Nye, viktige funn om Graves´ sykdom

En ny norsk forskningsartikkel på Graves´ sykdom er nå publisert i anerkjente The Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism. Den gir flere verdifulle svar.


Artikkelen Outcomes of Patients With Graves Disease 25 Years After Initiating Antithyroid Drug Therapy understreker at pasienter med Graves´ sykdom trenger livslang oppfølging med årlige stoffskifteprøver.

Risiko for tilbakefall

Forskningsprosjektet er en oppfølging av en stor norsk studie fra 1997-2001, der 218 pasienter med Graves´ sykdom ble behandlet for høyt stoffskifte i ett år før de sluttet med medisinen. Målsettingen var å undersøke om type medikamentelt regime hadde noe å si for tilbakefallsrisiko.

Studien fant ut at nesten halvparten (47,7 prosent) hadde fått tilbakefall to år etter at de hadde sluttet med medisiner.

Resultatene fra dette forskningsprosjektet har betydd mye for hvordan Graves´ behandles i dag, og artikkelen er hyppig sitert i internasjonal litteratur og «guidelines».

Resultater fra oppfølgingsstudien

Den nye, norske studien har undersøkt hvordan det har gått med de samme pasientene 20-25 år etterpå. 182 av de opprinnelige 218 pasientene har vært med, og resultatene er svært interessante:

  • Etter over 20 års observasjonstid er det bare 34 prosent som fortsatt har et normalt stoffskifte. Resterende andel har enten fått kirurgisk behandling eller radiojodbehandling for Graves´ sykdom – eller fått lavt stoffskifte uten å ha fått slik behandling.
  • Pasienter som var under 40 år ved sykdomsdebut, røykte eller hadde tilstedeværelse av øyepåvirkning, hadde høyest risiko for å få tilbakefall av sykdommen.
  • I lagrede blodprøver som ble analysert fant forskerne tre betennelsesmarkører i blod som kunne forutsi pasientens tilbakefallsrisiko.
  • Forskerne fant at nesten halvparten av pasientene har utviklet en eller flere autoimmune sykdommer, hvor vitamin B12-mangel var vanligst (26 prosent).

Redusert livskvalitet

Pasientene ble også evaluert ved hjelp av spørreskjema, og forskerne fant ut at pasienter som hadde utviklet lavt stoffskifte hadde redusert livskvalitet sammenliknet med pasienter uten stoffskiftesykdom.

Pasienter som ikke hadde lavt stoffskifte, men som hadde gjennomgått Graves´ sykdom, hadde sammenliknbar livskvalitet med pasienter uten stoffskiftesykdom.

Anbefaler livslang oppfølging

Studien understreker at pasienter med Graves´ sykdom trenger livslang oppfølging med årlige stoffskifteprøver, og at man ved nyoppståtte plager og normale stoffskifteprøver bør tenke på annen autoimmun sykdom hos pasienten.

Studien tilsier også at det bør vurderes lenger behandling med medikamenter framfor radiojod- og kirurgisk behandling, med tanke på at lavt stoffskifte kan gi redusert livskvalitet og risiko for andre komplikasjoner.

Artikkelforfatterne/forskerne i prosjektet er: Ann-Elin Meling Stokland, Marie Austdal, Bjørn Gunnar Nedrebø, Siri Carlsen, Hanne Brit Hetland, Lars Breivik, Hans Olav Ueland, Torquil Watt, Per Karkov Cramon, Kristian Løvås, Eystein Sverre Husebye og Grethe Åstrøm Ueland.

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 4. september 2025
En ny studie fra England viser at behandlingsmetode kan være avgjørende for hvor stor vektoppgang pasienter med Graves´ opplever. Studien, som ble presentert under det årlige møtet i British Thyroid Assosiation i sommer, er basert på en befolkningsundersøkelse og selvrapporterte data fra 816 Graves´-pasienter fra Gateshead i Storbritannia. Pasientenes vekt ble målt fire ganger; før de fikk diagnosen, på diagnosetidspunktet, da de var ferdige med behandlingen og på en langtidsoppfølging. Funnene ble justert for regionale variasjoner og sammenliknet med befolkningen ellers, og flere lineære regresjonsanalyser ble gjort for å identifisere prognoser for vektendring. Tydelig mønster Det viste seg at vekten for pasienter med Graves´ fulgte et tydelig mønster: Først gikk pasienten ned i vekt (i gjennomsnitt 3,9 kg) ved diagnose, som ble fulgt av en vektoppgang (gjennomsnittlig 6,2 kg) under behandling og i tillegg 1 kg vektoppgang etter at behandlingen var ferdig. I gjennomsnitt gikk de opp 3,3 kg fra før de ble diagnostisert til etter at behandlingen var ferdig. Alder, vekt før behandling og røykestatus ble funnet å være signifikante med tanke på prognosene for vektendringer. Også nivået av FT4 ved diagnosetidspunktet hadde innvirkning på vektendring da, men ikke på tiden etter behandling. Forskjell på behandlingsmetoder Det viste seg at behandlingsmetode hadde stor betydning for vektendring på de pasientene som var med i studien. Fjerning av skjoldbruskkjertelen ble koblet til største vektøkning (+14 kg), fulgt av radioaktivt jod (+5,2 kg) og tyrostatika/antityroidika (medisiner som Neo-Mercazole og PTU). Sammenliknet med den øvrige befolkningen opplevde Graves´-rammede høyere vektøkning og variasjoner, med en gjennomsnittlig vektøkning på 5,4 kg over 7,5 år, sammenliknet med 1,1 kg i den øvrige befolkningen. – Disse funnene viser behovet for personlige vektkontrollstrategier og mer forskning på inngrep for å dempe vektøkning for pasienter med Graves´, skriver forskerne ved universitetet i Newcastle.
1. september 2025
Skrap og vinn flotte premier!
27. august 2025
Noen søvnlidelser ser ut til å ha sammenheng med stoffskiftesykdom, ifølge ekspert. Avspenningsøvelser kan hjelpe.
Se flere innlegg