Nå skal nordmenn berikes med jod!

23. juni 2025

Nasjonalt program skal redusere risiko for stoffskiftesykdom

Jodstatusen blant nordmenn er altfor lav, og nå har norske helsemyndigheter tatt affære. Nå skal salt og brød jodberikes. – Målet er å bedre jodstatusen i befolkningen, sier divisjonsdirektør Helen Brandstorp i Helsedirektoratet.


Tekst og foto: Lasse Jangås


Jodmangel er nært knyttet til stoffskiftesykdom og struma, og når jodberikingsprogrammet nå rulles ut, vil også forekomsten av hyper- og hypotyreose i befolkningen følges tett.

Myndighetene har i flere år sett at jodnivået hos nordmenn er for lavt, og ikke minst gjelder dette gravide kvinner. Mange har derfor ventet på denne viktige dagen.

 

Jod og stoffskiftesykdom

For å understreke betydningen av jod, inneholder skjoldbruskkjertelhormonet tyroksin (T4) fire jodatomer, mens trijodtyronin (T3) inneholder tre jodatomer.

– For lite jod i kroppen øker risikoen for høyt stoffskifte, men kan også – med alvorlig mangel – gi lavt stoffskifte.

Det fortalte professor og endokrinolog Bjørn Olav Åsvold i HUNT forskningssenter og NTNU under lanseringen av jodberikingsprogrammet i Helsedirektoratets lokaler i dag.

Han understrekte at også for mye jod kan få negative konsekvenser, og det viktige er å finne den rette balansen, som anslås å ligge i området 100-199 mikrogram jod per person.


(Artikkelen fortsetter under bildet.)

ENDOKRINOLOG: Professor Bjørn Olav Åsvold i HUNT forskningssenter og NTNU



Salt og brød

Det er Helsedirektoratet, FHI og Mattilsynet som har samarbeidet om jodberikingsprogrammet, og alle var representert under lanseringen i dag.

– De viktigste kildene til jod er hvit fisk og melk og meieriprodukter, men vi har registrert at vi spiser mindre hvit fisk og drikker mindre melk, og derfor setter vi nå i gang et jodberikingsprogram, sa divisjonsdirektør Helen Brandstorp i Helsedirektoratet.

I praksis betyr dette at produsenter av bordsalt, brød og bakervarer anbefales å tilby produkter med mer jod - og befolkningen anbefales å bruke dem.

I Norge har man i mange år fått kjøpt jodberiket husholdningssalt, men da har innholdet av jod vært så lavt (5 mikrogram per kilo) at det har hatt minimal effekt.

Den nye anbefalingen er 20 mikrogram jod per kilo salt, og foreløpig er det en anbefaling, det vil si at det er en frivillig jodberiking, men planen er at den skal bli obligatorisk på sikt.

Norge er for øvrig et av få land i verden som ikke har hatt en større mengde jod i husholdningssalt, men dette endrer seg altså fra i dag.


(Artikkelen fortsetter under bildet.)

STATSEKRETÆR: Usman A. Mushtaq, Helse- og omsorgsdepartementet.


Følger Danmark

Statssekretær Usman Mushtaq var også til stede under lanseringen, og gledet seg over at dagen endelig har kommet for lansering av programmet.

– Det var under den store, nasjonale «Mor, far og barn-undersøkelsen» at vi ble klar over at jodstatusen i befolkningen er for lav, og alarmerende lav blant gravide, Og det har vært jobbet en stund nå med å finne den beste løsningen, sa Mushtaq.

Danmark iverksatte sitt jodberikingsprogram allerede i år 2000, og resultatene har vært gode.

– Vi begynte med 13 mikrogram jod i salt og brødvarer, og det ga raskt god effekt. Vi så en kraftig nedgang i struma og mindre høyt stoffskifte, uten at det hadde negative effekter på barn eller fikk flere med lavt stoffskifte, sa professor emeritus Torben Jørgensen, fra Center for Klinisk Forskning og Forebyggelse, B/F Hospital, København.

– Vi økte til 20 mikrogram i 2020, og vi jobber nå med å se på resultatene av denne økningen. Vi har også sett at stoffskiftesykdom rammer flere i de nedre sosiale lagene av befolkningen, og denne forskjellen har minket, fordi jodberikingen ved hjelp av husholdningssalt og bakervarer treffer så bredt.



(Artikkelen fortsetter under bildet.)

FRA DANMARK: Torben Jørgensen, professor emeritus, Center for Klinisk Forskning og Forebyggelse, B/F Hospital, København.


