– Stoffskiftesykdom øker risikoen for type 2-diabetes

Ny, stor studie viser sammenheng mellom hypotyreose/hypertyreose og diabetes 2, særlig blant yngre personer.

Tidligere studier har vist sammenheng mellom stoffskiftesykdom (høyt/lavt stoffskifte) og diabetes 1.

Nå viser ny forskning fra universitetet i Düsseldorf i Tyskland at stoffskiftesyke også har en høyere risiko for å utvikle diabetes 2 – spesielt blant yngre.

Oppfølgingsperiode på 10 år

I den retrospektive kohortstudien har forskerne brukt helsedata fra 158.674 pasienter med høyt eller lavt stoffskifte og matchet dem med like mange personer uten stoffskiftesykdom.

I forskningsartikkelen som ble publisert i januar i år, skriver forskerne:

– Forholdet mellom forstyrrelser i skjoldbruskkjertelen og type 2-diabetes (T2D) har fått økende oppmerksomhet de siste årene. Selv om en rekke epidemiologiske studier har antydet en sammenheng mellom både forhøyede og reduserte nivåer av skjoldbruskhormoner og T2D, har resultatene vært inkonsekvente for jodfattige land, og de fleste langtidsdata stammer fra jodrike områder i Asia. Videre har tidligere studier vanligvis fokusert på kun én type skjoldbruskkjertelforstyrrelse (enten hypotyreose eller hypertyreose) og ofte benyttet kortere observasjonsperioder. Derfor er målet med denne store retrospektive kohortstudien å undersøke den kumulative forekomsten av T2D hos personer med hypotyreose og hypertyreose over en utvidet oppfølgingsperiode på 10 år i jodfattige Tyskland.

Likt for kvinner og menn

Studien bekrefter tesen om sammenheng mellom stoffskiftesykdom og T2D også i jodfattige land.

– Våre resultater viste at personer med skjoldbruskkjertelforstyrrelser, inkludert hypotyreose og hypertyreose, hadde en høyere forekomst av T2D enn de uten slike forstyrrelser. Den kumulative forekomsten av T2D økte ved begge skjoldbruskkjertelforstyrrelsene gjennom oppfølgingsperioden på 10 år, med høyest forekomst blant yngre personer med både hypotyreose og hypertyreose. Menn og kvinner var like påvirket, og sammenhengen mellom skjoldbruskkjertelforstyrrelser og T2D var til stede både hos overvektige og ikke-overvektige individer.

Tallenes tale

Over en oppfølgingsperiode på 10 år altså var den kumulative forekomsten av T2D signifikant høyere i gruppen med skjoldbruskkjertelforstyrrelser enn i gruppen uten slike forstyrrelser.

Blant pasienter med hypotyreose utviklet 9,6 prosent T2D i løpet av 10 år, sammenlignet med 7,2 prosent i den matchede gruppen uten hypotyreose. I gruppen med hypertyreose fikk 11,2 prosent av pasientene nydiagnostisert T2D, sammenlignet med 9,1 prosent i den matchede gruppen uten hypertyreose.

Yngre stoffskiftesyke

Et interessant funn i studien er at yngre mennesker med stoffskiftesykdom oftere rammes av T2D enn andre.

– Yngre personer (18–40 år) med hypotyreose og hypertyreose har en høyere forekomst av T2D. Denne aldersgruppen ser ut til å være spesielt sårbar for de metabolske endringene forårsaket av skjoldbruskkjerteldysfunksjon, slik som insulinresistens og hyperglykemi, skriver forskerne.

– Disse funnene understreker den avgjørende rollen alder spiller i forståelsen av sammenhengen mellom skjoldbruskkjerteldysfunksjon og forekomsten av T2D. Aldersspesifikk screening og forebyggende strategier kan være nødvendige for å forhindre T2D i disse høyrisikogruppene.

– Overvåkning viktig

Forskerne understreker at nettopp monitorering er viktig etter funnene i prosjektet.

– Våre funn viser at skjoldbruskkjertelforstyrrelser er assosiert med utviklingen av T2D og

understreker viktigheten av metabolsk overvåking, aldersspesifikk screening og forebyggende strategier hos pasienter med skjoldbruskkjertelforstyrrelser for å redusere forekomsten av T2D.

