Overgangsalder og stoffskifte

19. september 2025

– når to tilstander overlapper

Mange kvinner opplever at overgangsalderen og lavt stoffskifte påvirker helsen samtidig. Begge tilstander kan gi tretthet, søvnproblemer, humørsvingninger, vektøkning og redusert livskvalitet. Det gjør at grensene mellom overgangsalder og stoffskiftesykdom kan være uklare – og at behandlingen ofte må tilpasses individuelt.

 

Dette var hovedtema da dr. Erik Fink Eriksen, professor emeritus i endokrinologi, deltok på et webinar i regi av Stoffskifteforbundet.

 

Når symptomene blir forvirrende

 

Overgangsalderen innebærer et fall i østrogen- og progesteronnivåene, mens lavt stoffskifte handler om for lite produksjon av tyreoideahormoner. Til tross for at årsakene er forskjellige, er symptomene ofte like.

 

– Både overgangsalder og lavt stoffskifte gir økt tretthet, søvnvansker, humørsvingninger og vektøkning. Mange kvinner opplever derfor at det kan være vanskelig å skille de to fra hverandre, forklarte dr. Eriksen.

 

Dette kan føre til både diagnostisk usikkerhet og behov for nøye individuell behandling.

 

Hormonbehandling i overgangsalderen

 

En stor del av webinaret handlet om betydningen av hormonbehandling (HRT) i overgangsalderen.

  • Østrogenbehandling lindrer symptomer som hetetokter, nattesvette og søvnvansker.
  • Startes behandlingen tidlig, kan den også redusere risikoen for hjerte- og karsykdom og benskjørhet.
  • Generelt anbefales oppstart innen 10 år etter siste menstruasjon, typisk i 50-årene.
  • Oppstart etter 70 årsalder anbefales sjelden, men må vurderes individuelt.

 

– Når kvinner mister østrogen, øker risikoen for både åreforkalkning og benbrudd. Hormonbehandling kan beskytte mot begge deler, sa dr. Eriksen.

 

Forskningen bak anbefalingene

 

På begynnelsen av 2000-tallet skapte den store amerikanske WHI-studien (Women’s Health Initiative) stor skepsis til hormonbehandling, fordi man mente å se økt risiko for brystkreft og blodpropp.

 

– Senere analyser har vist at risikoen ble overtolket, og at fordelene i stor grad ble oversett, forklarte dr. Eriksen.

 

Blant funnene i nyere forskning er:

  • Dødeligheten reduseres hos kvinner som får østrogenbehandling, også i lang tid etter avsluttet behandling.
  • Risikoen for brudd, diabetes og demens er lavere hos kvinner som får HRT.
  • Danske DOPS-studien [CT1] viste at kvinner som startet østrogenbehandling i 50-årene og fortsatte i mange år, hadde 50 % lavere risiko for å dø av hjerteinfarkt eller hjertesvikt.
  • Kvinner i Europa bruker 17 beta-østradiol, som er identisk med kroppens eget østrogen, mens amerikanske studier ofte benyttet hesteøstrogen.

 

Dette gjør at dagens anbefalinger i Norge og Europa er mer positive til langvarig hormonbehandling enn tidligere.

 

Når stoffskiftet spiller inn

 

For kvinner med lavt stoffskifte kan overgangsalderen oppleves ekstra krevende. Mange klarer seg godt på standardbehandling med Levaksin (T4). Likevel finnes en andel som fortsatt opplever frostfølelse, lav energi eller kroniske muskelsmerter.

 

– Blodprøver alene gir ikke alltid hele svaret. Det er symptomene som forteller oss mest, understreket dr. Eriksen.

 

Hos noen kan det være aktuelt å vurdere justering av stoffskiftebehandlingen. Forskning har blant annet vist at rundt 10 % av pasientene har genetiske varianter som gjør at de ikke utnytter T4 optimalt.

Eriksen fremhevet at en bitteliten gruppe pasienter, først og fremst de som har uttalt frostfølelse til tross for normale blodprøver, kan ha nytte av å prøve T3-monoterapi. Effekten merkes som regel raskt – ofte i løpet av et par uker. Dersom pasienten ikke opplever bedring, avsluttes forsøket.

 

Samtidig understreket han at dette er et kontroversielt område: ikke alle i fagmiljøet mener at T3-monoterapi har en plass i behandlingen, og anbefalingene varierer. Eriksen baserte sitt syn på egen forskning og klinisk erfaring, men presiserte at dette gjelder en liten undergruppe pasienter.

 

Testosteron som tilleggsbehandling

 

I tillegg til østrogen og progesteron kan også testosteron være aktuelt for enkelte kvinner i overgangsalderen.

 

– Kvinner som har lavt testosteron, kan ha stor effekt av tilskudd, selv i små doser. Riktig dosering gir ingen mannlige bivirkninger, men kan bedre sexlyst og gi mer energi, forklarte Eriksen.

