Kraftig holdningsendring blant endokrinologer

25. mars 2025

En global undersøkelse blant endokrinologer viste at 91,5 % av deltakerne ville bruke antithyroide medisiner som primær behandlingsmetode for Graves' sykdom uten ytterligere komplikasjoner.

Undersøkelsen, som Graves´ Disease and Thyroid Foundation har gjort oss oppmerksom på, gir et fascinerende innblikk i hvordan behandlingspreferanser har utviklet seg det siste tiåret, inkludert for pasienter med kompliserende faktorer som graviditet, skjoldbruskrelatert øyesykdom eller høy alder.

Mange respondenter

Totalt 1252 respondenter fra 85 land fullførte undersøkelsen.

Metodene som brukes for å diagnostisere et ukomplisert tilfelle av Graves' sykdom har endret seg det siste tiåret, med økt bruk av tyrotropinreseptorantistoff (TRAb) og en tilsvarende reduksjon i bruk av nukleærmedisinske undersøkelser.

Den foretrukne behandlingsformen for ukomplisert Graves´ var antithyroide medisiner hos 91,5 prosent av respondentene, radioaktiv jod-behandling hos 7 prosent, og kirurgi hos 1,5 prosent.

Stor endring

Sammenlignet med tidligere undersøkelser har bruken av radioaktiv jod som førstelinjebehandling gått ned i alle geografiske regioner.

USA hadde den kraftigste nedgangen i valg av radioaktiv jod som initial behandling, fra 69 prosent i 1990 til 11,1 prosent i 2023.

For pasienter med vedvarende TRAb-positivitet etter 18 måneder ville 68,7 prosent av respondentene fortsette bruken av medisiner.

Etter et tilbakefall av Graves´ valgte 59,9 prosent av respondentene å gjenoppta bruk av medisiner.

Hos pasienter med aktiv skjoldbruskrelatert øyesykdom eller som planlegger graviditet, var medisiner førstevalget (henholdsvis 67,5 prosent og 72,8 prosent), mens kirurgi var andrevalget (henholdsvis 22,9 prosent og 15,6 prosent).


Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 22. oktober 2025
Mangel på D-vitamin er vanlig ved sykdommer i skjoldbruskkjertelen. En gjennomgang av flere studier bekrefter at tilskudd av D-vitamin kan redusere nivåene av antistoffer rettet mot skjoldbruskkjertelen. De tre viktigste funnene fra studien: Tilskudd av D-vitamin, i doser mellom 1000 og 5000 IE per dag, kan redusere immunforsvarets produksjon av antistoffer rettet mot skjoldbruskkjertelen. Effekten ble bare observert etter minst 3 måneders bruk . Kun D-vitamin i formen D3 (kolekalsiferol) hadde denne effekten. Den vanligste formen for lavt stoffskifte (hypotyreose) er autoimmun og kalles Hashimotos tyreoiditt . D-vitamin spiller en viktig rolle i immunforsvaret, og mangel er vanlig ved autoimmune sykdommer, inkludert Hashimotos. Men selv om D-vitaminmangel ofte forekommer ved slike sykdommer, er det ikke sikkert at mangelen forårsaker sykdommen – kanskje er den heller en følge av den? Studier på tilskudd gir interessante resultater Derfor er det interessant å se hvordan immunforsvaret påvirkes av tilskudd av D-vitamin. Forskere ved et kinesisk universitet samlet studier der pasienter med lavt stoffskifte har fått D-vitamintilskudd, med mål om å dempe immunforsvarets reaksjon mot skjoldbruskkjertelen. De tok utgangspunkt i studier som har målt nivåene av antistoffene TPO (tyreoideaperoksidase) og TG (tyreoglobulin). Begge finnes naturlig i skjoldbruskkjertelen, men ved sykdom kan immunforsvaret begynne å angripe disse. Det fører ofte til forhøyede nivåer av TPO- og TG-antistoffer, og til at vevet i kjertelen ødelegges. Når det skjer, klarer ikke skjoldbruskkjertelen å produsere nok hormoner – og resultatet blir hypotyreose. Målet: å påvirke autoimmuniteten Det har tidligere vært gjort flere studier for å undersøke om D-vitamin kan påvirke de autoimmune prosessene ved Hashimotos sykdom, men resultatene har vært sprikende. Denne analysen samlet og sammenlignet åtte slike studier for å se om det finnes et tydelig mønster. Forskerne fant at nivåene av både TPO- og TG-antistoffer sank hos pasienter som fikk D-vitamintilskudd i doser på mellom 1000 og 5000 IE per dag. De så også at behandlingen måtte vare i minst tre måneder for å ha effekt, og at kun vitamin D3 (kolekalsiferol) – ikke D2 (ergokalsiferol) – hadde målbar virkning. D3 er mer aktivt enn D2, og det er trolig årsaken til forskjellen. Studien vurderte imidlertid ikke hvordan D-vitamintilskudd påvirker nivåene av skjoldbruskhormoner, og det er uklart om personer med påvist D-vitaminmangel hadde bedre effekt enn de med normale nivåer. Artikkelen er utarbeidet av vår svenske søsterorganisasjon https://skoldkortelforbundet.se/ Artikkelforfatter Katarina Fornander har en mastergrad i biomedisin fra Karolinska Institutet og arbeider som journalist innen medisin og helse. Hun har skrevet boken Etter Graves – Din vei til bedring om Graves’ sykdom (den vanligste formen for høyt stoffskifte) og hvordan man kan komme seg etter sykdommen.
Av Lasse Jangaas 16. oktober 2025
Ingen økt risiko for hjerte- og karsykdom, viser ny omfattende analyse
Bilde av en gravid mage og noen som lytter.
Av Carita 6. oktober 2025
Hvordan påvirker lavt stoffskifte fertilitet, svangerskap og amming? Dette er temaet når Stoffskifteforbundet inviterer til høstens medlemswebinar med lege Lars Omdal. Han vil dele sin kunnskap om, og erfaring med lavt stoffskifte og graviditet, 22. oktober kl. 19.00. Kun for medlemmer.
Se flere innlegg