Politisk gjennomslag i beredskapsrapport om legemiddelmangel

NASJONAL LEGEMIDDELBEREDSKAP: Økende og gjentakende legemiddelmangel de siste årene har gjort tilgangen på legemidler mer sårbar. Det går utover pasientsikkerheten, ifølge den ferske beredskapsrapporten fra Helsedirektoratet. På bildet ser vi administrerende direktør i Helsedirektoratet, Bjørn Guldvog (t.v.) overrekke den grundige rapporten til helse- og omsorgsminister Bent Høie. FOTO: Stoffskifteforbundet

Stoffskifteforbundet fikk gjennomslag for pasientsikkerhet i den ferske rapporten om nasjonal legemiddelberedskap fra Helsedirektoratet. Nå fortsetter vi det viktige arbeidet med konkete tiltak mot legemiddelmangel.


Nasjonal legemiddelberedskap har endret seg drastisk siden den forrige rapporten i 2012, ifølge den nye beredskapsrapporten som Helsedirektoratet nylig la frem for Helse- og omsorgsdepartementet. Økende og gjentakende legemiddelmangel de siste årene har gjort tilgangen på legemidler mer sårbar. Det går utover pasientsikkerheten, ifølge beredskapsrapporten.

Stoffskifteforbundet er eneste pasientorganisasjon som har bidratt til rapporten, og vi fikk gjennomslag for økt pasientsikkerhet. I rapporten står det: «Stoffskifteforbundet påpeker at legemiddelberedskap må ses i sammenheng med faglige retningslinjer med klare anbefalinger til helsepersonell om hvordan forebygge og håndtere fremtidige mangelsituasjoner.»

Legemiddelberedskap i Norge

Helse- og omsorgsdepartementet ba Helsedirektoratet i 2018 om en utredning av legemiddelmangelsituasjonen og med anbefalinger om hvilke tiltak for å sikre legemiddelberedskapen i Norge. I den grundige rapporten kommer det frem at:

  • Legemiddelmangel er et globalt problem.
  • Få land i verden produserer legemidler.
  • Norge er et lite marked, med lav grad av egenproduksjon, og de fleste legemidler som brukes i Norge, er derfor produsert i utlandet.
  • Den internasjonale forsyningskjeden, fra produsent til pasient, er komplisert og uoversiktlig.
  • Generika-medisiner, det vil si eldre medisiner med utgått patent, har lav inntjening og produseres derfor i lavkostland.
  • Få medisinlagre i Norge for å spare penger, og lagrene er i Norden eller i andre europeiske land.
  • Norsk politikk handler om å holde kostnadene nede.

Punktene over beskriver det store bildet av nåværende legemiddelmangelsituasjon. Rapporten kommer videre med konkrete tiltak som også gjelder primærhelsetjenesten (fastlegene og apotekene, red.anm.). Helsedirektoratet anbefaler at «primærhelsetjenestens beredskapslager […] tilpasses dagens mangelsituasjoner (…)» , og at det er et «stort behov for å bistå kommunene med råd og veiledning når det gjelder legemiddelberedskap».

Med andre ord, det trengs mer presis kunnskap og oversikt over hvordan legemiddelmangel rammer i den enkelte kommune, og den enkelte pasient. Helsedirektoratet anbefaler videre at «et viktig bidrag til økt pasientsikkerhet er at den enkelte pasient og fastlege som er berørt av en legemiddelrelatert hendelse raskt får målrettet og pålitelig informasjon.»

Retningslinjer til fastlegene

Stoffskifteforbundet har i lengre tid jobbet for nasjonale faglige retningslinjer om stoffskiftesykdommer til fastlegene. Senterpartiets helsepolitiker Kjersti Toppe stilte spørsmål om dette til helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) i Stortingets spørretime i vinter, men ble avvist. Det er derfor et viktig skritt i riktig retning at nasjonale faglige retningslinjer er spesifikt omtalt i legemiddelberedskapsrapporten fra Helsedirektoratet.

– Stoffskiftesykdom er for mange en kompleks sykdom, hvor det kan være utfordrende å finne både rett medisin og rett dosering. Nasjonale faglige retningslinjer vil derfor være et viktig verktøy for landets fastleger, slik at det oppnås best mulig individuelt tilpasset behandling, sier generalsekretær Eddy Kjær.

