Nye, viktige funn om Graves´ sykdom

En ny norsk forskningsartikkel på Graves´ sykdom er nå publisert i anerkjente The Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism. Den gir flere verdifulle svar.


Artikkelen Outcomes of Patients With Graves Disease 25 Years After Initiating Antithyroid Drug Therapy understreker at pasienter med Graves´ sykdom trenger livslang oppfølging med årlige stoffskifteprøver.

Risiko for tilbakefall

Forskningsprosjektet er en oppfølging av en stor norsk studie fra 1997-2001, der 218 pasienter med Graves´ sykdom ble behandlet for høyt stoffskifte i ett år før de sluttet med medisinen. Målsettingen var å undersøke om type medikamentelt regime hadde noe å si for tilbakefallsrisiko.

Studien fant ut at nesten halvparten (47,7 prosent) hadde fått tilbakefall to år etter at de hadde sluttet med medisiner.

Resultatene fra dette forskningsprosjektet har betydd mye for hvordan Graves´ behandles i dag, og artikkelen er hyppig sitert i internasjonal litteratur og «guidelines».

Resultater fra oppfølgingsstudien

Den nye, norske studien har undersøkt hvordan det har gått med de samme pasientene 20-25 år etterpå. 182 av de opprinnelige 218 pasientene har vært med, og resultatene er svært interessante:

  • Etter over 20 års observasjonstid er det bare 34 prosent som fortsatt har et normalt stoffskifte. Resterende andel har enten fått kirurgisk behandling eller radiojodbehandling for Graves´ sykdom – eller fått lavt stoffskifte uten å ha fått slik behandling.
  • Pasienter som var under 40 år ved sykdomsdebut, røykte eller hadde tilstedeværelse av øyepåvirkning, hadde høyest risiko for å få tilbakefall av sykdommen.
  • I lagrede blodprøver som ble analysert fant forskerne tre betennelsesmarkører i blod som kunne forutsi pasientens tilbakefallsrisiko.
  • Forskerne fant at nesten halvparten av pasientene har utviklet en eller flere autoimmune sykdommer, hvor vitamin B12-mangel var vanligst (26 prosent).

Redusert livskvalitet

Pasientene ble også evaluert ved hjelp av spørreskjema, og forskerne fant ut at pasienter som hadde utviklet lavt stoffskifte hadde redusert livskvalitet sammenliknet med pasienter uten stoffskiftesykdom.

Pasienter som ikke hadde lavt stoffskifte, men som hadde gjennomgått Graves´ sykdom, hadde sammenliknbar livskvalitet med pasienter uten stoffskiftesykdom.

Anbefaler livslang oppfølging

Studien understreker at pasienter med Graves´ sykdom trenger livslang oppfølging med årlige stoffskifteprøver, og at man ved nyoppståtte plager og normale stoffskifteprøver bør tenke på annen autoimmun sykdom hos pasienten.

Studien tilsier også at det bør vurderes lenger behandling med medikamenter framfor radiojod- og kirurgisk behandling, med tanke på at lavt stoffskifte kan gi redusert livskvalitet og risiko for andre komplikasjoner.

Artikkelforfatterne/forskerne i prosjektet er: Ann-Elin Meling Stokland, Marie Austdal, Bjørn Gunnar Nedrebø, Siri Carlsen, Hanne Brit Hetland, Lars Breivik, Hans Olav Ueland, Torquil Watt, Per Karkov Cramon, Kristian Løvås, Eystein Sverre Husebye og Grethe Åstrøm Ueland.

