– Litium-behandlede bør stoffskiftesjekkes
18. mars 2026
En ny studie fra Songklanagarind Hospital i Thailand viser at pasienter som behandles med litium har en større risiko for å utvikle hypotyreose.
Litium brukes primært som en stemningsstabiliserende medisin for behandling og forebygging av bipolar lidelse.
I studien, som nylig ble publisert National Library of Medicine, har forskerne fulgt en gruppe på 166 pasienter som ble behandlet med litium over 10 år. 30 av dem utviklet hypotyreose, de fleste subklinisk.
Forskerne oppfordrer derfor til testing av stoffskifteverdiene for disse pasientene gjennom litium-behandlingen.
Bekreftelse
Flere internasjonale studier har tidligere vist at litium påvirker skjoldbruskkjertelens funksjon, og denne nye studien bekrefter tidligere funn.
En metastudie fra 2022 viser at inntak av litium kan:
- øke jod-mengden i skjoldbruskkjertelen. Kroppen trenger jod for å produsere hormoner, men altfor mye jod kan føre til betennelse i kjertelen, struma og både hypo- og hypertyreose.
- redusere evnen til å produsere T4 og T3.
- endre strukturen på proteinet thyroglobulin, som er med på å lage stoffskiftehormoner.
En studie fra 2009 viste at 20 prosent av pasientene som tok litium utviklet lavt stoffskifte, mens det i en tilsvarende studie fra 2023 ble påvist lavt stoffskifte hos 32 prosent. Ifølge en studie fra 2015 hadde kvinner under 60 år som fikk høyere doser med litium en større risiko.
De gode nyhetene
Pasienter som får litium, skal imidlertid ikke å slutte med medisinene de får. Så lenge stoffskiftet blir overvåket, vil de som får lavere stoffskifte av litium få stoffskiftemedisiner som kompenserer for dette.
Og de gode nyhetene er at en studie viser at stoffskiftetrøbbel som følge av litium ser ut til å være reversibelt, altså at problemene ofte blir borte når litium-behandlingen avsluttes.
Det essensielle her er at behandlende leger er klar over koblingen, slik at pasienter som skal få litium sjekkes for stoffskiftet både før, under og etter behandling.
Andre innlegg
Tar du magnesiumtilskudd? Da er det noen forhold du bør være oppmerksom på, slik at tilskuddet ikke reduserer effekten av behandlingen din med skjoldbruskkjertelhormon. Levotyroksin (T4), som finnes i Levaxin og Eutyrox, er følsomt for forstyrrelser i opptaket fra tarmen. En faktor som kan påvirke dette, er magnesium. En ny sveitsisk klinisk studie fra 2024 (ThyroMag) har undersøkt hvordan magnesiumtilskudd påvirker opptaket av T4. Resultatene viste at magnesiumaspartat reduserte opptaket med rundt 12 prosent, mens magnesiumsitrat reduserte opptaket med omtrent 7 prosent. Det er fra før kjent at magnesium, og enkelte andre mineraler som jern og kalsium, kan binde seg til T4 og danne tungt løselige komplekser som tarmen ikke klarer å ta opp. Dette kan virke som små forskjeller, men personer som trenger lave doser T4 kan være mer følsomme for endringer i opptaket. For dem som har behov for stabile og relativt smale TSH-verdier, kan dette være tilstrekkelig til å gi merkbare svingninger. Ta magnesium og T4-legemidler på ulike tidspunkter Magnesium finnes i mange kosttilskudd, vitaminer og reseptfrie preparater, og det er lett å overse at det kan påvirke medisinen. Det finnes også ulike typer magnesium, noe studien illustrerer. Forskerne anbefaler derfor at T4 og magnesiumtilskudd tas på ulike tidspunkter. Studien har ikke fastslått et optimalt tidsintervall mellom magnesium og T4, men den generelle anbefalingen for mineraltilskudd er å vente minst fire timer. Det er også verdt å merke seg at studien ble gjennomført på friske frivillige som fikk en svært høy dose T4 (1000 mikrogram). Dette er en vanlig metode i legemiddelforskning for å kunne måle forskjeller i opptak. Dosen magnesium i studien tilsvarte derimot nivåer mange bruker i praksis (250 til 300 mg). Hvordan resultatene helt konkret overføres til pasienter med skjoldbruskkjertelsykdom som bruker lavere, individuelt tilpassede doser, er fortsatt ikke kjent. Det som derimot er godt dokumentert, er at magnesium kan påvirke opptaket av T4. Bruker du legemidler som inneholder T3 (liotyronin)? Hvis du bruker T3, enten alene eller i kombinasjon med T4, eller i form av NDT, er det viktig å være klar over at kunnskapen om hva som påvirker opptaket er begrenset. Forskningen på hvordan mineraler påvirker opptaket av T3 er svært begrenset. Anbefalingen om å skille inntaket bygger derfor på studier av T4, og man antar at det samme kan gjelde for T3. Rådene blir derfor de samme, men det er viktig å være klar over at kunnskapsgrunnlaget er svakere for T3. Snakk alltid med lege eller apotek dersom du er usikker på hva som gjelder for deg. Husk dette om magnesium og T4 Sjekk om du tar magnesiumtilskudd. Se også på multivitaminer og andre kosttilskudd, siden magnesium ofte finnes i kombinasjonspreparater. Ta levotyroksin og magnesium på ulike tidspunkter. Det finnes ikke et fastsatt optimalt intervall for magnesium spesielt, men den generelle anbefalingen for mineraltilskudd er minst fire timers mellomrom. Har skjoldbruskkjertelverdiene dine svingt uten en tydelig forklaring? Gå gjennom hvilke tilskudd du bruker og når du tar dem. Redusert opptak kan være en mulig årsak. Snakk med lege eller apotek, særlig dersom du nylig har endret hvilke tilskudd du bruker eller dersom TSH-verdien er vanskelig å stabilisere.
