Overgangsalder og stoffskifte

19. september 2025

– når to tilstander overlapper

Mange kvinner opplever at overgangsalderen og lavt stoffskifte påvirker helsen samtidig. Begge tilstander kan gi tretthet, søvnproblemer, humørsvingninger, vektøkning og redusert livskvalitet. Det gjør at grensene mellom overgangsalder og stoffskiftesykdom kan være uklare – og at behandlingen ofte må tilpasses individuelt.

 

Dette var hovedtema da dr. Erik Fink Eriksen, professor emeritus i endokrinologi, deltok på et webinar i regi av Stoffskifteforbundet.

 

Når symptomene blir forvirrende

 

Overgangsalderen innebærer et fall i østrogen- og progesteronnivåene, mens lavt stoffskifte handler om for lite produksjon av tyreoideahormoner. Til tross for at årsakene er forskjellige, er symptomene ofte like.

 

– Både overgangsalder og lavt stoffskifte gir økt tretthet, søvnvansker, humørsvingninger og vektøkning. Mange kvinner opplever derfor at det kan være vanskelig å skille de to fra hverandre, forklarte dr. Eriksen.

 

Dette kan føre til både diagnostisk usikkerhet og behov for nøye individuell behandling.

 

Hormonbehandling i overgangsalderen

 

En stor del av webinaret handlet om betydningen av hormonbehandling (HRT) i overgangsalderen.

  • Østrogenbehandling lindrer symptomer som hetetokter, nattesvette og søvnvansker.
  • Startes behandlingen tidlig, kan den også redusere risikoen for hjerte- og karsykdom og benskjørhet.
  • Generelt anbefales oppstart innen 10 år etter siste menstruasjon, typisk i 50-årene.
  • Oppstart etter 70 årsalder anbefales sjelden, men må vurderes individuelt.

 

– Når kvinner mister østrogen, øker risikoen for både åreforkalkning og benbrudd. Hormonbehandling kan beskytte mot begge deler, sa dr. Eriksen.

 

Forskningen bak anbefalingene

 

På begynnelsen av 2000-tallet skapte den store amerikanske WHI-studien (Women’s Health Initiative) stor skepsis til hormonbehandling, fordi man mente å se økt risiko for brystkreft og blodpropp.

 

– Senere analyser har vist at risikoen ble overtolket, og at fordelene i stor grad ble oversett, forklarte dr. Eriksen.

 

Blant funnene i nyere forskning er:

  • Dødeligheten reduseres hos kvinner som får østrogenbehandling, også i lang tid etter avsluttet behandling.
  • Risikoen for brudd, diabetes og demens er lavere hos kvinner som får HRT.
  • Danske DOPS-studien [CT1] viste at kvinner som startet østrogenbehandling i 50-årene og fortsatte i mange år, hadde 50 % lavere risiko for å dø av hjerteinfarkt eller hjertesvikt.
  • Kvinner i Europa bruker 17 beta-østradiol, som er identisk med kroppens eget østrogen, mens amerikanske studier ofte benyttet hesteøstrogen.

 

Dette gjør at dagens anbefalinger i Norge og Europa er mer positive til langvarig hormonbehandling enn tidligere.

 

Når stoffskiftet spiller inn

 

For kvinner med lavt stoffskifte kan overgangsalderen oppleves ekstra krevende. Mange klarer seg godt på standardbehandling med Levaksin (T4). Likevel finnes en andel som fortsatt opplever frostfølelse, lav energi eller kroniske muskelsmerter.

 

– Blodprøver alene gir ikke alltid hele svaret. Det er symptomene som forteller oss mest, understreket dr. Eriksen.

 

Hos noen kan det være aktuelt å vurdere justering av stoffskiftebehandlingen. Forskning har blant annet vist at rundt 10 % av pasientene har genetiske varianter som gjør at de ikke utnytter T4 optimalt.

Eriksen fremhevet at en bitteliten gruppe pasienter, først og fremst de som har uttalt frostfølelse til tross for normale blodprøver, kan ha nytte av å prøve T3-monoterapi. Effekten merkes som regel raskt – ofte i løpet av et par uker. Dersom pasienten ikke opplever bedring, avsluttes forsøket.

 

Samtidig understreket han at dette er et kontroversielt område: ikke alle i fagmiljøet mener at T3-monoterapi har en plass i behandlingen, og anbefalingene varierer. Eriksen baserte sitt syn på egen forskning og klinisk erfaring, men presiserte at dette gjelder en liten undergruppe pasienter.

 

Testosteron som tilleggsbehandling

 

I tillegg til østrogen og progesteron kan også testosteron være aktuelt for enkelte kvinner i overgangsalderen.

 

– Kvinner som har lavt testosteron, kan ha stor effekt av tilskudd, selv i små doser. Riktig dosering gir ingen mannlige bivirkninger, men kan bedre sexlyst og gi mer energi, forklarte Eriksen.

 

Et helhetlig blikk på kvinnehelse

 

Budskapet fra webinaret var tydelig: behandling må tilpasses individuelt.

