studie publisert i tidsskriftet Frontiers in Endocrinology i desember 2025. Moderne kreftbehandling Immunterapi med såkalte «immune checkpoint inhibitors» (ICI) er blitt en viktig del av moderne kreftbehandling. Disse medisinene kan også føre til bivirkninger i skjoldbruskkjertelen, oftest i form av forbigående betennelse eller lavt stoffskifte. Hypertyreose er sjeldnere, men nå viser forskning at enkelte pasientgrupper har langt høyere risiko enn tidligere antatt. Signifikant forskjell Studien , som er en prospektiv kasus-kontroll-studie, fulgte 19 pasienter med tidligere eller nåværende Graves' sykdom. Disse ble sammenlignet med 95 kontrollpasienter uten slik sykdomshistorikk, alle behandlet med ICI mellom 2015 og 2024. Resultatene viser at tre av de 19 Graves'-pasientene utviklet hypertyreose under behandling. Ingen i kontrollgruppen gjorde det samme. Det betyr en risiko på 15,8 prosent mot 0 prosent i kontrollgruppen – en statistisk signifikant forskjell. Risikoen var også høyere sammenlignet med pasienter med Graves' sykdom som ikke fikk immunterapi. Bør følges opp To pasienter i studien utviklet også betennelsesrelatert stoffskiftesykdom, men denne typen bivirkning var like vanlig i kontrollgruppen. Forskerne konkluderer med at pasienter med Graves' sykdom, selv etter lengre tids remisjon, bør følges tett opp ved oppstart med immunterapi.
Av Kristine Lone 30. juni 2026
Feil oppbevaring kan redusere kvaliteten på legemidler. Her er rådene som kan hjelpe deg med å ta vare på stoffskiftemedisinene gjennom sommeren
Av Lasse Jangaas 17. juni 2026
Slik fikk Hilde kontrollen tilbake
Se flere innlegg