Nå kommer stoffskifte-appen som hjelper deg å holde oversikt

Mia Årebru har vært med på å utvikle en app som gir personer med stoffskiftesykdom bedre oversikt over egen helse.

 

Årebru er fra Øvre Årdal og studerer energi og miljø på sivilingeniørstudiet ved NTNU i Trondheim.

Sammen med medstudent Birk Jonathan Ramstad har hun utviklet et digitalt verktøy for å følge med på symptomer, søvn, energinivå og prøvesvar hos personer med stoffskiftesykdom.


Bedre innsikt i egen helse

– Jeg opplevde selv hvor vanskelig det kan være å forstå egen helse når symptomer, prøvesvar og råd fra ulike steder aldri settes i sammenheng. Selv når man gjør «alt riktig» kan det fortsatt være krevende å forstå hva som faktisk påvirker deg og hva man kan gjøre med det. Jeg savner et sted der all informasjon kunne samles og gi reell innsikt, sier hun.

– Der ble ideen om Thylo Insight født – en sykdomsspesifikk plattform som gjør helsedata mer forståelig og nyttig slik at man kan få bedre innsikt i egen helse og hva som faktisk gjør en forskjell.

Duoen bak appen begynte med å kartlegge behovet. En spørreundersøkelse de la ut, fikk over 900 svar. Dermed skjøt prosjektet fart, og nå er appen Thylo Insight snart klar for lansering.

– Interesserte kan melde seg på venteliste via nettsiden for å kunne være de første til å teste den, sier Mia Årebru.


(Artikkelen fortsetter under bildet.)

NY APP: Målet er ikke å erstatte helsevesenet, men å gi mennesker med stoffskiftesykdom større trygghet og mer eierskap til egen helse i hverdagen.


Faglig forankret

Appen skal gi helhetlig innsikt og intelligent mønstergjenkjenning.

– Mange med stoffskifteproblemer sitter med mye informasjon, men lite oversikt. Symptomer. Søvn. Blodprøver. Kosthold. Livsstil. Hver del kan si litt, men først når man ser mønstrene, blir det mulig å forstå mer av helheten, sier hun.

– Dette er det vi bygger med Thylo. Den setter små signaler fra kroppen i sammenheng med symptomer og prøvesvar – slik at folk kan få verdifull innsikt og forstå mønstre i stoffskiftet sitt over tid. Vi skal ikke bare være en helseapp som gir rådata uten sykdomskontekst. Vi skal være en digital plattform for stoffskiftepasienter. Et sted å samle alt. Appen analyserer mønstre i brukerens data og gir ikke-medisinske innsikter og refleksjoner. Disse kan hjelpe brukeren å forstå hva som påvirker dagsformen, og forberede bedre samtaler med legen.

I arbeidet har utviklerne vært opptatt av at alt skal være faglig forankret.

– Det finnes ekstremt mye informasjon der ute, og mye av den er ikke faglig forankret. Vi ønsker å tilby noe man kan stole på.

Derfor har de fått lege Lars Omdal med på laget. Omdal har mer enn 20 års erfaring med å behandle stoffskiftepasienter, og har nå en eierandel i selskapet. (Se egen sak under denne.)

 

– Ønsker å bringe håp

Etter ønske fra brukerne vil Thylo også tilby individuelle kostholdstimer hos kliniske ernæringsfysiologer.

– Og det vil være en side «for deg» med daglige tips og råd.

Målet er ikke å erstatte helsevesenet, understreker Årebru, men å gi mennesker med stoffskiftesykdom større trygghet og mer eierskap til egen helse i hverdagen. Det er da man ofte føler seg alene med symptomene, påpeker hun.

Sammen med Birk Jonathan Ramstad har hun opprettet et aksjeselskap og jobber nå fulltid med å utvikle appen videre.

– Vi ønsker å bringe håp til mennesker som lever med stoffskiftesykdom. Ikke i form av raske løsninger, men ved å gi dem verktøy til å forstå seg selv bedre. Å ha en kronisk sykdom er krevende – både fysisk og mentalt. Det vi lager, skal gjøre det litt lettere å stå i det. Og litt lettere å bli hørt, avslutter hun.




Lege Lars Omdal:

– Enormt spennende!


