Til deg med lavt stoffskifte

Har du nylig fått påvist lavt stoffskifte? Her har vi samlet relevant informasjon som kan være nyttig for deg som ønsker å forstå diagnosen bedre.


240.000 nordmenn har en stoffskiftesykdom. Enkelt sagt handler stoffskifte om å benytte seg av næringsstoffene i mat og drikke og kvitte seg med avfallsstoffene. Lavt stoffskifte (hypotyreose) får man når skjoldbruskkjertelen produserer for lite tyroksin. Alle prosessene i kroppen går langsommere enn normalt. Kroppen går på lavgir. Motsatt, når skjoldbruskkjertelen produserer for mye tyroksin, går kroppen på høygir, og man får høyt stoffskifte (hypertyreose).

Lavt stoffskifte:

  • Omtrent 3 prosent av den voksne befolkningen, nær fem ganger flere kvinner enn menn.
  • 10 prosent av alle kvinner over 35 år.

Symptomer:

  • Manglende energi, utmattelse, tretthet
  • Heshet
  • Vektøkning
  • Tørt hår, tørr hud, sprø negler
  • Tiltaksløs, deprimert, motløs
  • Nedsatt sexlyst
  • Sensibel, lettrørt
  • Forstoppelse
  • Muskel- og leddsmerter
  • Søvnproblemer
  • Fryser lett
  • Sensitivitet for lyd, lys, støy
  • Problemer med konsentrasjon og hukommelse

Diagnostisering: Blodprøve (TSH stiger, og tyroksin blir etterhvert for lavt).

Klikk her for å lese mer utfyllende om lavt stoffskifte.

Det er også noe som heter subklinisk hypotyreose, også kalt latent eller mild hypotyreose. Det er en tilstand hvor stoffskifteprøvene ligger på grensen til for lavt, uten at personen har tydelige symptomer eller plager forenlig med lavt stoffskifte. Norsk Helseinformatikk svarer på de mest sentrale spørsmålene om denne formen for hypotyreose. Informasjonen er tilgjengelig på NHI sin egen temaside.  Klikk her for å lese mer. 

Vil du ta e-læringskurset om lavt stoffskifte på Helsenorge sin side? Dette er et nettbasert læringskurs om lavt stoffskifte for pasienter og pårørende.   Den finner du her.

Stoffskifteforbundet har også en rekke intervjuer med utvalgte spørsmål som besvares av lege Lars Omdal ved Balderklinikken. Lars Omdal er også medlem av Stoffskifteforbundets faglige råd. Intervjuet fra Thyroideadagen 25. mai 2020 finner du her.

Ingrid Norheim er spesialist i endokrinologi og tidligere seksjonsoverlege ved Aker sykehus. Hun sitter også i Stoffskifteforbundets faglige råd, et rådgivende organ på det medisinske feltet som skal bidra til å fremme forbundets formål gjennom nasjonalt og internasjonalt arbeid.

I den første av to spørsmålsrunder svarer endokrinolog Ingrid Norheim på en rekke henvendelser vi har mottatt fra våre medlemmer på e-post og sosiale medier. Klikk her for spørsmålsrunden med endokrinolog Ingrid Norheim.

LESELISTE

Vil du lese andres erfaringer med lavt stoffskifte, lære mer om referanseverdier eller få med deg flere foredrag online? Her har vi nyttig informasjon:

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 4. september 2025
En ny studie fra England viser at behandlingsmetode kan være avgjørende for hvor stor vektoppgang pasienter med Graves´ opplever. Studien, som ble presentert under det årlige møtet i British Thyroid Assosiation i sommer, er basert på en befolkningsundersøkelse og selvrapporterte data fra 816 Graves´-pasienter fra Gateshead i Storbritannia. Pasientenes vekt ble målt fire ganger; før de fikk diagnosen, på diagnosetidspunktet, da de var ferdige med behandlingen og på en langtidsoppfølging. Funnene ble justert for regionale variasjoner og sammenliknet med befolkningen ellers, og flere lineære regresjonsanalyser ble gjort for å identifisere prognoser for vektendring. Tydelig mønster Det viste seg at vekten for pasienter med Graves´ fulgte et tydelig mønster: Først gikk pasienten ned i vekt (i gjennomsnitt 3,9 kg) ved diagnose, som ble fulgt av en vektoppgang (gjennomsnittlig 6,2 kg) under behandling og i tillegg 1 kg vektoppgang etter at behandlingen var ferdig. I gjennomsnitt gikk de opp 3,3 kg fra før de ble diagnostisert til etter at behandlingen var ferdig. Alder, vekt før behandling og røykestatus ble funnet å være signifikante med tanke på prognosene for vektendringer. Også nivået av FT4 ved diagnosetidspunktet hadde innvirkning på vektendring da, men ikke på tiden etter behandling. Forskjell på behandlingsmetoder Det viste seg at behandlingsmetode hadde stor betydning for vektendring på de pasientene som var med i studien. Fjerning av skjoldbruskkjertelen ble koblet til største vektøkning (+14 kg), fulgt av radioaktivt jod (+5,2 kg) og tyrostatika/antityroidika (medisiner som Neo-Mercazole og PTU). Sammenliknet med den øvrige befolkningen opplevde Graves´-rammede høyere vektøkning og variasjoner, med en gjennomsnittlig vektøkning på 5,4 kg over 7,5 år, sammenliknet med 1,1 kg i den øvrige befolkningen. – Disse funnene viser behovet for personlige vektkontrollstrategier og mer forskning på inngrep for å dempe vektøkning for pasienter med Graves´, skriver forskerne ved universitetet i Newcastle.
1. september 2025
Skrap og vinn flotte premier!
27. august 2025
Noen søvnlidelser ser ut til å ha sammenheng med stoffskiftesykdom, ifølge ekspert. Avspenningsøvelser kan hjelpe.
Se flere innlegg