Nå skal nordmenn berikes med jod!

Lasse Jangaas • 23. juni 2025

Nasjonalt program skal redusere risiko for stoffskiftesykdom

Jodstatusen blant nordmenn er altfor lav, og nå har norske helsemyndigheter tatt affære. Nå skal salt og brød jodberikes. – Målet er å bedre jodstatusen i befolkningen, sier divisjonsdirektør Helen Brandstorp i Helsedirektoratet.


Tekst og foto: Lasse Jangås


Jodmangel er nært knyttet til stoffskiftesykdom og struma, og når jodberikingsprogrammet nå rulles ut, vil også forekomsten av hyper- og hypotyreose i befolkningen følges tett.

Myndighetene har i flere år sett at jodnivået hos nordmenn er for lavt, og ikke minst gjelder dette gravide kvinner. Mange har derfor ventet på denne viktige dagen.

 

Jod og stoffskiftesykdom

For å understreke betydningen av jod, inneholder skjoldbruskkjertelhormonet tyroksin (T4) fire jodatomer, mens trijodtyronin (T3) inneholder tre jodatomer.

– For lite jod i kroppen øker risikoen for høyt stoffskifte, men kan også – med alvorlig mangel – gi lavt stoffskifte.

Det fortalte professor og endokrinolog Bjørn Olav Åsvold i HUNT forskningssenter og NTNU under lanseringen av jodberikingsprogrammet i Helsedirektoratets lokaler i dag.

Han understrekte at også for mye jod kan få negative konsekvenser, og det viktige er å finne den rette balansen, som anslås å ligge i området 100-199 mikrogram jod per person.


(Artikkelen fortsetter under bildet.)

ENDOKRINOLOG: Professor Bjørn Olav Åsvold i HUNT forskningssenter og NTNU



Salt og brød

Det er Helsedirektoratet, FHI og Mattilsynet som har samarbeidet om jodberikingsprogrammet, og alle var representert under lanseringen i dag.

– De viktigste kildene til jod er hvit fisk og melk og meieriprodukter, men vi har registrert at vi spiser mindre hvit fisk og drikker mindre melk, og derfor setter vi nå i gang et jodberikingsprogram, sa divisjonsdirektør Helen Brandstorp i Helsedirektoratet.

I praksis betyr dette at produsenter av bordsalt, brød og bakervarer anbefales å tilby produkter med mer jod - og befolkningen anbefales å bruke dem.

I Norge har man i mange år fått kjøpt jodberiket husholdningssalt, men da har innholdet av jod vært så lavt (5 mikrogram per kilo) at det har hatt minimal effekt.

Den nye anbefalingen er 20 mikrogram jod per kilo salt, og foreløpig er det en anbefaling, det vil si at det er en frivillig jodberiking, men planen er at den skal bli obligatorisk på sikt.

Norge er for øvrig et av få land i verden som ikke har hatt en større mengde jod i husholdningssalt, men dette endrer seg altså fra i dag.


(Artikkelen fortsetter under bildet.)

STATSEKRETÆR: Usman A. Mushtaq, Helse- og omsorgsdepartementet.


Følger Danmark

Statssekretær Usman Mushtaq var også til stede under lanseringen, og gledet seg over at dagen endelig har kommet for lansering av programmet.

– Det var under den store, nasjonale «Mor, far og barn-undersøkelsen» at vi ble klar over at jodstatusen i befolkningen er for lav, og alarmerende lav blant gravide, Og det har vært jobbet en stund nå med å finne den beste løsningen, sa Mushtaq.

Danmark iverksatte sitt jodberikingsprogram allerede i år 2000, og resultatene har vært gode.

– Vi begynte med 13 mikrogram jod i salt og brødvarer, og det ga raskt god effekt. Vi så en kraftig nedgang i struma og mindre høyt stoffskifte, uten at det hadde negative effekter på barn eller fikk flere med lavt stoffskifte, sa professor emeritus Torben Jørgensen, fra Center for Klinisk Forskning og Forebyggelse, B/F Hospital, København.

– Vi økte til 20 mikrogram i 2020, og vi jobber nå med å se på resultatene av denne økningen. Vi har også sett at stoffskiftesykdom rammer flere i de nedre sosiale lagene av befolkningen, og denne forskjellen har minket, fordi jodberikingen ved hjelp av husholdningssalt og bakervarer treffer så bredt.



(Artikkelen fortsetter under bildet.)

FRA DANMARK: Torben Jørgensen, professor emeritus, Center for Klinisk Forskning og Forebyggelse, B/F Hospital, København.


Frivillig først

Forsker Marianne Hope Abel ved FHI (på hovedbildet øverst i artikkelen) har vært sentral i utarbeidelsen av programmet, og sa at jodberikingen blir frivillig – i første omgang.

– Det er fordi det tar tid å få alt på plass. Men myndighetene har et godt samarbeid med matprodusentene, og er i dialog med en del aktører i salt, brød- og bakevarebransjen. Planen er uansett at det på sikt blir obligatorisk med jodberiking av husholdningssalt og bakevarer.