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 10. april 2025
Amerikanske Merida Biosciences har satt seg som mål å utvikle en ny klasse presisjonslegemidler designet for å varig eliminere antistoffene som driver flere autoimmune sykdommer. Den private startup-finansieringen er på hele 121 millioner dollar (1,3 milliarder norske kroner), og Graves´ sykdom står øverst på lista. Ifølge biotek-selskapet er det ikke en fjern drøm å nå målet. De skal allerede være i ferd med å lykkes. – Merida har utviklet en ny plattform for presist å målrette de sykdomsfremkallende antistoffene som ligger til grunn for en rekke autoimmune og allergiske sykdommer. Merida utvikler terapeutiske midler som ligner antistoffer, med potensiale til å oppnå dyp og varig reduksjon av sykdomsdrivende antistoffer – uten den brede immunsuppresjonen og de medfølgende toksisitetene som følger med dagens godkjente behandlinger. Selskapet har for tiden programmer rettet mot Graves’ sykdom, allergi og primær membranøs nefropati, en kronisk autoimmun nyresykdom, sier Adam Townsend, administrerende direktør i Merida. Fundamental forandring – Vi drives av muligheten til fundamentalt å forandre behandlingen av et bredt spekter av alvorlige autoimmune og allergiske sykdommer. For første gang har vi muligheten til å målrette de klare sykdomsdrivende faktorene i en gruppe utfordrende sykdommer, med absolutt selektivitet og en grad av fullstendighet og varighet som hittil ikke har vært mulig med noen eksisterende tilnærming. Presisjonsmedisin Graves’ sykdom forårsakes av autoantistoffer som binder seg til reseptorer for tyreoideastimulerende hormon (TSHR) i skjoldbruskkjertelen, noe som fører til overproduksjon av stoffskiftehormoner og akselerert metabolsk aktivitet. Standardbehandling av Graves´ innebærer gjerne radiojod-terapi, antityroide medisiner, betablokkere eller kirurgi. Alle de første tre behandlingsformene medfører en viss komplikasjonsrisiko andre steder i kroppen, mens kirurgisk fjerning av skjoldbruskkjertelen fører til livslangt behov for stoffskiftemedisin etterpå. – Kjernen i Merida er en dyp forståelse av mekanismene bak antistoffdrevne sykdommer som Graves’ – helt ned på molekylært nivå – og å bruke denne innsikten til å utvikle presisjonsmedisin som feltet hittil ikke har klart å levere, sier Meridas medgründer og vitenskapelige direktør, Dario Gutierrez, Ph.D. – Vi tror dette kan hjelpe pasienter til å leve sunnere liv. Selektiv identifisering Ifølge Merida-ledelsen genererer deres plattform for proteinteknologi unike Fc-terapeutiske midler som er utviklet for selektivt å identifisere og binde seg til spesifikke antistoffer, og målrette dem for rask og fullstendig eliminering ved å utnytte kroppens naturlige mekanismer for å fjerne antistoffkomplekser. Disse midlene er designet for kun å eliminere de sykdomsfremkallende antistoffene, samtidig som friske deler av immunsystemet skånes. Stadig flere biotek-selskaper jobber nå med å utvikle Fc-terapeutiske legemidler, deriblant Roivant Sciences, og fokuset på immunologi er sterkt i biotek-industrien nå. Store selskaper som Zenas Biopharma og Nuvig Therapeutics jobber med liknende prosjekter.
Av Lasse Jangaas 1. april 2025
Nytt, godt og viktig vennskap med Sverige
Av Lasse Jangaas 26. mars 2025
En helt fersk metastudie konstaterer at 52 prosent av pasienter med hypotyreose (lavt stoffskifte) foretrekker kombinasjonsbehandling framfor standardbehandling med levotyroksin. Bare 24 prosent forestrekker levotyrksin alene. Tekst: Lasse Jangås Studien , som ble presentert 25. mars, sier at gjennomgangen av andre studier viser at 52 prosent foretrekker kombinasjonsbehandling med liotyronin (t3) + levotyroksin (t4) eller tyroider (t3 av dyrekjertelekstrakt) foran monoterapi med levotyroksin (t4). Bare 24 prosent foretrekker standard L-T4 (levotyroksin) alene, mens 24 prosent ikke hadde noen preferanser. Overkrysningsstudier bekrefter Også når forskerne så på overkrysningsstudier (der pasientene prøver ulike behandlinger i ulike perioder for å kunne sammenlikne), var resultatet det samme; et stort flertall foretrekker kombinasjonsbehandling. I metastudien er forskning fra USA, Europa og Australia inkludert, og når forskerne ekskluderte studier som ikke var relevante, endte de opp med 11 ulike studier, der 1135 pasienter deltok. – Pasientene bør høres Forskerne konkluderer med at gitt at effektiviteten og sikkerheten til både kombinasjonsbehandling og standardbehandling er like, bør behandlende leger lytte til pasientenes ønsker ved behandling av hypotyreose. – Pasienter har større sannsynlighet for å følge behandlingen dersom den samsvarer med deres ønsker, selv når begrunnelsen for disse preferansene ikke er helt klar, noe som kan føre til bedre helseutfall, skriver de.
Se flere innlegg