Øyeplager forekommer hos opptil halvparten av pasienter med Graves sykdom

Graves sykdom er en av de vanligste årsakene til høyt stoffskifte og gir ofte varierende grad av øyesymptomer. Nå har en spesialist i øyesykdommer fra Bergen tatt doktorgrad på resultatene ved operativ behandling av pasienter med alvorlig Graves øyesykdom.


Det er tre årsaker til høyt stoffskifte: Graves sykdom, thyreoiditt og knutestruma. Graves skyldes en forstyrrelse i immunapparatet som får skjoldbruskkjertelen til å overprodusere stoffskiftehormon. Kroppen lager antistoffer mot et protein i skjoldbruskkjertelen, et protein som kalles TSH-reseptor.

Hyppigst rammes kvinner i alderen 20-50 år. Typisk for Graves er at stoffskiftet er høyt i en periode, deretter kan det synke og gradvis normaliseres. Varigheten av overproduksjonen er i gjennomsnitt ett til to år, men det er store variasjoner.

I underkant av 50 prosent av Graves-pasientene har en periode med høyt stoffskifte, mens mange får ett eller flere tilbakefall. Heldigvis får et mindretall farlig høyt stoffskifte. Større eller mindre grad av øyeplager finnes hos opptil halvparten av pasienter med Graves sykdom.

Begrenset livskvalitet
Øyeplagene oppstår som følge av betennelse i øyehulen. Dette kan føre til økt volum av fettvev og de ytre øyemuskler. Øyeeplet presses frem, og resultatet kan bli skjeling, åpenstående øyespalte, i verste fall trykk mot synsnerven. For pasientene kan dette resultere i dobbeltsyn, smerte, utseendemessige forandringer, og i enkelttilfeller redusert syn.

– Dette kan begrense daglige gjøremål og redusere livskvaliteten, forklarer Hans Olav Ueland. Han tok medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Bergen for 16 år siden og er i dag spesialist på øyesykdommer. Ueland er ansatt ved Haukeland Universitetssykehus (Øyeavdelingen) som overlege med spesialområde innen kirurgisk behandling av sykdom i øyelokk, tåreveier og øyehule.

– Heldigvis får de aller fleste Graves-pasientene bare milde symptomer som ikke trenger kirurgisk behandling, forteller han. Ueland disputerte fredag den 2. november i fjor ved Universitetet i Bergen med avhandlingen «Surgical Treatment of Patients with Thyroid Eye Disease».

La frem konsekvenser av øyeoperasjoner
Den vanligste endringen ved Graves øyesykdom er åpenstående øyepalte. Dette forekommer hos 90 prosent i denne pasientgruppen. At øyeeplet presses frem på grunn av trange forhold i øyehulen finnes hos rundt 60 prosent. I de mest alvorlige tilfellene kan det være behov for kirurgisk korreksjon av disse tilstandene. Ueland har undersøkt de mest anvendte kirurgiske teknikkene ved Haukeland universitetssykehus.

– De aller fleste pasientene får øyeplager innen seks måneder før eller etter debut av Graves sykdom, forklarer Ueland. Han forteller videre at alle de tre undersøkte kirurgiske metodene hadde god effekt.

– Inngrepene må sees i forhold til bivirkningene. Det er fare for uønskede effekter knyttet til alle prosedyrene. Ved bruk av justerbare sting under operasjon for åpenstående øyespalte oppnås som regel ønskede resultater, men omlag ti prosent må opereres flere ganger. Det å fjerne den beinete veggen mellom øyehulen og nesebihulen brukes i de alvorligste tilfellene, der synet er truet. Det en god metode for å få øyeeplet til å synke tilbake i øyehulen, men inngrepet kan gi nyoppstått eller forverret dobbeltsyn, sier han og opplyser at dette skjer hos nesten halvparten av pasientene.

– Dobbeltsyn kan vanligvis rettes opp med en påfølgende operasjon for skjeling, sier Ueland. Videre opplyser han at fjerning av beinveggen på utsiden av øyehulen kan gi mindre alvorlige bivirkninger, som et søkk i tinningen.

– I avhandlingens siste arbeid er to ulike behandlingsformer for å korrigere et søkk i tinningen utprøvd og sammenliknet. Her viste hyaluronsyre (kunstig fyllstoff – red. anm) seg å være bedre egnet enn kroppens eget fettvev, sier overlegen som mener at resultatene fra doktorgradsarbeidet både vil være til nytte for pasienter med endokrin øyesykdom, og for leger som behandler disse pasientene.

– Leger og helsepersonell er hovedmålgruppen for doktorgradsarbeidet mitt, men resultatene kan også være til nytte for pasienter med den nevnte øyesykdommen. Det har vært givende for meg å ta denne doktorgraden, og jeg håper resultatene også kommer til nytte for pasienter som er rammet av Graves.

