– Stoffskiftesykdom øker risikoen for type 2-diabetes

25. mars 2025

Ny, stor studie viser sammenheng mellom hypotyreose/hypertyreose og diabetes 2, særlig blant yngre personer.

Tidligere studier har vist sammenheng mellom stoffskiftesykdom (høyt/lavt stoffskifte) og diabetes 1.

Nå viser ny forskning fra universitetet i Düsseldorf i Tyskland at stoffskiftesyke også har en høyere risiko for å utvikle diabetes 2 – spesielt blant yngre.

Oppfølgingsperiode på 10 år

I den retrospektive kohortstudien har forskerne brukt helsedata fra 158.674 pasienter med høyt eller lavt stoffskifte og matchet dem med like mange personer uten stoffskiftesykdom.

I forskningsartikkelen som ble publisert i januar i år, skriver forskerne:

– Forholdet mellom forstyrrelser i skjoldbruskkjertelen og type 2-diabetes (T2D) har fått økende oppmerksomhet de siste årene. Selv om en rekke epidemiologiske studier har antydet en sammenheng mellom både forhøyede og reduserte nivåer av skjoldbruskhormoner og T2D, har resultatene vært inkonsekvente for jodfattige land, og de fleste langtidsdata stammer fra jodrike områder i Asia. Videre har tidligere studier vanligvis fokusert på kun én type skjoldbruskkjertelforstyrrelse (enten hypotyreose eller hypertyreose) og ofte benyttet kortere observasjonsperioder. Derfor er målet med denne store retrospektive kohortstudien å undersøke den kumulative forekomsten av T2D hos personer med hypotyreose og hypertyreose over en utvidet oppfølgingsperiode på 10 år i jodfattige Tyskland.

Likt for kvinner og menn

Studien bekrefter tesen om sammenheng mellom stoffskiftesykdom og T2D også i jodfattige land.

– Våre resultater viste at personer med skjoldbruskkjertelforstyrrelser, inkludert hypotyreose og hypertyreose, hadde en høyere forekomst av T2D enn de uten slike forstyrrelser. Den kumulative forekomsten av T2D økte ved begge skjoldbruskkjertelforstyrrelsene gjennom oppfølgingsperioden på 10 år, med høyest forekomst blant yngre personer med både hypotyreose og hypertyreose. Menn og kvinner var like påvirket, og sammenhengen mellom skjoldbruskkjertelforstyrrelser og T2D var til stede både hos overvektige og ikke-overvektige individer.

Tallenes tale

Over en oppfølgingsperiode på 10 år altså var den kumulative forekomsten av T2D signifikant høyere i gruppen med skjoldbruskkjertelforstyrrelser enn i gruppen uten slike forstyrrelser.

Blant pasienter med hypotyreose utviklet 9,6 prosent T2D i løpet av 10 år, sammenlignet med 7,2 prosent i den matchede gruppen uten hypotyreose. I gruppen med hypertyreose fikk 11,2 prosent av pasientene nydiagnostisert T2D, sammenlignet med 9,1 prosent i den matchede gruppen uten hypertyreose.

Yngre stoffskiftesyke

Et interessant funn i studien er at yngre mennesker med stoffskiftesykdom oftere rammes av T2D enn andre.

– Yngre personer (18–40 år) med hypotyreose og hypertyreose har en høyere forekomst av T2D. Denne aldersgruppen ser ut til å være spesielt sårbar for de metabolske endringene forårsaket av skjoldbruskkjerteldysfunksjon, slik som insulinresistens og hyperglykemi, skriver forskerne.

– Disse funnene understreker den avgjørende rollen alder spiller i forståelsen av sammenhengen mellom skjoldbruskkjerteldysfunksjon og forekomsten av T2D. Aldersspesifikk screening og forebyggende strategier kan være nødvendige for å forhindre T2D i disse høyrisikogruppene.

– Overvåkning viktig

Forskerne understreker at nettopp monitorering er viktig etter funnene i prosjektet.

– Våre funn viser at skjoldbruskkjertelforstyrrelser er assosiert med utviklingen av T2D og

understreker viktigheten av metabolsk overvåking, aldersspesifikk screening og forebyggende strategier hos pasienter med skjoldbruskkjertelforstyrrelser for å redusere forekomsten av T2D.