Frivillig først

Forsker Marianne Hope Abel ved FHI (på hovedbildet øverst i artikkelen) har vært sentral i utarbeidelsen av programmet, og sa at jodberikingen blir frivillig – i første omgang.

– Det er fordi det tar tid å få alt på plass. Men myndighetene har et godt samarbeid med matprodusentene, og er i dialog med en del aktører i salt, brød- og bakevarebransjen. Planen er uansett at det på sikt blir obligatorisk med jodberiking av husholdningssalt og bakevarer.

Programmet er tredelt, og i tillegg til økt tilsetting av jod til husholdningssalt, salt i brød og andre bakevarer og i vegetabilske alternativer til melk, kommer et monitoreringsprogram som skal følge jodstatus i befolkingen og helseeffekter ved eksempelvis endring i skjoldbruskkjertelforstyrrelser. Den siste delen av programmet går på kommunikasjon til befolkningen.

STOFFSKIFTEFORBUNDET: Generalsekretær Mette Kaaby i samtale med forsker Marianne Hope Abel ved FHI.

Andre innlegg

Kunstig intelligens kan forbedre diagnostikk

Av Lasse Jangaas • 26. mars 2026
Kunstig intelligens (KI) har allerede gjort sitt inntog i helsesektoren. En ny studie viser at KI-assistert ultralyd også kan øke presisjonen ved diagnostisering og skille mellom god- og ondartede knuter på skjoldbruskkjertelen. Forskerne analyserte data fra 28 studier med til sammen over 130.000 pasienter og mer enn 150.000 skjoldbruskkjertelknuter, og resultatene viser at KI-systemer har høy diagnostisk nøyaktighet når det gjelder å skille mellom godartede og ondartede knuter. Sensitivitet (evne til å oppdage sykdom): ca. 89 % Spesifisitet (evne til å utelukke sykdom): ca. 84 % Dette betyr at teknologien i stor grad klarer å identifisere både de som faktisk har kreft og de som ikke har det. Bedre analyse av medisinske bilder KI-systemene analyserer ultralydbilder av skjoldbruskkjertelen, og særlig såkalte dyp-læringsmodeller (deep learning) utmerker seg, fordi de kan oppdage komplekse mønstre i bildene som kan være vanskelige å se for det menneskelige øyet. I motsetning til tradisjonelle metoder, som er avhengige av forhåndsdefinerte kriterier og subjektive vurderinger, lærer disse modellene direkte fra store datamengder. Dette gjør dem bedre egnet til å håndtere komplekse og nyanserte medisinske data. Studien tyder på at KI-verktøyene fungerer spesielt godt for pasienter over 50 år, kvinner og på knuter som er under 20 mm i diameter. Kan redusere unødvendige inngrep Denne forbedringen i diagnostikk også kan bidra til å redusere overbehandling. Oppdagelse av knuter på skjoldbruskkjertelen øker i omfang med bedre verktøy, og i dag oppdages mange små knuter som kanskje aldri ville utviklet seg til alvorlig sykdom. Ved hjelp av KI kan leger i større grad unngå unødvendige biopsier og operasjoner, og følge enkelte pasienter med aktiv overvåking i stedet for behandling. Fortsatt utfordringer Selv om resultatene er lovende, peker forskerne på flere store utfordringer: Studiene varierer mye i kvalitet og metode. De ulike KI-modellene varierer i presisjonsnivå. KI-systemer må fortsatt kvalitetssikres og brukes sammen med leger. I tillegg reiser teknologien spørsmål om personvern, ansvar og etikk som må avklares før bred implementering. Forskerne understreker også i sin artikkel at kunstig intelligens foreløpig bør brukes som et støtteverktøy, ikke som en erstatning for klinisk vurdering. Legens kompetanse vil fortsatt være avgjørende i diagnostikk og behandling. Veien videre, uttaler forskerne, bør være at forskningen fokuserer på å utvikle mer avanserte og presise modeller, kombinerer ulike typer data (bilder, genetikk, kliniske opplysninger) og tester teknologien i større og mer varierte pasientgrupper. Etterlyser tolkningsmodeller – I tillegg er tolkningsmodeller fortsatt en betydelig forskningsutfordring. Per i dag er mange forskere usikre på hvor pålitelige KI-modeller er. Som såkalte «black box»-systemer mangler de innsyn i hvordan diagnoser og beslutninger tas, noe som skaper et forståelsesgap mellom leger og modeller og svekker tilliten i klinisk praksis, skriver forskerne i artikkelen. – «Forklarbar kunstig intelligens» (interpretable AI) er en samlebetegnelse for verktøy og metoder som hjelper mennesker med å forstå og tolke prediksjonene fra maskinlæringsalgoritmer. Dette omfatter både forklarbare modeller og brukervennlige grensesnitt. Slike løsninger kan bidra til økt nøyaktighet, rettferdighet og åpenhet i diagnostiske modeller, og til bedre forståelse av beslutninger basert på kunstig intelligens.

