Bli med på sommerfuglaksjonen!

Carita Teien • 19. mars 2024

For å markere Stoffskiftedagen, inviterer vi i år alle våre medlemmer til å delta i sommerfuglaksjonen!

Men hva er egentlig sommerfuglaksjonen?

Stoffskifteforbundet endret nylig logo - og har tatt tilbake sommerfuglen, som i form likner skjoldbruskkjertelen.

- Sommerfuglen er det internasjonalt anerkjente symbolet på stoffskiftesykdom, og vi tror dette vil bidra til å øke synligheten for Stoffskifteforbundet og for stoffskiftesykdom, sier Mette Kaaby, generalsekretær i Stoffskifteforbundet.

- Alle kjenner noen, men få vet hva stoffskiftesykdom egentlig handler om. Og dette ønsker vi å gjøre noe med, med denne aksjonen. 

Sommerfuglaksjonen inneholder flere ledd. Det første leddet er kreativt og sosialt.


Sommerfuglworkshop

Ledd 1: I løpet av april vil våre lokallag sende ut invitasjon til å delta i en i en «sommerfugl-workshop». Her samles man til en liten, kreativ øvelse, i tillegg til at man får anledning til å snakke sammen om hva man skulle ønske at «folk der ute» forsto om stoffskiftesykdom. De som ønsker får muligheten til å utfolde seg kreativt og dekorere sin sommerfugl. Dekoren skal på den ene siden mens den andre brukes for å synliggjøre hvordan stoffskiftesykdom oppleves for den enkelte.

Når sommerfuglworkshopen er over, skal den dekorerte sommerfuglen leve videre i ledd 2 og 3 av aksjonen.

Fotokonkurranse

Ledd 2: Vi lanserer vi en fotokonkurranse der alle inviteres til å delta. Deltagelse er kjempeenkelt:

Del et bilde av en sommerfugl!

Her kan du bruke sommerfuglen du lagde på sommerfugl-workshopen, eller løs det på andre måter. Det er ingen begrensninger. Kanskje du har en fin tatovering du gjerne vil dele? Eller du har et bilde av en ekte sommerfugl? Kanskje du vil lage noe grafisk? Eller har lyst til å male noe helt abstrakt?

Her er alt lov.


For å være med i fotokonkurransen deler du ditt bilde i sosiale media og tagger Stoffskifteforbundet. Husk å sette på hashtaggene #sommerfuglaksjon og #stoffskiftesykdom.

Dersom du ønsker kan du svare på et av følgende spørsmål (dette er valgfritt):


1) Hva skulle du ønske folk visste om stoffskiftediagnose?

2) Hva er den største misforståelsen du har blitt møtt med?

3) Hva skulle du ønske du hadde blitt fortalt da du først fikk stoffskiftediagnosen?

4) Hva er den største aha-opplevelsen du har hatt etter at du fikk stoffskiftediagnose?


Vi trekker en vinner etter Stoffskiftedagen 25. mai.


Husk at ved å delta i konkurransen er du med på å øke synligheten rundt stoffskiftesykdom, rette mer fokus og bidra til å øke kunnskapen om stoffskiftesykdom.

Stoffskiftedagen 25. mai


Aksjonen har et siste ledd: 25. mai er den internasjonale Stoffskiftedagen, og for å markere dagen vil du finne våre lokallag på stands over hele landet. Her vil du også gjenfinne de dekorerte sommerfuglene, slik at vi sammen farger hele Norge med sommerfugler. I tillegg får vi opplyst de besøkende med dine, og andre medlemmers, historier og opplevelser rundt det å ha en stoffskiftesykdom.


Målet er å spre kunnskap og bevissthet, og det håper vi DU vil være med på å få til.