 

Et helhetlig blikk på kvinnehelse

 

Budskapet fra webinaret var tydelig: behandling må tilpasses individuelt.

•         Noen kvinner har først og fremst behov for stoffskiftebehandling.

•         Andre trenger hormonbehandling i overgangsalderen.

•         En del trenger begge deler.

 

– Målet er alltid at pasienten skal ha best mulig livskvalitet. Da må vi lytte til kvinnene, ta symptomene på alvor og tilpasse behandlingen individuelt, sa dr. Eriksen.

 


 

Spørsmål og svar fra webinaret
med dr. Erik Fink Eriksen

Under webinaret kom det mange gode spørsmål fra deltakerne. Her har vi samlet spørsmålene og svarene i tematisk rekkefølge, slik at det er lettere å finne frem.

 

Stoffskifte og T3-behandling


Hvis man har fritt T3 innenfor normalområdet, men fortsatt fryser – kan man likevel være kandidat for T3-behandling?

Ja. Blodprøvene alene avgjør ikke dette. Det er symptomene som kuldeintoleranse som er viktigst. Man kan ha normale blodprøver, men likevel ha for lite T3 inne i cellene.

 

Hva slags behandling er Levaksin?

Levaksin er T4-behandling, og er standard ved lavt stoffskifte.

 

Hvorfor anbefales ikke kombinasjonsbehandling med T4 og T3?

Kombinasjonen kan gi god effekt i starten, men T4 bidrar til å bryte ned T3 og redusere virkningen. Mange opplever derfor at effekten forsvinner etter en tid. Erfaringen er at det er bedre å bruke enten ren T4 eller ren T3, avhengig av symptombildet.

 

Kan muskelsmerter henge sammen med lavt stoffskifte og behov for T3?

Ja. Mange pasienter har gått i årevis med kroniske muskelsmerter og fått diagnosen fibromyalgi. Når de får riktig T3-behandling, blir smertene ofte helt borte i løpet av få uker.

 

Kan fastlegen skrive ut liotyronin (T3)?

Ja. Nye regler gjør at fastlegene bare kan forskrive 20 mikrogram liotyronin. For lavere dosering, som 5 mikrogram, må en spesialist søke vedtak og starte behandlingen.

 

 

Hormonbehandling i overgangsalderen

 

Er det noen vits i å starte østrogenbehandling i 70-årsalderen?

Som hovedregel nei. Behandling bør helst starte i 50-årene, innen 10 år etter siste menstruasjon. Å starte senere kan øke risikoen for blodpropp hos pasienter med forkalkning. Men i spesielle tilfeller kan legen gjøre en individuell vurdering.

 

Vil jeg merke overgangsalderen så lenge jeg går på GestaGen-piller?

Ja. GestaGen hjelper ikke mot hetetokter eller andre typiske overgangsplager. Hvis pillene brukes mot for eksempel endometriose, må situasjonen vurderes av gynekolog. Ellers vil overgangsplagene komme selv om man tar GestaGen.

 

Hvis jeg har gått på GestaGen, er det lurt å starte med østrogen raskt etterpå?

Ja, dersom det ikke er spesielle medisinske grunner til å unngå det. Ved sykdommer som endometriose kan det være mer komplisert, men ellers bør man starte behandling tidlig når symptomene melder seg.

 

 

 

Testosteron og andre hormoner

 

Hva med testosteron som en del av hormonbehandlingen?

Testosteron kan være nyttig for kvinner som har lavt testosteron, særlig ved plager som lav sexlyst og sterk tretthet.

 

Hvor mye testosteron skal kvinner ha sammenlignet med menn?

Kvinner trenger kun rundt en sjettedel av dosen menn bruker. Behandlingen gis som gel. Riktig dosering gir normalisering av hormonnivået uten bivirkninger som økt hårvekst eller dypere stemme.

 

Hvor raskt merker man effekt av testosteronbehandling?

Ofte innen 1–2 uker.

 

 

 

Tilgang på medisiner

 

Er det håp om å få Tyroid NAF på blå resept?

Det er lite sannsynlig med det første. For å få det inn i blåreseptordningen kreves større norske studier og godkjenning fra Helsedirektoratet.

 

Påvirker forbudet mot tyroid-ekstrakt i USA norske pasienter?

Nei. I Norge produseres og selges tyroid-ekstrakt på lisens, og pasientene har fortsatt tilgang. Forbudet kan likevel presse produsentene til å finansiere mer forskning – noe som kan komme norske pasienter til gode på sikt.

 

 

 

Andre spørsmål

 

Hva skjer ved høyt stoffskifte som er behandlet, men med vedvarende høye nivåer av anti-TPO?

Anti-TPO i seg selv er ikke farlig. Rundt 12 % av norske kvinner har forhøyet anti-TPO, men bare ca. 4 % utvikler stoffskiftesykdom. Det er sykdomsutviklingen, ikke antistoffnivået, som betyr noe.

