Marthe har lavt stoffskifte: – Etter fem år var det godt å avdekke hva som var galt

Vesa • 19. februar 2021

Marthe Smidesang (35) var kun 18 år da hun fikk påvist lavt stoffskifte. Å leve med usikkerheter og diffuse symptomer i hverdagen var krevende, så det var en form for «lettelse» å endelig avdekke årsaken til plagene da hun etter fem år fikk påvist diagnosen. Men det skulle ta lang tid fra Marthe fikk behandling til hun følte seg bedre.

Nå som Marthe har levd med lavt stoffskifte i flere år, har hun hatt tid til å lese seg opp på stoffskiftesykdom og ikke minst lære å kjenne kroppen og behovene sine bedre. Hun legger til at det er viktig å se de små gledene i hverdagen, ha et godt støtteapparat rundt seg og ikke minst prioritere en aktivitet som er ekstra motiverende for deg. FOTO: Adam Read.

Symptomene startet allerede så tidlig som på ungdomsskolen. Den nye hverdagen ble preget av søvn, utmattelse og skolefravær som følge av lav konsentrasjon. Tilleggssymptomer som skjelvinger i hendene og hårtap skapte også problemer. Følelsene tok overhånd da hun ikke helt forstod hva som var galt, og hun husker at dette var en periode hun gråt mye.

Men det var ikke før etter fem år, da Marthe flyttet til Oslo som 18-åring, at hun fikk påvist hypotyreose etter full utredning hos legen. Nå måtte hun venne seg til en hverdag med behandling for både lavt stoffskifte og depresjon.

–  Det gikk fem år før jeg i en alder av 18 fikk diagnosen lavt stoffskifte. Jeg fikk heldigvis behandling hos fastlege da jeg flyttet til Oslo. På det tidspunktet startet jeg med Levaxin og antidepressiva fordi jeg sov og gråt mye i perioder.

Marthe legger likevel ikke skjul på at informasjonen om sykdommen og oppfølgingen underveis kunne vært bedre. Det gjorde det særlig vanskelig å finne frem til informasjon på egenhånd når energinivået allerede var begrenset.

– Jeg tok prøver hver tredje måned, og fikk beskjed om at alt så greit ut. Likevel følte jeg meg elendig.

For Marthe var en annen utfordring å finne noen å utveksle erfaringer med, og hun kjente heller ingen andre på hennes alder som var i tilsvarende situasjon. Hun manglet generelt noen råd og anbefalinger om hvordan man skulle forholde seg til hverdagen.

I perioden etter at hun fikk diagnosen, har det heller ikke vært enkelt å finne den rette medisinen for henne. Etter flere besøk med god oppfølging, er hun nå i bedre form.

 –  Jeg valgte etter hvert å oppsøke lege privat.  Der fikk jeg mer hjelp og informasjon om andre medisiner. Men det ble dyrt, og jeg følte meg fremdeles ikke bra. Så jeg byttet fastlege og ble henvist til en spesialist som nå har satt meg på medisin som fungerer bedre for meg.

Nå er Marthe i bedre form og kan endelig forholde seg til en mer normal hverdag. Selv har hun fulgt sitt eget råd om å ikke gi opp selv om verdiene er innenfor referanseområdet. Til andre som er i tilsvarende situasjon har hun følgende råd:

– Mitt beste råd er å få henvisning til en spesialist, og ikke gi deg om formen og livskvaliteten fremdeles ikke er god.  Det er ingenting i veien for å stille kritiske spørsmål og undersøke andre muligheter.

Nå som Marthe har levd med diagnosen i flere år, har hun hatt tid til å lese seg opp på stoffskiftesykdom og ikke minst lære å kjenne kroppen og behovene sine bedre. Hun legger til at det er viktig å se de små gledene i hverdagen, ha et godt støtteapparat rundt seg og ikke minst prioritere en aktivitet som er ekstra motiverende for deg;

–  Selv går jeg masse turer og utfører litt yoga. Det er begrenset hvor mye jeg kan bevege meg på grunn av stoffskiftet, og blir naturligvis fort sliten. Men jeg er flink til å hvile når kroppen sier ifra. Jeg har veldig mye å glede meg over; en herlig jobb som markedskoordinator, flott samboer og min lille hund Egil. Det er viktig å ha venner og folk rundt seg som forstår og respekterer at man er den man er.

Vil du lese mer om lavt stoffskifte? Klikk her.