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 26. mai 2026
En ny studie peker på at bakteriene i tarmen kan ha større betydning for Hashimotos sykdom enn man tidligere har trodd. Den kinesiske studien viser at personer med Hashimotos og forstyrrelser i stoffskiftet har tydelige endringer i tarmfloraen – og at disse endringene varierer etter hvor aktiv sykdommen er. Hashimotos Hashimotos thyroiditt er en autoimmun sykdom der immunforsvaret angriper skjoldbruskkjertelen. Dette kan føre til lavt stoffskifte, men noen opplever også forbigående perioder med høyt stoffskifte eller normale blodprøver i tidlige faser. Forskerne ønsket å undersøke om bakteriene i tarmen kunne være knyttet til disse ulike fasene av sykdommen. Studien undersøkte fire grupper Forskerne analyserte avføringsprøver fra personer med Hashimotos og normalt stoffskifte, personer med Hashimotos og lavt stoffskifte, personer med Hashimotos og høyt stoffskifte og friske kontrollpersoner. Ved hjelp av genetiske analyser kartla de hvilke bakterier som fantes i tarmen hos deltakerne. Normalt stoffskifte Et av de viktigste funnene var at personer med Hashimotos, men fortsatt normalt stoffskifte, hadde større mangfold av tarmbakterier enn dem med lavt eller høyt stoffskifte. Disse personene hadde også flere bakterier som produserer kortkjedede fettsyrer (SCFA), blant annet: Lactobacillus, agathobacter og ligilactobacillus. Dette er stoffer som beskytter tarmveggen, kan demper betennelse og hjelper immunforsvaret med å holde balanse. Forskerne tror dette kan være en slags beskyttende fase der kroppen fortsatt prøver å holde sykdommen under kontroll. Lavt stoffskifte Hos deltakerne med lavt stoffskifte fant forskerne større mengder av bakterien Clostridium sensu stricto_1. Denne bakterien var koblet til høyere nivåer av TPO-antistoffer og lavere nivåer av hormonet FT3. TPO-antistoffer er en viktig markør for autoimmun aktivitet ved Hashimotos. Forskerne peker også på at den gode Clostridium-bakterien tidligere er blitt koblet som gunstig mot andre autoimmune sykdommer og økte nivåer av betennelsesstoffer i kroppen. Høyt stoffskifte Personer med Hashimotos og høyt stoffskifte hadde større mengder av bakterier som Fusobacterium, Escherichia-Shigella og stenotrophomonas. Noen av disse bakteriene forbindes med betennelse, oksidativt stress og i enkelte studier også økt risiko for andre sykdommer. Forskerne mener dette kan tyde på at tarmfloraen blir mer ubalansert når stoffskiftet er ute av kontroll. Ser ut til å påvirke hverandre Studien støtter teorien om en såkalt «tarm–skjoldbruskkjertel-akse», som betyr at immunforsvaret, hormonene og bakteriene i tarmen kan påvirke hverandre gjensidig. Når tarmfloraen kommer i ubalanse, kan det bidra til økt betennelse og påvirke hvordan sykdommen utvikler seg. Viktige begrensninger Forskerne mener funnene kan bli viktige i framtiden. Hvis bestemte bakterier viser seg å være tett knyttet til sykdomsutviklingen, kan de potensielt brukes som biomarkører for tidligere diagnostisering eller som mål for behandling. Men forskerne understreker også at studien var relativt liten og bare viser sammenhenger – ikke direkte årsak og virkning.
Av Mette Kaaby 21. mai 2026
Visste du at flere hundre tusen nordmenn har en stoffskiftesykdom?
Av Lasse Jangaas 19. mai 2026