– Appen Mia og Birk har jobbet fram kan hjelpe både pasienter og leger, og for meg er det enormt spennende å være med i utviklingen av appen. Jeg ser den store nytteverdien den kan ha for både pasienter, leger, forskning og kunnskapsutvikling, sier lege Lars Omdal.

 

Omdal regnes som en av landets mest erfarne og kompetente på behandling av stoffskiftesykdom, og ble kontaktet av Mia Årebru og Birk Jonathan Ramstad da de ville kvalitetssikre appen og trengte medisinskfaglige innspill.

LEGE: Lars Omdal er blant landets mest erfarne på å behandle pasienter med stoffskiftesykdom. (Foto: Lasse Jangås)



– Velkomment verktøy

Omdal ble så imponert av arbeidet de hadde gjort at han nå er med i prosjektet på eiersiden. Hans årelange kliniske erfaring med stoffskiftepasienter og omfattende kunnskap på fagfeltet gir selskapet medisinsk kompetanse og faglig tyngde, og en tydelig kobling mellom teknologi/praksisfelt og pasient- og legers behov.

– Thylo Insight kommer som et svært velkomment verktøy utviklet spesielt for stoffskiftepasienter. Som lege har jeg møtt tusenvis av pasienter opp gjennom årene, mange slitne kvinner, mange med stoffskiftesykdom, og mange med en stor grad av klinisk kompleksitet. I alle år har man prøvd å knekke kodene på hvorfor de fortsatt er slitne, har hjernetåke, og ofte en rekke andre symptomer, sier Omdal.

– Som et slags «kart» over pasientenes kompleksitet, utvikler jeg det jeg kaller KIM-modellen, som står for Kompleks Individualisert Medisin. Målet er å se hele mennesket, både fysisk og psykisk, finne ut hva som ligger bak symptomene, hvordan ting spiller på hverandre, følge tidslinjen for hver enkelt, og se hva som utløser symptomer og plager, hva som fører til bedring. Ved å forstå hele mennesket, kan en også bedre forstå selve stoffskiftet.


Solid forankring

Omdal er sentral i utformingen og kvalitetssikringen av den faglige retningen for plattformen, og skal sikre at løsningen utvikles med solid forankring i klinisk praksis, forskning, og pasientnær erfaring.

– Det er en stor glede å jobbe sammen med Mia og Birk, begge to er svært kompetente, effektive og talentfulle, sier Omdal.

En av grunnene til at han lot seg fascinere av appen Thylo Insight, er at pasientene kan mate inn relevante helsedata; både symptomer, energinivå, stress, prøvesvar, behandling og dosering, og positive eller negative «hendelser» langs tidslinjen.

– Med hendelser menes ting som påvirker helsen i positiv forstand – for eksempel oppstart trening, kostholdsendring eller medisinsk behandling, eller i negativ forstand – som negativt stress, negative opplevelser, infeksjoner, eller skader, sier han.

– Og tilbake får en oversikter og grafer som viser viktige ting om helsen generelt og om stoffskiftet. Bare det i seg selv er en veldig god hjelp for å holde oversikt og forstå sin egen helse.


Mer innsikt

Det er dette som er bakgrunnen for at appen kalles Thylo Insight.

– Innsikt er stikkordet. Jo mer data som mates inn, desto mer vil teknologien plattformen bruker ha mulighet til å forstå, og se tydeligere og tydeligere bildet av den enkeltes unike kliniske landskap, sier Omdal.

– Thylo integrerer dessuten med en rekke smartklokker, som bidrar med mer informasjon direkte, om HRV (heart rate variability), fysisk aktivitet, søvn og andre ting. Dette kan øke presisjonen og klarheten i det kliniske bildet. Thylo vil generere en rapport som summerer opp og fremstiller alt, som en kan ta med til legen sin eller andre behandlere, for en mer effektiv kommunikasjon og medisinsk oppfølging. Legen kan da ha stor hjelp av oversikten Thylo genererer. Det kan lette hens jobb betraktelig, og forhåpentligvis gjøre oppfølging og behandling av pasienten mer treffsikker og mer individualisert.


Forskning

Han ser også på appen som et mulig verktøy for forskning.