Andre innlegg

– Ultralyd-screening oppdager kreft i høyere grad enn andre tester

Av Lasse Jangaas • 11. juni 2026
En banebrytende studie i USA viser at en enkel ultralyd kan oppdage kreft i skjoldbruskkjertelen hos kvinner uten symptomer i vesentlig høyere grad enn mammografi oppdager brystkreft. I studien , som nylig ble publisert i tidsskriftet Annals of Endocrinology, Diabetes and Metabolism, undersøkte forskerne ved Clayman Thyroid Center, Hospital for Endocrine Surgery i Florida skjolbruskkjertelen hos 548 kvinner uten symptomer eller kjent stoffskiftesykdom, og funnene var oppsiktsvekkende: 54 prosent (296 personer) hadde knuter på 1 cm eller større som tidligere ikke var påvist. 2,4 prosent (13 personer) hadde kreft. – Til sammenlikning oppdager mammografi kreft hos 0,5 prosent av de som blir screenet, skriver forskerne i sin artikkel. Pasientene vet ikke Forskning viser at antallet tilfeller av kreft i skjoldbruskkjertelen øker globalt, og at kvinner mellom 30 og 50 år rammes oftest. Kreft i skjoldbruskkjertelen er den femte mest vanlige blant kvinner i USA. Tidlig oppdagelse av kreft i skjoldbruskkjertelen gir en svært god prognose (overlevelse på ca. 95 prosent), og mange i fagmiljøet peker på at bedre diagnostiske verktøy og mer kunnskap er en stor del av årsaken til at antallet krefttilfeller øker. – Kreft i skjoldbruskkjertelen er vanlig, spesielt hos kvinner, men i dag er finnes det ingen retningslinjer for rutinemessig screening, sier Rashimi Roy, senior kirurg ved Clayman Thyroid Center og førsteforfatter i studien. – Våre funn viser at ultralyd-screening kan oppdage kreft tidlig, ofte før pasienter eller leger ville visst at noe er galt. 13 hadde kreft Forskerne peker på de store fordelene for pasientene hvor kreft oppdages tidlig. Blant de 13 som ble oppdaget under studien, viste det seg at alle hadde minimal eller ingen spredning til lymfene da de ble operert, ingen måtte fjerne hele skjoldbruskkjertelen, ingen trengte radioaktiv jod-behandling og 62 prosent slapp å gå på stoffskiftemedisiner resten av livet. – I oppdage kreft i skjoldbruskkjertelen tidlig kan endre pasientens reise dramatisk, sier Gary Clayman, grunnlegger av Clayman Thyroid Center og medforfatter i studien. – I stedet for kompleks behandling med livslange konsekvenser, kan mange pasienter bli friske med begrenset kirurgi. Ingen rutiner i dag Teamet bak studien sier også at det, per i dag, ikke finnes noen anbefaling for rutine-screening for kreft i skjoldbruskkjertelen, slik det gjør for eksempelvis brystkreft, og at det heller ikke finnes noen blodprøve som troverdig oppdager denne typen kreft. – De fleste tilfellene av kreft i skjoldbruskkjertelen gir ingen symptomer tidlig i løpet, sier Rashimi Roy. – Du kan ha kreft i skjoldbruskkjertelen mens du har normale prøveverdier, så ultralyd kan være den eneste måten å oppdage sykdom på et stadium der behandling er enklest og resultatene best. Forskerne går ikke så langt som å foreslå formelle screening-retningslinjer basert på en enkeltstudie, men mener funnene baner vei for større studier som kan slå fast om dette bør innføres.

