Overgangsalder og stoffskifte

19. september 2025

– når to tilstander overlapper

Mange kvinner opplever at overgangsalderen og lavt stoffskifte påvirker helsen samtidig. Begge tilstander kan gi tretthet, søvnproblemer, humørsvingninger, vektøkning og redusert livskvalitet. Det gjør at grensene mellom overgangsalder og stoffskiftesykdom kan være uklare – og at behandlingen ofte må tilpasses individuelt.

 

Dette var hovedtema da dr. Erik Fink Eriksen, professor emeritus i endokrinologi, deltok på et webinar i regi av Stoffskifteforbundet.

 

Når symptomene blir forvirrende

 

Overgangsalderen innebærer et fall i østrogen- og progesteronnivåene, mens lavt stoffskifte handler om for lite produksjon av tyreoideahormoner. Til tross for at årsakene er forskjellige, er symptomene ofte like.

 

– Både overgangsalder og lavt stoffskifte gir økt tretthet, søvnvansker, humørsvingninger og vektøkning. Mange kvinner opplever derfor at det kan være vanskelig å skille de to fra hverandre, forklarte dr. Eriksen.

 

Dette kan føre til både diagnostisk usikkerhet og behov for nøye individuell behandling.

 

Hormonbehandling i overgangsalderen

 

En stor del av webinaret handlet om betydningen av hormonbehandling (HRT) i overgangsalderen.

  • Østrogenbehandling lindrer symptomer som hetetokter, nattesvette og søvnvansker.
  • Startes behandlingen tidlig, kan den også redusere risikoen for hjerte- og karsykdom og benskjørhet.
  • Generelt anbefales oppstart innen 10 år etter siste menstruasjon, typisk i 50-årene.
  • Oppstart etter 70 årsalder anbefales sjelden, men må vurderes individuelt.

 

– Når kvinner mister østrogen, øker risikoen for både åreforkalkning og benbrudd. Hormonbehandling kan beskytte mot begge deler, sa dr. Eriksen.

 

Forskningen bak anbefalingene

 

På begynnelsen av 2000-tallet skapte den store amerikanske WHI-studien (Women’s Health Initiative) stor skepsis til hormonbehandling, fordi man mente å se økt risiko for brystkreft og blodpropp.

 

– Senere analyser har vist at risikoen ble overtolket, og at fordelene i stor grad ble oversett, forklarte dr. Eriksen.

 

Blant funnene i nyere forskning er:

  • Dødeligheten reduseres hos kvinner som får østrogenbehandling, også i lang tid etter avsluttet behandling.
  • Risikoen for brudd, diabetes og demens er lavere hos kvinner som får HRT.
  • Danske DOPS-studien [CT1] viste at kvinner som startet østrogenbehandling i 50-årene og fortsatte i mange år, hadde 50 % lavere risiko for å dø av hjerteinfarkt eller hjertesvikt.
  • Kvinner i Europa bruker 17 beta-østradiol, som er identisk med kroppens eget østrogen, mens amerikanske studier ofte benyttet hesteøstrogen.

 

Dette gjør at dagens anbefalinger i Norge og Europa er mer positive til langvarig hormonbehandling enn tidligere.

 

Når stoffskiftet spiller inn

 

For kvinner med lavt stoffskifte kan overgangsalderen oppleves ekstra krevende. Mange klarer seg godt på standardbehandling med Levaksin (T4). Likevel finnes en andel som fortsatt opplever frostfølelse, lav energi eller kroniske muskelsmerter.

 

– Blodprøver alene gir ikke alltid hele svaret. Det er symptomene som forteller oss mest, understreket dr. Eriksen.

 

Hos noen kan det være aktuelt å vurdere justering av stoffskiftebehandlingen. Forskning har blant annet vist at rundt 10 % av pasientene har genetiske varianter som gjør at de ikke utnytter T4 optimalt.

Eriksen fremhevet at en bitteliten gruppe pasienter, først og fremst de som har uttalt frostfølelse til tross for normale blodprøver, kan ha nytte av å prøve T3-monoterapi. Effekten merkes som regel raskt – ofte i løpet av et par uker. Dersom pasienten ikke opplever bedring, avsluttes forsøket.

 

Samtidig understreket han at dette er et kontroversielt område: ikke alle i fagmiljøet mener at T3-monoterapi har en plass i behandlingen, og anbefalingene varierer. Eriksen baserte sitt syn på egen forskning og klinisk erfaring, men presiserte at dette gjelder en liten undergruppe pasienter.

