Overgangsalder og stoffskifte

– når to tilstander overlapper

Mange kvinner opplever at overgangsalderen og lavt stoffskifte påvirker helsen samtidig. Begge tilstander kan gi tretthet, søvnproblemer, humørsvingninger, vektøkning og redusert livskvalitet. Det gjør at grensene mellom overgangsalder og stoffskiftesykdom kan være uklare – og at behandlingen ofte må tilpasses individuelt.

 

Dette var hovedtema da dr. Erik Fink Eriksen, professor emeritus i endokrinologi, deltok på et webinar i regi av Stoffskifteforbundet.

 

Når symptomene blir forvirrende

 

Overgangsalderen innebærer et fall i østrogen- og progesteronnivåene, mens lavt stoffskifte handler om for lite produksjon av tyreoideahormoner. Til tross for at årsakene er forskjellige, er symptomene ofte like.

 

– Både overgangsalder og lavt stoffskifte gir økt tretthet, søvnvansker, humørsvingninger og vektøkning. Mange kvinner opplever derfor at det kan være vanskelig å skille de to fra hverandre, forklarte dr. Eriksen.

 

Dette kan føre til både diagnostisk usikkerhet og behov for nøye individuell behandling.

 

Hormonbehandling i overgangsalderen

 

En stor del av webinaret handlet om betydningen av hormonbehandling (HRT) i overgangsalderen.

  • Østrogenbehandling lindrer symptomer som hetetokter, nattesvette og søvnvansker.
  • Startes behandlingen tidlig, kan den også redusere risikoen for hjerte- og karsykdom og benskjørhet.
  • Generelt anbefales oppstart innen 10 år etter siste menstruasjon, typisk i 50-årene.
  • Oppstart etter 70 årsalder anbefales sjelden, men må vurderes individuelt.

 

– Når kvinner mister østrogen, øker risikoen for både åreforkalkning og benbrudd. Hormonbehandling kan beskytte mot begge deler, sa dr. Eriksen.

 

Forskningen bak anbefalingene

 

På begynnelsen av 2000-tallet skapte den store amerikanske WHI-studien (Women’s Health Initiative) stor skepsis til hormonbehandling, fordi man mente å se økt risiko for brystkreft og blodpropp.

 

– Senere analyser har vist at risikoen ble overtolket, og at fordelene i stor grad ble oversett, forklarte dr. Eriksen.

 

Blant funnene i nyere forskning er:

  • Dødeligheten reduseres hos kvinner som får østrogenbehandling, også i lang tid etter avsluttet behandling.
  • Risikoen for brudd, diabetes og demens er lavere hos kvinner som får HRT.
  • Danske DOPS-studien [CT1] viste at kvinner som startet østrogenbehandling i 50-årene og fortsatte i mange år, hadde 50 % lavere risiko for å dø av hjerteinfarkt eller hjertesvikt.
  • Kvinner i Europa bruker 17 beta-østradiol, som er identisk med kroppens eget østrogen, mens amerikanske studier ofte benyttet hesteøstrogen.

 

Dette gjør at dagens anbefalinger i Norge og Europa er mer positive til langvarig hormonbehandling enn tidligere.

 

Når stoffskiftet spiller inn

 

For kvinner med lavt stoffskifte kan overgangsalderen oppleves ekstra krevende. Mange klarer seg godt på standardbehandling med Levaksin (T4). Likevel finnes en andel som fortsatt opplever frostfølelse, lav energi eller kroniske muskelsmerter.

 

– Blodprøver alene gir ikke alltid hele svaret. Det er symptomene som forteller oss mest, understreket dr. Eriksen.

 

Hos noen kan det være aktuelt å vurdere justering av stoffskiftebehandlingen. Forskning har blant annet vist at rundt 10 % av pasientene har genetiske varianter som gjør at de ikke utnytter T4 optimalt.