– Etter hvert håper vi Thylo vil ha en stor database, og dette vil kunne være nyttig med hensyn til forskning som kan bidra til økt forståelse av stoffskiftepasienters utfordringer, hva som er forbundet med mest symptomer og plager og dårligst livskvalitet og hva som er forbundet med minst symptomer og plager og best livskvalitet. Det er jo en stor mangel på forskning om stoffskifte og kvinnehelse, sier Omdal.

– Veldig mye forskning er basert på en mer lineær tankegang, i form av placebo-kontrollerte kliniske studier (RCT). Der hviler den tyngste evidensen i medisinen. Forskningen er primært diagnosebasert, og RCT studier viser effekt av behandling på gruppenivå, gjennomsnittspasienten, ikke på individ-nivå. Individualitet og kompleksitet ivaretas for det meste ikke, selv om det er mulig å nyansere noe med subgruppe-analyser. Vi trenger, i tillegg til RCT´er, forskning som bedre ivaretar individualitet og klinisk kompleksitet i det moderne kliniske landskapet. Her kommer AI og store databaser inn som lovende nye muligheter for bedre innsikt i medisinen enn det den vanlige RCT gullstandarden kan gi. Målet er mer individualisert og helhetlig medisin.

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas • 2. november 2026
En ny internasjonal studie med over 6600 deltakere finner at kvinner oftere enn menn oppgir lang utredningstid og at symptomene deres tidligere er blitt forklart som psykiske eller psykosomatiske. Forskerne understreker imidlertid at resultatene bygger på pasientenes egne erfaringer. Autoimmune sykdommer kan være vanskelige å oppdage. Symptomene kan utvikle seg gradvis, variere over tid og ligne på symptomer ved andre sykdommer. For mange pasienter kan det derfor gå lang tid fra de første symptomene oppstår, til en diagnose blir stilt. En ny internasjonal studie, publisert i det vitenskapelige tidsskriftet eClinicalMedicine, har undersøkt hvordan personer med autoimmune sykdommer opplever veien frem til diagnose. Forskerne har særlig sett på om det er forskjeller mellom kvinner og menn. Over 6600 deltakere Studien omfattet 6607 personer med ulike autoimmune sykdommer, og deltakerne ble rekruttert gjennom blant annet sosiale medier, pasientorganisasjoner og andre nettbaserte kanaler. De svarte på et omfattende spørreskjema om hvor lang tid det tok fra symptomene begynte til de fikk diagnosen, hvor mange ganger de hadde oppsøkt helsepersonell, og om de opplevde at symptomene tidligere var blitt forklart med andre tilstander. Forskerne undersøkte blant annet om deltakerne mente at symptomene hadde blitt feiltolket som psykiske helseproblemer eller psykosomatiske plager. Psykosomatiske plager ble i undersøkelsen forklart som fysiske symptomer som skyldes eller forverres av psykiske faktorer. Kvinner rapporterte oftere lang utredningstid Resultatene viste forskjeller mellom kvinner og menn på flere områder. Blant kvinnene oppga 31,8 prosent at det hadde gått minst fire år fra de første symptomene til diagnosen ble stilt. Tilsvarende andel blant mennene var 25,5 prosent. Kvinner rapporterte også oftere at de hadde hatt mange konsultasjoner med helsepersonell før diagnosen ble stilt. Mens 26,2 prosent av kvinnene oppga minst elleve konsultasjoner, gjaldt dette 18,4 prosent av mennene. Forskjellene var statistisk signifikante. Symptomer ble oftere forklart som psykiske Forskerne fant også forskjeller i hvordan deltakerne opplevde at symptomene deres tidligere var blitt vurdert. Blant kvinnene rapporterte 43,3 prosent at symptomer på den autoimmune sykdommen tidligere var blitt feiltolket som psykiske helseproblemer. Blant mennene var andelen 32,7 prosent. Tilsvarende oppga 33,9 prosent av kvinnene at symptomene var blitt forklart som psykosomatiske, mot 21,5 prosent av mennene. Forskjellene var statistisk signifikante også etter at forskerne hadde justert for blant annet alder, sykdomsgruppe, geografisk område og økonomisk situasjon. Forskerne