Marthe har lavt stoffskifte: – Etter fem år var det godt å avdekke hva som var galt

19. februar 2021

Marthe Smidesang (35) var kun 18 år da hun fikk påvist lavt stoffskifte. Å leve med usikkerheter og diffuse symptomer i hverdagen var krevende, så det var en form for «lettelse» å endelig avdekke årsaken til plagene da hun etter fem år fikk påvist diagnosen. Men det skulle ta lang tid fra Marthe fikk behandling til hun følte seg bedre.

Nå som Marthe har levd med lavt stoffskifte i flere år, har hun hatt tid til å lese seg opp på stoffskiftesykdom og ikke minst lære å kjenne kroppen og behovene sine bedre. Hun legger til at det er viktig å se de små gledene i hverdagen, ha et godt støtteapparat rundt seg og ikke minst prioritere en aktivitet som er ekstra motiverende for deg. FOTO: Adam Read.

Symptomene startet allerede så tidlig som på ungdomsskolen. Den nye hverdagen ble preget av søvn, utmattelse og skolefravær som følge av lav konsentrasjon. Tilleggssymptomer som skjelvinger i hendene og hårtap skapte også problemer. Følelsene tok overhånd da hun ikke helt forstod hva som var galt, og hun husker at dette var en periode hun gråt mye.

Men det var ikke før etter fem år, da Marthe flyttet til Oslo som 18-åring, at hun fikk påvist hypotyreose etter full utredning hos legen. Nå måtte hun venne seg til en hverdag med behandling for både lavt stoffskifte og depresjon.

–  Det gikk fem år før jeg i en alder av 18 fikk diagnosen lavt stoffskifte. Jeg fikk heldigvis behandling hos fastlege da jeg flyttet til Oslo. På det tidspunktet startet jeg med Levaxin og antidepressiva fordi jeg sov og gråt mye i perioder.

Marthe legger likevel ikke skjul på at informasjonen om sykdommen og oppfølgingen underveis kunne vært bedre. Det gjorde det særlig vanskelig å finne frem til informasjon på egenhånd når energinivået allerede var begrenset.

Jeg tok prøver hver tredje måned, og fikk beskjed om at alt så greit ut. Likevel følte jeg meg elendig.

For Marthe var en annen utfordring å finne noen å utveksle erfaringer med, og hun kjente heller ingen andre på hennes alder som var i tilsvarende situasjon. Hun manglet generelt noen råd og anbefalinger om hvordan man skulle forholde seg til hverdagen.

I perioden etter at hun fikk diagnosen, har det heller ikke vært enkelt å finne den rette medisinen for henne. Etter flere besøk med god oppfølging, er hun nå i bedre form.

–  Jeg valgte etter hvert å oppsøke lege privat.  Der fikk jeg mer hjelp og informasjon om andre medisiner. Men det ble dyrt, og jeg følte meg fremdeles ikke bra. Så jeg byttet fastlege og ble henvist til en spesialist som nå har satt meg på medisin som fungerer bedre for meg.

Nå er Marthe i bedre form og kan endelig forholde seg til en mer normal hverdag. Selv har hun fulgt sitt eget råd om å ikke gi opp selv om verdiene er innenfor referanseområdet. Til andre som er i tilsvarende situasjon har hun følgende råd:

Mitt beste råd er å få henvisning til en spesialist, og ikke gi deg om formen og livskvaliteten fremdeles ikke er god.  Det er ingenting i veien for å stille kritiske spørsmål og undersøke andre muligheter.

Nå som Marthe har levd med diagnosen i flere år, har hun hatt tid til å lese seg opp på stoffskiftesykdom og ikke minst lære å kjenne kroppen og behovene sine bedre. Hun legger til at det er viktig å se de små gledene i hverdagen, ha et godt støtteapparat rundt seg og ikke minst prioritere en aktivitet som er ekstra motiverende for deg;

–  Selv går jeg masse turer og utfører litt yoga. Det er begrenset hvor mye jeg kan bevege meg på grunn av stoffskiftet, og blir naturligvis fort sliten. Men jeg er flink til å hvile når kroppen sier ifra. Jeg har veldig mye å glede meg over; en herlig jobb som markedskoordinator, flott samboer og min lille hund Egil. Det er viktig å ha venner og folk rundt seg som forstår og respekterer at man er den man er.

Vil du lese mer om lavt stoffskifte? Klikk her.