Eriksen fremhevet at en bitteliten gruppe pasienter, først og fremst de som har uttalt frostfølelse til tross for normale blodprøver, kan ha nytte av å prøve T3-monoterapi. Effekten merkes som regel raskt – ofte i løpet av et par uker. Dersom pasienten ikke opplever bedring, avsluttes forsøket.

 

Samtidig understreket han at dette er et kontroversielt område: ikke alle i fagmiljøet mener at T3-monoterapi har en plass i behandlingen, og anbefalingene varierer. Eriksen baserte sitt syn på egen forskning og klinisk erfaring, men presiserte at dette gjelder en liten undergruppe pasienter.

 

Testosteron som tilleggsbehandling

 

I tillegg til østrogen og progesteron kan også testosteron være aktuelt for enkelte kvinner i overgangsalderen.

 

– Kvinner som har lavt testosteron, kan ha stor effekt av tilskudd, selv i små doser. Riktig dosering gir ingen mannlige bivirkninger, men kan bedre sexlyst og gi mer energi, forklarte Eriksen.

 

Et helhetlig blikk på kvinnehelse

 

Budskapet fra webinaret var tydelig: behandling må tilpasses individuelt.

•         Noen kvinner har først og fremst behov for stoffskiftebehandling.

•         Andre trenger hormonbehandling i overgangsalderen.

•         En del trenger begge deler.

 

– Målet er alltid at pasienten skal ha best mulig livskvalitet. Da må vi lytte til kvinnene, ta symptomene på alvor og tilpasse behandlingen individuelt, sa dr. Eriksen.

 


 

Spørsmål og svar fra webinaret
med dr. Erik Fink Eriksen

Under webinaret kom det mange gode spørsmål fra deltakerne. Her har vi samlet spørsmålene og svarene i tematisk rekkefølge, slik at det er lettere å finne frem.

 

Stoffskifte og T3-behandling


Hvis man har fritt T3 innenfor normalområdet, men fortsatt fryser – kan man likevel være kandidat for T3-behandling?

Ja. Blodprøvene alene avgjør ikke dette. Det er symptomene som kuldeintoleranse som er viktigst. Man kan ha normale blodprøver, men likevel ha for lite T3 inne i cellene.

 

Hva slags behandling er Levaksin?

Levaksin er T4-behandling, og er standard ved lavt stoffskifte.

 

Hvorfor anbefales ikke kombinasjonsbehandling med T4 og T3?

Kombinasjonen kan gi god effekt i starten, men T4 bidrar til å bryte ned T3 og redusere virkningen. Mange opplever derfor at effekten forsvinner etter en tid. Erfaringen er at det er bedre å bruke enten ren T4 eller ren T3, avhengig av symptombildet.

 

Kan muskelsmerter henge sammen med lavt stoffskifte og behov for T3?

Ja. Mange pasienter har gått i årevis med kroniske muskelsmerter og fått diagnosen fibromyalgi. Når de får riktig T3-behandling, blir smertene ofte helt borte i løpet av få uker.

 

Kan fastlegen skrive ut liotyronin (T3)?

Ja. Nye regler gjør at fastlegene bare kan forskrive 20 mikrogram liotyronin. For lavere dosering, som 5 mikrogram, må en spesialist søke vedtak og starte behandlingen.

 

 

Hormonbehandling i overgangsalderen

 

Er det noen vits i å starte østrogenbehandling i 70-årsalderen?

Som hovedregel nei. Behandling bør helst starte i 50-årene, innen 10 år etter siste menstruasjon. Å starte senere kan øke risikoen for blodpropp hos pasienter med forkalkning. Men i spesielle tilfeller kan legen gjøre en individuell vurdering.

 

Vil jeg merke overgangsalderen så lenge jeg går på GestaGen-piller?

Ja. GestaGen hjelper ikke mot hetetokter eller andre typiske overgangsplager. Hvis pillene brukes mot for eksempel endometriose, må situasjonen vurderes av gynekolog. Ellers vil overgangsplagene komme selv om man tar GestaGen.

