Trude Mostue sliter med lavt stoffskifte

Veterinær Trude Mostue, som denne vinteren har vært aktuell i «Farmen kjendis» på TV 2, plages av lavt stoffskifte. Hun fikk diagnosen for åtte år siden og håper legene tar grep på området. For henne fungerer ikke Levaxin optimalt.


For Trude Mostue er det plagsomt å leve med lavt stoffskifte.

– Det sliter på meg, til tross for stabile blodverdier og daglig 100 mg med Levaxin. Jeg er veldig trett og sover mye. Jeg blir fort kald og har problemer med hukommelsen, men jeg holder det i sjakk med kaffe og ginseng, forteller hun.

Hun oppdaget sykdommen for åtte år siden da hun ikke ble gravid så kjapt som hun ønsket og rutinemessig tok en blodprøve. Legen fant da ut han hadde lave T3- og T4-verdier og autoimmun hypothyreose.

– Jeg begynte da med Thyroxine-Levaxine og ble gravid én måned senere. Jeg følte meg også noe bedre av symptomene, forklarer hun.

Utfordringer på Farmen
Den litt bedre følelsen varte dessverre ikke lenge. Likevel bestemte den tidligere tv-veterinæren seg for å bli med på «Farmen kjendis» på TV 2. Hun fikk lov å ta med seg medisiner og dro optimistisk til tv-innspillingen.

– Jeg krevde ingenting på gården, annet enn medisinene mine. Jeg har lavt stoffskifte, og det slet jeg med litt der inne, så de medisinene måtte jeg ha med inn, sa Trude til TV 2 underveis i serien.

Hun fikk problemer på grunn av sykdommen.

– Først gikk det greit, men så gjorde jeg en stor tabbe. Vanligvis spiser jeg veldig lite melkeprodukter, men her ble melk og fløte én av hovedingrediensene. Vi spiste grøt flere ganger om dagen, så etter hvert påvirket nok dette opptak av medisinen. Etter fire uker var jeg unaturlig slapp og ullen i hodet, men trodde det var omstendighetene og stresset vi levde under. Da jeg kom ut hadde jeg langt under normalen av T4 og T3 i blodet, så det forklarte jo mine symptomer, sier hun i dag.

Hun holdt sykdommen skjult for de andre deltakerne og sa i et intervju med TV 2 etter exiten at hun ikke deltok for å vinne serien.

Hennes motivasjon på Farmen kjendis var å lære hvordan man kunne drive gården som for 100 år siden og ta vare på dyrene. Hun merket fort at det ikke var så mange andre som var opptatt av akkurat det, og følte seg malplassert i tv-konseptet. Kombinert med en ganske direkte væremåte i forhold til omgivelsene, ble det tøft for henne å trives på Farmen.

– Rent generelt klarte jeg i aller høyeste grad å gjøre det jeg måtte gjøre der inne av praktiske gjøremål, men det gikk på pur viljestyrke.

Vanskelig med råd til andre som er rammet – trenger selv hjelp
Trude er for tiden under vurdering for kombipreparater med T4 og T3 fordi Levaxin ikke hjelper nok på symptomene hennes.

– Hverdagen er tung, og jeg føler det er mange som kan mye om stoffskifte av leger, men at det samtidig er mye vi ikke vet rent medisinsk, sier hun og håper det vil bli forsket mer på stoffskifte i fremtiden.

– Det er egentlig en sykdom jeg ser at vi ikke vet alt om, og det er nok mange som er i min situasjon; som går på Levaxin, har tilsynelatende normale verdier, men fortsatt får symptomer. Jeg er én av dem, sier hun og fortsetter:

– På Farmen gikk det veldig galt på grunn av høyt melkeinntak. Blodverdinivået sank mye, men jeg sliter også i en normal setting uten melkeprodukter. Jeg har veldig lite energi, er trett og kan sove ubegrenset, i tillegg til å ha hukommelsesproblemer og en følelse av konstant kulde. Jeg håper jeg får en bedre respons på å endre sammensetningen av medisiner, for dette er en veldig slitsom sykdom å leve med.