•         Noen kvinner har først og fremst behov for stoffskiftebehandling.

•         Andre trenger hormonbehandling i overgangsalderen.

•         En del trenger begge deler.

 

– Målet er alltid at pasienten skal ha best mulig livskvalitet. Da må vi lytte til kvinnene, ta symptomene på alvor og tilpasse behandlingen individuelt, sa dr. Eriksen.

 


 

Spørsmål og svar fra webinaret
med dr. Erik Fink Eriksen

Under webinaret kom det mange gode spørsmål fra deltakerne. Her har vi samlet spørsmålene og svarene i tematisk rekkefølge, slik at det er lettere å finne frem.

 

Stoffskifte og T3-behandling


Hvis man har fritt T3 innenfor normalområdet, men fortsatt fryser – kan man likevel være kandidat for T3-behandling?

Ja. Blodprøvene alene avgjør ikke dette. Det er symptomene som kuldeintoleranse som er viktigst. Man kan ha normale blodprøver, men likevel ha for lite T3 inne i cellene.

 

Hva slags behandling er Levaksin?

Levaksin er T4-behandling, og er standard ved lavt stoffskifte.

 

Hvorfor anbefales ikke kombinasjonsbehandling med T4 og T3?

Kombinasjonen kan gi god effekt i starten, men T4 bidrar til å bryte ned T3 og redusere virkningen. Mange opplever derfor at effekten forsvinner etter en tid. Erfaringen er at det er bedre å bruke enten ren T4 eller ren T3, avhengig av symptombildet.

 

Kan muskelsmerter henge sammen med lavt stoffskifte og behov for T3?

Ja. Mange pasienter har gått i årevis med kroniske muskelsmerter og fått diagnosen fibromyalgi. Når de får riktig T3-behandling, blir smertene ofte helt borte i løpet av få uker.

 

Kan fastlegen skrive ut liotyronin (T3)?

Ja. Nye regler gjør at fastlegene bare kan forskrive 20 mikrogram liotyronin. For lavere dosering, som 5 mikrogram, må en spesialist søke vedtak og starte behandlingen.

 

 

Hormonbehandling i overgangsalderen

 

Er det noen vits i å starte østrogenbehandling i 70-årsalderen?

Som hovedregel nei. Behandling bør helst starte i 50-årene, innen 10 år etter siste menstruasjon. Å starte senere kan øke risikoen for blodpropp hos pasienter med forkalkning. Men i spesielle tilfeller kan legen gjøre en individuell vurdering.

 

Vil jeg merke overgangsalderen så lenge jeg går på GestaGen-piller?

Ja. GestaGen hjelper ikke mot hetetokter eller andre typiske overgangsplager. Hvis pillene brukes mot for eksempel endometriose, må situasjonen vurderes av gynekolog. Ellers vil overgangsplagene komme selv om man tar GestaGen.

 

Hvis jeg har gått på GestaGen, er det lurt å starte med østrogen raskt etterpå?

Ja, dersom det ikke er spesielle medisinske grunner til å unngå det. Ved sykdommer som endometriose kan det være mer komplisert, men ellers bør man starte behandling tidlig når symptomene melder seg.

 

 

 

Testosteron og andre hormoner

 

Hva med testosteron som en del av hormonbehandlingen?

Testosteron kan være nyttig for kvinner som har lavt testosteron, særlig ved plager som lav sexlyst og sterk tretthet.

 

Hvor mye testosteron skal kvinner ha sammenlignet med menn?

Kvinner trenger kun rundt en sjettedel av dosen menn bruker. Behandlingen gis som gel. Riktig dosering gir normalisering av hormonnivået uten bivirkninger som økt hårvekst eller dypere stemme.

 

Hvor raskt merker man effekt av testosteronbehandling?

Ofte innen 1–2 uker.

 

 

 

Tilgang på medisiner

 

Er det håp om å få Tyroid NAF på blå resept?

Det er lite sannsynlig med det første. For å få det inn i blåreseptordningen kreves større norske studier og godkjenning fra Helsedirektoratet.

 

Påvirker forbudet mot tyroid-ekstrakt i USA norske pasienter?

Nei. I Norge produseres og selges tyroid-ekstrakt på lisens, og pasientene har fortsatt tilgang. Forbudet kan likevel presse produsentene til å finansiere mer forskning – noe som kan komme norske pasienter til gode på sikt.

 

 

 

Andre spørsmål

 

Hva skjer ved høyt stoffskifte som er behandlet, men med vedvarende høye nivåer av anti-TPO?

Anti-TPO i seg selv er ikke farlig. Rundt 12 % av norske kvinner har forhøyet anti-TPO, men bare ca. 4 % utvikler stoffskiftesykdom. Det er sykdomsutviklingen, ikke antistoffnivået, som betyr noe.

 

Kan spray erstatte gel eller tabletter ved hormonbehandling?

Ja, spray og gel som påføres huden virker på samme måte.

