Svenske forskere nemlig ville undersøke om immundempende medisin som pasienter med

revmatoid artritt brukte også kunne ha en effekt på utvikling av autoimmune stoffskiftesykdommer, som Hashimoto- og Graves sykdom.

Tidligere forsøk på mus har vist at såkalte DMARD-medikamenter, som er en form for immundempende medisin brukt mot revmatoid artritt (leddgikt), også kan dempe betennelse i skjoldbruskkjertelen.

Det skriver Dagbladet, som omtalte saken først.

Omfattende studie

Artikkelen, som nettopp er publisert i Journal of Internal Medicine, er basert på forskning på mennesker. Nærmere bestemt 13.000 pasienter med leddgikt (RA) brukt, sammenliknet med data fra kontrollgruppa på 63.000 mennesker uten leddgikt.

Og konklusjonen er:

«I motsetning til den økte forekomsten av AITD (autoimmune thyroid disease, red.anm.) hos RA-pasienter ved diagnose, indikerer våre resultater at risikoen for AITD avtar etter RA-diagnosen. Denne nedgangen er spesielt markant hos RA-pasienter behandlet med bDMARDs. Disse funnene støtter hypotesen om at DMARDs kan ha en forebyggende effekt på AITD.»

– Kan bli et behandlingsalternativ

– Dette resultatet støtter hypotesen om at visse typer immundempende medisiner skulle kunne ha en forebyggende effekt på autoimmun skjoldbruskkjertelsykdom, sier Kristin Waldenlind til Dagbladet.

Waldenlind er revmatolog og studiens førsteforfatter.

I sin konklusjon understreker forskerne at funnene danner grunnlag for nye studier for å prøve ut om de virkelig stemmer – i praksis.

– Om resultatene i kliniske studier viser effekt, kan det i framtida bli aktuelt som et behandlingsalternativ.

Norske fagfolk: – Spennende

Trine Elisabeth Finnes, leder i Norsk Endokrinologisk Forening, sier til Dagbladet at hun finner artikkelen spennende.

– Siden sykdomsmekanismene bak autoimmune skjoldbruskkjertelsykdommer har mye til felles med mekanismene som fører til leddgikt, så har man tenkt at medikamentene som brukes ved leddgikt også har effekt på de autoimmune stoffskiftesykdommene. Denne studien forsterker hypotesen.

Også Eystein Sverre Husebye, som er professor ved Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen, har uttalt seg til Dagbladet:

– Resultatene er veldig interessante! sier han, og peker på det store antallet pasienter som studiens store styrke.

Bivirkninger

De er imidlertid negative til bruken av biologisk medisin på stoffskiftepasienter per i dag.

– Før man tar i bruk slik behandling må det gjøres randomiserte, kontrollerte studier som viser at behandlingen hjelper. Om dette i det hele tatt er etisk forsvarlig å gjøre, kan diskuteres. Ikke alle med autoimmun tyreoiditt utvikler plager av tilstanden, understreker Finnes overfor Dagbladet.

Professor Husebye er enig:



– Dette er svært potente medikamenter som har potensielt farlige bivirkninger, for eksempel alvorlige infeksjoner, og krever tett oppfølging. Den eventuelle nytten av DMARD oppveier ikke ulempene når det gjelder lavt stoffskifte, mener han.