Nå kommer stoffskifte-appen som hjelper deg å holde oversikt

Lasse Jangaas • 25. mars 2026

Mia Årebru har vært med på å utvikle en app som gir personer med stoffskiftesykdom bedre oversikt over egen helse.

 

Årebru er fra Øvre Årdal og studerer energi og miljø på sivilingeniørstudiet ved NTNU i Trondheim.

Sammen med medstudent Birk Jonathan Ramstad har hun utviklet et digitalt verktøy for å følge med på symptomer, søvn, energinivå og prøvesvar hos personer med stoffskiftesykdom.


Bedre innsikt i egen helse

– Jeg opplevde selv hvor vanskelig det kan være å forstå egen helse når symptomer, prøvesvar og råd fra ulike steder aldri settes i sammenheng. Selv når man gjør «alt riktig» kan det fortsatt være krevende å forstå hva som faktisk påvirker deg og hva man kan gjøre med det. Jeg savner et sted der all informasjon kunne samles og gi reell innsikt, sier hun.

– Der ble ideen om Thylo Insight født – en sykdomsspesifikk plattform som gjør helsedata mer forståelig og nyttig slik at man kan få bedre innsikt i egen helse og hva som faktisk gjør en forskjell.

Duoen bak appen begynte med å kartlegge behovet. En spørreundersøkelse de la ut, fikk over 900 svar. Dermed skjøt prosjektet fart, og nå er appen Thylo Insight snart klar for lansering.

– Interesserte kan melde seg på venteliste via nettsiden for å kunne være de første til å teste den, sier Mia Årebru.


(Artikkelen fortsetter under bildet.)

NY APP: Målet er ikke å erstatte helsevesenet, men å gi mennesker med stoffskiftesykdom større trygghet og mer eierskap til egen helse i hverdagen.


Faglig forankret

Appen skal gi helhetlig innsikt og intelligent mønstergjenkjenning.

– Mange med stoffskifteproblemer sitter med mye informasjon, men lite oversikt. Symptomer. Søvn. Blodprøver. Kosthold. Livsstil. Hver del kan si litt, men først når man ser mønstrene, blir det mulig å forstå mer av helheten, sier hun.

– Dette er det vi bygger med Thylo. Den setter små signaler fra kroppen i sammenheng med symptomer og prøvesvar – slik at folk kan få verdifull innsikt og forstå mønstre i stoffskiftet sitt over tid. Vi skal ikke bare være en helseapp som gir rådata uten sykdomskontekst. Vi skal være en digital plattform for stoffskiftepasienter. Et sted å samle alt. Appen analyserer mønstre i brukerens data og gir ikke-medisinske innsikter og refleksjoner. Disse kan hjelpe brukeren å forstå hva som påvirker dagsformen, og forberede bedre samtaler med legen.

I arbeidet har utviklerne vært opptatt av at alt skal være faglig forankret.

– Det finnes ekstremt mye informasjon der ute, og mye av den er ikke faglig forankret. Vi ønsker å tilby noe man kan stole på.

Derfor har de fått lege Lars Omdal med på laget. Omdal har mer enn 20 års erfaring med å behandle stoffskiftepasienter, og har nå en eierandel i selskapet. (Se egen sak under denne.)

 

– Ønsker å bringe håp

Etter ønske fra brukerne vil Thylo også tilby individuelle kostholdstimer hos kliniske ernæringsfysiologer.

– Og det vil være en side «for deg» med daglige tips og råd.

Målet er ikke å erstatte helsevesenet, understreker Årebru, men å gi mennesker med stoffskiftesykdom større trygghet og mer eierskap til egen helse i hverdagen. Det er da man ofte føler seg alene med symptomene, påpeker hun.

Sammen med Birk Jonathan Ramstad har hun opprettet et aksjeselskap og jobber nå fulltid med å utvikle appen videre.

