Tiltak mot legemiddelmangel på Stortinget

29. april 2019

LEGEMIDDELMANGEL: Stoffskifteforbundet mener at en reell variasjon av medisiner vil redusere risiko for legemiddelmangel og trygge pasientsikkerheten. Generalsekretær Eddy Kjær (bildet) legger frem tiltak mot legemiddelmangel under høringen av Arbeiderpartiets representantforslag. FOTO: Martin Aasen Wright

Arbeiderpartiet og Stoffskifteforbundet er samstemte om hvilke tiltak som kan motvirke legemiddelmangel. Tirsdag er det muntlig høring av Arbeiderpartiets representantforslag i Stortinget.


Legemiddelmangelen i Norge har de siste ti årene eksplodert fra 34 til 358 medisiner i 2017, ifølge Statens legemiddelverk. Ferske tall fra Legemiddelverket tyder allerede på at det i 2019 vil settes ny rekord i mangel på livsviktige medisiner.

Tidligere i vinter var det rekordstor legemiddelmangel på flere livsviktige medisiner, også stoffskiftemedisiner. Siden sommeren 2017 har det gjentatte ganger vært mangel på medisiner mot lavt stoffskifte, Levaxin og Liothyronin.

Konkrete tiltak mot legemiddelmangel

I representantforslaget   åpner Arbeiderpartiet opp for at leverandører kan inngå avtale med mer enn én tilbyder som i dag. Under den muntlige høringen 30. april i Stortinget vil generalsekretær Eddy Kjær legge vekt på hvilken betydning dette vil ha for pasientene. I forslaget står det: «Stortinget ber regjeringen legge til rette for offentlig anbud for legemidler der man kan inngå avtale med mer enn én tilbyder, i de tilfeller man finner dette formålstjenlig, med tanke på å redusere sårbarheten knyttet til leveringstrygghet».

Forslaget vil:

  1. Innebære større forutsigbarhet og dermed bedre sikkerhet for norske pasienter.
  2. Sette norske leger i bedre stand til å tilby medikamentell behandling av høy kvalitet.
  3. Redusere helsevesenets sårbarhet for mangler ved at flere leverandører kan tre inn dersom man opplever leveringsvansker.

Stoffskifteforbundet mener at en reell variasjon av medisiner vil redusere risiko for legemiddelmangel og trygge pasientsikkerheten. Ingen sykdommer er like. Ingen pasienter er like. Pasientene responderer ulikt på samme behandling. Rett medisin til rett pasient er en langt mer effektiv behandling av stoffskiftesyke enn dagens «one size fits all».

I Norge har Takeda i realiteten monopol på produksjon av standardmedisin mot lavt stoffskifte.

– Når det gjelder stoffskiftemedisiner, er det en «the winner takes it all»-situasjon i anbudsrunder som vi må vekk fra, sier Eddy Kjær i en kommentar før høringen.

Flere terapeutiske løsninger

Videre kommer Stoffskifteforbundet i sitt innlegg til å foreslå å fremme en løsning som ikke er skissert i representantforslaget; Stoffskifteforbundet foreslår bruk av flere terapeutiske løsninger på blå resept eller nasjonal prosedyre (NP). En slik løsning gir mindre avhengighet av én enkelt standard behandling og leverandører, og øker pasientsikkerheten ved å fordele risiko og konsekvens for legemiddelmangel, mener Stoffskifteforbundet.

– Dagens standardbehandling er tilstrekkelig for mange pasienter, men innehar svakheter for anslagsvis 50.000 pasienter som ikke responderer tilfredsstillende, kommenterer Kjær.

Stoffskifteforbundet mener det fremover er viktig at helsemyndighetene anerkjenner at legemiddelmangel utgjør en trussel for pasientenes sikkerhet.