 

Kan spray erstatte gel eller tabletter ved hormonbehandling?

Ja, spray og gel som påføres huden virker på samme måte.

 

Andre innlegg

Psykisk helse og stressmestring

Av Kristine Lone • 12. mai 2026
Medlemswebinar 

Høyt inntak av tang og tare endret TSH

Av Lasse Jangaas • 4. mai 2026
En studie ved Universitetet i Bergen viser at TSH endret seg hos mennesker som spiste mye tang og tare. Årsaken er at en del typer makroalger (tang og tare) inneholder mye jod. – I de siste årene har vi en økning i kommersielt tilgjengelige matvarer og kosttilskudd som er laget av tang og tare, forklarer ernæringsforsker Hanne Rosendahl-Riise ved Universitetet i Bergen til universitetets hjemmeside . En del kosttilskudd er basert på tang og tare, men også populære retter som sushi har makroalger som ingrediens. Vi trenger jod, men... Nordmenn har i mange år vært en jodfattig befolkning, og norske helsemyndigheter startet i fjor et jodberikingsprogram for å rette på dette. Jodmangel er sterkt knyttet til stoffskiftesykdommer, men det går også an å få i seg for mye jod. I sin studie , der forskerne målte jod og stoffskiftehormoner hos 49 tang- og tarekonsumenter over tid, viste det seg at noen fikk i seg over 2400 mikrogram jod daglig. Anbefalt inntak i Norge er 150 mikrogram for voksne og barn over 10 år, mens gravide bør få i seg 175-200 mikrogram daglig, ifølge Helsenorge og FHI. FHI fraråder folk å få i seg mer enn 600 mikrogram per dag. Endring av TSH Hos de med størst inntak av jod fra tang og tare slo det ut på målingen av TSH. Økningen var ikke dramatisk, men nok til at forskerne advarer gravide, barn, eldre og mennesker med autoimmun stoffskiftesykdom mot høyt jodinntak og/eller endring i TSH. – Å inkludere tang og tare med høyt jodnivå kan representere en mulig helserisiko for disse gruppene, skriver de i sin artikkel. – Vi fant at de som spiste mye tang og tare hadde høye jodinntak, inntak også over det anbefalte nivået satt av den europeiske mattrygghets-organisasjonen, EFSA, forteller ernæringsforsker Rosendahl-Riise. Etter seks uker med pause fra tangproduktene, så falt jodinntaket markant. De fant også at nivået av TSH-hormonet sank hos deltagerne etter de seks ukene. Den aller største endringen i TSH-nivået fant de hos de med det største jodinntaket. – Ut ifra dette kan vi si at inntaket av tangprodukter ser ut til å påvirke funksjonen til skjoldbruskkjertelen i denne gruppen, sier Aakre. Ulike typer produkter Forskerne skriver også i sin artikkel at det finnes mange ulike tang- og tareprodukter, og at jodinnholdet varierer sterkt i de ulike produktene. Forskerne er selv forsiktige med å konkludere med at det er skadelig for helsa å spise mye tang og tareprodukter, men ber generelt folk om å følge Mattilsynets retningslinjer: – Generelt ville jeg ikke anbefalt noen å gå med for høyt jodinntak over lengre tid, sier Rosendahl-Riise.

Drømmen som gikk i oppfyllelse

Av Lasse Jangaas • 29. april 2026
Etter kreftoperasjonen var stemmebåndet ødelagt, og ingen trodde at Gretes drøm om å synge i kor kunne gå i oppfyllelse. Men det gjorde den. Tekst: Lasse Jangås Foto: Trondar Lien – Du kan gjerne få intervjue meg, men da må du lage en positiv sak. – Ok. Du har det altså bra nå? – Jeg har jo fått et liv igjen! Syk under pandemien På denne tida for seks år siden hadde Grete Anita Nilsen vært i dårlig form en god stund. Formen fortsatte å dale, men hun bet tennene sammen og gikk på jobb hver eneste dag. – Jeg hadde jo hatt småbarn og også jobbet mye, så jeg antok at jeg bare var sliten. Men i januar 2020 ble hun veldig syk. – Det var første gang jeg gikk ordentlig ned for telling. Da måtte jeg ha en sykmelding, og akkurat da den gikk ut og jeg skulle tilbake på jobb, brøt pandemien ut. Stemmen min var svak og det gjorde det ekstra krevende med digitale møter på hjemmekontor, sier hun. – Ettersom alt var stengt ned og vi ikke skulle ha kontakt med hverandre, fikk jeg en telefonkonsultasjon med legen, som henviste meg til en øre/nese/hals-spesialist. Undersøkelsene viste at deler av stemmebåndet var satt ut av drift. Legen som behandlet meg antok at det var en ufarlig knute i halsen min, men anbefalte likevel en CT-undersøkelse.
Se flere innlegg