– Vi ønsker å bringe håp til mennesker som lever med stoffskiftesykdom. Ikke i form av raske løsninger, men ved å gi dem verktøy til å forstå seg selv bedre. Å ha en kronisk sykdom er krevende – både fysisk og mentalt. Det vi lager, skal gjøre det litt lettere å stå i det. Og litt lettere å bli hørt, avslutter hun.




Lege Lars Omdal:

– Enormt spennende!


– Appen Mia og Birk har jobbet fram kan hjelpe både pasienter og leger, og for meg er det enormt spennende å være med i utviklingen av appen. Jeg ser den store nytteverdien den kan ha for både pasienter, leger, forskning og kunnskapsutvikling, sier lege Lars Omdal.

 

Omdal regnes som en av landets mest erfarne og kompetente på behandling av stoffskiftesykdom, og ble kontaktet av Mia Årebru og Birk Jonathan Ramstad da de ville kvalitetssikre appen og trengte medisinskfaglige innspill.

LEGE: Lars Omdal er blant landets mest erfarne på å behandle pasienter med stoffskiftesykdom. (Foto: Lasse Jangås)



– Velkomment verktøy

Omdal ble så imponert av arbeidet de hadde gjort at han nå er med i prosjektet på eiersiden. Hans årelange kliniske erfaring med stoffskiftepasienter og omfattende kunnskap på fagfeltet gir selskapet medisinsk kompetanse og faglig tyngde, og en tydelig kobling mellom teknologi/praksisfelt og pasient- og legers behov.

– Thylo Insight kommer som et svært velkomment verktøy utviklet spesielt for stoffskiftepasienter. Som lege har jeg møtt tusenvis av pasienter opp gjennom årene, mange slitne kvinner, mange med stoffskiftesykdom, og mange med en stor grad av klinisk kompleksitet. I alle år har man prøvd å knekke kodene på hvorfor de fortsatt er slitne, har hjernetåke, og ofte en rekke andre symptomer, sier Omdal.

– Som et slags «kart» over pasientenes kompleksitet, utvikler jeg det jeg kaller KIM-modellen, som står for Kompleks Individualisert Medisin. Målet er å se hele mennesket, både fysisk og psykisk, finne ut hva som ligger bak symptomene, hvordan ting spiller på hverandre, følge tidslinjen for hver enkelt, og se hva som utløser symptomer og plager, hva som fører til bedring. Ved å forstå hele mennesket, kan en også bedre forstå selve stoffskiftet.


Solid forankring

Omdal er sentral i utformingen og kvalitetssikringen av den faglige retningen for plattformen, og skal sikre at løsningen utvikles med solid forankring i klinisk praksis, forskning, og pasientnær erfaring.

– Det er en stor glede å jobbe sammen med Mia og Birk, begge to er svært kompetente, effektive og talentfulle, sier Omdal.

En av grunnene til at han lot seg fascinere av appen Thylo Insight, er at pasientene kan mate inn relevante helsedata; både symptomer, energinivå, stress, prøvesvar, behandling og dosering, og positive eller negative «hendelser» langs tidslinjen.

– Med hendelser menes ting som påvirker helsen i positiv forstand – for eksempel oppstart trening, kostholdsendring eller medisinsk behandling, eller i negativ forstand – som negativt stress, negative opplevelser, infeksjoner, eller skader, sier han.

– Og tilbake får en oversikter og grafer som viser viktige ting om helsen generelt og om stoffskiftet. Bare det i seg selv er en veldig god hjelp for å holde oversikt og forstå sin egen helse.


Mer innsikt

Det er dette som er bakgrunnen for at appen kalles Thylo Insight.

– Innsikt er stikkordet. Jo mer data som mates inn, desto mer vil teknologien plattformen bruker ha mulighet til å forstå, og se tydeligere og tydeligere bildet av den enkeltes unike kliniske landskap, sier Omdal.