 

Hvis jeg har gått på GestaGen, er det lurt å starte med østrogen raskt etterpå?

Ja, dersom det ikke er spesielle medisinske grunner til å unngå det. Ved sykdommer som endometriose kan det være mer komplisert, men ellers bør man starte behandling tidlig når symptomene melder seg.

 

 

 

Testosteron og andre hormoner

 

Hva med testosteron som en del av hormonbehandlingen?

Testosteron kan være nyttig for kvinner som har lavt testosteron, særlig ved plager som lav sexlyst og sterk tretthet.

 

Hvor mye testosteron skal kvinner ha sammenlignet med menn?

Kvinner trenger kun rundt en sjettedel av dosen menn bruker. Behandlingen gis som gel. Riktig dosering gir normalisering av hormonnivået uten bivirkninger som økt hårvekst eller dypere stemme.

 

Hvor raskt merker man effekt av testosteronbehandling?

Ofte innen 1–2 uker.

 

 

 

Tilgang på medisiner

 

Er det håp om å få Tyroid NAF på blå resept?

Det er lite sannsynlig med det første. For å få det inn i blåreseptordningen kreves større norske studier og godkjenning fra Helsedirektoratet.

 

Påvirker forbudet mot tyroid-ekstrakt i USA norske pasienter?

Nei. I Norge produseres og selges tyroid-ekstrakt på lisens, og pasientene har fortsatt tilgang. Forbudet kan likevel presse produsentene til å finansiere mer forskning – noe som kan komme norske pasienter til gode på sikt.

 

 

 

Andre spørsmål

 

Hva skjer ved høyt stoffskifte som er behandlet, men med vedvarende høye nivåer av anti-TPO?

Anti-TPO i seg selv er ikke farlig. Rundt 12 % av norske kvinner har forhøyet anti-TPO, men bare ca. 4 % utvikler stoffskiftesykdom. Det er sykdomsutviklingen, ikke antistoffnivået, som betyr noe.

 

Kan spray erstatte gel eller tabletter ved hormonbehandling?

Ja, spray og gel som påføres huden virker på samme måte.

 