Samarbeid om Arendalsuka

Stoffskifteforbundet vil fortsette med det politiske arbeidet for å få gjennomslag for konkrete tiltak som vil bidra til en økt pasientsikkerhet for alle med en stoffskiftesykdom. Et ledd i dette er samarbeidet med Apotekforeningen, Merck og Pfizer under Arendalsuka.

Ifølge Statens legemiddelverk viste fjoråret at det var rekordmange legemidler som ikke kunne skaffes til norske pasienter. Dette merkes godt i apotekene som stadig oftere må hjelpe fortvilte pasienter som står uten medisinen legen har forskrevet.

Under paneldebatten tirsdag 13. august diskuterer Apotekforeningen, Merck, Pfizer og Stoffskifteforbundet hvordan vi skal sikre legemiddelberedskapen i Norge.

– Legemiddelmangelen har lært oss hvor sårbar pasientsikkerheten er. Flere opplever tomme apotek eller kjenner på en usikkerhet når de skal hente sine medisiner. Vi mener derfor at flere leverandører av tilsvarende medisiner med samme virkestoff vil være et viktig tiltak for å redusere risikoen for ytterligere legemiddelmangel, og dermed øke pasientsikkerheten, sier Kjær.

LES ANDRE RELEVANTE SAKER:

Pasientenes sikkerhet er viktigst (Blogg, Dagens Medisin)

Vil du vite mer om stoffskiftesykdommer?

Andre innlegg

Amerikansk fagmiljø ut mot tyroid-forbud

Av Lasse Jangaas • 22. september 2025
13. august omtalte vi nyheten om at det amerikanske mat- og legemiddelverket (FDA) forbyr alle former for tyrioder. Nå har American Thyroid Assosiation (ATA) uttalt seg om forbudet. Det var altså i august at FDA sendte ut et brev til amerikanske produsenter, importører om at tyroider ikke lenger skal produseres, distribueres eller selges i USA. Årsaken til forbudet er at FDA hevder at tyroidenes sikkerhet er for dårlig; at doseringen av virkestoffer i hver enkelt tablett i en produksjonsenhet varierer, slik at man risikerer over/undermedisinering – og at de har fått mange negative tilbakemeldinger fra brukere. FDA har gitt leger i USA ett år på å få pasientene sine over på syntetisk framstilte medisiner, som levotyroksin og liotyronin. I en offentlig uttalelse, sier American Thyroid Assosiation (ATA) at de deler synet på at pasientene må sikres trygg medisin, men at et generelt markedsforbud vil skape problemer for en god del pasienter. ATA organiserere 1700 medisinske spesialister som har sykdom knyttet til skjoldbruskkjertelen som hovedområde. Organisasjonen er over 100 år gammel, og her er et utdrag fra deres ferske uttalelse: «FDA foreslår nå at produsenter av tyrioder sender inn en søknad gjennom en regulatorisk prosess beskrevet i seksjon 505 i Federal Food, Drug, and Cosmetic (FD&C) Act, som gjelder for biologiske legemidler. American Thyroid Association (ATA) støtter pasientveiledning basert på evidens, underbygget av klinisk forskning av høy kvalitet om sikkerhet og effekt av legemidler for skjoldbruskhormonerstatning. ATA støtter også reguleringer som sikrer renhet og konsistens i legemidler.  FDAs påvisning av alvorlige brudd på gjeldende krav til god produksjonspraksis (GMP) for DTE-produkter er bekymringsfull. Samtidig vil en fjerning av DTE fra markedet under en potensielt langvarig søknadsprosess for biologisk lisens kunne føre til at pasienter mister tilgang til DTE i en uforutsigbar tidsperiode. Selv om ATA ikke anbefaler dette som førstelinjebehandling, anerkjenner ATA at det er det foretrukne behandlingsalternativet for enkelte pasienter. Derfor støtter ATA prinsippet om personlig tilpasset pasientbehandling. ATA er forpliktet til å samarbeide med FDA, klinikere som behandler pasienter med hypotyreose, pasienter, pasientstøtteorganisasjoner og industripartnere for å sikre at trygg og effektiv, individuelt tilpasset behandling av hypotyreose fortsatt er tilgjengelig for alle.»

