Normalt tar det 6-12 måneder å finne riktig medisindose når pasienter diagnostiseres med lavt stoffskifte, noen ganger enda lenger. Målet med et nytt, banebrytende verktøy er å få denne tiden ned til åtte uker.

Kanskje kan de også finne ut hvorfor noen fortsatt ikke føler seg bra til tross for at blodprøvene viser at de er innenfor referanseområdene.

Tekst: Lasse Jangås

Det innovative forskningssamarbeidet i Nord-Norge har allerede vist gode resultater. I noen år har et forskerteam, ledet av overlege og førsteamanuensis Vegard Brun, jobbet med «kalkulatoren».

I det prosjektet har forskerne konsentrert seg om pasienter som har operert bort skjoldbruskkjertelen på grunn av høyt stoffskifte, og nå starter en ny studie parallelt som inkluderer pasienter som er rammet av Hashimotos.

Til dette trenger forskerne deltakere. (Se nederst i saken.)

– Vi er ute etter deltakere som enten skal starte med Levaxin for første gang eller de som allerede bruker medisiner og som, på legens anbefaling, skal justere Levaxin-dosen sin med minst 100 mikrogram uke, sier sykehusfarmasøyt og forsker Martin Masin ved Sykehusapoteket i Bodø.

Oppsiktsvekkende resultater

Sammen med Vegard Brun ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø og SINTEF jobber han for å kunne gi fastlegene et svært nyttig verktøy.

Piloten til prosjektet for de som hadde operert bort kjertelen viste oppsiktsvekkende gode resultater:

• 80 prosent av pasientene i studien var innenfor de internasjonale målområdene for TSH og fT4 i løpet av åtte uker.
• Mens bare 19 prosent av pasientene i kontrollgruppen (som ble behandlet på vanlig måte) oppnådde samme resultat.

Styrken i «kalkulator»-prosjektet er at det benyttes matematiske algoritmer for raskere å komme fram til riktig dose Levaxin. Det som skjer på legekontorene i dag er at man starter med en dose basert på erfaring og pasientens vekt, for så å kontrollere resultatet etter 6-8 uker. Deretter justeres dosen, ofte flere ganger, til pasienten er «på plass».

Årsaken til dette er at de individuelle forskjellene i dagsbehovet er store; om lag fem ganger forskjell på laveste og høyeste dose, og den lange og variable halveringstiden på tre til ti dager.

Kan spare pasientene for mye ubehag

Tiden det tar å komme på riktig dose preges ofte av nedsatt funksjonsevne og symptomer på over- eller underdosering for pasienten. Å få ned tiden det tar å oppnå korrekt dosering av medisin kan spare pasientene for mye ubehag og samfunnet for store summer i form av mindre sykefravær og færre legebesøk.

– Kalkulatoren er opprinnelig ikke laget for pasienter med lavt stoffskifte på grunn av threoiditt, men for de som har operert bort kjertelen på grunn av høyt stoffskifte. I dette nye prosjektet vil vi se om den også kan brukes på pasienter som har lavt stoffskifte på grunn av Hashimotos, sier Martin Masin.

Mål: 100 deltakere

Forskernes mål er å rekruttere 100 deltakere til studien. Deltakerne vil ta blodprøver fra før de starter med Levaxin/justerer dosen med minst 100 mikrogram per uke til det har gått åtte uker. I tillegg vil de ha på seg hjertesensorer og svare på to spørreskjemaer om generell helse og thyroidea-relatert helse. Dette for å kontrollere hvordan de faktisk har det, og ikke bare basere seg på blodverdiene.

– Dataene vi får inn fra deltakerne vil danne grunnlaget for å utvikle kalkulatoren slik at den kan brukes på en bredere gruppe, sier Martin Masin.

Målet er altså at den skal kunne brukes på alle hypotyreosepasienter, også de som allerede er under behandling, for å kontrollere at dosen de går på er riktig.

– Når dataene er samlet inn vil vi blant annet kunne sjekke hva kalkulatoren ville foreslått for deltakerne underveis i behandlingsoppstarten eller når de får justert sine doser.

Flere mål

Prosjektet har også et annen viktig hensikt:

– Målet er ikke bare å lage en kalkulator for å beregne riktig medisindose raskere, men ved hjelp av hjertesensorene vil vi forsøke å forstå bedre hvorfor noen har det bra på en dose og hvorfor noen ikke føler de er optimalt behandlet tross blodprøver innenfor referanseområdene, sier forskningsleder Vegard Brun.

– Vi prøver altså å få til en objektiv måling av noe som kanskje ikke synes på blodprøvene, og som da forhåpentligvis kan forklare bedre hvorfor de ikke føler seg bra. Det blir spennende å se om vi kan få til det.

Ønsker deltakere fra hele landet

Forskerne ønsker seg deltakere fra hele landet, for det byr ikke på noen praktiske utfordringer om de ikke bor i Nord-Norge.

– Deltakerne tar blodprøvene enten på sitt sykehus eller hos fastlegen, og disse sendes til UNN i Tromsø. Sensorene de skal ha på seg sendes til deltakerne i posten, sammen med bruksanvisning, forbruksmateriell og skriftlige blodprøverekvisisjoner, og all inklusjon skjer over telefon. Resten av informasjonen blir sendt gjennom helseboka eller som SMS, sier Martin Masin.

Forskerne har allerede flere viktige samarbeidspartnere på plass fra det første kalkulatorprosjektet:

SINTEF utvikler selve kalkulatoren som gjør beregningene av doseringsforslag gjennom avansert algoritmer, og drifter også serveren som utfører beregningene.

Og Helseboka har utviklet den digitale løsningen for datainnsamling og kommunikasjonen med deltakerne.

– Vi startet datainnsamlingen i slutten av februar, og målet er altså å få med 100 deltakere. Så kommer vi til å gjøre den første analysen etter at 50 deltakere har gjennomført, sier Masin.