– Thylo integrerer dessuten med en rekke smartklokker, som bidrar med mer informasjon direkte, om HRV (heart rate variability), fysisk aktivitet, søvn og andre ting. Dette kan øke presisjonen og klarheten i det kliniske bildet. Thylo vil generere en rapport som summerer opp og fremstiller alt, som en kan ta med til legen sin eller andre behandlere, for en mer effektiv kommunikasjon og medisinsk oppfølging. Legen kan da ha stor hjelp av oversikten Thylo genererer. Det kan lette hens jobb betraktelig, og forhåpentligvis gjøre oppfølging og behandling av pasienten mer treffsikker og mer individualisert.


Forskning

Han ser også på appen som et mulig verktøy for forskning.

– Etter hvert håper vi Thylo vil ha en stor database, og dette vil kunne være nyttig med hensyn til forskning som kan bidra til økt forståelse av stoffskiftepasienters utfordringer, hva som er forbundet med mest symptomer og plager og dårligst livskvalitet og hva som er forbundet med minst symptomer og plager og best livskvalitet. Det er jo en stor mangel på forskning om stoffskifte og kvinnehelse, sier Omdal.

– Veldig mye forskning er basert på en mer lineær tankegang, i form av placebo-kontrollerte kliniske studier (RCT). Der hviler den tyngste evidensen i medisinen. Forskningen er primært diagnosebasert, og RCT studier viser effekt av behandling på gruppenivå, gjennomsnittspasienten, ikke på individ-nivå. Individualitet og kompleksitet ivaretas for det meste ikke, selv om det er mulig å nyansere noe med subgruppe-analyser. Vi trenger, i tillegg til RCT´er, forskning som bedre ivaretar individualitet og klinisk kompleksitet i det moderne kliniske landskapet. Her kommer AI og store databaser inn som lovende nye muligheter for bedre innsikt i medisinen enn det den vanlige RCT gullstandarden kan gi. Målet er mer individualisert og helhetlig medisin.