 

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 29. oktober 2025
Etter å ha kommet seg ut av et voldelig forhold ble Eline Syrdalen stoffskiftesyk. – Jeg tror absolutt det har en sammenheng, sier hun. Tekst: Lasse Jangås – Jeg hadde aldri vært syk og alltid vært sterk, men da jeg omsider kom meg ut av den vonde relasjonen skjedde det mye. Jeg ble rett og slett syk. Perfekt fasade På overflaten ser alt ut perfekt ut. I ti år var Eline Syrdalen toppmodell med hele verden som kontor. Hun har 44.000 følgere på Instagram, er coach, yoga-instruktør, samfunnsdebattant og gründer, og har et globalt kontaktnett de fleste vil misunne henne. På den annen side: Eline Syrdalen er én av altfor mange som har vært utsatt for vold i nære relasjoner og som har arr som ikke synes etter påkjenninger som knekker mange. Psykisk vold i et langt forhold med en mann. – Jeg ble mobbet og konstant hakket på - daglig. I ettertid ser jeg at akkurat det jeg ble kritisert for var de fineste sidene ved meg. Noe som gjør at identiteten din brytes ned, sakte, men sikkert, uten at man innser det. Jeg ble hjernevasket til å tro at jeg ikke dugde til noe. Jeg opplevde sterkt stress og sov ekstremt dårlig over lang tid, forteller hun. – På slutten av forholdet, da det var på det verste, var jeg våken i en uke i strekk, hadde mareritt og dyp angst, og ble også fysisk syk. Kroppen var i alarmberedskap hele tiden, og mot slutten tenkte jeg: «Dette overlever jeg ikke».
Av Carita 28. oktober 2025
Vi inviterer til webinar 26. november kl. 19-20 for medlemmer i Stoffskifteforbundet.
Av Lasse Jangaas 22. oktober 2025
Mangel på D-vitamin er vanlig ved sykdommer i skjoldbruskkjertelen. En gjennomgang av flere studier bekrefter at tilskudd av D-vitamin kan redusere nivåene av antistoffer rettet mot skjoldbruskkjertelen. De tre viktigste funnene fra studien: Tilskudd av D-vitamin, i doser mellom 1000 og 5000 IE per dag, kan redusere immunforsvarets produksjon av antistoffer rettet mot skjoldbruskkjertelen. Effekten ble bare observert etter minst 3 måneders bruk . Kun D-vitamin i formen D3 (kolekalsiferol) hadde denne effekten. Den vanligste formen for lavt stoffskifte (hypotyreose) er autoimmun og kalles Hashimotos tyreoiditt . D-vitamin spiller en viktig rolle i immunforsvaret, og mangel er vanlig ved autoimmune sykdommer, inkludert Hashimotos. Men selv om D-vitaminmangel ofte forekommer ved slike sykdommer, er det ikke sikkert at mangelen forårsaker sykdommen – kanskje er den heller en følge av den? Studier på tilskudd gir interessante resultater Derfor er det interessant å se hvordan immunforsvaret påvirkes av tilskudd av D-vitamin. Forskere ved et kinesisk universitet samlet studier der pasienter med lavt stoffskifte har fått D-vitamintilskudd, med mål om å dempe immunforsvarets reaksjon mot skjoldbruskkjertelen. De tok utgangspunkt i studier som har målt nivåene av antistoffene TPO (tyreoideaperoksidase) og TG (tyreoglobulin). Begge finnes naturlig i skjoldbruskkjertelen, men ved sykdom kan immunforsvaret begynne å angripe disse. Det fører ofte til forhøyede nivåer av TPO- og TG-antistoffer, og til at vevet i kjertelen ødelegges. Når det skjer, klarer ikke skjoldbruskkjertelen å produsere nok hormoner – og resultatet blir hypotyreose. Målet: å påvirke autoimmuniteten Det har tidligere vært gjort flere studier for å undersøke om D-vitamin kan påvirke de autoimmune prosessene ved Hashimotos sykdom, men resultatene har vært sprikende. Denne analysen samlet og sammenlignet åtte slike studier for å se om det finnes et tydelig mønster. Forskerne fant at nivåene av både TPO- og TG-antistoffer sank hos pasienter som fikk D-vitamintilskudd i doser på mellom 1000 og 5000 IE per dag. De så også at behandlingen måtte vare i minst tre måneder for å ha effekt, og at kun vitamin D3 (kolekalsiferol) – ikke D2 (ergokalsiferol) – hadde målbar virkning. D3 er mer aktivt enn D2, og det er trolig årsaken til forskjellen. Studien vurderte imidlertid ikke hvordan D-vitamintilskudd påvirker nivåene av skjoldbruskhormoner, og det er uklart om personer med påvist D-vitaminmangel hadde bedre effekt enn de med normale nivåer. Artikkelen er utarbeidet av vår svenske søsterorganisasjon https://skoldkortelforbundet.se/ Artikkelforfatter Katarina Fornander har en mastergrad i biomedisin fra Karolinska Institutet og arbeider som journalist innen medisin og helse. Hun har skrevet boken Etter Graves – Din vei til bedring om Graves’ sykdom (den vanligste formen for høyt stoffskifte) og hvordan man kan komme seg etter sykdommen.
Se flere innlegg