Nå kommer stoffskifte-appen som hjelper deg å holde oversikt

Mia Årebru har vært med på å utvikle en app som gir personer med stoffskiftesykdom bedre oversikt over egen helse.

 

Årebru er fra Øvre Årdal og studerer energi og miljø på sivilingeniørstudiet ved NTNU i Trondheim.

Sammen med medstudent Birk Jonathan Ramstad har hun utviklet et digitalt verktøy for å følge med på symptomer, søvn, energinivå og prøvesvar hos personer med stoffskiftesykdom.


Bedre innsikt i egen helse

– Jeg opplevde selv hvor vanskelig det kan være å forstå egen helse når symptomer, prøvesvar og råd fra ulike steder aldri settes i sammenheng. Selv når man gjør «alt riktig» kan det fortsatt være krevende å forstå hva som faktisk påvirker deg og hva man kan gjøre med det. Jeg savner et sted der all informasjon kunne samles og gi reell innsikt, sier hun.

– Der ble ideen om Thylo Insight født – en sykdomsspesifikk plattform som gjør helsedata mer forståelig og nyttig slik at man kan få bedre innsikt i egen helse og hva som faktisk gjør en forskjell.

Duoen bak appen begynte med å kartlegge behovet. En spørreundersøkelse de la ut, fikk over 900 svar. Dermed skjøt prosjektet fart, og nå er appen Thylo Insight snart klar for lansering.

– Interesserte kan melde seg på venteliste via nettsiden for å kunne være de første til å teste den, sier Mia Årebru.


(Artikkelen fortsetter under bildet.)

NY APP: Målet er ikke å erstatte helsevesenet, men å gi mennesker med stoffskiftesykdom større trygghet og mer eierskap til egen helse i hverdagen.


Faglig forankret

Appen skal gi helhetlig innsikt og intelligent mønstergjenkjenning.

– Mange med stoffskifteproblemer sitter med mye informasjon, men lite oversikt. Symptomer. Søvn. Blodprøver. Kosthold. Livsstil. Hver del kan si litt, men først når man ser mønstrene, blir det mulig å forstå mer av helheten, sier hun.

– Dette er det vi bygger med Thylo. Den setter små signaler fra kroppen i sammenheng med symptomer og prøvesvar – slik at folk kan få verdifull innsikt og forstå mønstre i stoffskiftet sitt over tid. Vi skal ikke bare være en helseapp som gir rådata uten sykdomskontekst. Vi skal være en digital plattform for stoffskiftepasienter. Et sted å samle alt. Appen analyserer mønstre i brukerens data og gir ikke-medisinske innsikter og refleksjoner. Disse kan hjelpe brukeren å forstå hva som påvirker dagsformen, og forberede bedre samtaler med legen.

I arbeidet har utviklerne vært opptatt av at alt skal være faglig forankret.

– Det finnes ekstremt mye informasjon der ute, og mye av den er ikke faglig forankret. Vi ønsker å tilby noe man kan stole på.

Derfor har de fått lege Lars Omdal med på laget. Omdal har mer enn 20 års erfaring med å behandle stoffskiftepasienter, og har nå en eierandel i selskapet. (Se egen sak under denne.)

 

– Ønsker å bringe håp

Etter ønske fra brukerne vil Thylo også tilby individuelle kostholdstimer hos kliniske ernæringsfysiologer.

– Og det vil være en side «for deg» med daglige tips og råd.

Målet er ikke å erstatte helsevesenet, understreker Årebru, men å gi mennesker med stoffskiftesykdom større trygghet og mer eierskap til egen helse i hverdagen. Det er da man ofte føler seg alene med symptomene, påpeker hun.

Sammen med Birk Jonathan Ramstad har hun opprettet et aksjeselskap og jobber nå fulltid med å utvikle appen videre.

– Vi ønsker å bringe håp til mennesker som lever med stoffskiftesykdom. Ikke i form av raske løsninger, men ved å gi dem verktøy til å forstå seg selv bedre. Å ha en kronisk sykdom er krevende – både fysisk og mentalt. Det vi lager, skal gjøre det litt lettere å stå i det. Og litt lettere å bli hørt, avslutter hun.




Lege Lars Omdal:

– Enormt spennende!


– Appen Mia og Birk har jobbet fram kan hjelpe både pasienter og leger, og for meg er det enormt spennende å være med i utviklingen av appen. Jeg ser den store nytteverdien den kan ha for både pasienter, leger, forskning og kunnskapsutvikling, sier lege Lars Omdal.