 

Testosteron som tilleggsbehandling

 

I tillegg til østrogen og progesteron kan også testosteron være aktuelt for enkelte kvinner i overgangsalderen.

 

– Kvinner som har lavt testosteron, kan ha stor effekt av tilskudd, selv i små doser. Riktig dosering gir ingen mannlige bivirkninger, men kan bedre sexlyst og gi mer energi, forklarte Eriksen.

 

Et helhetlig blikk på kvinnehelse

 

Budskapet fra webinaret var tydelig: behandling må tilpasses individuelt.

•         Noen kvinner har først og fremst behov for stoffskiftebehandling.

•         Andre trenger hormonbehandling i overgangsalderen.

•         En del trenger begge deler.

 

– Målet er alltid at pasienten skal ha best mulig livskvalitet. Da må vi lytte til kvinnene, ta symptomene på alvor og tilpasse behandlingen individuelt, sa dr. Eriksen.

 


 

Spørsmål og svar fra webinaret
med dr. Erik Fink Eriksen

Under webinaret kom det mange gode spørsmål fra deltakerne. Her har vi samlet spørsmålene og svarene i tematisk rekkefølge, slik at det er lettere å finne frem.

 

Stoffskifte og T3-behandling


Hvis man har fritt T3 innenfor normalområdet, men fortsatt fryser – kan man likevel være kandidat for T3-behandling?

Ja. Blodprøvene alene avgjør ikke dette. Det er symptomene som kuldeintoleranse som er viktigst. Man kan ha normale blodprøver, men likevel ha for lite T3 inne i cellene.

 

Hva slags behandling er Levaksin?

Levaksin er T4-behandling, og er standard ved lavt stoffskifte.

 

Hvorfor anbefales ikke kombinasjonsbehandling med T4 og T3?

Kombinasjonen kan gi god effekt i starten, men T4 bidrar til å bryte ned T3 og redusere virkningen. Mange opplever derfor at effekten forsvinner etter en tid. Erfaringen er at det er bedre å bruke enten ren T4 eller ren T3, avhengig av symptombildet.

 

Kan muskelsmerter henge sammen med lavt stoffskifte og behov for T3?

Ja. Mange pasienter har gått i årevis med kroniske muskelsmerter og fått diagnosen fibromyalgi. Når de får riktig T3-behandling, blir smertene ofte helt borte i løpet av få uker.

 

Kan fastlegen skrive ut liotyronin (T3)?

Ja. Nye regler gjør at fastlegene bare kan forskrive 20 mikrogram liotyronin. For lavere dosering, som 5 mikrogram, må en spesialist søke vedtak og starte behandlingen.

 

 

Hormonbehandling i overgangsalderen

 

Er det noen vits i å starte østrogenbehandling i 70-årsalderen?

Som hovedregel nei. Behandling bør helst starte i 50-årene, innen 10 år etter siste menstruasjon. Å starte senere kan øke risikoen for blodpropp hos pasienter med forkalkning. Men i spesielle tilfeller kan legen gjøre en individuell vurdering.

 

Vil jeg merke overgangsalderen så lenge jeg går på GestaGen-piller?

Ja. GestaGen hjelper ikke mot hetetokter eller andre typiske overgangsplager. Hvis pillene brukes mot for eksempel endometriose, må situasjonen vurderes av gynekolog. Ellers vil overgangsplagene komme selv om man tar GestaGen.

 

Hvis jeg har gått på GestaGen, er det lurt å starte med østrogen raskt etterpå?

Ja, dersom det ikke er spesielle medisinske grunner til å unngå det. Ved sykdommer som endometriose kan det være mer komplisert, men ellers bør man starte behandling tidlig når symptomene melder seg.

 

 

 

Testosteron og andre hormoner

 

Hva med testosteron som en del av hormonbehandlingen?

Testosteron kan være nyttig for kvinner som har lavt testosteron, særlig ved plager som lav sexlyst og sterk tretthet.

 

Hvor mye testosteron skal kvinner ha sammenlignet med menn?

Kvinner trenger kun rundt en sjettedel av dosen menn bruker. Behandlingen gis som gel. Riktig dosering gir normalisering av hormonnivået uten bivirkninger som økt hårvekst eller dypere stemme.

 

Hvor raskt merker man effekt av testosteronbehandling?

Ofte innen 1–2 uker.

 

 

 

Tilgang på medisiner

 

Er det håp om å få Tyroid NAF på blå resept?

Det er lite sannsynlig med det første. For å få det inn i blåreseptordningen kreves større norske studier og godkjenning fra Helsedirektoratet.