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 6. august 2026
En ny amerikansk studie gir viktig kunnskap om hva funn av subklinisk hypotyreose og TPO-antistoffer under graviditeten kan bety på lang sikt. Forskerne fulgte kvinner i opptil 25 år etter svangerskapet og fant at omtrent én av tre senere utviklet manifest hypotyreose (lavt stoffskifte). Resultatene forteller at stoffskifteavvik under graviditet ikke bare er et midlertidig svangerskapsfenomen, men kan være et tidlig signal om økt risiko for framtidig sykdom. Graviditeten som «stresstest» Under graviditeten øker kroppens behov for stoffskiftehormoner betydelig. For de fleste klarer skjoldbruskkjertelen å møte dette behovet uten problemer. Men hos noen avslører graviditeten en underliggende sårbarhet som ellers kunne ha forblitt skjult i mange år. I studien ble kvinner med subklinisk hypotyreose, TPO-antistoffer eller begge deler fulgt gjennom flere tiår. Over 25 års oppfølging utviklet 33 prosent varig hypotyreose. Risikoen var særlig høy hos kvinner som både hadde forhøyet TSH og positive TPO-antistoffer under graviditeten. I denne gruppen utviklet mer enn halvparten (53 %) senere manifest hypotyreose. TPO-antistoffer ga viktig informasjon Et av de mest interessante funnene var at også kvinner med normale stoffskifteverdier, men positive TPO-antistoffer, hadde betydelig økt risiko for senere hypotyreose. TPO-antistoffer er tegn på at immunforsvaret reagerer mot skjoldbruskkjertelen, og mange har slike antistoffer lenge før stoffskiftet blir unormalt. Studien viser at dette kan være et tidlig varsel om framtidig sykdom. Kvinner med positive TPO-antistoffer alene hadde nesten like høy risiko (28 %) for senere hypotyreose som kvinner med subklinisk hypotyreose alene (25 %). Nesten tre ganger høyere risiko Forskerne sammenlignet også kvinnene med en kontrollgruppe som hadde normale stoffskifteprøver under graviditeten. Mens rundt 10 prosent av kvinnene i kontrollgruppen utviklet hypotyreose i løpet av oppfølgingstiden, gjaldt dette nesten 29 prosent av kvinnene som hadde hatt et stoffskifteavvik under graviditeten. Det innebærer nær tredoblet risiko. Hva betyr dette? Studien understreker betydningen av å oppdage stoffskifteforstyrrelser tidlig i svangerskapet. Fram til nå har oppmerksomheten først og fremst vært rettet mot hvordan mors stoffskifte kan påvirke graviditeten og fosterets utvikling. De nye funnene forteller oss at prøvene også kan gi viktig informasjon om kvinners helse mange år fram i tid. For kvinner som får påvist subklinisk hypotyreose eller positive TPO-antistoffer under graviditeten, kan det derfor være god grunn til å følge stoffskiftet også etter fødselen og i årene som følger. Relevant for debatten om screening I Norge screenes ikke alle gravide rutinemessig for stoffskiftesykdom, men Stoffskifteforbundet har tatt til orde for at alle gravide bør tilbys testing for både hypotyreose og hypertyreose tidlig i svangerskapet. Dersom testing i svangerskapet ikke bare kan identifisere kvinner med behov for behandling under graviditeten, men også kvinner med betydelig økt risiko for framtidig stoffskiftesykdom, kan gevinsten av tidlig oppdagelse være større enn tidligere vurdert. Stoffskifteprøver i graviditeten handler altså ikke bare om ni måneder. Denne studien peker på at det for noen kvinner kan gi viktig informasjon om helsen de neste 20–25 årene.
Av Kristine Lone 4. august 2026
Kan et kosthold med mye ultraprosessert mat øke risikoen for å utvikle lavt stoffskifte? En ny britisk studie tyder på at det kan være en sammenheng. Forskere har analysert data fra den store befolkningsstudien UK Biobank for å undersøke om inntak av ultraprosessert mat påvirker risikoen for å utvikle hypotyreose. De så spesielt på tilfeller som skyldes autoimmun sykdom, den vanligste årsaken til lavt stoffskifte, kjent som Hashimotos sykdom. Hva er ultraprosessert mat? Ultraprosessert mat er industrifremstilte produkter som ofte inneholder mange ingredienser, tilsetningsstoffer og bearbeidede råvarer. Eksempler er ferdigretter, brus, snacks, enkelte typer brød, frokostblandinger og andre matvarer med lange ingredienslister. Dette fant forskerne Studien fulgte over 120 000 personer uten kjent stoffskiftesykdom i litt over 11 år. Forskerne fant at: Personer med høyest inntak av ultraprosessert mat hadde 31 prosent høyere risiko for å utvikle hypotyreose enn de som spiste minst. Sammenhengen ble funnet hos både kvinner og menn. Mulige