Knuste egg

27. november 2023

Skrevet av Lasse Jangås, først publisert på hans Facebook-side. 

Kanskje var det en slags forfengelighet, et behov for å være ordentlig og flink, som hun jo alltid hadde vært, helt siden skoletida, når hun rakk opp hånda oftest av alle.

Nei forresten, ikke forfengelighet. Verdighet. Hun skulle beholde verdigheten, som noe av det siste hun hadde igjen.

Så hun kjempet seg opp av senga, ganske tidlig – i hvert fall de dagene det var mulig. Det sa hun stadig vekk, at hun ikke var i den gruppa hun hørte politikerne snakke om stadig oftere; unnasluntrerne. De late.

Det skulle hun ikke ha på seg, at hun utnyttet systemet.

Kanskje var det litt underlig at hun reagerte så sterkt på meldingene fra myndighetene, med tanke på alle politikerne som blir tatt for å lure til seg fordeler gjennom falske reiseregninger, dobbelt etterlønn, fiktive pendlerboliger og inhabilitetssaker. Hvorfor da bry seg så mye om kravene fra det samme holdet om at folk må «komme seg opp om morran»?

Det var nok selvrespekten. Og kanskje at trusselen om flere krav og enda mindre å leve for føltes høyst reell. Hun hadde ikke stort å gå på.

Berit hadde en sykdom som rammer 250.000 nordmenn, deriblant 80 prosent kvinner. Og hun var blant de over 50.000 med stoffskiftesykdom som ikke har effekt av de ytterst få medisinene som finnes.

Hun mistet kreftene, omtrent alle. Og hun la på seg en del, mistet hår, huden tørket ut, hun utviklet en alvorlig depresjon og måtte ta opp nytt lån etter at ekteskapet til slutt sprakk.

Det var ikke noe brev, ingen kan vite sikkert hva det var.

Ikke om det var sykdommen eller følelsen av å være minimalt verdt eller til bry. Om det var oppfatningen om at hun var en snylter eller vissheten om at uføretrygda ikke strakk til for julegaver i år, at hun ikke hadde råd til å invitere familien til julemiddag. Eller om hun faktisk sultet selv.

Kanskje var det helt andre ting, eller alt til sammen, ingen vet. Det var ikke noe brev.

Det vi vet er at den iskalde retorikken fra oven gjorde inntrykk. Det Berit hørte var «ta deg sammen!». Og det kan godt være at det ikke var sånn ment, men det er nok viktig for alle å tenke over hvordan de ordlegger seg overfor folk i en ytterst sårbar fase.

For det var jo ikke sånn hun så på seg selv, ikke sånn hun så for seg at livet skulle bli eller ville at noen skulle se på henne. Lat og snyltende. Det hadde hun aldri vært.

Vi vet også at kvinners helse er så underprioritert at det burde ryste alle, særlig oss menn.

Mens du leser dette har hundretusener av kvinner i dette landet det helt fryktelig. Med vulva-lidelser, lipødem, fibromyalgi, bekkenleddsyndrom, stoffskiftesykdom og/eller mange andre sykdommer som ikke nødvendigvis bare rammer kvinner, men som rammer overlegent flest kvinner. Lista er lang som et veldig vondt år.

De lever med smerter, utmattelse og dårlig livskvalitet. Ydmykelse og skam. Så mange tusen, fordi sykdommene har lav status blant leger og forskere og politikere, og fordi kvinner ikke blir hørt. De lider i det stille.

For 24 år siden slapp et offentlig utvalg en sjokkrapport om hvor lite likestilte menn og kvinner er innenfor helse. Oppstandelsen var enorm, men det ble fort stille, og omtrent ingenting skjedde etterpå.

I år kom en ny rapport fra Kvinnehelseutvalget, en som var enda sterkere. Men skjer det noe denne gangen?

Utvalget slår fast at vi er LANGT unna likestilling innenfor helse. Og at for å nå målet om likeverdige helsetjenester, må vi anerkjenne kjønns betydning for helse.

Jeg føler meg ikke trygg på at dette kommer til å ordne seg av seg selv. Så da kommer til å være opp til oss. Oss menn. Kvinner har sagt fra lenge, uten særlig hell, de blir ikke hørt.

Og jeg er ganske sikker på at det ikke blir noe greie på det før vi står sammen med dem.

I dag er dessverre en av de 364 dagene dette året som ikke er en kvinnedag, men det blir jo litt meningsløst å vente til 8. mars mens politikerne kappes om å være kaldest i retorikken mot de som ikke fortjener å bli tråkket på.