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 10. april 2025
Amerikanske Merida Biosciences har satt seg som mål å utvikle en ny klasse presisjonslegemidler designet for å varig eliminere antistoffene som driver flere autoimmune sykdommer. Den private startup-finansieringen er på hele 121 millioner dollar (1,3 milliarder norske kroner), og Graves´ sykdom står øverst på lista. Ifølge biotek-selskapet er det ikke en fjern drøm å nå målet. De skal allerede være i ferd med å lykkes. – Merida har utviklet en ny plattform for presist å målrette de sykdomsfremkallende antistoffene som ligger til grunn for en rekke autoimmune og allergiske sykdommer. Merida utvikler terapeutiske midler som ligner antistoffer, med potensiale til å oppnå dyp og varig reduksjon av sykdomsdrivende antistoffer – uten den brede immunsuppresjonen og de medfølgende toksisitetene som følger med dagens godkjente behandlinger. Selskapet har for tiden programmer rettet mot Graves’ sykdom, allergi og primær membranøs nefropati, en kronisk autoimmun nyresykdom, sier Adam Townsend, administrerende direktør i Merida. Fundamental forandring – Vi drives av muligheten til fundamentalt å forandre behandlingen av et bredt spekter av alvorlige autoimmune og allergiske sykdommer. For første gang har vi muligheten til å målrette de klare sykdomsdrivende faktorene i en gruppe utfordrende sykdommer, med absolutt selektivitet og en grad av fullstendighet og varighet som hittil ikke har vært mulig med noen eksisterende tilnærming. Presisjonsmedisin Graves’ sykdom forårsakes av autoantistoffer som binder seg til reseptorer for tyreoideastimulerende hormon (TSHR) i skjoldbruskkjertelen, noe som fører til overproduksjon av stoffskiftehormoner og akselerert metabolsk aktivitet. Standardbehandling av Graves´ innebærer gjerne radiojod-terapi, antityroide medisiner, betablokkere eller kirurgi. Alle de første tre behandlingsformene medfører en viss komplikasjonsrisiko andre steder i kroppen, mens kirurgisk fjerning av skjoldbruskkjertelen fører til livslangt behov for stoffskiftemedisin etterpå. – Kjernen i Merida er en dyp forståelse av mekanismene bak antistoffdrevne sykdommer som Graves’ – helt ned på molekylært nivå – og å bruke denne innsikten til å utvikle presisjonsmedisin som feltet hittil ikke har klart å levere, sier Meridas medgründer og vitenskapelige direktør, Dario Gutierrez, Ph.D. – Vi tror dette kan hjelpe pasienter til å leve sunnere liv. Selektiv identifisering Ifølge Merida-ledelsen genererer deres plattform for proteinteknologi unike Fc-terapeutiske midler som er utviklet for selektivt å identifisere og binde seg til spesifikke antistoffer, og målrette dem for rask og fullstendig eliminering ved å utnytte kroppens naturlige mekanismer for å fjerne antistoffkomplekser. Disse midlene er designet for kun å eliminere de sykdomsfremkallende antistoffene, samtidig som friske deler av immunsystemet skånes. Stadig flere biotek-selskaper jobber nå med å utvikle Fc-terapeutiske legemidler, deriblant Roivant Sciences, og fokuset på immunologi er sterkt i biotek-industrien nå. Store selskaper som Zenas Biopharma og Nuvig Therapeutics jobber med liknende prosjekter.
Av Lasse Jangaas 1. april 2025
Nytt, godt og viktig vennskap med Sverige
Av Lasse Jangaas 26. mars 2025
En helt fersk metastudie konstaterer at 52 prosent av pasienter med hypotyreose (lavt stoffskifte) foretrekker kombinasjonsbehandling framfor standardbehandling med levotyroksin. Bare 24 prosent forestrekker levotyrksin alene. Tekst: Lasse Jangås Studien , som ble presentert 25. mars, sier at gjennomgangen av andre studier viser at 52 prosent foretrekker kombinasjonsbehandling med liotyronin (t3) + levotyroksin (t4) eller tyroider (t3 av dyrekjertelekstrakt) foran monoterapi med levotyroksin (t4). Bare 24 prosent foretrekker standard L-T4 (levotyroksin) alene, mens 24 prosent ikke hadde noen preferanser. Overkrysningsstudier bekrefter Også når forskerne så på overkrysningsstudier (der pasientene prøver ulike behandlinger i ulike perioder for å kunne sammenlikne), var resultatet det samme; et stort flertall foretrekker kombinasjonsbehandling. I metastudien er forskning fra USA, Europa og Australia inkludert, og når forskerne ekskluderte studier som ikke var relevante, endte de opp med 11 ulike studier, der 1135 pasienter deltok. – Pasientene bør høres Forskerne konkluderer med at gitt at effektiviteten og sikkerheten til både kombinasjonsbehandling og standardbehandling er like, bør behandlende leger lytte til pasientenes ønsker ved behandling av hypotyreose. – Pasienter har større sannsynlighet for å følge behandlingen dersom den samsvarer med deres ønsker, selv når begrunnelsen for disse preferansene ikke er helt klar, noe som kan føre til bedre helseutfall, skriver de.
Se flere innlegg