Slik får du dekket jodbehovet ditt

Eirik Natlandsmyr • 27. oktober 2023

Mange nordmenn får i seg for lite jod. Mangel på det viktige næringsstoffet kan føre til nedsatt utvikling hos barn og forstyrrelser i skjoldkjertelens hormoner. Her får du tips til hvordan du kan dekke jodbehovet ditt.

Opprinnelig publisert i magasinet vårt, Thyra.

– Jod er et essensielt sporstoff. Det vil si at kroppen ikke kan lage stoffet selv, og vi er avhengig av å få det tilført gjennom mat og drikke. Jodmangel er et veldig aktuelt tema, siden mild til moderat jodmangel er på̊ fremmarsj både i Norge og i Europa, sier Inger Aakre.

Hun har doktorgrad i ernæring og jobber som forsker ved Havforskningsinstituttet. Der er hun involvert i flere prosjekter som omhandler jodstatus og stoffskiftehormoner.

For å få i seg nok jod er det viktig å spise variert kost, inkludert melk, meieriprodukter og fisk. Voksne kvinner og menn bør ha et inntak på̊ 150 mikrogram jod per dag.

– Dette sikrer du deg ved for eksempel ved å drikke 4 dl melk daglig, ha mager fisk eller fiskeprodukter til middag minst en gang i uken, og la fiskepålegg og egg være en del av det daglige kostholdet, sier Aakre. Det kan likevel være vanskelig å vite nøyaktig hva du bør spise for å dekke dagsbehovet på 150 mikrogram jod.

Her er noen eksempler på̊ hva en del vanlige og jod-rike matvarer inneholder:

Matvare	Porsjon	Jodinnhold i mikrogram pr. porsjon
Torsk	En porsjon (200 gram)	380
Fiskekaker	En porsjon (150 gram)	86
Lettmelk	Et glass (2 dl)	32
Yoghurt	En porsjon (2 dl)	27
Brødskive med brunost	2 osteskiver (16 gram)	32
Brødskive med gulost	2 osteskiver (20 gram)	5
Makrell i tomat	En boks (110 gram)	15
Egg	Ett stk. (55 gram)	24

Jodtilskudd før graviditet

Gravide og ammende har et økt behov for jod. Helsedirektoratet anbefaler derfor et tilskudd på̊ 150 mikrogram per dag til gravide som har lavt inntak av melk og fisk. Kvinner som planlegger å bli gravide, og som har lavt inntak av melk, meieriprodukter og hvit fisk, anbefales å ta et tilskudd på 100 mikrogram jod per dag.

– Man er ikke helt sikker på konsekvensene av mild til moderat jodmangel ennå, men flere studier viser at mild til moderat jodmangel i svangerskapet kan ha sammenheng med redusert kognitiv utvikling hos barnet. I tillegg har man sett at det ikke er noen positive effekter ved å starte med jodtilskudd i svangerskapet, men at man må̊ sikre seg optimal jodstatus allerede før man blir gravid, sier Aakre.

Vegetarianere og veganere utsatt

Forskeren forteller at det har vært gjennomført flere jod-studier av gravide, ammende og unge kvinner de siste årene.

– Alle studiene viste at disse gruppene får i seg for lite jod fra kostholdet. Når vi har målt jodstatus i disse gruppene, har vi funnet at de har mild til moderat jodmangel. Et par studier som også̊ har sett på̊ jodstatus hos vegetarianere og veganere, fant ut at disse gruppene har spesielt lav jodstatus.

Hvorfor har jodmangel blitt et så utbredt problem?

– I Norge bidrar drikkevannet med lite jod. Det samme gjelder salt, ettersom mengden jod i bordsalt er så lav at det har liten innvirkning på̊ inntaket. Jodmangel var vanlig i Norge, og spesielt i innlandsområder, tidlig på̊ 1900-tallet. Fra 1950 ble dyrefôret beriket med jod, og jodmangelproblematikken ble borte, siden jodinnholdet i melk og egg økte betydelig.

Jod-ekspert Inger Aakre, FOTO: PAUL S. AMUNDSEN

De siste 30-40 årene har inntaket av melk gått ned. Samtidig kan det se ut som at inntaket av fisk er på vei ned, ifølge ernæringsforsker Aakre.

– De fleste spiser for lite fisk i forhold til anbefalt inntak, og det meste av fisken som spises, er laks eller ørret fra oppdrett. Denne fisken inneholder lite jod sammenliknet med hvit mager fisk. Siden jod finnes i få matvarer, og inntaket av disse matvarene er på̊ vei ned, kan dette forklare hvorfor jodmangel har begynt å forekomme igjen i her til lands.

Advarer

For høyt inntak av jod kan også ha negative helseeffekter. Inger Aakre ser at en del produkter og kosttilskudd med tang og tare nå̊ er på̊ vei inn i markedet. Disse produktene kan inneholde svært mye jod, og produsentene er ikke pålagt å merke jodinnholdet på pakningen.

– Inntil vi har mer kunnskap, advarer Mattilsynet mot bruk av slike produkter. Vi vet at et for høyt inntak av jod også̊ kan være skadelig og bør unngås. Gravide og ammende bør i særskilt grad holde seg unna slike produkter som kan være høye på jod, råder forskeren.

