Nå skal nordmenn berikes med jod!

23. juni 2025

Nasjonalt program skal redusere risiko for stoffskiftesykdom

Jodstatusen blant nordmenn er altfor lav, og nå har norske helsemyndigheter tatt affære. Nå skal salt og brød jodberikes. – Målet er å bedre jodstatusen i befolkningen, sier divisjonsdirektør Helen Brandstorp i Helsedirektoratet.


Tekst og foto: Lasse Jangås


Jodmangel er nært knyttet til stoffskiftesykdom og struma, og når jodberikingsprogrammet nå rulles ut, vil også forekomsten av hyper- og hypotyreose i befolkningen følges tett.

Myndighetene har i flere år sett at jodnivået hos nordmenn er for lavt, og ikke minst gjelder dette gravide kvinner. Mange har derfor ventet på denne viktige dagen.

 

Jod og stoffskiftesykdom

For å understreke betydningen av jod, inneholder skjoldbruskkjertelhormonet tyroksin (T4) fire jodatomer, mens trijodtyronin (T3) inneholder tre jodatomer.

– For lite jod i kroppen øker risikoen for høyt stoffskifte, men kan også – med alvorlig mangel – gi lavt stoffskifte.

Det fortalte professor og endokrinolog Bjørn Olav Åsvold i HUNT forskningssenter og NTNU under lanseringen av jodberikingsprogrammet i Helsedirektoratets lokaler i dag.

Han understrekte at også for mye jod kan få negative konsekvenser, og det viktige er å finne den rette balansen, som anslås å ligge i området 100-199 mikrogram jod per person.


(Artikkelen fortsetter under bildet.)

ENDOKRINOLOG: Professor Bjørn Olav Åsvold i HUNT forskningssenter og NTNU



Salt og brød

Det er Helsedirektoratet, FHI og Mattilsynet som har samarbeidet om jodberikingsprogrammet, og alle var representert under lanseringen i dag.

– De viktigste kildene til jod er hvit fisk og melk og meieriprodukter, men vi har registrert at vi spiser mindre hvit fisk og drikker mindre melk, og derfor setter vi nå i gang et jodberikingsprogram, sa divisjonsdirektør Helen Brandstorp i Helsedirektoratet.

I praksis betyr dette at produsenter av bordsalt, brød og bakervarer anbefales å tilby produkter med mer jod - og befolkningen anbefales å bruke dem.

I Norge har man i mange år fått kjøpt jodberiket husholdningssalt, men da har innholdet av jod vært så lavt (5 mikrogram per kilo) at det har hatt minimal effekt.

Den nye anbefalingen er 20 mikrogram jod per kilo salt, og foreløpig er det en anbefaling, det vil si at det er en frivillig jodberiking, men planen er at den skal bli obligatorisk på sikt.

Norge er for øvrig et av få land i verden som ikke har hatt en større mengde jod i husholdningssalt, men dette endrer seg altså fra i dag.


(Artikkelen fortsetter under bildet.)

STATSEKRETÆR: Usman A. Mushtaq, Helse- og omsorgsdepartementet.


Følger Danmark

Statssekretær Usman Mushtaq var også til stede under lanseringen, og gledet seg over at dagen endelig har kommet for lansering av programmet.

– Det var under den store, nasjonale «Mor, far og barn-undersøkelsen» at vi ble klar over at jodstatusen i befolkningen er for lav, og alarmerende lav blant gravide, Og det har vært jobbet en stund nå med å finne den beste løsningen, sa Mushtaq.

Danmark iverksatte sitt jodberikingsprogram allerede i år 2000, og resultatene har vært gode.

– Vi begynte med 13 mikrogram jod i salt og brødvarer, og det ga raskt god effekt. Vi så en kraftig nedgang i struma og mindre høyt stoffskifte, uten at det hadde negative effekter på barn eller fikk flere med lavt stoffskifte, sa professor emeritus Torben Jørgensen, fra Center for Klinisk Forskning og Forebyggelse, B/F Hospital, København.

– Vi økte til 20 mikrogram i 2020, og vi jobber nå med å se på resultatene av denne økningen. Vi har også sett at stoffskiftesykdom rammer flere i de nedre sosiale lagene av befolkningen, og denne forskjellen har minket, fordi jodberikingen ved hjelp av husholdningssalt og bakervarer treffer så bredt.



(Artikkelen fortsetter under bildet.)

FRA DANMARK: Torben Jørgensen, professor emeritus, Center for Klinisk Forskning og Forebyggelse, B/F Hospital, København.