Nå kommer stoffskifte-appen som hjelper deg å holde oversikt

Av Lasse Jangaas • 25. mars 2026
Mia Årebru har vært med på å utvikle en app som gir personer med stoffskiftesykdom bedre oversikt over egen helse. Årebru er fra Øvre Årdal og studerer energi og miljø på sivilingeniørstudiet ved NTNU i Trondheim. Sammen med medstudent Birk Jonathan Ramstad har hun utviklet et digitalt verktøy for å følge med på symptomer, søvn, energinivå og prøvesvar hos personer med stoffskiftesykdom. Bedre innsikt i egen helse – Jeg opplevde selv hvor vanskelig det kan være å forstå egen helse når symptomer, prøvesvar og råd fra ulike steder aldri settes i sammenheng. Selv når man gjør «alt riktig» kan det fortsatt være krevende å forstå hva som faktisk påvirker deg og hva man kan gjøre med det. Jeg savner et sted der all informasjon kunne samles og gi reell innsikt, sier hun. – Der ble ideen om Thylo Insight født – en sykdomsspesifikk plattform som gjør helsedata mer forståelig og nyttig slik at man kan få bedre innsikt i egen helse og hva som faktisk gjør en forskjell. Duoen bak appen begynte med å kartlegge behovet. En spørreundersøkelse de la ut, fikk over 900 svar. Dermed skjøt prosjektet fart, og nå er appen Thylo Insight snart klar for lansering. – Interesserte kan melde seg på venteliste via nettsiden for å kunne være de første til å teste den, sier Mia Årebru. (Artikkelen fortsetter under bildet.)

Delvis thyroid-retrett fra FDA

Av Lasse Jangaas • 23. mars 2026
Forbudet mot thyroider (NDT), som ble utstedt av amerikanske helsemyndigheter i august, mykes nå opp.  Tekst: Lasse Jangås I fjor sommer sjokkerte FDA (det amerikanske legemiddelverket) både produsenter av thyroider, pasienter og leger med et brev til produsentene og importørene av medisintypen der de skrev at medisinene blir forbudt fra 2026 dersom det innen da ikke foreligger dokumentasjon på medisinens sikkerhet og virkning. Dette skapte sterke reaksjoner blant leger og ikke minst hos de anslagsvis 1,5 millioner amerikanere som bruker thyroider. Vi omtalte denne saken i august. Direktøren ble fjernet I november 2025 kom det fram at den nytilsatte direktøren for FDAs medisinsenter, dr. George Tidmarsh, som sto bak beslutningen, ble fjernet fra sin stilling etter at føderale tjenestepersoner uttrykte «alvorlig bekymring knyttet til hans adferd». Mange spekulerte da i motivasjonen Tidmarsh hadde for forbudet. Noen måneder tidligere hadde han postet på X (tidl. Twitter) at «FDA må fjerne farlige og ubrukelige medisiner fra markedet. La oss begynne med thyroider. Jobber med det nye FDA for å få fjernet det permanent.» Personkonflikt Så viste det seg altså, i november, at Tidmarsh tidligere hadde blitt sparket fra sin stilling i American Laboratories, selskapet som produserer den aktive ingrediensen i NDT-medisin, og ifølge et søksmål skal han ha brukt sin posisjon i FDA til å gå etter flere av produktene for å skade eieren av selskapets forretninger. FDA har imidlertid vært sparsomme med nye opplysninger om forbudet etter at Tidmarsh ble fjernet fra jobben. Fjernet fristen Men nå har helsemyndighetene kommet med det som anses som en delvis retrett. I en uttalelse fra 11. mars, skriver FDA at apotek/sykehusfarmasøytiskframstilt og pasienttilpasset produksjon (ekstemporeproduksjon) fortsatt er forbudt. Men det interessante er at den tidligere nevnte fristen (sommeren 2026) for dokumentasjon for godkjenning av thyroider er fjernet. Også referansen til det opprinnelige «forbudsbrevet» fra august 2025 er tatt bort. I stedet skal FDA publisere et utkast til retningslinjer i august 2026. I mellomtiden skal helsemyndighetene fortsette med kontroller og inspeksjoner «etter behov» og ta affære kun i konkrete tilfeller hvor pasienter har fått risikabel eller dårlig behandling.
Se flere innlegg