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 12. mars 2026
En fersk studie fra Tyrkia viser at stoffskiftepasienter som bruker en mobil-app for å minne dem på å ta medisinene, blir flinkere til å ta dem. Studien ble gjort på 63 pasienter som hadde gjennomgått kirurgiske inngrep og fjernet skjoldbruskkjertelen. 31 pasienter brukte mobil-appen for å bli minnet på å ta sin medisin, mens 32 skulle klare seg uten. Pedagogiske moduler i appen De pedagogiske modulene som var inkludert i appen ga pasientene tilgjengelig og forståelig informasjon om tilstanden deres, riktig tidspunkt for bruk av medisiner og mulige konsekvenser av manglende etterlevelse. Dette skulle bidra til å øke pasientenes aktive deltakelse i behandlingsprosessen og styrket deres evne til egenmestring. Etter den første uka viste resultatene at de som ikke brukte appen var marginalt flinkere enn de som brukte appen, noe forskerne forklarer med at de fleste har helsepersonell eller familiemedlemmer som passer på at de tar medisinene de første dagene etter en operasjon. Signifikant forskjell Ved målepunktene etter fire og åtte uker viste imidlertid at klart flere av de som brukte appen tok medisinene sine enn de som ikke hadde et slikt hjelpemiddel. Etter fire uker oppnådde 7 i «app-gruppen» høy måloppnåelse, 18 middels og 6 lav oppnåelse, mens kontrollgruppens resultater var 4 høy, 15 middels og 13 lav. Etter åtte uker oppnådde 12 i i «app-gruppen» høy score, 9 middels og 10 lav, mens resultatene for kontrollgruppen (uten app) var 2 høy, 14 middels og 16 lav. Studien ble gjennomført ved hjelp av selvrapporteringsskjemaer (MMAS-8), noe som kan ha ført til upresise resultater. Forskerne bak studien konkluderer likevel med at: «Våre funn støtter hypotesen om at bruk av mobilapplikasjoner med påminnelser effektivt fremmer etterlevelse av medisinering. Applikasjonens påminnelses- og opplæringsfunksjoner ser ut til å være nyttige for håndtering av medisinbruk. Det er imidlertid behov for ytterligere strategier for å opprettholde langvarig bruk av mobilapplikasjoner. I tillegg er det behov for flere studier som inkluderer objektive biokjemiske utfallsmål for å fastslå den kliniske effekten av forbedret etterlevelse.»
Av Lasse Jangaas 6. mars 2026
Kvinner som er rammet av endometriose har større langtidsrisiko for å utvikle en stoffskiftesykdom enn de som ikke er det, ifølge en fersk studie fra Taiwan publisert i det internasjonale tidsskriftet Maturitas. I den retrospektive kohortstudien sammenliknet forskerne TriNetX-data fra 59.180 personer med endometriose med like mange uten gjennom 20 år. Endometriosegruppen besto av pasienter mellom 21 og 60 år som enten hadde fått kirurgisk eller medisinsk behandling, mens alle i kontrollgruppen hadde gjennomført gynekologiske undersøkelser og ultralyd av bekken/underliv. Pasienter med metabolske-, kardiovaskulære-, autoimmune- eller stoffskiftelidelser var utelatt fra studien. Resultatene I oppfølgingsperioden viste resultatene at endometriosepasientene hadde økt risiko for å utvikle ulike stoffskiftesykdommer: Hypotyreose (lavt stoffskifte): 19 prosent økt risiko. Hypertyreose (høyt stoffskifte): 21 prosent økt risiko. Graves´ sykdom: 27 prosent økt risiko. Hashimotos: 32 prosent økt risiko. Atoksisk struma: 31 prosent økt risiko. Subakutt tyreoiditt: 99 prosent økt risiko. Akutt tyreoiditt (betennelse i skjoldbruskkjertelen): 138 prosent økt risiko. Ondartede svulster/knuter i kjertelen: 55 prosent økt risiko. Godartede svulster/knuter i kjertelen: 147 prosent økt risiko. Det ble ikke funnet signifikante forskjeller på risikoen mellom de opererte eller medisinsk behandle. Svakheter Forskerne skriver i sin artikkel at svakhetene ved studien er at den bygger på samlede data og ikke på opplysninger om enkeltpersoner. De hadde heller ikke tilgang til detaljert klinisk informasjon, som hvor alvorlig endometriosen var hos den enkelte, eller resultater fra stoffskifteprøver. I sin konklusjon skriver de likevel: – Disse funnene understreker betydningen av jevnlig oppfølging av stoffskiftefunksjonen og økt klinisk oppmerksomhet hos kvinner med endometriose. Hva er endometriose? HelseNorge beskriver endometriose slik: Endometriose er en tilstand hvor vev som ligner slimhinnen som kler innsiden av livmoren (endometrium) finnes andre steder i kroppen. I de aller fleste tilfellene er dette i bekkenet, nederst i bukhulen. Endometriose er da typisk rundt eggstokkene og egglederne på utsiden av livmoren på toppen av skjeden på bukhinnen over blære og bekkenveggene Endometriose rammer cirka 10 % av kvinner i fruktbar alder, og typiske symptomer er sykliske smerter i nedre del av magen og ryggen. De rammede kan få verre menstruasjonssmerter, eggløsningssmerter, smerte ved samleie og/eller plager fra andre organer. En del plages også av en generell følelse av utmattelse (fatigue). Ifølge Endometrioseforeningen er mange av symptomene på endometriose typiske, men uspesifikke og diffuse. Derfor får kvinnene ofte en rekke feildiagnoser, som irritabel tarm eller urinveisinfeksjoner.
Av Ina Hebnes 5. mars 2026
Medlemswebinar 
Se flere innlegg