Ny forskning på Graves:
Tarmfloraen kan spille en rolle
En ny studie finner tydelige forskjeller både i tarmfloraen og i en rekke metabolitter hos personer med ubehandlet Graves’ sykdom. Funnene kan gi nye spor til sammenhengen mellom tarm, immunforsvar og Graves.
Graves’ sykdom er en autoimmun sykdom der immunforsvaret angriper kroppens eget vev og fører til at skjoldbruskkjertelen produserer for mye stoffskiftehormon.
Hva som utløser den autoimmune reaksjonen, er imidlertid ikke fullt ut forstått, og det forskes på flere mulige mekanismer og faktorer som kan ha betydning.
En ny studie har hatt fokus på tarmen.
Undersøkte personer før behandling
Forskerne bak studien undersøkte 88 personer med ubehandlet Graves’ sykdom og sammenlignet dem med 33 friske personer.
Deltakernes avføringsprøver ble analysert for å undersøke hvilke bakterier som var til stede, og hvilke metabolitter (små molekyler som dannes når ulike stoffer omsettes) som kunne påvises.
Resultatene viste tydelige forskjeller mellom gruppene.
Forskjeller i tarmfloraen
Det ble funnet forskjeller i sammensetningen av tarmfloraen hos personer med Graves sammenlignet med kontrollgruppen.
Blant annet var enkelte bakteriegrupper mer fremtredende, mens andre var mindre vanlige hos personer med Graves.
Det ble imidlertid ikke funnet noen signifikant forskjell i det totale mangfoldet av bakterier i tarmen. Det vesentlige i funnene var først og fremst hvilke bakterier som var til stede, og hvor stor andel ulike bakteriegrupper utgjorde.
Forskerne klarte ikke å peke ut én bestemt «Graves-bakterie» eller en bestemt tarmflora som forklaring på sykdommen, men de fant forskjeller i en lang rekke metabolitter.
Tryptofanmetabolismen peker seg ut
Et av de mest interessante funnene var knyttet til tryptofanmetabolismen.
Tryptofan er en aminosyre som inngår i flere biologiske prosesser i kroppen. Når tryptofan brytes ned, dannes ulike metabolitter, og noen av disse kan blant annet ha betydning for samspillet mellom tarm og immunforsvar.
I studien fant forskerne endrede nivåer av flere metabolitter knyttet til denne prosessen, blant annet serotonin, kynurenat og xanthurenat.
Forskerne fant også at tryptofanmetabolismen var blant de metabolske prosessene som skilte personer med Graves fra kontrollgruppen.
Dette kan være interessant fordi Graves er en autoimmun sykdom. Funnene kan tyde på at endringer i tarmfloraen og stoffene som produseres eller omsettes i tarmen, kan være en del av et mer komplekst samspill mellom tarm og immunforsvar, uten at studien kan vise at dette faktisk er årsaken til Graves.
Vet ikke hva som kommer først
Forskerne har nemlig undersøkt personer som allerede har Graves’ sykdom, og de kan derfor se at sykdommen er forbundet med bestemte forskjeller i tarmflora og metabolitter, men ikke avgjøre hva som kommer først.
Det kan være at endringer i tarmfloraen har betydning for utviklingen av den autoimmune sykdommen, men det er også mulig at Graves’ sykdom eller andre forhold ved sykdommen påvirker tarmfloraen.
Det kan heller ikke utelukkes at andre faktorer kan bidra til forskjellene. Forskerne peker blant annet på at kosthold, røyking, kroppsmasseindeks og jodinntak ikke ble systematisk registrert og tatt hensyn til i analysene.
Studien er også relativt liten og gjennomført ved ett sykehus i Kina.
Føyer seg inn i et større bilde
Flere tidligere studier har undersøkt sammenhengen mellom tarmflora og Graves’ sykdom, og en systematisk oversikt publisert i 2026 fant samlet sett tegn til forskjeller i tarmfloraen hos personer med Graves sammenlignet med friske personer.
Samtidig var resultatene forskjellige fra studie til studie, og foreløpig er det derfor ikke mulig å beskrive én bestemt sammensetning av tarmfloraen som kjennetegner Graves. Den nye studien er interessant fordi den undersøker både bakteriene og metabolittene som finnes i tarmen, noe som kan gi et bedre bilde av hva som faktisk foregår i dette komplekse miljøet.
Hva kan forskningen bety?
Stoffskifteforbundet understreker at funnene ikke betyr at personer med Graves bør forsøke å endre tarmfloraen med kosthold, probiotika eller andre tiltak for å behandle sykdommen, ettersom det foreløpig ikke finnes tilstrekkelig dokumentasjon for slike anbefalinger.
Til dette trengs det mer forskning, og dersom videre forskning viser at bestemte bakterier faktisk påvirker immunreaksjonen ved Graves, kan dette gi nye muligheter for forskning på sykdommen.
Tidligere i år skrev vi om ny forskning som så på sammenhengen mellom Hashimotos og tarmfloraen. Les artikkelen her.
Andre innlegg