Viktig forskningsfunn kan forutse sjansen for tilbakefall av kreft

Av Lasse Jangaas • 22. september 2025
En banebrytende studie publisert i tidsskriftet BMC Cancer har avdekket en viktig biomarkør som kan forutse tilbakefall av en av de vanligste formene for kreft i skjoldbruskkjertelen. Antallet tilfeller av kreft i skjoldbruskkjertelen stiger raskt på verdensbasis, ikke minst som følge av bedre diagnostiseringsmetoder, og papillært thyreoideakarsinom (PTC) er den vanligste formen for differensiert thyreoideakreft. Heldigvis er prognosene gode for denne kreftformen (93% overlevelse over 10 år), men opp mot 28 prosent opplever tilbakefall lokalt eller regionalt i tiden etterpå. Terskel for risiko Forskere ved Gangnam Severance Hospital, Yonsei University College of Medicine har, gjennom en retrospektiv studie på 15.620 pasienter som hadde fått fjernet skjoldbruskkjertelen på Gangnam Severance Hospital i perioden 2004-2022, funnet ut at økte nivåer av TgAb (anti-thyroglobulin antibodies) er signifikant koblet til tumorstørrelse og tilbakefallsrisiko. Pasienter med TgAb-nivåer over 440 IU/mL viste høyere tilbakefallsprosent sammenliknet med de med lavere nivåer. En TgAb-terskel på 440 IU/mL ble identifisert som en ny tilbakefallsmarkør. Viktig verktøy I sin konklusjon skriver forskerne at postoperative TgAb-nivåer er en nyttig indikator for tilbakefall for PTC-, og at funnene deres kan være nyttige verktøy for kliniske beslutninger når leger skal identifisere risikopasienter.

Behandlingstype avgjørende for vektøkning

Av Lasse Jangaas • 4. september 2025
En ny studie fra England viser at behandlingsmetode kan være avgjørende for hvor stor vektoppgang pasienter med Graves´ opplever. Studien, som ble presentert under det årlige møtet i British Thyroid Assosiation i sommer, er basert på en befolkningsundersøkelse og selvrapporterte data fra 816 Graves´-pasienter fra Gateshead i Storbritannia. Pasientenes vekt ble målt fire ganger; før de fikk diagnosen, på diagnosetidspunktet, da de var ferdige med behandlingen og på en langtidsoppfølging. Funnene ble justert for regionale variasjoner og sammenliknet med befolkningen ellers, og flere lineære regresjonsanalyser ble gjort for å identifisere prognoser for vektendring. Tydelig mønster Det viste seg at vekten for pasienter med Graves´ fulgte et tydelig mønster: Først gikk pasienten ned i vekt (i gjennomsnitt 3,9 kg) ved diagnose, som ble fulgt av en vektoppgang (gjennomsnittlig 6,2 kg) under behandling og i tillegg 1 kg vektoppgang etter at behandlingen var ferdig. I gjennomsnitt gikk de opp 3,3 kg fra før de ble diagnostisert til etter at behandlingen var ferdig. Alder, vekt før behandling og røykestatus ble funnet å være signifikante med tanke på prognosene for vektendringer. Også nivået av FT4 ved diagnosetidspunktet hadde innvirkning på vektendring da, men ikke på tiden etter behandling. Forskjell på behandlingsmetoder Det viste seg at behandlingsmetode hadde stor betydning for vektendring på de pasientene som var med i studien. Fjerning av skjoldbruskkjertelen ble koblet til største vektøkning (+14 kg), fulgt av radioaktivt jod (+5,2 kg) og tyrostatika/antityroidika (medisiner som Neo-Mercazole og PTU). Sammenliknet med den øvrige befolkningen opplevde Graves´-rammede høyere vektøkning og variasjoner, med en gjennomsnittlig vektøkning på 5,4 kg over 7,5 år, sammenliknet med 1,1 kg i den øvrige befolkningen. – Disse funnene viser behovet for personlige vektkontrollstrategier og mer forskning på inngrep for å dempe vektøkning for pasienter med Graves´, skriver forskerne ved universitetet i Newcastle.
Se flere innlegg