For slik oppfatter jeg strategien fra skuffende mange politiske partier i dag:

Beskjeden om å «komme seg opp om morran» må være så klar til de som ikke gidder at det også må gå utover alle som ikke kan, dessverre.

Altså: For å lage omelett må man knuse noen egg.

Selv om de som knuses er i situasjonen sin fordi det har manglet politisk vilje til å hjelpe dem. Med andre ord kaster politikere ut nedlatende krav til sjuke folk – som i mange tilfeller er sjuke fordi politikerne ikke har gjort sin del av jobben?

Det var ikke noe brev. Så får man jo lyst til å spørre:

Smaker omeletten?

 

Andre innlegg

Kunstig intelligens kan forbedre diagnostikk

Av Lasse Jangaas • 26. mars 2026
Kunstig intelligens (KI) har allerede gjort sitt inntog i helsesektoren. En ny studie viser at KI-assistert ultralyd også kan øke presisjonen ved diagnostisering og skille mellom god- og ondartede knuter på skjoldbruskkjertelen. Forskerne analyserte data fra 28 studier med til sammen over 130.000 pasienter og mer enn 150.000 skjoldbruskkjertelknuter, og resultatene viser at KI-systemer har høy diagnostisk nøyaktighet når det gjelder å skille mellom godartede og ondartede knuter. Sensitivitet (evne til å oppdage sykdom): ca. 89 % Spesifisitet (evne til å utelukke sykdom): ca. 84 % Dette betyr at teknologien i stor grad klarer å identifisere både de som faktisk har kreft og de som ikke har det. Bedre analyse av medisinske bilder KI-systemene analyserer ultralydbilder av skjoldbruskkjertelen, og særlig såkalte dyp-læringsmodeller (deep learning) utmerker seg, fordi de kan oppdage komplekse mønstre i bildene som kan være vanskelige å se for det menneskelige øyet. I motsetning til tradisjonelle metoder, som er avhengige av forhåndsdefinerte kriterier og subjektive vurderinger, lærer disse modellene direkte fra store datamengder. Dette gjør dem bedre egnet til å håndtere komplekse og nyanserte medisinske data. Studien tyder på at KI-verktøyene fungerer spesielt godt for pasienter over 50 år, kvinner og på knuter som er under 20 mm i diameter. Kan redusere unødvendige inngrep Denne forbedringen i diagnostikk også kan bidra til å redusere overbehandling. Oppdagelse av knuter på skjoldbruskkjertelen øker i omfang med bedre verktøy, og i dag oppdages mange små knuter som kanskje aldri ville utviklet seg til alvorlig sykdom. Ved hjelp av KI kan leger i større grad unngå unødvendige biopsier og operasjoner, og følge enkelte pasienter med aktiv overvåking i stedet for behandling. Fortsatt utfordringer Selv om resultatene er lovende, peker forskerne på flere store utfordringer: Studiene varierer mye i kvalitet og metode. De ulike KI-modellene varierer i presisjonsnivå. KI-systemer må fortsatt kvalitetssikres og brukes sammen med leger. I tillegg reiser teknologien spørsmål om personvern, ansvar og etikk som må avklares før bred implementering. Forskerne understreker også i sin artikkel at kunstig intelligens foreløpig bør brukes som et støtteverktøy, ikke som en erstatning for klinisk vurdering. Legens kompetanse vil fortsatt være avgjørende i diagnostikk og behandling. Veien videre, uttaler forskerne, bør være at forskningen fokuserer på å utvikle mer avanserte og presise modeller, kombinerer ulike typer data (bilder, genetikk, kliniske opplysninger) og tester teknologien i større og mer varierte pasientgrupper. Etterlyser tolkningsmodeller – I tillegg er tolkningsmodeller fortsatt en betydelig forskningsutfordring. Per i dag er mange forskere usikre på hvor pålitelige KI-modeller er. Som såkalte «black box»-systemer mangler de innsyn i hvordan diagnoser og beslutninger tas, noe som skaper et forståelsesgap mellom leger og modeller og svekker tilliten i klinisk praksis, skriver forskerne i artikkelen. – «Forklarbar kunstig intelligens» (interpretable AI) er en samlebetegnelse for verktøy og metoder som hjelper mennesker med å forstå og tolke prediksjonene fra maskinlæringsalgoritmer. Dette omfatter både forklarbare modeller og brukervennlige grensesnitt. Slike løsninger kan bidra til økt nøyaktighet, rettferdighet og åpenhet i diagnostiske modeller, og til bedre forståelse av beslutninger basert på kunstig intelligens.