Forskere har identifisert genetiske faktorer knyttet både til høyere risiko for autoimmun hypotyreose og lavere risiko for kreft. Prøver fra over 81.000 personer med autoimmun hypotyreose er analysert av forskerne. En ny, internasjonal studie fra forskere ved Broad Institute, Universitetet i Helsinki og samarbeidspartnere har avslørt hvordan genetikk kan forklare både risikoen for autoimmun sykdom og beskyttelse mot kreft. Studien, publisert i Nature Genetics , fokuserer på autoimmun hypotyreose (AIHT). Gode og dårlige nyheter Forskerne identifiserte over 400 genetiske markører knyttet til sykdommen, inkludert nærmere 50 som peker på endringer i proteinkodende gener som er involvert i immunitet og skjoldbruskkjertelfunksjon. Ved å utføre en genomvid assosiasjonsstudie av over 81.000 personer med AIHT, klarte forskerne også for første gang å skille genetiske faktorer relatert til skjoldbruskkjertelsykdom fra de som er knyttet til andre autoimmune sykdommer. Deler varianter i grupper – Denne artikkelen viser tydelig hvordan genetikk ikke bare kan finne varianter knyttet til en sykdom, men også dele dem inn i klart distinkte grupper som representerer uavhengige komponenter av sykdommen, sier medforfatter Mark Daly, medlem ved Broad Institute, meddirektør for Broad’s Program in Medical and Population Genetics, og grunnlegger og leder av Analytic and Translational Genetics Unit ved Massachusetts General Hospital. Som alle autoimmune sykdommer skyldes AIHT at immunsystemet angriper friskt vev – i dette tilfellet skjoldbruskkjertelen – noe som reduserer produksjonen av skjoldbruskkjertelhormoner som regulerer stoffskiftet. Men hvorfor angriper autoimmune sykdommer kun visse celler og vev, og hvilke mekanismer ligger til grunn? Disse spørsmålene fikk teamet til å undersøke den genetiske bakgrunnen for AIHT nærmere. – Hypotyreose rammer millioner av mennesker, hovedsakelig kvinner, og likevel er biologien bak sykdommen i stor grad uutforsket. Ved å samle over 81.000 tilfeller oppnådde vi statistisk styrke til å skille genetikk knyttet til autoimmunitet fra skjoldbruskkjertelfunksjon. Og denne separasjonen avslørte en kobling til kreftrisiko som gir innsikt i grunnleggende mekanismer for immunregulering som har betydning langt utover skjoldbruskkjertelsykdom, sier Mary Pat Reeve, studiens hovedforfatter, til Broad Institutes hjemmeside. Kobling mellom kreft og autoimmunitet Reeve og kollegene fant at mange av AIHT-genfaktorene har ulike biologiske roller. For eksempel er 38 prosent involvert i generell autoimmunitet, mens 20 prosent er spesifikke for skjoldbruskkjertelen. Noen av de genetiske variantene som øker risikoen for hypotyreose, ser samtidig ut til å redusere risikoen for hudkreft. Flere av disse genene koder for checkpoint-proteiner, som fungerer som bremser på immunsystemet for å hindre angrep på friskt vev. Dette kan også forklare hvorfor noen kreftpasienter som får checkpoint-hemmere (medisiner som «løser opp bremsene» på immunsystemet) utvikler hypotyreose som bivirkning, samtidig som behandlingen ofte gir bedre kreftutfall. – Resultatene fra arbeidet vårt stemmer overens med klinisk erfaring hos pasienter som utvikler autoimmunitet som en bivirkning av checkpoint-hemmere – og det er ofte disse pasientene som får bedre kreftutfall, sier Mark Daly. Viktig for forståelsen av immunsystemet Studien gir innsikt i hvordan immunsystemet balanserer mellom å angripe kreftceller og å beskytte kroppens eget vev. Reeve legger til at den støtter ideen om at kreftrisiko og autoimmunitetsrisiko varierer fra person til person på grunn av genetiske forskjeller. Som neste steg arbeider teamet med å finne ut hvordan disse genetiske variantene bidrar til ulike komponenter av sykdommen, for å på sikt kunne utvikle målrettede tiltak og behandlinger som balanserer autoimmunitet og kreftbeskyttelse.
Se flere innlegg