Kraftig holdningsendring blant endokrinologer

En global undersøkelse blant endokrinologer viste at 91,5 % av deltakerne ville bruke antithyroide medisiner som primær behandlingsmetode for Graves' sykdom uten ytterligere komplikasjoner.

Undersøkelsen, som Graves´ Disease and Thyroid Foundation har gjort oss oppmerksom på, gir et fascinerende innblikk i hvordan behandlingspreferanser har utviklet seg det siste tiåret, inkludert for pasienter med kompliserende faktorer som graviditet, skjoldbruskrelatert øyesykdom eller høy alder.

Mange respondenter

Totalt 1252 respondenter fra 85 land fullførte undersøkelsen.

Metodene som brukes for å diagnostisere et ukomplisert tilfelle av Graves' sykdom har endret seg det siste tiåret, med økt bruk av tyrotropinreseptorantistoff (TRAb) og en tilsvarende reduksjon i bruk av nukleærmedisinske undersøkelser.

Den foretrukne behandlingsformen for ukomplisert Graves´ var antithyroide medisiner hos 91,5 prosent av respondentene, radioaktiv jod-behandling hos 7 prosent, og kirurgi hos 1,5 prosent.

Stor endring

Sammenlignet med tidligere undersøkelser har bruken av radioaktiv jod som førstelinjebehandling gått ned i alle geografiske regioner.

USA hadde den kraftigste nedgangen i valg av radioaktiv jod som initial behandling, fra 69 prosent i 1990 til 11,1 prosent i 2023.

For pasienter med vedvarende TRAb-positivitet etter 18 måneder ville 68,7 prosent av respondentene fortsette bruken av medisiner.

Etter et tilbakefall av Graves´ valgte 59,9 prosent av respondentene å gjenoppta bruk av medisiner.

Hos pasienter med aktiv skjoldbruskrelatert øyesykdom eller som planlegger graviditet, var medisiner førstevalget (henholdsvis 67,5 prosent og 72,8 prosent), mens kirurgi var andrevalget (henholdsvis 22,9 prosent og 15,6 prosent).


Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 4. september 2025
En ny studie fra England viser at behandlingsmetode kan være avgjørende for hvor stor vektoppgang pasienter med Graves´ opplever. Studien, som ble presentert under det årlige møtet i British Thyroid Assosiation i sommer, er basert på en befolkningsundersøkelse og selvrapporterte data fra 816 Graves´-pasienter fra Gateshead i Storbritannia. Pasientenes vekt ble målt fire ganger; før de fikk diagnosen, på diagnosetidspunktet, da de var ferdige med behandlingen og på en langtidsoppfølging. Funnene ble justert for regionale variasjoner og sammenliknet med befolkningen ellers, og flere lineære regresjonsanalyser ble gjort for å identifisere prognoser for vektendring. Tydelig mønster Det viste seg at vekten for pasienter med Graves´ fulgte et tydelig mønster: Først gikk pasienten ned i vekt (i gjennomsnitt 3,9 kg) ved diagnose, som ble fulgt av en vektoppgang (gjennomsnittlig 6,2 kg) under behandling og i tillegg 1 kg vektoppgang etter at behandlingen var ferdig. I gjennomsnitt gikk de opp 3,3 kg fra før de ble diagnostisert til etter at behandlingen var ferdig. Alder, vekt før behandling og røykestatus ble funnet å være signifikante med tanke på prognosene for vektendringer. Også nivået av FT4 ved diagnosetidspunktet hadde innvirkning på vektendring da, men ikke på tiden etter behandling. Forskjell på behandlingsmetoder Det viste seg at behandlingsmetode hadde stor betydning for vektendring på de pasientene som var med i studien. Fjerning av skjoldbruskkjertelen ble koblet til største vektøkning (+14 kg), fulgt av radioaktivt jod (+5,2 kg) og tyrostatika/antityroidika (medisiner som Neo-Mercazole og PTU). Sammenliknet med den øvrige befolkningen opplevde Graves´-rammede høyere vektøkning og variasjoner, med en gjennomsnittlig vektøkning på 5,4 kg over 7,5 år, sammenliknet med 1,1 kg i den øvrige befolkningen. – Disse funnene viser behovet for personlige vektkontrollstrategier og mer forskning på inngrep for å dempe vektøkning for pasienter med Graves´, skriver forskerne ved universitetet i Newcastle.
1. september 2025
Skrap og vinn flotte premier!
27. august 2025
Noen søvnlidelser ser ut til å ha sammenheng med stoffskiftesykdom, ifølge ekspert. Avspenningsøvelser kan hjelpe.
Se flere innlegg