Nå kommer stoffskifte-appen som hjelper deg å holde oversikt

Av Lasse Jangaas • 25. mars 2026
Mia Årebru har vært med på å utvikle en app som gir personer med stoffskiftesykdom bedre oversikt over egen helse. Årebru er fra Øvre Årdal og studerer energi og miljø på sivilingeniørstudiet ved NTNU i Trondheim. Sammen med medstudent Birk Jonathan Ramstad har hun utviklet et digitalt verktøy for å følge med på symptomer, søvn, energinivå og prøvesvar hos personer med stoffskiftesykdom. Bedre innsikt i egen helse – Jeg opplevde selv hvor vanskelig det kan være å forstå egen helse når symptomer, prøvesvar og råd fra ulike steder aldri settes i sammenheng. Selv når man gjør «alt riktig» kan det fortsatt være krevende å forstå hva som faktisk påvirker deg og hva man kan gjøre med det. Jeg savner et sted der all informasjon kunne samles og gi reell innsikt, sier hun. – Der ble ideen om Thylo Insight født – en sykdomsspesifikk plattform som gjør helsedata mer forståelig og nyttig slik at man kan få bedre innsikt i egen helse og hva som faktisk gjør en forskjell. Duoen bak appen begynte med å kartlegge behovet. En spørreundersøkelse de la ut, fikk over 900 svar. Dermed skjøt prosjektet fart, og nå er appen Thylo Insight snart klar for lansering. – Interesserte kan melde seg på venteliste via nettsiden for å kunne være de første til å teste den, sier Mia Årebru. (Artikkelen fortsetter under bildet.)

Delvis thyroid-retrett fra FDA

Av Lasse Jangaas • 23. mars 2026
Forbudet mot thyroider (NDT), som ble utstedt av amerikanske helsemyndigheter i august, mykes nå opp.  Tekst: Lasse Jangås I fjor sommer sjokkerte FDA (det amerikanske legemiddelverket) både produsenter av thyroider, pasienter og leger med et brev til produsentene og importørene av medisintypen der de skrev at medisinene blir forbudt fra 2026 dersom det innen da ikke foreligger dokumentasjon på medisinens sikkerhet og virkning. Dette skapte sterke reaksjoner blant leger og ikke minst hos de anslagsvis 1,5 millioner amerikanere som bruker thyroider. Vi omtalte denne saken i august. Direktøren ble fjernet I november 2025 kom det fram at den nytilsatte direktøren for FDAs medisinsenter, dr. George Tidmarsh, som sto bak beslutningen, ble fjernet fra sin stilling etter at føderale tjenestepersoner uttrykte «alvorlig bekymring knyttet til hans adferd». Mange spekulerte da i motivasjonen Tidmarsh hadde for forbudet. Noen måneder tidligere hadde han postet på X (tidl. Twitter) at «FDA må fjerne farlige og ubrukelige medisiner fra markedet. La oss begynne med thyroider. Jobber med det nye FDA for å få fjernet det permanent.» Personkonflikt Så viste det seg altså, i november, at Tidmarsh tidligere hadde blitt sparket fra sin stilling i American Laboratories, selskapet som produserer den aktive ingrediensen i NDT-medisin, og ifølge et søksmål skal han ha brukt sin posisjon i FDA til å gå etter flere av produktene for å skade eieren av selskapets forretninger. FDA har imidlertid vært sparsomme med nye opplysninger om forbudet etter at Tidmarsh ble fjernet fra jobben. Fjernet fristen Men nå har helsemyndighetene kommet med det som anses som en delvis retrett. I en uttalelse fra 11. mars, skriver FDA at apotek/sykehusfarmasøytiskframstilt og pasienttilpasset produksjon (ekstemporeproduksjon) fortsatt er forbudt. Men det interessante er at den tidligere nevnte fristen (sommeren 2026) for dokumentasjon for godkjenning av thyroider er fjernet. Også referansen til det opprinnelige «forbudsbrevet» fra august 2025 er tatt bort. I stedet skal FDA publisere et utkast til retningslinjer i august 2026. I mellomtiden skal helsemyndighetene fortsette med kontroller og inspeksjoner «etter behov» og ta affære kun i konkrete tilfeller hvor pasienter har fått risikabel eller dårlig behandling.
Se flere innlegg