 

Omdal regnes som en av landets mest erfarne og kompetente på behandling av stoffskiftesykdom, og ble kontaktet av Mia Årebru og Birk Jonathan Ramstad da de ville kvalitetssikre appen og trengte medisinskfaglige innspill.

LEGE: Lars Omdal er blant landets mest erfarne på å behandle pasienter med stoffskiftesykdom. (Foto: Lasse Jangås)



– Velkomment verktøy

Omdal ble så imponert av arbeidet de hadde gjort at han nå er med i prosjektet på eiersiden. Hans årelange kliniske erfaring med stoffskiftepasienter og omfattende kunnskap på fagfeltet gir selskapet medisinsk kompetanse og faglig tyngde, og en tydelig kobling mellom teknologi/praksisfelt og pasient- og legers behov.

– Thylo Insight kommer som et svært velkomment verktøy utviklet spesielt for stoffskiftepasienter. Som lege har jeg møtt tusenvis av pasienter opp gjennom årene, mange slitne kvinner, mange med stoffskiftesykdom, og mange med en stor grad av klinisk kompleksitet. I alle år har man prøvd å knekke kodene på hvorfor de fortsatt er slitne, har hjernetåke, og ofte en rekke andre symptomer, sier Omdal.

– Som et slags «kart» over pasientenes kompleksitet, utvikler jeg det jeg kaller KIM-modellen, som står for Kompleks Individualisert Medisin. Målet er å se hele mennesket, både fysisk og psykisk, finne ut hva som ligger bak symptomene, hvordan ting spiller på hverandre, følge tidslinjen for hver enkelt, og se hva som utløser symptomer og plager, hva som fører til bedring. Ved å forstå hele mennesket, kan en også bedre forstå selve stoffskiftet.


Solid forankring

Omdal er sentral i utformingen og kvalitetssikringen av den faglige retningen for plattformen, og skal sikre at løsningen utvikles med solid forankring i klinisk praksis, forskning, og pasientnær erfaring.

– Det er en stor glede å jobbe sammen med Mia og Birk, begge to er svært kompetente, effektive og talentfulle, sier Omdal.

En av grunnene til at han lot seg fascinere av appen Thylo Insight, er at pasientene kan mate inn relevante helsedata; både symptomer, energinivå, stress, prøvesvar, behandling og dosering, og positive eller negative «hendelser» langs tidslinjen.

– Med hendelser menes ting som påvirker helsen i positiv forstand – for eksempel oppstart trening, kostholdsendring eller medisinsk behandling, eller i negativ forstand – som negativt stress, negative opplevelser, infeksjoner, eller skader, sier han.

– Og tilbake får en oversikter og grafer som viser viktige ting om helsen generelt og om stoffskiftet. Bare det i seg selv er en veldig god hjelp for å holde oversikt og forstå sin egen helse.


Mer innsikt

Det er dette som er bakgrunnen for at appen kalles Thylo Insight.

– Innsikt er stikkordet. Jo mer data som mates inn, desto mer vil teknologien plattformen bruker ha mulighet til å forstå, og se tydeligere og tydeligere bildet av den enkeltes unike kliniske landskap, sier Omdal.

– Thylo integrerer dessuten med en rekke smartklokker, som bidrar med mer informasjon direkte, om HRV (heart rate variability), fysisk aktivitet, søvn og andre ting. Dette kan øke presisjonen og klarheten i det kliniske bildet. Thylo vil generere en rapport som summerer opp og fremstiller alt, som en kan ta med til legen sin eller andre behandlere, for en mer effektiv kommunikasjon og medisinsk oppfølging. Legen kan da ha stor hjelp av oversikten Thylo genererer. Det kan lette hens jobb betraktelig, og forhåpentligvis gjøre oppfølging og behandling av pasienten mer treffsikker og mer individualisert.


Forskning

Han ser også på appen som et mulig verktøy for forskning.

– Etter hvert håper vi Thylo vil ha en stor database, og dette vil kunne være nyttig med hensyn til forskning som kan bidra til økt forståelse av stoffskiftepasienters utfordringer, hva som er forbundet med mest symptomer og plager og dårligst livskvalitet og hva som er forbundet med minst symptomer og plager og best livskvalitet. Det er jo en stor mangel på forskning om stoffskifte og kvinnehelse, sier Omdal.