Programmet er tredelt, og i tillegg til økt tilsetting av jod til husholdningssalt, salt i brød og andre bakevarer og i vegetabilske alternativer til melk, kommer et monitoreringsprogram som skal følge jodstatus i befolkingen og helseeffekter ved eksempelvis endring i skjoldbruskkjertelforstyrrelser. Den siste delen av programmet går på kommunikasjon til befolkningen.

STOFFSKIFTEFORBUNDET: Generalsekretær Mette Kaaby i samtale med forsker Marianne Hope Abel ved FHI.

Andre innlegg

Av Kristine Lone 12. mai 2026
Medlemswebinar 
Av Lasse Jangaas 4. mai 2026
En studie ved Universitetet i Bergen viser at TSH endret seg hos mennesker som spiste mye tang og tare. Årsaken er at en del typer makroalger (tang og tare) inneholder mye jod. – I de siste årene har vi en økning i kommersielt tilgjengelige matvarer og kosttilskudd som er laget av tang og tare, forklarer ernæringsforsker Hanne Rosendahl-Riise ved Universitetet i Bergen til universitetets hjemmeside . En del kosttilskudd er basert på tang og tare, men også populære retter som sushi har makroalger som ingrediens. Vi trenger jod, men... Nordmenn har i mange år vært en jodfattig befolkning, og norske helsemyndigheter startet i fjor et jodberikingsprogram for å rette på dette. Jodmangel er sterkt knyttet til stoffskiftesykdommer, men det går også an å få i seg for mye jod. I sin studie , der forskerne målte jod og stoffskiftehormoner hos 49 tang- og tarekonsumenter over tid, viste det seg at noen fikk i seg over 2400 mikrogram jod daglig. Anbefalt inntak i Norge er 150 mikrogram for voksne og barn over 10 år, mens gravide bør få i seg 175-200 mikrogram daglig, ifølge Helsenorge og FHI. FHI fraråder folk å få i seg mer enn 600 mikrogram per dag. Endring av TSH Hos de med størst inntak av jod fra tang og tare slo det ut på målingen av TSH. Økningen var ikke dramatisk, men nok til at forskerne advarer gravide, barn, eldre og mennesker med autoimmun stoffskiftesykdom mot høyt jodinntak og/eller endring i TSH. – Å inkludere tang og tare med høyt jodnivå kan representere en mulig helserisiko for disse gruppene, skriver de i sin artikkel. – Vi fant at de som spiste mye tang og tare hadde høye jodinntak, inntak også over det anbefalte nivået satt av den europeiske mattrygghets-organisasjonen, EFSA, forteller ernæringsforsker Rosendahl-Riise. Etter seks uker med pause fra tangproduktene, så falt jodinntaket markant. De fant også at nivået av TSH-hormonet sank hos deltagerne etter de seks ukene. Den aller største endringen i TSH-nivået fant de hos de med det største jodinntaket. – Ut ifra dette kan vi si at inntaket av tangprodukter ser ut til å påvirke funksjonen til skjoldbruskkjertelen i denne gruppen, sier Aakre. Ulike typer produkter Forskerne skriver også i sin artikkel at det finnes mange ulike tang- og tareprodukter, og at jodinnholdet varierer sterkt i de ulike produktene. Forskerne er selv forsiktige med å konkludere med at det er skadelig for helsa å spise mye tang og tareprodukter, men ber generelt folk om å følge Mattilsynets retningslinjer: – Generelt ville jeg ikke anbefalt noen å gå med for høyt jodinntak over lengre tid, sier Rosendahl-Riise.
Av Lasse Jangaas 29. april 2026
Etter kreftoperasjonen var stemmebåndet ødelagt, og ingen trodde at Gretes drøm om å synge i kor kunne gå i oppfyllelse. Men det gjorde den. Tekst: Lasse Jangås Foto: Trondar Lien – Du kan gjerne få intervjue meg, men da må du lage en positiv sak. – Ok. Du har det altså bra nå? – Jeg har jo fått et liv igjen! Syk under pandemien På denne tida for seks år siden hadde Grete Anita Nilsen vært i dårlig form en god stund. Formen fortsatte å dale, men hun bet tennene sammen og gikk på jobb hver eneste dag. – Jeg hadde jo hatt småbarn og også jobbet mye, så jeg antok at jeg bare var sliten. Men i januar 2020 ble hun veldig syk. – Det var første gang jeg gikk ordentlig ned for telling. Da måtte jeg ha en sykmelding, og akkurat da den gikk ut og jeg skulle tilbake på jobb, brøt pandemien ut. Stemmen min var svak og det gjorde det ekstra krevende med digitale møter på hjemmekontor, sier hun. – Ettersom alt var stengt ned og vi ikke skulle ha kontakt med hverandre, fikk jeg en telefonkonsultasjon med legen, som henviste meg til en øre/nese/hals-spesialist. Undersøkelsene viste at deler av stemmebåndet var satt ut av drift. Legen som behandlet meg antok at det var en ufarlig knute i halsen min, men anbefalte likevel en CT-undersøkelse.
Se flere innlegg