 

Påvirker forbudet mot tyroid-ekstrakt i USA norske pasienter?

Nei. I Norge produseres og selges tyroid-ekstrakt på lisens, og pasientene har fortsatt tilgang. Forbudet kan likevel presse produsentene til å finansiere mer forskning – noe som kan komme norske pasienter til gode på sikt.

 

 

 

Andre spørsmål

 

Hva skjer ved høyt stoffskifte som er behandlet, men med vedvarende høye nivåer av anti-TPO?

Anti-TPO i seg selv er ikke farlig. Rundt 12 % av norske kvinner har forhøyet anti-TPO, men bare ca. 4 % utvikler stoffskiftesykdom. Det er sykdomsutviklingen, ikke antistoffnivået, som betyr noe.

 

Kan spray erstatte gel eller tabletter ved hormonbehandling?

Ja, spray og gel som påføres huden virker på samme måte.

 

Andre innlegg

Kunstig intelligens kan forbedre diagnostikk

Av Lasse Jangaas • 26. mars 2026
Kunstig intelligens (KI) har allerede gjort sitt inntog i helsesektoren. En ny studie viser at KI-assistert ultralyd også kan øke presisjonen ved diagnostisering og skille mellom god- og ondartede knuter på skjoldbruskkjertelen. Forskerne analyserte data fra 28 studier med til sammen over 130.000 pasienter og mer enn 150.000 skjoldbruskkjertelknuter, og resultatene viser at KI-systemer har høy diagnostisk nøyaktighet når det gjelder å skille mellom godartede og ondartede knuter. Sensitivitet (evne til å oppdage sykdom): ca. 89 % Spesifisitet (evne til å utelukke sykdom): ca. 84 % Dette betyr at teknologien i stor grad klarer å identifisere både de som faktisk har kreft og de som ikke har det. Bedre analyse av medisinske bilder KI-systemene analyserer ultralydbilder av skjoldbruskkjertelen, og særlig såkalte dyp-læringsmodeller (deep learning) utmerker seg, fordi de kan oppdage komplekse mønstre i bildene som kan være vanskelige å se for det menneskelige øyet. I motsetning til tradisjonelle metoder, som er avhengige av forhåndsdefinerte kriterier og subjektive vurderinger, lærer disse modellene direkte fra store datamengder. Dette gjør dem bedre egnet til å håndtere komplekse og nyanserte medisinske data. Studien tyder på at KI-verktøyene fungerer spesielt godt for pasienter over 50 år, kvinner og på knuter som er under 20 mm i diameter. Kan redusere unødvendige inngrep Denne forbedringen i diagnostikk også kan bidra til å redusere overbehandling. Oppdagelse av knuter på skjoldbruskkjertelen øker i omfang med bedre verktøy, og i dag oppdages mange små knuter som kanskje aldri ville utviklet seg til alvorlig sykdom. Ved hjelp av KI kan leger i større grad unngå unødvendige biopsier og operasjoner, og følge enkelte pasienter med aktiv overvåking i stedet for behandling. Fortsatt utfordringer Selv om resultatene er lovende, peker forskerne på flere store utfordringer: Studiene varierer mye i kvalitet og metode. De ulike KI-modellene varierer i presisjonsnivå. KI-systemer må fortsatt kvalitetssikres og brukes sammen med leger. I tillegg reiser teknologien spørsmål om personvern, ansvar og etikk som må avklares før bred implementering. Forskerne understreker også i sin artikkel at kunstig intelligens foreløpig bør brukes som et støtteverktøy, ikke som en erstatning for klinisk vurdering. Legens kompetanse vil fortsatt være avgjørende i diagnostikk og behandling. Veien videre, uttaler forskerne, bør være at forskningen fokuserer på å utvikle mer avanserte og presise modeller, kombinerer ulike typer data (bilder, genetikk, kliniske opplysninger) og tester teknologien i større og mer varierte pasientgrupper. Etterlyser tolkningsmodeller – I tillegg er tolkningsmodeller fortsatt en betydelig forskningsutfordring. Per i dag er mange forskere usikre på hvor pålitelige KI-modeller er. Som såkalte «black box»-systemer mangler de innsyn i hvordan diagnoser og beslutninger tas, noe som skaper et forståelsesgap mellom leger og modeller og svekker tilliten i klinisk praksis, skriver forskerne i artikkelen. – «Forklarbar kunstig intelligens» (interpretable AI) er en samlebetegnelse for verktøy og metoder som hjelper mennesker med å forstå og tolke prediksjonene fra maskinlæringsalgoritmer. Dette omfatter både forklarbare modeller og brukervennlige grensesnitt. Slike løsninger kan bidra til økt nøyaktighet, rettferdighet og åpenhet i diagnostiske modeller, og til bedre forståelse av beslutninger basert på kunstig intelligens.