undersøkte dessuten om deltakerne opplevde å ha fått en annen fysisk sykdomsdiagnose før den autoimmune sykdommen ble påvist. Her fant de ingen statistisk signifikant forskjell mellom kvinner og menn. Mange deltakere med stoffskiftesykdom Autoimmune stoffskiftesykdommer utgjorde den største sykdomsgruppen i undersøkelsen. Totalt 1514 deltakere oppga at de hadde en autoimmun stoffskiftesykdom som hoveddiagnose. Det tilsvarer nærmere 23 prosent av deltakerne. Også blant disse rapporterte pasienter at symptomene tidligere var blitt forklart som psykiske eller psykosomatiske, men forskerne presenterer ikke egne statistiske analyser som kan fastslå om forskjellene mellom kvinner og menn i denne sykdomsgruppen er sikre. Av de 1514 deltakerne med autoimmun stoffskiftesykdom var nemlig bare 59 menn, noe som begrenser muligheten til å trekke konklusjoner om kjønnsforskjeller innenfor denne gruppen. Studien gir derfor ikke grunnlag for å fastslå med sikkerhet at kvinner med autoimmune stoffskiftesykdommer oftere blir feildiagnostisert enn menn. Ulike sykdommer – ulike erfaringer Forskerne fant også betydelige forskjeller mellom de autoimmune sykdommene. Deltakere med enkelte sykdommer rapporterte langt oftere at symptomene tidligere var blitt forklart som psykiske eller psykosomatiske enn deltakere med andre sykdommer. Sykdommer med tydelige fysiske kjennetegn eller mer spesifikke biologiske markører var gjennomgående forbundet med færre slike rapporterte feildiagnoser. Forskerne peker på at mange autoimmune sykdommer kan gi diffuse og uspesifikke symptomer, særlig tidlig i sykdomsforløpet. Tretthet, søvnproblemer, konsentrasjonsvansker og psykiske symptomer kan ha flere mulige årsaker og kan gjøre det vanskelig å skille mellom autoimmune sykdommer og andre tilstander før sykdomsbildet blir tydeligere. De understreker også at psykiske lidelser og autoimmune sykdommer kan forekomme samtidig, og at en tidligere psykisk diagnose ikke nødvendigvis var feil. Kan ikke fastslå årsakene Selv om studien fant forskjeller mellom kvinner og menn, kan den ikke forklare hvorfor forskjellene oppstår. Forskerne diskuterer flere mulige årsaker, blant annet biologiske forskjeller, ulik sykdomsutvikling og mulige kjønnsrelaterte skjevheter i helsevesenet. Om dette skriver de at undersøkelsen ikke kan avgjøre hvilken betydning de ulike faktorene har hatt. Studien bygger dessuten på deltakernes egne beskrivelser av tidligere erfaringer, og forskerne har ikke gjennomgått pasientjournaler for å undersøke om det faktisk ble stilt feil diagnoser. Viktige begrensninger Forskerne understreker at resultatene må tolkes med forsiktighet, ikke minst fordi deltakerne ble rekruttert gjennom digitale kanaler, blant annet sosiale medier og pasientorganisasjoner. Det kan ha ført til at personer med særlig vanskelige erfaringer fra helsevesenet var overrepresentert. Hele 91,2 prosent av deltakerne var kvinner, og nesten 70 prosent kom fra Storbritannia. Undersøkelsen var også basert på deltakernes hukommelse om tidligere hendelser. I tillegg var det frafall underveis, slik at ikke alle deltakerne besvarte samtlige spørsmål, og resultatene kan derfor ikke uten videre overføres til alle personer med autoimmune sykdommer. Forskerne mener likevel at pasientenes erfaringer kan gi viktig kunnskap om forhold som ikke nødvendigvis kommer frem i medisinske journaler. De konkluderer også med at det trengs mer forskning på området, som også inkluderer helsepersonells perspektiver, for å få bedre forståelse av hvorfor forskjellene oppstår og hvordan utredningen av autoimmune sykdommer kan forbedres. Kilde: Sloan M, Taylor S, Cox B, et al. Sex and disease differences in patients’ diagnostic experiences in autoimmune diseases: an international cross-sectional study. eClinicalMedicine. 202 6.
Av Lasse Jangaas • 21. oktober 2026
etter omfattende skjoldbruskkjertelkirurgi
Av Lasse Jangaas • 15. oktober 2026
