Nå skal nordmenn berikes med jod!

23. juni 2025

Nasjonalt program skal redusere risiko for stoffskiftesykdom

Jodstatusen blant nordmenn er altfor lav, og nå har norske helsemyndigheter tatt affære. Nå skal salt og brød jodberikes. – Målet er å bedre jodstatusen i befolkningen, sier divisjonsdirektør Helen Brandstorp i Helsedirektoratet.


Tekst og foto: Lasse Jangås


Jodmangel er nært knyttet til stoffskiftesykdom og struma, og når jodberikingsprogrammet nå rulles ut, vil også forekomsten av hyper- og hypotyreose i befolkningen følges tett.

Myndighetene har i flere år sett at jodnivået hos nordmenn er for lavt, og ikke minst gjelder dette gravide kvinner. Mange har derfor ventet på denne viktige dagen.

 

Jod og stoffskiftesykdom

For å understreke betydningen av jod, inneholder skjoldbruskkjertelhormonet tyroksin (T4) fire jodatomer, mens trijodtyronin (T3) inneholder tre jodatomer.

– For lite jod i kroppen øker risikoen for høyt stoffskifte, men kan også – med alvorlig mangel – gi lavt stoffskifte.

Det fortalte professor og endokrinolog Bjørn Olav Åsvold i HUNT forskningssenter og NTNU under lanseringen av jodberikingsprogrammet i Helsedirektoratets lokaler i dag.

Han understrekte at også for mye jod kan få negative konsekvenser, og det viktige er å finne den rette balansen, som anslås å ligge i området 100-199 mikrogram jod per person.


(Artikkelen fortsetter under bildet.)

ENDOKRINOLOG: Professor Bjørn Olav Åsvold i HUNT forskningssenter og NTNU



Salt og brød

Det er Helsedirektoratet, FHI og Mattilsynet som har samarbeidet om jodberikingsprogrammet, og alle var representert under lanseringen i dag.

– De viktigste kildene til jod er hvit fisk og melk og meieriprodukter, men vi har registrert at vi spiser mindre hvit fisk og drikker mindre melk, og derfor setter vi nå i gang et jodberikingsprogram, sa divisjonsdirektør Helen Brandstorp i Helsedirektoratet.

I praksis betyr dette at produsenter av bordsalt, brød og bakervarer anbefales å tilby produkter med mer jod - og befolkningen anbefales å bruke dem.

I Norge har man i mange år fått kjøpt jodberiket husholdningssalt, men da har innholdet av jod vært så lavt (5 mikrogram per kilo) at det har hatt minimal effekt.

Den nye anbefalingen er 20 mikrogram jod per kilo salt, og foreløpig er det en anbefaling, det vil si at det er en frivillig jodberiking, men planen er at den skal bli obligatorisk på sikt.

Norge er for øvrig et av få land i verden som ikke har hatt en større mengde jod i husholdningssalt, men dette endrer seg altså fra i dag.


(Artikkelen fortsetter under bildet.)

STATSEKRETÆR: Usman A. Mushtaq, Helse- og omsorgsdepartementet.


Følger Danmark

Statssekretær Usman Mushtaq var også til stede under lanseringen, og gledet seg over at dagen endelig har kommet for lansering av programmet.

– Det var under den store, nasjonale «Mor, far og barn-undersøkelsen» at vi ble klar over at jodstatusen i befolkningen er for lav, og alarmerende lav blant gravide, Og det har vært jobbet en stund nå med å finne den beste løsningen, sa Mushtaq.

Danmark iverksatte sitt jodberikingsprogram allerede i år 2000, og resultatene har vært gode.

– Vi begynte med 13 mikrogram jod i salt og brødvarer, og det ga raskt god effekt. Vi så en kraftig nedgang i struma og mindre høyt stoffskifte, uten at det hadde negative effekter på barn eller fikk flere med lavt stoffskifte, sa professor emeritus Torben Jørgensen, fra Center for Klinisk Forskning og Forebyggelse, B/F Hospital, København.

– Vi økte til 20 mikrogram i 2020, og vi jobber nå med å se på resultatene av denne økningen. Vi har også sett at stoffskiftesykdom rammer flere i de nedre sosiale lagene av befolkningen, og denne forskjellen har minket, fordi jodberikingen ved hjelp av husholdningssalt og bakervarer treffer så bredt.



(Artikkelen fortsetter under bildet.)

FRA DANMARK: Torben Jørgensen, professor emeritus, Center for Klinisk Forskning og Forebyggelse, B/F Hospital, København.


Frivillig først

Forsker Marianne Hope Abel ved FHI (på hovedbildet øverst i artikkelen) har vært sentral i utarbeidelsen av programmet, og sa at jodberikingen blir frivillig – i første omgang.

– Det er fordi det tar tid å få alt på plass. Men myndighetene har et godt samarbeid med matprodusentene, og er i dialog med en del aktører i salt, brød- og bakevarebransjen. Planen er uansett at det på sikt blir obligatorisk med jodberiking av husholdningssalt og bakevarer.

Programmet er tredelt, og i tillegg til økt tilsetting av jod til husholdningssalt, salt i brød og andre bakevarer og i vegetabilske alternativer til melk, kommer et monitoreringsprogram som skal følge jodstatus i befolkingen og helseeffekter ved eksempelvis endring i skjoldbruskkjertelforstyrrelser. Den siste delen av programmet går på kommunikasjon til befolkningen.