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 10. april 2025
Amerikanske Merida Biosciences har satt seg som mål å utvikle en ny klasse presisjonslegemidler designet for å varig eliminere antistoffene som driver flere autoimmune sykdommer. Den private startup-finansieringen er på hele 121 millioner dollar (1,3 milliarder norske kroner), og Graves´ sykdom står øverst på lista. Ifølge biotek-selskapet er det ikke en fjern drøm å nå målet. De skal allerede være i ferd med å lykkes. – Merida har utviklet en ny plattform for presist å målrette de sykdomsfremkallende antistoffene som ligger til grunn for en rekke autoimmune og allergiske sykdommer. Merida utvikler terapeutiske midler som ligner antistoffer, med potensiale til å oppnå dyp og varig reduksjon av sykdomsdrivende antistoffer – uten den brede immunsuppresjonen og de medfølgende toksisitetene som følger med dagens godkjente behandlinger. Selskapet har for tiden programmer rettet mot Graves’ sykdom, allergi og primær membranøs nefropati, en kronisk autoimmun nyresykdom, sier Adam Townsend, administrerende direktør i Merida. Fundamental forandring – Vi drives av muligheten til fundamentalt å forandre behandlingen av et bredt spekter av alvorlige autoimmune og allergiske sykdommer. For første gang har vi muligheten til å målrette de klare sykdomsdrivende faktorene i en gruppe utfordrende sykdommer, med absolutt selektivitet og en grad av fullstendighet og varighet som hittil ikke har vært mulig med noen eksisterende tilnærming. Presisjonsmedisin Graves’ sykdom forårsakes av autoantistoffer som binder seg til reseptorer for tyreoideastimulerende hormon (TSHR) i skjoldbruskkjertelen, noe som fører til overproduksjon av stoffskiftehormoner og akselerert metabolsk aktivitet. Standardbehandling av Graves´ innebærer gjerne radiojod-terapi, antityroide medisiner, betablokkere eller kirurgi. Alle de første tre behandlingsformene medfører en viss komplikasjonsrisiko andre steder i kroppen, mens kirurgisk fjerning av skjoldbruskkjertelen fører til livslangt behov for stoffskiftemedisin etterpå. – Kjernen i Merida er en dyp forståelse av mekanismene bak antistoffdrevne sykdommer som Graves’ – helt ned på molekylært nivå – og å bruke denne innsikten til å utvikle presisjonsmedisin som feltet hittil ikke har klart å levere, sier Meridas medgründer og vitenskapelige direktør, Dario Gutierrez, Ph.D. – Vi tror dette kan hjelpe pasienter til å leve sunnere liv. Selektiv identifisering Ifølge Merida-ledelsen genererer deres plattform for proteinteknologi unike Fc-terapeutiske midler som er utviklet for selektivt å identifisere og binde seg til spesifikke antistoffer, og målrette dem for rask og fullstendig eliminering ved å utnytte kroppens naturlige mekanismer for å fjerne antistoffkomplekser. Disse midlene er designet for kun å eliminere de sykdomsfremkallende antistoffene, samtidig som friske deler av immunsystemet skånes. Stadig flere biotek-selskaper jobber nå med å utvikle Fc-terapeutiske legemidler, deriblant Roivant Sciences, og fokuset på immunologi er sterkt i biotek-industrien nå. Store selskaper som Zenas Biopharma og Nuvig Therapeutics jobber med liknende prosjekter.
Av Lasse Jangaas 1. april 2025
Nytt, godt og viktig vennskap med Sverige
Av Lasse Jangaas 26. mars 2025
En helt fersk metastudie konstaterer at 52 prosent av pasienter med hypotyreose (lavt stoffskifte) foretrekker kombinasjonsbehandling framfor standardbehandling med levotyroksin. Bare 24 prosent forestrekker levotyrksin alene. Tekst: Lasse Jangås Studien , som ble presentert 25. mars, sier at gjennomgangen av andre studier viser at 52 prosent foretrekker kombinasjonsbehandling med liotyronin (t3) + levotyroksin (t4) eller tyroider (t3 av dyrekjertelekstrakt) foran monoterapi med levotyroksin (t4). Bare 24 prosent foretrekker standard L-T4 (levotyroksin) alene, mens 24 prosent ikke hadde noen preferanser. Overkrysningsstudier bekrefter Også når forskerne så på overkrysningsstudier (der pasientene prøver ulike behandlinger i ulike perioder for å kunne sammenlikne), var resultatet det samme; et stort flertall foretrekker kombinasjonsbehandling. I metastudien er forskning fra USA, Europa og Australia inkludert, og når forskerne ekskluderte studier som ikke var relevante, endte de opp med 11 ulike studier, der 1135 pasienter deltok. – Pasientene bør høres Forskerne konkluderer med at gitt at effektiviteten og sikkerheten til både kombinasjonsbehandling og standardbehandling er like, bør behandlende leger lytte til pasientenes ønsker ved behandling av hypotyreose. – Pasienter har større sannsynlighet for å følge behandlingen dersom den samsvarer med deres ønsker, selv når begrunnelsen for disse preferansene ikke er helt klar, noe som kan føre til bedre helseutfall, skriver de.
Se flere innlegg