Karianne fikk ekstremt lavt stoffskifte etter barnefødsel
13. april 2026
– Ta deg ei natt på hotell for å sove ut, foreslo fastlegen da Karianne var utkjørt. Så viste det seg at hun hadde en TSH på over 150.
Tekst og foto: Lasse Jangås
– Jeg var heldig som opplevde en drøm av et svangerskap. Fødselen var riktignok tøff, men jeg hentet meg ganske fort inn etterpå, sier Karianne Andreassen (32) fra Tromsø.
Gradvis forverring
Hun er profesjonell danser, utdannet ved London Studio Centre i England, og jobbet i England og Skottland i flere år før hun i 2019 flyttet til Oslo.
– Albert ble født i juni i 2024, og i løpet av seinsommeren og tidlig på høsten begynte jeg å få energien tilbake. Jeg gledet meg til å reise på turné med en soloforestilling i november, minnes hun.
Men slik skulle det ikke gå.
– Jeg ble mer og mer sliten utover høsten, og måtte etter hvert sove med Albert hver gang han trengte en lur. Men det utviklet seg så gradvis at det ikke var så lett å merke fra dag til dag.
I jula reiste hun hjem til Tromsø, og familien reagerte umiddelbart på hvordan Karianne så ut.
– Søsteren min jobber i helsevesenet og spurte med én gang om jeg var syk. Og når jeg ser på bilder av meg fra den jula, kjenner jeg meg nesten ikke igjen. Jeg var veldig pløsete og hoven i ansiktet.
Klarte ikke å gå til legen
Etter at hun kom tilbake til Oslo på nyåret i fjor ble det bare verre.
– Jeg orket omtrent ingenting, ville bare sove. Jeg hadde bestilt legetime, men da dagen kom, ringte jeg for å avbestille. Jeg orket ikke, tenkte det var bedre at jeg brukte den tida på å sove, sier hun.
Det skulle dessverre bli enda verre.
– Noen uker senere fikk jeg et voldsomt panikkanfall, hvor jeg gråt og hikstet og ikke klarte å snakke.
I denne perioden følte hun seg også alene. De andre i barselgruppa hennes sa at det nok kom til å bli bedre.
– Men det gjorde det jo ikke. Og jeg følte på en skam over at jeg var den eneste som ikke fikk det til. De andre tok med seg barna på babysvømming og andre aktiviteter, men jeg hadde ikke en sjanse til å delta på sånt. Jeg orket rett og slett ikke.
Karianne reiste i stedet tilbake til Tromsø. Familien reagerte igjen på formen hennes og søsteren hennes ga henne et skjema hun kunne fylle ut for å se om hun kanskje led av fødselsdepresjon.
– Da var det ganske ille fatt med meg. Jeg var så sliten at jeg måtte bytte hånd mens jeg pusset tennene. Og fødselspermisjonen nærmet meg slutten. Jeg skulle snart begynne å jobbe igjen, med to krevende forestillinger om dagen...
(Artikkelen fortsetter under bildet.)

DANSER: Karianne Andreassen fra Tromsø er utdannet danser i London, men bor nå i Oslo. Her fra barneforestillingen «Knørv». (Foto: Erlend Dalhaug Daae/Unge Viken Teater.)
Forsøkte å trene
Som danser har Karianne alltid vært i god fysisk form. Og når fødselspermisjonen begynte å nærme seg slutten og jobbstarten nærmet seg, følte hun at hun måtte trene seg opp.
– Jeg forsøkte å løpe i trapper, og tok meg helt ut i det som fortonte seg som en veldig lang treningsøkt. Men da jeg kom hjem, sa mannen min: «Du har bare vært ute i et kvarter...».
Da hadde hun vært med på prøver til en soloforestilling som skulle tas opp igjen når hun kom tilbake på jobb fra permisjonen.
– Det gikk veldig dårlig. Jeg lå en hel takt bak musikken hele veien da jeg danset. Sjefen min sa ingenting, men i ettertid har hun innrømt at hun tenkte: «Kommer dette til å gå, da?»
Strigråt hos legen
Noen dager før permisjonen var over, hadde hun igjen legetime, og denne gangen møtte hun opp.
– Jeg strigråt i en halvtime på legekontoret, men klarte å si at jeg egentlig har en enorm kapasitet, «men nå gjør jeg ingenting. Jeg sover hele tiden og har ingen energi».
Ifølge skjemaet hun hadde fått av søsteren hadde hun milde symptomer på fødselsdepresjon.
– Legen sa at jeg burde bevilge meg en natt på hotell for å sove ut, husker Karianne.
– Men så fikk jeg sagt at søsteren min fikk forbigående hypotyreose etter fødsel, og da sørget legen for at jeg fikk tatt en blodprøve, sånn for sikkerhets skyld.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)

TRILLETUR: Karianne på tur med sønnen i vogna i januar 2025, da hun var på vei mot sitt aller sykeste, men smiler tappert. Foto: Privat
Ekstreme blodverdier
Da blodprøveresultatene kom tilbake, gikk det fort.
– Han ringte og sa: «Du har VELDIG lavt stoffskifte. TSH på over 150.» Og jeg ble bedt om å komme inn for å ta flere prøver.
Laboratoriene opererer med litt ulike referanseområder for TSH, der Fürsts område ligger på 0,20-4,0 og Hormonlaboratoriet på Aker (OUS) har 0,4-3,3 for friske voksne.
En TSH-måling på over 150 er uansett langt utenfor.
– Dette ble understøttet av prøvene jeg tok dagen etterpå, som viste at fT3 lå på 1,0 og fT4 på 2,9. I tillegg var antistoffverdien på 1300.
Lettelse
Karianne ble henvist til endokrinolog.
– Det ble fastslått at jeg hadde lavt stoffskifte med blokkerende antistoffer. Og på én måte var det en lettelse å få et svar på hva som feilte meg – at jeg ikke var gal eller hadde en alvorlig depresjon, sier hun i dag.
– Samtidig er det jo kjedelig å få beskjed om at du må gå på medisiner resten av livet. Og hele permisjonstiden ble veldig farget av at jeg var syk.
Men mest av alt er hun glad for å ha fått et svar på hva som feilte henne.
– Og jeg fikk Levaxin, som jeg responderte bra på. De første fire månedene justerte vi litt for å komme på riktig dose, og så gikk det fint. Jeg blir litt fortere sliten enn før, men klarer å regulere aktivitet og hvile ganske godt selv.
Andre innlegg