Frivillig først

Forsker Marianne Hope Abel ved FHI (på hovedbildet øverst i artikkelen) har vært sentral i utarbeidelsen av programmet, og sa at jodberikingen blir frivillig – i første omgang.

– Det er fordi det tar tid å få alt på plass. Men myndighetene har et godt samarbeid med matprodusentene, og er i dialog med en del aktører i salt, brød- og bakevarebransjen. Planen er uansett at det på sikt blir obligatorisk med jodberiking av husholdningssalt og bakevarer.

Programmet er tredelt, og i tillegg til økt tilsetting av jod til husholdningssalt, salt i brød og andre bakevarer og i vegetabilske alternativer til melk, kommer et monitoreringsprogram som skal følge jodstatus i befolkingen og helseeffekter ved eksempelvis endring i skjoldbruskkjertelforstyrrelser. Den siste delen av programmet går på kommunikasjon til befolkningen.

STOFFSKIFTEFORBUNDET: Generalsekretær Mette Kaaby i samtale med forsker Marianne Hope Abel ved FHI.

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 9. februar 2026
– La oss være åpne for at det finnes noe mer enn Levaxin, sier lege Betty Ann Bjerkreim, en av få som forsker på lavt stoffskifte i Norge. Tekst og foto: Lasse Jangås Doktorgradsprosjektet hennes fra noen få år tilbake viste at en del av pasientene som fortsatt opplevde symptomer når de gikk på Levaxin (T4), fikk det bedre når de fikk Liothyronin (T3). – Hovedfunnet er at ren Liothyronin-behandling gir bedre livskvalitet, men det gjenstår fremdeles å komme frem til hvorfor, sa Bjerkreim da forskningen var ferdig for noen få år siden. Vil finne ut hvorfor Nå vil hun forske mer på hvorfor noen pasienter med hypotyreose har restsymptomer når de går på standardbehandling (T4), og dermed bidra til forbedret og personrettet behandling som kan føre til økt livskvalitet, mestring og funksjon for mange med hypotyreose. – At mange pasienter opplever å ha vedvarende plager og symptomer på lavt stoffskifte, til tross for at blodprøver viser et nivå av stoffskiftehormoner innenfor normalområdet, tyder på at dagens behandling ikke er tilstrekkelig for alle og at det er et gap mellom blodprøveverdier og hvordan pasienten faktisk har det. – Unødvendig skepsis Kombinasjonsbehandling (T4+T3) eller ren T3-behandling er fortsatt et tema som skaper debatt, til tross for at en overveldende mengde forskning viser at behandlingen er både trygg og effektiv. Helsedirektoratet strammet i år inn på fastlegenes mulighet til å skrive ut Liothyronin, noe som igjen kan forsterke inntrykket en del fastleger har om at behandlingen ikke er helt «stueren». – Det er jo synd at det eksisterer skepsis mot bruk av Liothyronin, for det er gjort forskning som viser at det er et trygt og godt alternativ for en del av de som ikke blir helt friske av Levaxin. Det er dessuten absolutt et lovlig og godkjent legemiddel som har vært i bruk i mange år, sier Betty Ann Bjerkreim. – Gjennom min egen forskning har jeg sett at en del av de som ikke kommer i mål med Levaxin får det mye bedre med Liothyronin, enten alene eller i kombinasjon med Levaxin. Og hvis man utelukker muligheten til å prøve ut Liothyronin, risikerer vi at mange mennesker har det elendig i hverdagen uten at de trenger å ha det slik. En del av dem mister dessuten arbeidsevne og muligheten til å delta i samfunnet. (Artikkelen fortsetter under bildet.)
Av Lasse Jangaas 3. februar 2026
I en randomisert klinisk studie fra Iran har forskere sett på effekten av kombinasjonsbehandling med LT4 og SRT3 (slow release T3) for mennesker med lavt stoffskifte, med lovende resultater. – Den nye kombinasjonen av SRT3- og LT4-behandling førte til en betydelig økning i serum-T3 og i forholdet mellom T3 og fT4 hos pasienter med hypotyreose, sammenlignet med pasienter som fikk LT4-monoterapi, skriver forskerne i sin artikkel . Forskjell på T3 Utgangspunktet for studien var at en del pasienter ikke føler at de blir friske nok av ren T4-behandling (f.eks. Levaxin), og at man i stedet for å prøve kombinasjonsbehandling med T4 og vanlig T3 (liotyronin), ville undersøke hvordan en gruppe pasienter reagerte på såkalt «slow release T3», altså T3 med langsom