Andre innlegg

Overgangsalder og stoffskifteutfordringer

Av Kristine Lone • 24. september 2026
Medlemswebinar 

– Jeg vil bare være som de andre

Av Lasse Jangaas • 22. september 2026
Mia (15) er stoffskiftesyk

Lavt stoffskifte kan påvirke hjernen på flere måter enn vi hittil har forstått

Av Lasse Jangaas • 17. september 2026
Mange med lavt stoffskifte beskriver hjernetåke, konsentrasjonsvansker og problemer med hukommelsen. Ny forskning gir flere spor om hva som kan foregå i hjernen, selv om forskerne ikke har alle svarene. Når pasienter med hypotyreose beskriver symptomene sine, er det ikke uvanlig å høre om problemer med konsentrasjon, hukommelse eller følelsen av å tenke langsommere enn før. Fenomenet omtales ofte som «brain fog», eller hjernetåke. En rekke studier på området viser at pasientene blant annet beskriver tretthet, glemsomhet, konsentrasjonsproblemer og vansker med hukommelse og såkalte eksekutive funksjoner. Hos noen kan slike plager vedvare selv etter at blodprøvene er normalisert med behandling. Årsakene til dette finnes det ikke ett svar på.  Thyreoideahormonene og hjernen Thyreoideahormoner har en rekke oppgaver i nervesystemet. De påvirker blant annet utvikling, energistoffskifte og funksjonen til nervecellene. Forskere har derfor de senere årene begynt å undersøke mer detaljert hva som skjer i hjernen når tilgangen på thyreoideahormoner endres. En studie publisert i september 2026 fant for eksempel endringer i hjernens struktur og funksjon hos personer med manifest hypotyreose. Andre undersøkelser har sett på sammenhengen mellom thyreoideafunksjon og kognitiv funksjon. Resultatene er imidlertid ikke entydige. Studier som undersøker sammenhengen mellom hypotyreose og kognitiv svikt har gitt ulike resultater, og det er fortsatt uklart hvor stor betydning selve thyreoideaforstyrrelsen har sammenlignet med andre faktorer. Det er derfor ikke grunnlag for å si at hypotyreose i seg selv fører til demens eller varig hjerneskade. Et nytt blikk på hippocampus En studie publisert i Scientific Reports i september 2026 gir likevel et interessant innblikk i mulige mekanismer. Forskerne undersøkte rotter med eksperimentelt fremkalt hypotyreose og så spesielt på hippocampus, et område av hjernen som er viktig blant annet for læring og hukommelse. Hos de hypotyreoide rottene var en form for synaptisk plastisitet svekket. Synaptisk plastisitet beskriver nervecellenes evne til å endre styrken og strukturen på forbindelsene mellom hverandre, og regnes som en viktig mekanisme for blant annet læring og hukommelse. Forskerne undersøkte deretter hva som skjedde da de tilførte thyreoideahormon direkte til hippocampus. T3 bidro til å gjenopprette den målte synaptiske plastisiteten. Samtidig ble en form for fosforylering av proteinet Tau redusert. Fosforylering er en kjemisk reaksjon der en fosfatgruppe overføres til et organisk molekyl. Tau-proteinet er blant annet knyttet til mikrotubuli, som bidrar til transport inne i nervecellene. Endret fosforylering kan påvirke hvordan Tau binder seg til disse strukturene. Forskerne fant også tegn til at signalveien som involverer proteinet Akt ble gjenopprettet. Dette beskrives som interessante biologiske funn, uten at det kan kalles bevis for at T3 forbedrer hukommelsen hos mennesker. Forsøket ble gjort på rotter, behandlingen ble gitt direkte i hippocampus, og forskerne målte biologiske og elektrofysiologiske prosesser – ikke om dyrene faktisk fikk bedre hukommelse i hverdagen. Det er derfor for tidlig å trekke konklusjoner om behandling av mennesker på bakgrunn av studien. Hva med T3-behandling? Det som gjør spørsmålet om T3 interessant er at en gruppe pasienter fortsatt opplever symptomer selv om TSH og fritt T4 er innenfor referanseområdet under behandling med levotyroksin. En del pasienter får prøve kombinasjonsbehandling med levotyroksin (T4) og liotyronin (T3). Noen prøver også ren T3-behandling, og mange forteller om bedring, blant annet av det de opplever som hjernetåke. Fra blodprøven til hjernen En av utfordringene til å finne «beviser» for at T3 fungerer bra hos noen er at behandlingen av hypotyreose i stor grad styres etter hormonnivåene i blodet. Men blodnivået forteller ikke nødvendigvis nøyaktig hva som foregår i hvert enkelt vev. Hjernen har kompliserte mekanismer for opptak, omsetning og regulering av thyreoideahormoner. Forskningen styrker dermed forståelsen av at sammenhengen mellom hormonnivåene i blodet og hvordan pasienten faktisk opplever sin egen funksjon, kan være mer komplisert enn det dagens blodprøver alene kan fange opp. Et felt med flere spørsmål enn svar Den nye rottestudien føyer seg inn i et forskningsfelt der flere typer undersøkelser peker i samme generelle retning: Thyreoideahormoner har betydning for hjernens funksjon, og endringer i thyreoideafunksjonen kan være forbundet med kognitive og nevropsykiatriske symptomer. Men fortsatt er det usikkert hvor stor betydning de enkelte mekanismene har hos mennesker. Det er heller ikke dokumentert at T3-behandling forebygger demens eller Alzheimers sykdom, men forskningen forteller mer om kompleksiteten på dette området, og at det kan være viktigere enn tidligere antatt å forstå hvordan hormonene faktisk virker i hjernen.
Se flere innlegg