Nå skal nordmenn berikes med jod!

Lasse Jangaas • 23. juni 2025

Nasjonalt program skal redusere risiko for stoffskiftesykdom

Jodstatusen blant nordmenn er altfor lav, og nå har norske helsemyndigheter tatt affære. Nå skal salt og brød jodberikes. – Målet er å bedre jodstatusen i befolkningen, sier divisjonsdirektør Helen Brandstorp i Helsedirektoratet.


Tekst og foto: Lasse Jangås


Jodmangel er nært knyttet til stoffskiftesykdom og struma, og når jodberikingsprogrammet nå rulles ut, vil også forekomsten av hyper- og hypotyreose i befolkningen følges tett.

Myndighetene har i flere år sett at jodnivået hos nordmenn er for lavt, og ikke minst gjelder dette gravide kvinner. Mange har derfor ventet på denne viktige dagen.

 

Jod og stoffskiftesykdom

For å understreke betydningen av jod, inneholder skjoldbruskkjertelhormonet tyroksin (T4) fire jodatomer, mens trijodtyronin (T3) inneholder tre jodatomer.

– For lite jod i kroppen øker risikoen for høyt stoffskifte, men kan også – med alvorlig mangel – gi lavt stoffskifte.

Det fortalte professor og endokrinolog Bjørn Olav Åsvold i HUNT forskningssenter og NTNU under lanseringen av jodberikingsprogrammet i Helsedirektoratets lokaler i dag.

Han understrekte at også for mye jod kan få negative konsekvenser, og det viktige er å finne den rette balansen, som anslås å ligge i området 100-199 mikrogram jod per person.


(Artikkelen fortsetter under bildet.)

ENDOKRINOLOG: Professor Bjørn Olav Åsvold i HUNT forskningssenter og NTNU



Salt og brød

Det er Helsedirektoratet, FHI og Mattilsynet som har samarbeidet om jodberikingsprogrammet, og alle var representert under lanseringen i dag.

– De viktigste kildene til jod er hvit fisk og melk og meieriprodukter, men vi har registrert at vi spiser mindre hvit fisk og drikker mindre melk, og derfor setter vi nå i gang et jodberikingsprogram, sa divisjonsdirektør Helen Brandstorp i Helsedirektoratet.

I praksis betyr dette at produsenter av bordsalt, brød og bakervarer anbefales å tilby produkter med mer jod - og befolkningen anbefales å bruke dem.

I Norge har man i mange år fått kjøpt jodberiket husholdningssalt, men da har innholdet av jod vært så lavt (5 mikrogram per kilo) at det har hatt minimal effekt.

Den nye anbefalingen er 20 mikrogram jod per kilo salt, og foreløpig er det en anbefaling, det vil si at det er en frivillig jodberiking, men planen er at den skal bli obligatorisk på sikt.

Norge er for øvrig et av få land i verden som ikke har hatt en større mengde jod i husholdningssalt, men dette endrer seg altså fra i dag.


(Artikkelen fortsetter under bildet.)

STATSEKRETÆR: Usman A. Mushtaq, Helse- og omsorgsdepartementet.


Følger Danmark

Statssekretær Usman Mushtaq var også til stede under lanseringen, og gledet seg over at dagen endelig har kommet for lansering av programmet.

– Det var under den store, nasjonale «Mor, far og barn-undersøkelsen» at vi ble klar over at jodstatusen i befolkningen er for lav, og alarmerende lav blant gravide, Og det har vært jobbet en stund nå med å finne den beste løsningen, sa Mushtaq.

Danmark iverksatte sitt jodberikingsprogram allerede i år 2000, og resultatene har vært gode.

– Vi begynte med 13 mikrogram jod i salt og brødvarer, og det ga raskt god effekt. Vi så en kraftig nedgang i struma og mindre høyt stoffskifte, uten at det hadde negative effekter på barn eller fikk flere med lavt stoffskifte, sa professor emeritus Torben Jørgensen, fra Center for Klinisk Forskning og Forebyggelse, B/F Hospital, København.