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 22. oktober 2025
Mangel på D-vitamin er vanlig ved sykdommer i skjoldbruskkjertelen. En gjennomgang av flere studier bekrefter at tilskudd av D-vitamin kan redusere nivåene av antistoffer rettet mot skjoldbruskkjertelen. De tre viktigste funnene fra studien: Tilskudd av D-vitamin, i doser mellom 1000 og 5000 IE per dag, kan redusere immunforsvarets produksjon av antistoffer rettet mot skjoldbruskkjertelen. Effekten ble bare observert etter minst 3 måneders bruk . Kun D-vitamin i formen D3 (kolekalsiferol) hadde denne effekten. Den vanligste formen for lavt stoffskifte (hypotyreose) er autoimmun og kalles Hashimotos tyreoiditt . D-vitamin spiller en viktig rolle i immunforsvaret, og mangel er vanlig ved autoimmune sykdommer, inkludert Hashimotos. Men selv om D-vitaminmangel ofte forekommer ved slike sykdommer, er det ikke sikkert at mangelen forårsaker sykdommen – kanskje er den heller en følge av den? Studier på tilskudd gir interessante resultater Derfor er det interessant å se hvordan immunforsvaret påvirkes av tilskudd av D-vitamin. Forskere ved et kinesisk universitet samlet studier der pasienter med lavt stoffskifte har fått D-vitamintilskudd, med mål om å dempe immunforsvarets reaksjon mot skjoldbruskkjertelen. De tok utgangspunkt i studier som har målt nivåene av antistoffene TPO (tyreoideaperoksidase) og TG (tyreoglobulin). Begge finnes naturlig i skjoldbruskkjertelen, men ved sykdom kan immunforsvaret begynne å angripe disse. Det fører ofte til forhøyede nivåer av TPO- og TG-antistoffer, og til at vevet i kjertelen ødelegges. Når det skjer, klarer ikke skjoldbruskkjertelen å produsere nok hormoner – og resultatet blir hypotyreose. Målet: å påvirke autoimmuniteten Det har tidligere vært gjort flere studier for å undersøke om D-vitamin kan påvirke de autoimmune prosessene ved Hashimotos sykdom, men resultatene har vært sprikende. Denne analysen samlet og sammenlignet åtte slike studier for å se om det finnes et tydelig mønster. Forskerne fant at nivåene av både TPO- og TG-antistoffer sank hos pasienter som fikk D-vitamintilskudd i doser på mellom 1000 og 5000 IE per dag. De så også at behandlingen måtte vare i minst tre måneder for å ha effekt, og at kun vitamin D3 (kolekalsiferol) – ikke D2 (ergokalsiferol) – hadde målbar virkning. D3 er mer aktivt enn D2, og det er trolig årsaken til forskjellen. Studien vurderte imidlertid ikke hvordan D-vitamintilskudd påvirker nivåene av skjoldbruskhormoner, og det er uklart om personer med påvist D-vitaminmangel hadde bedre effekt enn de med normale nivåer. Artikkelen er utarbeidet av vår svenske søsterorganisasjon https://skoldkortelforbundet.se/ Artikkelforfatter Katarina Fornander har en mastergrad i biomedisin fra Karolinska Institutet og arbeider som journalist innen medisin og helse. Hun har skrevet boken Etter Graves – Din vei til bedring om Graves’ sykdom (den vanligste formen for høyt stoffskifte) og hvordan man kan komme seg etter sykdommen.
Av Lasse Jangaas 16. oktober 2025
Ingen økt risiko for hjerte- og karsykdom, viser ny omfattende analyse
Bilde av en gravid mage og noen som lytter.
Av Carita 6. oktober 2025
Hvordan påvirker lavt stoffskifte fertilitet, svangerskap og amming? Dette er temaet når Stoffskifteforbundet inviterer til høstens medlemswebinar med lege Lars Omdal. Han vil dele sin kunnskap om, og erfaring med lavt stoffskifte og graviditet, 22. oktober kl. 19.00. Kun for medlemmer.
Se flere innlegg