Radiofrekvensablasjon kan redusere godartede knuter i skjoldbruskkjertelen betydelig – uten at selve kjertelen må opereres bort. En ny studie føyer seg inn i en stadig større mengde forskning som viser at metoden kan være et trygt alternativ for utvalgte pasienter. For mange som får påvist en godartet knute i skjoldbruskkjertelen, er ikke knuten i seg selv et problem. Men noen knuter vokser og gir trykkfølelse, svelgvansker eller kosmetiske plager. Da blir det aktuelt med behandling. Tradisjonelt har kirurgi vært den viktigste behandlingen dersom knuten skulle fjernes. I dag finnes det imidlertid et annet alternativ for enkelte pasienter: Radiofrekvensablasjon (RFA). Metoden innebærer at en tynn elektrode føres inn i knuten under ultralydveiledning. Radiofrekvensenergi varmer opp vevet, slik at cellene i knuten ødelegges. Kroppen bryter deretter gradvis ned det behandlede vevet, og knuten blir mindre. Stadig mer dokumentasjon RFA er ikke lenger en eksperimentell metode, og internasjonale retningslinjer og konsensusdokumenter beskriver behandlingen som et alternativ for utvalgte pasienter med knuter som gir symptomer eller kosmetiske plager. Nyere internasjonal konsensus har også lagt vekt på hvordan behandlingen bør gjennomføres, hvilke pasienter som er aktuelle og hvordan kvalitet og sikkerhet kan ivaretas. Studier gjennom flere år har vist at RFA kan gi betydelig reduksjon av knutevolumet. Så sent som i juni 2026 skrev vi om en studie fra Kina som viser tilsvarende funn. Samtidig er alvorlige og permanente komplikasjoner sjeldne, og metoden har en viktig fordel sammenlignet med kirurgi: Selve skjoldbruskkjertelen blir ikke fjernet. Det betyr blant annet at risikoen for permanent lavt stoffskifte er lavere enn etter kirurgisk fjerning av kjertelen. RFA gir heller ikke et operasjonssår på halsen. En ny studie En ny prospektiv studie fra Spania, publisert i tidsskriftet Endocrine i september 2026, undersøkte minimalt invasive behandlinger av godartede thyreoideaknuter. Totalt 120 knuter ble behandlet, hvorav 75 med RFA og 45 med perkutan etanolbehandling. Pasientene ble fulgt i ett år. Etter 12 måneder var det gjennomsnittlige volumet redusert med 77,4 prosent blant knutene som var behandlet med RFA. For hele gruppen var reduksjonen 84,2 prosent. Forskerne rapporterte også bedring i symptomer og kosmetiske plager. Blant pasientene med såkalte autonome knuter – knuter som produserer thyreoideahormon uavhengig av kroppens regulering – steg TSH-nivået mot normalområdet, og alle som brukte tyreostatisk behandling før inngrepet kunne avslutte denne etter behandlingen. Et viktig funn var sikkerheten. De registrerte bivirkningene var milde og forbigående. Lokale smerter ble rapportert hos 27,5 prosent og forbigående heshet hos 6,7 prosent. Forskerne registrerte ingen permanente komplikasjoner i dette materialet. Hvem kan være aktuell? En typisk kandidat er en pasient med en godartet, symptomgivende knute som gir trykkplager, svelgvansker eller kosmetiske problemer. Det er avgjørende at knuten er tilstrekkelig undersøkt og vurdert som godartet før behandling. Retningslinjer legger blant annet vekt på ultralyd og cytologisk undersøkelse for å sikre at knuten er godartet før RFA. Det finnes også forskning på RFA ved autonome knuter og ved enkelte former for thyreoideakreft. Bruksområdet er dermed større enn bare godartede knuter. En behandling i utvikling Utviklingen innen thyreoideabehandling går derfor i retning av flere behandlingsalternativer. For pasienten kan det bety at valget i noen tilfeller ikke lenger står mellom «operasjon eller ingen behandling». RFA og andre ablasjonsmetoder kan være aktuelle for enkelte – forutsatt riktig diagnose, riktig pasientutvelgelse og behandling utført av personell med nødvendig kompetanse. I Norge er termoablasjon fortsatt ikke etablert som et behandlingstilbud for godartede knuter i skjoldbruskkjertelen.
Se flere innlegg