STOFFSKIFTEFORBUNDET: Generalsekretær Mette Kaaby i samtale med forsker Marianne Hope Abel ved FHI.

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 29. oktober 2025
Etter å ha kommet seg ut av et voldelig forhold ble Eline Syrdalen stoffskiftesyk. – Jeg tror absolutt det har en sammenheng, sier hun. Tekst: Lasse Jangås – Jeg hadde aldri vært syk og alltid vært sterk, men da jeg omsider kom meg ut av den vonde relasjonen skjedde det mye. Jeg ble rett og slett syk. Perfekt fasade På overflaten ser alt ut perfekt ut. I ti år var Eline Syrdalen toppmodell med hele verden som kontor. Hun har 44.000 følgere på Instagram, er coach, yoga-instruktør, samfunnsdebattant og gründer, og har et globalt kontaktnett de fleste vil misunne henne. På den annen side: Eline Syrdalen er én av altfor mange som har vært utsatt for vold i nære relasjoner og som har arr som ikke synes etter påkjenninger som knekker mange. Psykisk vold i et langt forhold med en mann. – Jeg ble mobbet og konstant hakket på - daglig. I ettertid ser jeg at akkurat det jeg ble kritisert for var de fineste sidene ved meg. Noe som gjør at identiteten din brytes ned, sakte, men sikkert, uten at man innser det. Jeg ble hjernevasket til å tro at jeg ikke dugde til noe. Jeg opplevde sterkt stress og sov ekstremt dårlig over lang tid, forteller hun. – På slutten av forholdet, da det var på det verste, var jeg våken i en uke i strekk, hadde mareritt og dyp angst, og ble også fysisk syk. Kroppen var i alarmberedskap hele tiden, og mot slutten tenkte jeg: «Dette overlever jeg ikke».
Av Carita 28. oktober 2025
Vi inviterer til webinar 26. november kl. 19-20 for medlemmer i Stoffskifteforbundet.
Av Lasse Jangaas 22. oktober 2025
Mangel på D-vitamin er vanlig ved sykdommer i skjoldbruskkjertelen. En gjennomgang av flere studier bekrefter at tilskudd av D-vitamin kan redusere nivåene av antistoffer rettet mot skjoldbruskkjertelen. De tre viktigste funnene fra studien: Tilskudd av D-vitamin, i doser mellom 1000 og 5000 IE per dag, kan redusere immunforsvarets produksjon av antistoffer rettet mot skjoldbruskkjertelen. Effekten ble bare observert etter minst 3 måneders bruk . Kun D-vitamin i formen D3 (kolekalsiferol) hadde denne effekten. Den vanligste formen for lavt stoffskifte (hypotyreose) er autoimmun og kalles Hashimotos tyreoiditt . D-vitamin spiller en viktig rolle i immunforsvaret, og mangel er vanlig ved autoimmune sykdommer, inkludert Hashimotos. Men selv om D-vitaminmangel ofte forekommer ved slike sykdommer, er det ikke sikkert at mangelen forårsaker sykdommen – kanskje er den heller en følge av den? Studier på tilskudd gir interessante resultater Derfor er det interessant å se hvordan immunforsvaret påvirkes av tilskudd av D-vitamin. Forskere ved et kinesisk universitet samlet studier der pasienter med lavt stoffskifte har fått D-vitamintilskudd, med mål om å dempe immunforsvarets reaksjon mot skjoldbruskkjertelen. De tok utgangspunkt i studier som har målt nivåene av antistoffene TPO (tyreoideaperoksidase) og TG (tyreoglobulin). Begge finnes naturlig i skjoldbruskkjertelen, men ved sykdom kan immunforsvaret begynne å angripe disse. Det fører ofte til forhøyede nivåer av TPO- og TG-antistoffer, og til at vevet i kjertelen ødelegges. Når det skjer, klarer ikke skjoldbruskkjertelen å produsere nok hormoner – og resultatet blir hypotyreose. Målet: å påvirke autoimmuniteten Det har tidligere vært gjort flere studier for å undersøke om D-vitamin kan påvirke de autoimmune prosessene ved Hashimotos sykdom, men resultatene har vært sprikende. Denne analysen samlet og sammenlignet åtte slike studier for å se om det finnes et tydelig mønster. Forskerne fant at nivåene av både TPO- og TG-antistoffer sank hos pasienter som fikk D-vitamintilskudd i doser på mellom 1000 og 5000 IE per dag. De så også at behandlingen måtte vare i minst tre måneder for å ha effekt, og at kun vitamin D3 (kolekalsiferol) – ikke D2 (ergokalsiferol) – hadde målbar virkning. D3 er mer aktivt enn D2, og det er trolig årsaken til forskjellen. Studien vurderte imidlertid ikke hvordan D-vitamintilskudd påvirker nivåene av skjoldbruskhormoner, og det er uklart om personer med påvist D-vitaminmangel hadde bedre effekt enn de med normale nivåer. Artikkelen er utarbeidet av vår svenske søsterorganisasjon https://skoldkortelforbundet.se/ Artikkelforfatter Katarina Fornander har en mastergrad i biomedisin fra Karolinska Institutet og arbeider som journalist innen medisin og helse. Hun har skrevet boken Etter Graves – Din vei til bedring om Graves’ sykdom (den vanligste formen for høyt stoffskifte) og hvordan man kan komme seg etter sykdommen.
Se flere innlegg