– Vi økte til 20 mikrogram i 2020, og vi jobber nå med å se på resultatene av denne økningen. Vi har også sett at stoffskiftesykdom rammer flere i de nedre sosiale lagene av befolkningen, og denne forskjellen har minket, fordi jodberikingen ved hjelp av husholdningssalt og bakervarer treffer så bredt.



(Artikkelen fortsetter under bildet.)

FRA DANMARK: Torben Jørgensen, professor emeritus, Center for Klinisk Forskning og Forebyggelse, B/F Hospital, København.


Frivillig først

Forsker Marianne Hope Abel ved FHI (på hovedbildet øverst i artikkelen) har vært sentral i utarbeidelsen av programmet, og sa at jodberikingen blir frivillig – i første omgang.

– Det er fordi det tar tid å få alt på plass. Men myndighetene har et godt samarbeid med matprodusentene, og er i dialog med en del aktører i salt, brød- og bakevarebransjen. Planen er uansett at det på sikt blir obligatorisk med jodberiking av husholdningssalt og bakevarer.

Programmet er tredelt, og i tillegg til økt tilsetting av jod til husholdningssalt, salt i brød og andre bakevarer og i vegetabilske alternativer til melk, kommer et monitoreringsprogram som skal følge jodstatus i befolkingen og helseeffekter ved eksempelvis endring i skjoldbruskkjertelforstyrrelser. Den siste delen av programmet går på kommunikasjon til befolkningen.

STOFFSKIFTEFORBUNDET: Generalsekretær Mette Kaaby i samtale med forsker Marianne Hope Abel ved FHI.

Andre innlegg

Høyt stoffskifte kobles til økt risiko for brystkreft før overgangsalder

Av Lasse Jangaas • 14. august 2026
En stor studie fra USA har undersøkt sammenheng mellom stoffskiftesykdom og risiko for brystkreft. Studien viser ingen sikker sammenheng mellom lavt stoffskifte og brystkreft, men en signifikant økning (85 prosent) i risiko for kvinner med høyt stoffskifte før de kommer i overgangsalderen. Forskerne understreker imidlertid at flere av analysene var usikre, og at det trengs mer forskning før man kan trekke klare konklusjoner. Gode nyheter Flere mindre studier har tidligere gitt grunn til mistanke om en sammenheng mellom stoffskiftesykdom (samt behandling av stoffskiftesykdom) og risiko for brystkreft. Laboratoriestudier har tidligere vist at stoffskiftehormoner kan ha enkelte effekter som ligner østrogenets. Forskerne mener derfor at høye nivåer av stoffskiftehormoner kan påvirke celledelingen i brystvev og dermed muligens bidra til økt risiko for brystkreft hos personer med hypertyreose. I den nye studien undersøkte forskerne om kvinner med høyt eller lavt stoffskifte hadde større sannsynlighet for å utvikle brystkreft enn kvinner uten stoffskiftesykdom. Studien er den største som er gjort hittil, og den gode nyheten er at forskerne ikke fant noen sammenheng mellom hypotyreose (lavt stoffskifte) og risiko for brystkreft. Tvert imot viste tallene at risikoen var mindre for denne gruppen (25 prosent), men funnene er ikke signifikante. Signifikant er heller ikke funnet som viser at kvinner generelt med hypertyreose (høyt stoffskifte) har en litt økt risiko for å utvikle brystkreft (15 prosent). Litt dårligere nyheter Derimot fant forskerne en signifikant økning i risiko blant kvinner før de nådde overgangsalderen. Her er estimatet 85 prosent økt risiko, men tallet er usikkert, i og med et konfidensintervall på 1,11-3,07. Det vil si at risikoen sannsynligvis ligger et sted mellom 11 og 207 prosent. Bør følges nøye Kohortstudien er gjort blant over 50.000 amerikanske kvinner, og forskerne er forsiktige i sine konklusjoner. De skriver likevel: «Kvinner som er diagnostisert med hypertyreose eller som får behandling for dette kan ha en økt risiko for brystkreft, spesielt før overgangsalderen. Selv om mer forskning trengs, kan kvinner som behandles for hypertyreose før overgangsalder med fordel sjekkes i økt grad for brystkreft.»