Nå kommer stoffskifte-appen som hjelper deg å holde oversikt

Av Lasse Jangaas • 25. mars 2026
Mia Årebru har vært med på å utvikle en app som gir personer med stoffskiftesykdom bedre oversikt over egen helse. Årebru er fra Øvre Årdal og studerer energi og miljø på sivilingeniørstudiet ved NTNU i Trondheim. Sammen med medstudent Birk Jonathan Ramstad har hun utviklet et digitalt verktøy for å følge med på symptomer, søvn, energinivå og prøvesvar hos personer med stoffskiftesykdom. Bedre innsikt i egen helse – Jeg opplevde selv hvor vanskelig det kan være å forstå egen helse når symptomer, prøvesvar og råd fra ulike steder aldri settes i sammenheng. Selv når man gjør «alt riktig» kan det fortsatt være krevende å forstå hva som faktisk påvirker deg og hva man kan gjøre med det. Jeg savner et sted der all informasjon kunne samles og gi reell innsikt, sier hun. – Der ble ideen om Thylo Insight født – en sykdomsspesifikk plattform som gjør helsedata mer forståelig og nyttig slik at man kan få bedre innsikt i egen helse og hva som faktisk gjør en forskjell. Duoen bak appen begynte med å kartlegge behovet. En spørreundersøkelse de la ut, fikk over 900 svar. Dermed skjøt prosjektet fart, og nå er appen Thylo Insight snart klar for lansering. – Interesserte kan melde seg på venteliste via nettsiden for å kunne være de første til å teste den, sier Mia Årebru. (Artikkelen fortsetter under bildet.)

Delvis thyroid-retrett fra FDA

Av Lasse Jangaas • 23. mars 2026
Forbudet mot thyroider (NDT), som ble utstedt av amerikanske helsemyndigheter i august, mykes nå opp.  Tekst: Lasse Jangås I fjor sommer sjokkerte FDA (det amerikanske legemiddelverket) både produsenter av thyroider, pasienter og leger med et brev til produsentene og importørene av medisintypen der de skrev at medisinene blir forbudt fra 2026 dersom det innen da ikke foreligger dokumentasjon på medisinens sikkerhet og virkning. Dette skapte sterke reaksjoner blant leger og ikke minst hos de anslagsvis 1,5 millioner amerikanere som bruker thyroider. Vi omtalte denne saken i august. Direktøren ble fjernet I november 2025 kom det fram at den nytilsatte direktøren for FDAs medisinsenter, dr. George Tidmarsh, som sto bak beslutningen, ble fjernet fra sin stilling etter at føderale tjenestepersoner uttrykte «alvorlig bekymring knyttet til hans adferd». Mange spekulerte da i motivasjonen Tidmarsh hadde for forbudet. Noen måneder tidligere hadde han postet på X (tidl. Twitter) at «FDA må fjerne farlige og ubrukelige medisiner fra markedet. La oss begynne med thyroider. Jobber med det nye FDA for å få fjernet det permanent.» Personkonflikt Så viste det seg altså, i november, at Tidmarsh tidligere hadde blitt sparket fra sin stilling i American Laboratories, selskapet som produserer den aktive ingrediensen i NDT-medisin, og ifølge et søksmål skal han ha brukt sin posisjon i FDA til å gå etter flere av produktene for å skade eieren av selskapets forretninger. FDA har imidlertid vært sparsomme med nye opplysninger om forbudet etter at Tidmarsh ble fjernet fra jobben. Fjernet fristen Men nå har helsemyndighetene kommet med det som anses som en delvis retrett. I en uttalelse fra 11. mars, skriver FDA at apotek/sykehusfarmasøytiskframstilt og pasienttilpasset produksjon (ekstemporeproduksjon) fortsatt er forbudt. Men det interessante er at den tidligere nevnte fristen (sommeren 2026) for dokumentasjon for godkjenning av thyroider er fjernet. Også referansen til det opprinnelige «forbudsbrevet» fra august 2025 er tatt bort. I stedet skal FDA publisere et utkast til retningslinjer i august 2026. I mellomtiden skal helsemyndighetene fortsette med kontroller og inspeksjoner «etter behov» og ta affære kun i konkrete tilfeller hvor pasienter har fått risikabel eller dårlig behandling.
Se flere innlegg