En fersk studie fra Tyrkia viser at stoffskiftepasienter som bruker en mobil-app for å minne dem på å ta medisinene, blir flinkere til å ta dem. Studien ble gjort på 63 pasienter som hadde gjennomgått kirurgiske inngrep og fjernet skjoldbruskkjertelen. 31 pasienter brukte mobil-appen for å bli minnet på å ta sin medisin, mens 32 skulle klare seg uten. Pedagogiske moduler i appen De pedagogiske modulene som var inkludert i appen ga pasientene tilgjengelig og forståelig informasjon om tilstanden deres, riktig tidspunkt for bruk av medisiner og mulige konsekvenser av manglende etterlevelse. Dette skulle bidra til å øke pasientenes aktive deltakelse i behandlingsprosessen og styrket deres evne til egenmestring. Etter den første uka viste resultatene at de som ikke brukte appen var marginalt flinkere enn de som brukte appen, noe forskerne forklarer med at de fleste har helsepersonell eller familiemedlemmer som passer på at de tar medisinene de første dagene etter en operasjon. Signifikant forskjell Ved målepunktene etter fire og åtte uker viste imidlertid at klart flere av de som brukte appen tok medisinene sine enn de som ikke hadde et slikt hjelpemiddel. Etter fire uker oppnådde 7 i «app-gruppen» høy måloppnåelse, 18 middels og 6 lav oppnåelse, mens kontrollgruppens resultater var 4 høy, 15 middels og 13 lav. Etter åtte uker oppnådde 12 i i «app-gruppen» høy score, 9 middels og 10 lav, mens resultatene for kontrollgruppen (uten app) var 2 høy, 14 middels og 16 lav. Studien ble gjennomført ved hjelp av selvrapporteringsskjemaer (MMAS-8), noe som kan ha ført til upresise resultater. Forskerne bak studien konkluderer likevel med at: «Våre funn støtter hypotesen om at bruk av mobilapplikasjoner med påminnelser effektivt fremmer etterlevelse av medisinering. Applikasjonens påminnelses- og opplæringsfunksjoner ser ut til å være nyttige for håndtering av medisinbruk. Det er imidlertid behov for ytterligere strategier for å opprettholde langvarig bruk av mobilapplikasjoner. I tillegg er det behov for flere studier som inkluderer objektive biokjemiske utfallsmål for å fastslå den kliniske effekten av forbedret etterlevelse.»
Kvinner som er rammet av endometriose har større langtidsrisiko for å utvikle en stoffskiftesykdom enn de som ikke er det, ifølge en fersk studie fra Taiwan publisert i det internasjonale tidsskriftet Maturitas. I den retrospektive kohortstudien sammenliknet forskerne TriNetX-data fra 59.180 personer med endometriose med like mange uten gjennom 20 år. Endometriosegruppen besto av pasienter mellom 21 og 60 år som enten hadde fått kirurgisk eller medisinsk behandling, mens alle i kontrollgruppen hadde gjennomført gynekologiske undersøkelser og ultralyd av bekken/underliv. Pasienter med metabolske-, kardiovaskulære-, autoimmune- eller stoffskiftelidelser var utelatt fra studien. Resultatene I oppfølgingsperioden viste resultatene at endometriosepasientene hadde økt risiko for å utvikle ulike stoffskiftesykdommer: Hypotyreose (lavt stoffskifte): 19 prosent økt risiko. Hypertyreose (høyt stoffskifte): 21 prosent økt risiko. Graves´ sykdom: 27 prosent økt risiko. Hashimotos: 32 prosent økt risiko. Atoksisk struma: 31 prosent økt risiko. Subakutt tyreoiditt: 99 prosent økt risiko. Akutt tyreoiditt (betennelse i skjoldbruskkjertelen): 138 prosent økt risiko. Ondartede svulster/knuter i kjertelen: 55 prosent økt risiko. Godartede svulster/knuter i kjertelen: 147 prosent økt risiko. Det ble ikke funnet signifikante forskjeller på risikoen mellom de opererte eller medisinsk behandle. Svakheter Forskerne skriver i sin artikkel at svakhetene ved studien er at den bygger på samlede data og ikke på opplysninger om enkeltpersoner. De hadde heller ikke tilgang til detaljert klinisk informasjon, som hvor alvorlig endometriosen var hos den enkelte, eller resultater fra stoffskifteprøver. I sin konklusjon skriver de likevel: – Disse funnene understreker betydningen av jevnlig oppfølging av stoffskiftefunksjonen og økt klinisk oppmerksomhet hos kvinner med endometriose. Hva er endometriose? HelseNorge beskriver endometriose slik: Endometriose er en tilstand hvor vev som ligner slimhinnen som kler innsiden av livmoren (endometrium) finnes andre steder i kroppen. I de aller fleste tilfellene er dette i bekkenet, nederst i bukhulen. Endometriose er da typisk rundt eggstokkene og egglederne på utsiden av livmoren på toppen av skjeden på bukhinnen over blære og bekkenveggene Endometriose rammer cirka 10 % av kvinner i fruktbar alder, og typiske symptomer er sykliske smerter i nedre del av magen og ryggen. De rammede kan få verre menstruasjonssmerter, eggløsningssmerter, smerte ved samleie og/eller plager fra andre organer. En del plages også av en generell følelse av utmattelse (fatigue). Ifølge Endometrioseforeningen er mange av symptomene på endometriose typiske, men uspesifikke og diffuse. Derfor får kvinnene ofte en rekke feildiagnoser, som irritabel tarm eller urinveisinfeksjoner.