Tiltak mot legemiddelmangel på Stortinget

Martin Aasen Wright • 29. april 2019

LEGEMIDDELMANGEL: Stoffskifteforbundet mener at en reell variasjon av medisiner vil redusere risiko for legemiddelmangel og trygge pasientsikkerheten. Generalsekretær Eddy Kjær (bildet) legger frem tiltak mot legemiddelmangel under høringen av Arbeiderpartiets representantforslag. FOTO: Martin Aasen Wright

Arbeiderpartiet og Stoffskifteforbundet er samstemte om hvilke tiltak som kan motvirke legemiddelmangel. Tirsdag er det muntlig høring av Arbeiderpartiets representantforslag i Stortinget.


Legemiddelmangelen i Norge har de siste ti årene eksplodert fra 34 til 358 medisiner i 2017, ifølge Statens legemiddelverk. Ferske tall fra Legemiddelverket tyder allerede på at det i 2019 vil settes ny rekord i mangel på livsviktige medisiner.

Tidligere i vinter var det rekordstor legemiddelmangel på flere livsviktige medisiner, også stoffskiftemedisiner. Siden sommeren 2017 har det gjentatte ganger vært mangel på medisiner mot lavt stoffskifte, Levaxin og Liothyronin.

Konkrete tiltak mot legemiddelmangel

I representantforslaget   åpner Arbeiderpartiet opp for at leverandører kan inngå avtale med mer enn én tilbyder som i dag. Under den muntlige høringen 30. april i Stortinget vil generalsekretær Eddy Kjær legge vekt på hvilken betydning dette vil ha for pasientene. I forslaget står det: «Stortinget ber regjeringen legge til rette for offentlig anbud for legemidler der man kan inngå avtale med mer enn én tilbyder, i de tilfeller man finner dette formålstjenlig, med tanke på å redusere sårbarheten knyttet til leveringstrygghet».

Forslaget vil:

  1. Innebære større forutsigbarhet og dermed bedre sikkerhet for norske pasienter.
  2. Sette norske leger i bedre stand til å tilby medikamentell behandling av høy kvalitet.
  3. Redusere helsevesenets sårbarhet for mangler ved at flere leverandører kan tre inn dersom man opplever leveringsvansker.

Stoffskifteforbundet mener at en reell variasjon av medisiner vil redusere risiko for legemiddelmangel og trygge pasientsikkerheten. Ingen sykdommer er like. Ingen pasienter er like. Pasientene responderer ulikt på samme behandling. Rett medisin til rett pasient er en langt mer effektiv behandling av stoffskiftesyke enn dagens «one size fits all».

I Norge har Takeda i realiteten monopol på produksjon av standardmedisin mot lavt stoffskifte.

– Når det gjelder stoffskiftemedisiner, er det en «the winner takes it all»-situasjon i anbudsrunder som vi må vekk fra, sier Eddy Kjær i en kommentar før høringen.

Flere terapeutiske løsninger

Videre kommer Stoffskifteforbundet i sitt innlegg til å foreslå å fremme en løsning som ikke er skissert i representantforslaget; Stoffskifteforbundet foreslår bruk av flere terapeutiske løsninger på blå resept eller nasjonal prosedyre (NP). En slik løsning gir mindre avhengighet av én enkelt standard behandling og leverandører, og øker pasientsikkerheten ved å fordele risiko og konsekvens for legemiddelmangel, mener Stoffskifteforbundet.

– Dagens standardbehandling er tilstrekkelig for mange pasienter, men innehar svakheter for anslagsvis 50.000 pasienter som ikke responderer tilfredsstillende, kommenterer Kjær.

Stoffskifteforbundet mener det fremover er viktig at helsemyndighetene anerkjenner at legemiddelmangel utgjør en trussel for pasientenes sikkerhet.

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 8. juli 2026
Pasienter med aktiv eller tidligere Graves' sykdom har betydelig økt risiko for å utvikle hypertyreose etter behandling med immunterapi. Det viser en ny studie publisert i tidsskriftet Frontiers in Endocrinology i desember 2025. Moderne kreftbehandling Immunterapi med såkalte «immune checkpoint inhibitors» (ICI) er blitt en viktig del av moderne kreftbehandling. Disse medisinene kan også føre til bivirkninger i skjoldbruskkjertelen, oftest i form av forbigående betennelse eller lavt stoffskifte. Hypertyreose er sjeldnere, men nå viser forskning at enkelte pasientgrupper har langt høyere risiko enn tidligere antatt. Signifikant forskjell Studien , som er en prospektiv kasus-kontroll-studie, fulgte 19 pasienter med tidligere eller nåværende Graves' sykdom. Disse ble sammenlignet med 95 kontrollpasienter uten slik sykdomshistorikk, alle behandlet med ICI mellom 2015 og 2024. Resultatene viser at tre av de 19 Graves'-pasientene utviklet hypertyreose under behandling. Ingen i kontrollgruppen gjorde det samme. Det betyr en risiko på 15,8 prosent mot 0 prosent i kontrollgruppen – en statistisk signifikant forskjell. Risikoen var også høyere sammenlignet med pasienter med Graves' sykdom som ikke fikk immunterapi. Bør følges opp To pasienter i studien utviklet også betennelsesrelatert stoffskiftesykdom, men denne typen bivirkning var like vanlig i kontrollgruppen. Forskerne konkluderer med at pasienter med Graves' sykdom, selv etter lengre tids remisjon, bør følges tett opp ved oppstart med immunterapi.
Av Kristine Lone 30. juni 2026
Feil oppbevaring kan redusere kvaliteten på legemidler. Her er rådene som kan hjelpe deg med å ta vare på stoffskiftemedisinene gjennom sommeren
Av Lasse Jangaas 17. juni 2026
Slik fikk Hilde kontrollen tilbake
Se flere innlegg