Ny studie støtter alternativ til kirurgi mot knuter i kjertelen

Av Lasse Jangaas • 9. juni 2026
Et voksende antall studier støtter opp under langt mindre inngripende termoablasjon som alternativ til operasjon mot knuter i skjoldbruskkjertelen. Opp mot 60 prosent av befolkningen vil få knuter i kjertelen i løpet av livet. De fleste godartede, men selv godartede knuter kan skape problemer for de som rammes ved at de for eksempel presser på luftveiene, gir smerter og/eller fører til utseendemessige bakdeler. Den anbefalte behandlingen i retningslinjene er kirurgi, som fjerner kulen, men som også ofte får en del negative konsekvenser. Pasientene må i narkose og ligge på sykehus etter inngrepet, operasjonen etterlater arr og en del pasienter får hypotyreose som følge av inngrepet. Nye og tryggere metoder De senere årene har såkalt termoablasjon vokst fram som et trygt og mindre inngripende alternativ til kirurgi mot knuter i skjoldbruskkjertelen. Fra før brukes metoden gjerne ved svulster i lever, lunge og nyrer, samt ved åreknuter eller kroniske smertetilstander i for eksempel rygg eller kne. Enkelt fortalt får pasienten lokalbedøvelse mens legene – ved hjelp av ultralyd – stikker en nål i knuten med enten ekstrem varme eller kulde for å ødelegge vevet. Pasienten reiser hjem etter behandlingen, og slipper dermed sykehusopphold. De mest brukte metodene innenfor termoablasjon er mikrobølge- og radiobølgeablasjon, eller bruk av laserlys. En fersk studie viser at mikrobølgeablasjon kan være noe mer effektiv enn radiobølgeablasjon, men valget av metode kommer også an på en del andre forutsetninger hos pasienten. Både god- og ondartede svulster I mange land brukes nå termoablasjon på både godartede og ondartede svulster, fordi det gir gode resultater og fordi det er en trygg og mindre inngripende metode for å fjerne eller redusere størrelsen på svulsten. Opp mot 60 prosent av de som opererer bort en knute på kjertelen vil få nye knuter på et senere tidspunkt, og det er mer krevende å operere pasienter flere ganger på samme sted dersom nye knuter oppstår etter en tidligere operasjon. En ny studie fra Shanghai har sett på effektivitet og risiko knyttet til termoablasjon av godartede knuter i skjoldbruskkjertelen, og sammenliknet pasienter som får knute(r) for første gang med de som tidligere har blitt operert og som har fått nye knuter. Av 222 pasienter i studien, hadde 148 knuter for første gang, mens 74 var tidligere operert og hadde fått nye knuter. – Bør være førstevalget – Våre analyser viste ingen forskjell i de to gruppene når det gjelder komplikasjoner eller bieffekter av behandling med termoablasjon. Heller ikke forskjellene i størrelsesreduksjon av knutene var signifikante, sier førsteforfatter av studiens artikkel, Li-Ping Sun. – Disse funnene gir verdifull innsikt for klinikere slik at de velger termoablasjon som førstealternativ for pasienter som får knuter etter tidligere knuteoperasjon. Pasientene i begge grupper hadde knuter som i gjennomsnitt var 2,5 cm i diameter, og i begge gruppene var knutene redusert med 85-86 prosent i størrelse ved kontroll etter 12 måneder. – Ved den siste kontrollen hadde pasientene i begge grupper oppnådd en signifikant reduksjon av størrelse på knuten, med svært gode forbedringer i pasientrapporterte symptomer og kosmetisk tilfredshet, sier Sun. – I tillegg opprettholdt pasientene en stabil skjoldbruskkjertelfunksjon etter termoablasjon. I motsetning til etter kirurgisk fjerning av knuter, er permanent hypotyreose ekstremt sjelden etter termoablasjon. Ingen av pasientene i studien fikk permanent hypotyreose etter behandlingen. Norge er blant stadig færre land som ikke tilbyr termoablasjon som behandlingsform mot knuter i skjoldbruskkjertelen. Færre komplikasjoner En annen studie fra Kina (2024) viste at termoablasjon hadde omtrent samme effekt på overlevelse fra den vanligste kreftformen i skjoldbruskkjertelen ( papillær skjoldbruskkjertelkreft), men med langt færre komplikasjoner og en større mulighet for å beholde skjoldbruskkjertelfunksjonen. Permanent heshet og hypoparatyreose ble bare oppdaget i gruppen som ble behandlet med kirurgi.

For mye stoffskiftemedisin kan gi kognitiv svikt hos eldre

Av Lasse Jangaas • 2. juni 2026
Forskning fra John Hopkins Medicine viser at overmedisinering av eldre gir trøbbel for hjernen. Uttrykket tyreotoksikose betyr at en person har for høye nivåer av hormoner i blodet, noe som gir et unormalt høyt stoffskifte. Dette kan enten komme av kroppens egenproduksjon av hormoner eller fra for høye doser medisin. Det siste kalles eksogen tyreotoksikose, og studien fra John Hopkins Medicine viser at denne tilstanden også kan påvirke hjernen, spesielt hos eldre. Studien viser at for høye hormonverdier øker risikoen for kognitiv svikt, som for eksempel dårligere hukommelse og refleksjonsevne, noe som kan komme av overmedisinering eller at kroppen produserer for mye hormoner. Stor studie Tidligere studier har påpekt en mulig sammenheng mellom overmedisinering av T4-medisin og kognitive forstyrrelser, men det har manglet en større studie på dette, som denne representerer. Her har forskerne undersøkt helsedata fra mer enn 65.000 mennesker over 65 år som har mottatt helsehjelp fra John Hopkins mellom 2014 og 2023. Resultatene viste et klart mønster: Folk med tyreotoksikose hadde større sannsynlighet for å utvikle kognitive svikt enn de som ikke hadde det. Alt i alt var risikoen 39 prosent høyere. Tydelig forskjell Forskjellen var tydelig i de ulike alderssegmentene. I 75-årsalderen ble om lag 11 prosent av pasientene med tyreotoksikose diagnostisert med kognitiv svikt. Til sammenlikning hadde bare 6,4 prosent uten tyreotoksikose fått en slik diagnose. Når pasientene nådde 85-årsalderen hadde 34 prosent av dem fått kognitiv svikt, sammenliknet med 26 prosent for de uten tyreotoksikose. Jo mer, desto verre Studien viser også at mengden stoffskiftehormon betyr noe. Blant de som tar stoffskiftemedisiner hadde de med høyest overmedisinering 65 prosent høyere risiko for å få kognitive problemer, mens de med moderat overmedisinering hadde en 23 prosent høyere risiko. Studiens forfattere skriver at dette viser at behandlingen må følges opp tett av lege, og at det er viktig å justere medisindosene raskt når prøvene viser for høye verdier.
Se flere innlegg