forklaringer Forskerne peker på flere mekanismer som kan bidra til å forklare sammenhengen. Et høyt inntak av ultraprosessert mat kan blant annet være knyttet til: lavgradig betennelse i kroppen endringer i blodfettverdier påvirkning av nyrefunksjonen, blant annet gjennom markøren cystatin C Disse faktorene kan igjen påvirke immunforsvaret og risikoen for autoimmune sykdommer. Forskerne understreker samtidig at flere av disse biologiske markørene også kan påvirkes av selve hypotyreosen. Det gjør det vanskelig å avgjøre hva som er årsak og hva som er en følge av sykdommen. Hva betyr dette? Studien viser en statistisk sammenheng, men den kan ikke fastslå at ultraprosessert mat er en direkte årsak til hypotyreose. Resultatene betyr heller ikke at bestemte matvarer nødvendigvis må unngås. Likevel støtter funnene opp under det vi allerede vet: Et kosthold med mindre ultraprosessert mat og mer råvarer kan være gunstig for helsen generelt. Det trengs imidlertid mer forskning før vi kan si sikkert hvilken betydning kostholdet har for utviklingen av autoimmune stoffskiftesykdommer.
Av Lasse Jangaas 22. juli 2026
En ny studie publisert i tidsskriftet Scientific Reports viser at lave nivåer av stoffskiftehormonet T3 hos intensivpasienter henger sammen med høyere dødelighet. Forskerne understreker imidlertid at lav T3 først og fremst ser ut til å være et tegn på hvor alvorlig syk kroppen er – ikke nødvendigvis et problem i skjoldbruskkjertelen i seg selv. Kroppen skrur ned forbrenningen Når mennesker blir kritisk syke, skjer det store endringer i hormonbalansen. Ett av de vanligste funnene er at nivået av T3 synker. T3 (trijodtyronin) er det mest aktive stoffskiftehormonet i kroppen og påvirker blant annet energiomsetning, temperaturregulering, hjertefunksjon, muskler og hjernens aktivitet. Ved alvorlig sykdom ser kroppen ut til å gå inn i en slags «sparemodus», der stoffskiftet dempes for å redusere energiforbruket. Forskerne forsøkte å finne ut om lav T3 i seg selv kan brukes til å forutsi hvem som har høy risiko for å dø på sykehus. Undersøkte over 200 intensivpasienter Studien brukte data fra den store amerikanske intensivdatabasen MIMIC-IV, og forskerne undersøkte 201 voksne intensivpasienter uten kjent stoffskiftesykdom som hadde fått målt T3 innen 48 timer etter innleggelse. 65 av pasientene hadde lave T3-verdier. Disse pasientene hadde mer organsvikt, flere andre sykdommer, trengte oftere respirator og hadde oftere behov for blodtrykksstøttende medisiner. Forskerne avdekket også at dødeligheten var betydelig høyere i gruppen med lav T3. 24,6 prosent døde under sykehusoppholdet, sammenlignet med 8,1 prosent blant pasienter med normale T3-nivåer. Svakere effekt I utgangspunktet kunne det se ut som om lav T3 var en sterk og selvstendig risikofaktor, men så justerte forskerne analysene for hvor alvorlig syke pasientene faktisk var, blant annet ved hjelp av den såkalte SOFA-scoren, som brukes internasjonalt for å måle organsvikt hos intensivpasienter. Da ble sammenhengen mellom lav T3 og dødelighet langt svakere, og ikke lenger statistisk sikker. Forskerne konkluderer derfor med at lav T3 trolig først og fremst er et biologisk signal om alvorlig sykdom og høy belastning på kroppen. Ikke det samme som vanlig lavt stoffskifte I sin artikkel understreker de også at lav T3 hos intensivpasienter vanligvis ikke bør tolkes som klassisk hypotyreose (lavt stoffskifte). Ved alvorlig sykdom påvirkes nemlig hormonbalansen av faktorer som betennelse, stressreaksjoner, endret energiforbruk og redusert omdanning av T4 til aktivt T3. Lav T3 kan derfor være en del av kroppens naturlige respons på alvorlig sykdom. Støtter ikke automatisk behandling med T3 Ifølge forskerne gir ikke funnene grunnlag for å behandle intensivpasienter med stoffskiftehormoner bare fordi T3 er lavt. Dette er et tema som fortsatt diskuteres internasjonalt, men denne studien peker mot at lav T3 i mange tilfeller er et symptom på alvorlig sykdom – ikke nødvendigvis årsaken til at pasienten blir dårligere. Viktig bidrag til debatten Tidligere forskning har ofte antydet at lav T3 i seg selv kunne være en uavhengig risikofaktor for død hos intensivpasienter, men denne studien nyanserer dette bildet. Når forskerne tok grundig hensyn til sykdomsalvorlighet, ble effekten betydelig mindre. Dermed styrker studien teorien om at T3 først og fremst fungerer som en markør for hvor hardt kroppen er rammet enn som en direkte årsak til dårligere prognose.
Se flere innlegg