– Veldig mye forskning er basert på en mer lineær tankegang, i form av placebo-kontrollerte kliniske studier (RCT). Der hviler den tyngste evidensen i medisinen. Forskningen er primært diagnosebasert, og RCT studier viser effekt av behandling på gruppenivå, gjennomsnittspasienten, ikke på individ-nivå. Individualitet og kompleksitet ivaretas for det meste ikke, selv om det er mulig å nyansere noe med subgruppe-analyser. Vi trenger, i tillegg til RCT´er, forskning som bedre ivaretar individualitet og klinisk kompleksitet i det moderne kliniske landskapet. Her kommer AI og store databaser inn som lovende nye muligheter for bedre innsikt i medisinen enn det den vanlige RCT gullstandarden kan gi. Målet er mer individualisert og helhetlig medisin.

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 17. september 2026
Mange med lavt stoffskifte beskriver hjernetåke, konsentrasjonsvansker og problemer med hukommelsen. Ny forskning gir flere spor om hva som kan foregå i hjernen, selv om forskerne ikke har alle svarene. Når pasienter med hypotyreose beskriver symptomene sine, er det ikke uvanlig å høre om problemer med konsentrasjon, hukommelse eller følelsen av å tenke langsommere enn før. Fenomenet omtales ofte som «brain fog», eller hjernetåke. En rekke studier på området viser at pasientene blant annet beskriver tretthet, glemsomhet, konsentrasjonsproblemer og vansker med hukommelse og såkalte eksekutive funksjoner. Hos noen kan slike plager vedvare selv etter at blodprøvene er normalisert med behandling. Årsakene til dette finnes det ikke ett svar på.  Thyreoideahormonene og hjernen Thyreoideahormoner har en rekke oppgaver i nervesystemet. De påvirker blant annet utvikling, energistoffskifte og funksjonen til nervecellene. Forskere har derfor de senere årene begynt å undersøke mer detaljert hva som skjer i hjernen når tilgangen på thyreoideahormoner endres. En studie publisert i september 2026 fant for eksempel endringer i hjernens struktur og funksjon hos personer med manifest hypotyreose. Andre undersøkelser har sett på sammenhengen mellom thyreoideafunksjon og kognitiv funksjon. Resultatene er imidlertid ikke entydige. Studier som undersøker sammenhengen mellom hypotyreose og kognitiv svikt har gitt ulike resultater, og det er fortsatt uklart hvor stor betydning selve thyreoideaforstyrrelsen har sammenlignet med andre faktorer. Det er derfor ikke grunnlag for å si at hypotyreose i seg selv fører til demens eller varig hjerneskade. Et nytt blikk på hippocampus En studie publisert i Scientific Reports i september 2026 gir likevel et interessant innblikk i mulige mekanismer. Forskerne undersøkte rotter med eksperimentelt fremkalt hypotyreose og så spesielt på hippocampus, et område av hjernen som er viktig blant annet for læring og hukommelse. Hos de hypotyreoide rottene var en form for synaptisk plastisitet svekket. Synaptisk plastisitet beskriver nervecellenes evne til å endre styrken og strukturen på forbindelsene mellom hverandre, og regnes som en viktig mekanisme for blant annet læring og hukommelse. Forskerne undersøkte deretter hva som skjedde da de tilførte thyreoideahormon direkte til hippocampus. T3 bidro til å gjenopprette den målte synaptiske plastisiteten. Samtidig ble en form for fosforylering av proteinet Tau redusert. Fosforylering er en kjemisk reaksjon der en fosfatgruppe overføres til et organisk molekyl. Tau-proteinet er blant annet knyttet til mikrotubuli, som bidrar til transport inne i nervecellene. Endret fosforylering kan påvirke hvordan Tau binder seg til disse strukturene. Forskerne fant også tegn til at signalveien som involverer proteinet Akt ble gjenopprettet. Dette beskrives som interessante biologiske funn, uten at det kan kalles bevis for at T3 forbedrer hukommelsen hos mennesker. Forsøket ble gjort på rotter, behandlingen ble gitt direkte i hippocampus, og forskerne målte biologiske og elektrofysiologiske prosesser – ikke om dyrene faktisk fikk bedre hukommelse i hverdagen. Det er derfor for tidlig å trekke konklusjoner om behandling av