frigjøring. Utfordringen med vanlig T3 er at den har kort halveringstid og gir svingninger i blodverdinivåene gjennom døgnet. Slow release T3 frigjør hormonet mer gradvis. Lovende resultater En gruppe pasienter fikk 15 mikrogram SRT3 og 75 mikrogram T4 daglig, mens kontrollgruppen fikk 100 mikrogram T4 daglig. Etter åtte uker viste kombinasjonsgruppen at de fikk økt T3 i blodet, redusert TSH og et T3/T4-forhold (ratio) tilsvarende friske personer. Liten studie Funnene omtales som lovende, men det er grunn til å understreke at studien er liten. Totalt ble 32 kvinner med hypotyreose undersøkt, halvparten i «kombinasjonsgruppen» og halvparten i «standardgruppen». Studien målte dessuten bare laboratorieverdier, mens symptomer og livskvalitet ikke ble undersøkt. Pasientene er heller ikke fulgt opp over tid. Det er imidlertid verdt å merke seg at de samme forskerne nå er i gang med en større studie med lenger oppfølgingstid. Slow release T3 Produksjon av SRT3 er relativt ny og under utvikling. Flere produsenter jobber nå intenst med å lage SRT3 som har best mulig effekt på mennesker. I 2024 konkluderte en av verdens fremste eksperter på kombinasjonsbehandling, Antonio Bianco, med følgende i en forskningsartikkel : – Behandling av pasienter med hypotyreose med LT4 gjenoppretter ikke normal tyreoideahormonbalanse. Selv om dette ikke ser ut til å være et problem for de fleste pasienter, har omtrent 10–20 % av pasientene ikke full nytte av LT4-behandling alene, og disse kan få bedring ved kombinasjonsbehandling med LT4 og LT3. Mer enn 20 prospektive randomiserte kontrollerte studier som har sammenlignet LT4+LT3 med LT4 alene, har vist at kombinasjonsbehandlingen er både trygg og effektiv. Sikkerheten er også bekreftet i retrospektive analyser på befolkningsnivå. Farmasøytiske selskaper arbeider nå, etter faglige retningslinjer, med å utvikle langtidsvirkende sammensetninger av LT3, samt nye strategier for å forsterke T3-signalering på en vevsspesifikk måte. Det er også utviklet thyreoidea-organoider som enkelt kan transplanteres, og som er i stand til å gjenopprette tyreoideahormonnivåer hos mus som har fått fjernet skjoldbruskkjertelen.
Av Lasse Jangaas 26. januar 2026
Mange menn snakker ikke høyt om sin stoffskiftesykdom, fordi omgivelsene reagerer med vantro over at de har fått en «kvinnfolksykdom». Vi lover: Sigurds Rydlands historie gjør inntrykk. Tekst og foto: Lasse Jangås – Min fastleges sløvhet har på mange måter ødelagt mye av livet mitt. For noen få år siden ble Sigurd plutselig rammet knallhardt av stoffskiftesykdom. Og midt under den dramatiske kampen mot sykdommen, gikk bedriften han eide konkurs. Han tapte nesten alt av sparepenger – mange millioner kroner. Mellom mange smertefulle operasjoner røk også ekteskapet, han måtte slåss for samvær med datteren sin i det polske rettssystemet og opplevde deretter alle foreldres skrekk; at barnet hans ble mobbet og trakassert på skolen. Tapte livsverket Han har det bedre nå. Ikke helt bra, men bedre. Finnmarkingen med nordlandske røtter, Sigurd har forlengst gjort Bodøværing av seg, men vi møter ham under Stoffskifteforbundets tillitsvalgtkonferanse i Oslo. – Jeg vet ikke helt når det startet, men sett i ettertid vil jeg tro at jeg fikk sykdommen i 2017 eller 2018, sier han. De påfølgende årene, 2019 og 2020, gikk han flere ganger til legen fordi han var helt utladet, tom for krefter, svettetokter og frostfornemmelser om hverandre. – I 2020 sto jeg i en tøff tid med ny oppstartet fabrikk i Bodø da pandemien kom. Firmaet vårt drev med eksport av klippfisk til Brasil, og vi hadde nettopp eksportert klippfisk for 20 millioner da pandemien brøt ut. Nedstengingen i Brasil var vel så hard som her hjemme, og ingen betalte. All fisken havnet på lager og da land etter land stengte ned og ingen spiste ute på restaurant lenger. Det endte i en stor konkurs, og i kjølvannet falt også flere selskaper. – Jeg tapte ikke alt, men det meste av det jeg har bygget opp gjennom et hektisk yrkesliv, sier 56-åringen. – Men det nytter ikke å gråte over spilt melk. (Artikkelen fortsetter under bildet)
Se flere innlegg