Fysisk aktivitet og stoffskifteutfordringer

Av Kristine Lone • 12. august 2026
Medlemswebinar 

Stoffskiftefunn i graviditeten kan varsle sykdom flere tiår senere

Av Lasse Jangaas • 6. august 2026
En ny amerikansk studie gir viktig kunnskap om hva funn av subklinisk hypotyreose og TPO-antistoffer under graviditeten kan bety på lang sikt. Forskerne fulgte kvinner i opptil 25 år etter svangerskapet og fant at omtrent én av tre senere utviklet manifest hypotyreose (lavt stoffskifte). Resultatene forteller at stoffskifteavvik under graviditet ikke bare er et midlertidig svangerskapsfenomen, men kan være et tidlig signal om økt risiko for framtidig sykdom. Graviditeten som «stresstest» Under graviditeten øker kroppens behov for stoffskiftehormoner betydelig. For de fleste klarer skjoldbruskkjertelen å møte dette behovet uten problemer. Men hos noen avslører graviditeten en underliggende sårbarhet som ellers kunne ha forblitt skjult i mange år. I studien ble kvinner med subklinisk hypotyreose, TPO-antistoffer eller begge deler fulgt gjennom flere tiår. Over 25 års oppfølging utviklet 33 prosent varig hypotyreose. Risikoen var særlig høy hos kvinner som både hadde forhøyet TSH og positive TPO-antistoffer under graviditeten. I denne gruppen utviklet mer enn halvparten (53 %) senere manifest hypotyreose. TPO-antistoffer ga viktig informasjon Et av de mest interessante funnene var at også kvinner med normale stoffskifteverdier, men positive TPO-antistoffer, hadde betydelig økt risiko for senere hypotyreose. TPO-antistoffer er tegn på at immunforsvaret reagerer mot skjoldbruskkjertelen, og mange har slike antistoffer lenge før stoffskiftet blir unormalt. Studien viser at dette kan være et tidlig varsel om framtidig sykdom. Kvinner med positive TPO-antistoffer alene hadde nesten like høy risiko (28 %) for senere hypotyreose som kvinner med subklinisk hypotyreose alene (25 %). Nesten tre ganger høyere risiko Forskerne sammenlignet også kvinnene med en kontrollgruppe som hadde normale stoffskifteprøver under graviditeten. Mens rundt 10 prosent av kvinnene i kontrollgruppen utviklet hypotyreose i løpet av oppfølgingstiden, gjaldt dette nesten 29 prosent av kvinnene som hadde hatt et stoffskifteavvik under graviditeten. Det innebærer nær tredoblet risiko. Hva betyr dette? Studien understreker betydningen av å oppdage stoffskifteforstyrrelser tidlig i svangerskapet. Fram til nå har oppmerksomheten først og fremst vært rettet mot hvordan mors stoffskifte kan påvirke graviditeten og fosterets utvikling. De nye funnene forteller oss at prøvene også kan gi viktig informasjon om kvinners helse mange år fram i tid. For kvinner som får påvist subklinisk hypotyreose eller positive TPO-antistoffer under graviditeten, kan det derfor være god grunn til å følge stoffskiftet også etter fødselen og i årene som følger. Relevant for debatten om screening I Norge screenes ikke alle gravide rutinemessig for stoffskiftesykdom, men Stoffskifteforbundet har tatt til orde for at alle gravide bør tilbys testing for både hypotyreose og hypertyreose tidlig i svangerskapet. Dersom testing i svangerskapet ikke bare kan identifisere kvinner med behov for behandling under graviditeten, men også kvinner med betydelig økt risiko for framtidig stoffskiftesykdom, kan gevinsten av tidlig oppdagelse være større enn tidligere vurdert. Stoffskifteprøver i graviditeten handler altså ikke bare om ni måneder. Denne studien peker på at det for noen kvinner kan gi viktig informasjon om helsen de neste 20–25 årene.
Se flere innlegg