Andre innlegg

Gigantsatsing på legemidler mot Graves´

Av Lasse Jangaas • 10. april 2025
Amerikanske Merida Biosciences har satt seg som mål å utvikle en ny klasse presisjonslegemidler designet for å varig eliminere antistoffene som driver flere autoimmune sykdommer. Den private startup-finansieringen er på hele 121 millioner dollar (1,3 milliarder norske kroner), og Graves´ sykdom står øverst på lista. Ifølge biotek-selskapet er det ikke en fjern drøm å nå målet. De skal allerede være i ferd med å lykkes. – Merida har utviklet en ny plattform for presist å målrette de sykdomsfremkallende antistoffene som ligger til grunn for en rekke autoimmune og allergiske sykdommer. Merida utvikler terapeutiske midler som ligner antistoffer, med potensiale til å oppnå dyp og varig reduksjon av sykdomsdrivende antistoffer – uten den brede immunsuppresjonen og de medfølgende toksisitetene som følger med dagens godkjente behandlinger. Selskapet har for tiden programmer rettet mot Graves’ sykdom, allergi og primær membranøs nefropati, en kronisk autoimmun nyresykdom, sier Adam Townsend, administrerende direktør i Merida. Fundamental forandring – Vi drives av muligheten til fundamentalt å forandre behandlingen av et bredt spekter av alvorlige autoimmune og allergiske sykdommer. For første gang har vi muligheten til å målrette de klare sykdomsdrivende faktorene i en gruppe utfordrende sykdommer, med absolutt selektivitet og en grad av fullstendighet og varighet som hittil ikke har vært mulig med noen eksisterende tilnærming. Presisjonsmedisin Graves’ sykdom forårsakes av autoantistoffer som binder seg til reseptorer for tyreoideastimulerende hormon (TSHR) i skjoldbruskkjertelen, noe som fører til overproduksjon av stoffskiftehormoner og akselerert metabolsk aktivitet. Standardbehandling av Graves´ innebærer gjerne radiojod-terapi, antityroide medisiner, betablokkere eller kirurgi. Alle de første tre behandlingsformene medfører en viss komplikasjonsrisiko andre steder i kroppen, mens kirurgisk fjerning av skjoldbruskkjertelen fører til livslangt behov for stoffskiftemedisin etterpå. – Kjernen i Merida er en dyp forståelse av mekanismene bak antistoffdrevne sykdommer som Graves’ – helt ned på molekylært nivå – og å bruke denne innsikten til å utvikle presisjonsmedisin som feltet hittil ikke har klart å levere, sier Meridas medgründer og vitenskapelige direktør, Dario Gutierrez, Ph.D. – Vi tror dette kan hjelpe pasienter til å leve sunnere liv. Selektiv identifisering Ifølge Merida-ledelsen genererer deres plattform for proteinteknologi unike Fc-terapeutiske midler som er utviklet for selektivt å identifisere og binde seg til spesifikke antistoffer, og målrette dem for rask og fullstendig eliminering ved å utnytte kroppens naturlige mekanismer for å fjerne antistoffkomplekser. Disse midlene er designet for kun å eliminere de sykdomsfremkallende antistoffene, samtidig som friske deler av immunsystemet skånes. Stadig flere biotek-selskaper jobber nå med å utvikle Fc-terapeutiske legemidler, deriblant Roivant Sciences, og fokuset på immunologi er sterkt i biotek-industrien nå. Store selskaper som Zenas Biopharma og Nuvig Therapeutics jobber med liknende prosjekter.

Starten på noe stort

Av Lasse Jangaas • 1. april 2025
Nytt, godt og viktig vennskap med Sverige

Stort flertall foretrekker kombibehandling

Av Lasse Jangaas • 26. mars 2025
En helt fersk metastudie konstaterer at 52 prosent av pasienter med hypotyreose (lavt stoffskifte) foretrekker kombinasjonsbehandling framfor standardbehandling med levotyroksin. Bare 24 prosent forestrekker levotyrksin alene. Tekst: Lasse Jangås Studien , som ble presentert 25. mars, sier at gjennomgangen av andre studier viser at 52 prosent foretrekker kombinasjonsbehandling med liotyronin (t3) + levotyroksin (t4) eller tyroider (t3 av dyrekjertelekstrakt) foran monoterapi med levotyroksin (t4). Bare 24 prosent foretrekker standard L-T4 (levotyroksin) alene, mens 24 prosent ikke hadde noen preferanser. Overkrysningsstudier bekrefter Også når forskerne så på overkrysningsstudier (der pasientene prøver ulike behandlinger i ulike perioder for å kunne sammenlikne), var resultatet det samme; et stort flertall foretrekker kombinasjonsbehandling. I metastudien er forskning fra USA, Europa og Australia inkludert, og når forskerne ekskluderte studier som ikke var relevante, endte de opp med 11 ulike studier, der 1135 pasienter deltok. – Pasientene bør høres Forskerne konkluderer med at gitt at effektiviteten og sikkerheten til både kombinasjonsbehandling og standardbehandling er like, bør behandlende leger lytte til pasientenes ønsker ved behandling av hypotyreose. – Pasienter har større sannsynlighet for å følge behandlingen dersom den samsvarer med deres ønsker, selv når begrunnelsen for disse preferansene ikke er helt klar, noe som kan føre til bedre helseutfall, skriver de.
Se flere innlegg