mennesker på bakgrunn av studien. Hva med T3-behandling? Det som gjør spørsmålet om T3 interessant er at en gruppe pasienter fortsatt opplever symptomer selv om TSH og fritt T4 er innenfor referanseområdet under behandling med levotyroksin. En del pasienter får prøve kombinasjonsbehandling med levotyroksin (T4) og liotyronin (T3). Noen prøver også ren T3-behandling, og mange forteller om bedring, blant annet av det de opplever som hjernetåke. Fra blodprøven til hjernen En av utfordringene til å finne «beviser» for at T3 fungerer bra hos noen er at behandlingen av hypotyreose i stor grad styres etter hormonnivåene i blodet. Men blodnivået forteller ikke nødvendigvis nøyaktig hva som foregår i hvert enkelt vev. Hjernen har kompliserte mekanismer for opptak, omsetning og regulering av thyreoideahormoner. Forskningen styrker dermed forståelsen av at sammenhengen mellom hormonnivåene i blodet og hvordan pasienten faktisk opplever sin egen funksjon, kan være mer komplisert enn det dagens blodprøver alene kan fange opp. Et felt med flere spørsmål enn svar Den nye rottestudien føyer seg inn i et forskningsfelt der flere typer undersøkelser peker i samme generelle retning: Thyreoideahormoner har betydning for hjernens funksjon, og endringer i thyreoideafunksjonen kan være forbundet med kognitive og nevropsykiatriske symptomer. Men fortsatt er det usikkert hvor stor betydning de enkelte mekanismene har hos mennesker. Det er heller ikke dokumentert at T3-behandling forebygger demens eller Alzheimers sykdom, men forskningen forteller mer om kompleksiteten på dette området, og at det kan være viktigere enn tidligere antatt å forstå hvordan hormonene faktisk virker i hjernen.
Av Kristine Lone 14. september 2026
Engasjementet frem til 12. oktober
Av Lasse Jangaas 11. september 2026
Anna Strand har prøvd det aller meste. Standardbehandling og ulike former for kombinasjonsbehandling, uten særlig god effekt mot det lave stoffskiftet. Etter mange år har hun omsider funnet det som fungerer best for henne. Tekst og foto: Lasse Jangås – Først fikk jeg Levaxin, men da ble jeg virkelig dårlig, begynner hun. Meldte seg etter barnefødsel Følelsen av sykdom kom etter at hun fødte sitt andre barn i 2001. – Jeg fikk anfall av slitenhet etter den fødselen. Jeg tror det var snakk om subklinisk hypotyreose den gangen. Hver høst etter 2001 fikk jeg perioder på noen uker med veldig slitenhet, hvor jeg ble sykmeldt. Legen trodde det var virus eller noe «som gikk», men når jeg ser tilbake på blodprøveresultatene fra den tiden, ser jeg at TSH er på vei opp, mens T4 er på vei ned i en ganske jevn kurve, sier hun. T3 ble ikke målt, ei heller anti -TPO – Men jeg var innenfor referanseområdene, så det ble ikke tatt tak i. Helt utkjørt Først i 2017 fikk hun diagnosen. – Jeg hadde ikke helt åpenbare tegn på sykdom, men husker godt at jeg begynte å trene styrke den våren, og at jeg utpå høsten begynte å oppleve melkesyre i muskulaturen og kort pust med én gang jeg satte i gang. Blodprøvene viste høy anti-TPO, og jeg fikk også astma – en annen sykdom som er en kronisk betennelse – på den tiden. Formen var ellers grei, Anna var ikke veldig syk. – Men jeg jeg ble uforholdsmessig sliten av mer enn normal belastning, som for eksempel lange fjell- eller sykkelturer. Sykere av Levaxin Det var da hun ble satt på Levaxin. Og opplevde å bli dårligere enn noen gang. – Jeg ble sykmeldt fra lærerjobben i 50 prosent resten av det skoleåret. Legen justerte dosene, både på grunnlag av blodprøveresultatene og hvordan jeg hadde det, men det hjalp lite. Jeg fikk også verk i musklene og var ofte så sliten at jeg måtte legge meg etter jobb. Jeg hvilte veldig mye på den tiden, sier 54-åringen. – Jeg er veldig kunnskapstørst som person, og leste meg opp. Jeg vet jo at vi responderer ulikt på behandlinger, at det som passer for noen ikke nødvendigvis passer for andre, og spurte derfor legen om jeg kunne få prøve kombinasjonsbehandling. Det var legen min imot, men aller nådigst fikk jeg prøve. (Artikkelen fortsetter under bildet.)
Se flere innlegg