Andre innlegg

Hvorfor «normalt» stoffskifte ikke nødvendigvis betyr det samme for alle

Av Lasse Jangaas • 1. september 2026

Hva betyr det egentlig at en blodprøve er «normal»? En ny studie fant sammenheng mellom nivået av fritt T4 og hjerneslag, også hos mennesker som har stoffskifteverdier innenfor normalområdet. Hvor mye forteller egentlig et referanseområde om hvordan den enkelte pasient har det? Den nye studien gir ingen fasit på hvordan stoffskiftet skal behandles, men reiser interessante spørsmål om hva en «normal» blodprøve egentlig forteller. I medisinen er vurderingen av hva som er normalt som regel basert på blodprøver. Referanseområder for TSH, fritt T4 (FT4) og eventuelt fritt T3 er viktige verktøy når leger skal utrede og følge opp sykdom i skjoldbruskkjertelen. Men et referanseområde forteller først og fremst hvor en stor andel av en bestemt befolkning befinner seg når det gjelder en bestemt blodprøve. Og normalområdet er stort. Det betyr ikke nødvendigvis at alle verdier innenfor området er like optimale for alle mennesker. En ny studie publisert i Scientific Reports i juli 2026 illustrerer hvorfor dette er et interessant spørsmål. Store forskjeller – selv innenfor «normalt» Forskerne analyserte data fra 6 932 voksne som deltok i den amerikanske helseundersøkelsen NHANES. Deltakerne som inngikk i analysen, ble regnet som euthyroide, altså med skjoldbruskkjertelverdier innenfor de definerte normalområdene.. Forskerne ville undersøke om variasjoner i skjoldbruskkjertelfunksjonen innenfor dette normalområdet kunne være forbundet med hjerneslag. Resultatet var interessant: Personer med høyere FT4 hadde større sannsynlighet for å ha hatt hjerneslag. Sammenhengen besto også etter at forskerne justerte for en rekke andre faktorer som kan påvirke risikoen for hjerneslag. Det betyr ikke at høy FT4 fører til hjerneslag. Dette er en tverrsnittstudie, og den kan derfor ikke fastslå årsak og virkning, eller hva som kom først. Men funnet var interessant nok til at forskerne undersøkte det videre. Funnet for FT4 holdt seg Forskerne gjennomførte flere analyser for å undersøke hvor robust resultatet var. De brukte blant annet andre aldersgrenser og aldersspesifikke referanseområder for TSH hos eldre. Og fant fortsatt en sammenheng mellom FT4 og tidligere hjerneslag. Resultatet ble også undersøkt i en uavhengig klinisk gruppe. Her var FT4 fortsatt statistisk signifikant forbundet med hjerneslag, noe som gjør FT4-funnet mer interessant enn om det bare hadde dukket opp i én enkelt analyse. Studien undersøkte altså ikke først og fremst hva som skjer ved åpenbart høyt stoffskifte, men om det kan være forskjeller også innenfor det som i dag regnes som normalt. «Innenfor normalområdet» er ikke en diagnose Vi understreker at studien ikke sier at høyere FT4 nødvendigvis er farlig. Studien viser en sammenheng, men ikke at det å redusere FT4 til et lavere nivå vil forhindre hjerneslag. Den sier heller ikke at personer som bruker levotyroksin bør endre dosen sin eller at en bestemt FT4-verdi er riktig eller gal for den enkelte. Og den viser ikke at referanseområdene bør endres. Studien gir derimot et eksempel på at biologiske forskjeller kan ha betydning også blant mennesker som er euthyroide. Blodprøven er viktig – men er ikke hele pasienten Studien føyer seg inn i en større forskningsdiskusjon om hva «normalt stoffskifte» egentlig betyr. Et referanseområde beskriver hva som er vanlig i en befolkning. Det betyr ikke nødvendigvis at alle mennesker fungerer optimalt på nøyaktig samme nivå. To personer kan ha blodprøver innenfor det samme referanseområdet, men være forskjellige når det gjelder alder, genetikk, annen sykdom, legemiddelbruk og en rekke andre biologiske forhold. Og de kan oppleve helsen sin vesentlig forskjellig. Studien sier ikke at blodprøver bør bli mindre viktige. Tvert imot vil TSH og FT4 fortsette å være sentrale verktøy i diagnostikk og oppfølging av sykdom i skjoldbruskkjertelen. Men den sier noe om at «normalområdet» er stort og at alle verdier innenfor området ikke nødvendigvis har samme betydning for alle mennesker – og ikke minst: At prøvesvar bør ses i sammenheng med pasientens opplevelse av egen tilstand. Forskerne understreker i sin artikkel at prospektive studier trengs for å fastslå årsakssammenheng . NB! Studiens artikkel er en såkalt unedited version, som vil si at den kan bli gjenstand for redigering på et senere tidspunkt. Kilde: Sun W, Zhou M, Zhou W et al. Elevated FT4 is associated with prevalent stroke in euthyroid adults: a cross-sectional study. Scientific Reports, publisert 18. juli 2026. Studien er basert på data fra NHANES 2007–2012 og inkluderte 6 932 euthyroide voksne. FT4 var assosiert med tidligere hjerneslag både i hovedanalysen og i en uavhengig valideringsgruppe.