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 29. oktober 2025
Etter å ha kommet seg ut av et voldelig forhold ble Eline Syrdalen stoffskiftesyk. – Jeg tror absolutt det har en sammenheng, sier hun. Tekst: Lasse Jangås – Jeg hadde aldri vært syk og alltid vært sterk, men da jeg omsider kom meg ut av den vonde relasjonen skjedde det mye. Jeg ble rett og slett syk. Perfekt fasade På overflaten ser alt ut perfekt ut. I ti år var Eline Syrdalen toppmodell med hele verden som kontor. Hun har 44.000 følgere på Instagram, er coach, yoga-instruktør, samfunnsdebattant og gründer, og har et globalt kontaktnett de fleste vil misunne henne. På den annen side: Eline Syrdalen er én av altfor mange som har vært utsatt for vold i nære relasjoner og som har arr som ikke synes etter påkjenninger som knekker mange. Psykisk vold i et langt forhold med en mann. – Jeg ble mobbet og konstant hakket på - daglig. I ettertid ser jeg at akkurat det jeg ble kritisert for var de fineste sidene ved meg. Noe som gjør at identiteten din brytes ned, sakte, men sikkert, uten at man innser det. Jeg ble hjernevasket til å tro at jeg ikke dugde til noe. Jeg opplevde sterkt stress og sov ekstremt dårlig over lang tid, forteller hun. – På slutten av forholdet, da det var på det verste, var jeg våken i en uke i strekk, hadde mareritt og dyp angst, og ble også fysisk syk. Kroppen var i alarmberedskap hele tiden, og mot slutten tenkte jeg: «Dette overlever jeg ikke».
Av Carita 28. oktober 2025
Vi inviterer til webinar 26. november kl. 19-20 for medlemmer i Stoffskifteforbundet.
Av Lasse Jangaas 22. oktober 2025
Mangel på D-vitamin er vanlig ved sykdommer i skjoldbruskkjertelen. En gjennomgang av flere studier bekrefter at tilskudd av D-vitamin kan redusere nivåene av antistoffer rettet mot skjoldbruskkjertelen. De tre viktigste funnene fra studien: Tilskudd av D-vitamin, i doser mellom 1000 og 5000 IE per dag, kan redusere immunforsvarets produksjon av antistoffer rettet mot skjoldbruskkjertelen. Effekten ble bare observert etter minst 3 måneders bruk . Kun D-vitamin i formen D3 (kolekalsiferol) hadde denne effekten. Den vanligste formen for lavt stoffskifte (hypotyreose) er autoimmun og kalles Hashimotos tyreoiditt . D-vitamin spiller en viktig rolle i immunforsvaret, og mangel er vanlig ved autoimmune sykdommer, inkludert Hashimotos. Men selv om D-vitaminmangel ofte forekommer ved slike sykdommer, er det ikke sikkert at mangelen forårsaker sykdommen – kanskje er den heller en følge av den? Studier på tilskudd gir interessante resultater Derfor er det interessant å se hvordan immunforsvaret påvirkes av tilskudd av D-vitamin. Forskere ved et kinesisk universitet samlet studier der pasienter med lavt stoffskifte har fått D-vitamintilskudd, med mål om å dempe immunforsvarets reaksjon mot skjoldbruskkjertelen. De tok utgangspunkt i studier som har målt nivåene av antistoffene TPO (tyreoideaperoksidase) og TG (tyreoglobulin). Begge finnes naturlig i skjoldbruskkjertelen, men ved sykdom kan immunforsvaret begynne å angripe disse. Det fører ofte til forhøyede nivåer av TPO- og TG-antistoffer, og til at vevet i kjertelen ødelegges. Når det skjer, klarer ikke skjoldbruskkjertelen å produsere nok hormoner – og resultatet blir hypotyreose. Målet: å påvirke autoimmuniteten Det har tidligere vært gjort flere studier for å undersøke om D-vitamin kan påvirke de autoimmune prosessene ved Hashimotos sykdom, men resultatene har vært sprikende. Denne analysen samlet og sammenlignet åtte slike studier for å se om det finnes et tydelig mønster. Forskerne fant at nivåene av både TPO- og TG-antistoffer sank hos pasienter som fikk D-vitamintilskudd i doser på mellom 1000 og 5000 IE per dag. De så også at behandlingen måtte vare i minst tre måneder for å ha effekt, og at kun vitamin D3 (kolekalsiferol) – ikke D2 (ergokalsiferol) – hadde målbar virkning. D3 er mer aktivt enn D2, og det er trolig årsaken til forskjellen. Studien vurderte imidlertid ikke hvordan D-vitamintilskudd påvirker nivåene av skjoldbruskhormoner, og det er uklart om personer med påvist D-vitaminmangel hadde bedre effekt enn de med normale nivåer. Artikkelen er utarbeidet av vår svenske søsterorganisasjon https://skoldkortelforbundet.se/ Artikkelforfatter Katarina Fornander har en mastergrad i biomedisin fra Karolinska Institutet og arbeider som journalist innen medisin og helse. Hun har skrevet boken Etter Graves – Din vei til bedring om Graves’ sykdom (den vanligste formen for høyt stoffskifte) og hvordan man kan komme seg etter sykdommen.
Se flere innlegg