– Jeg vil bare være som de andre

Mia (15) er stoffskiftesyk

Etter fire år med lavt stoffskifte, må Mia (15) fortsatt hvile ut etter en vanlig skoledag.

– Hun må rett og slett planlegge hva hun skal bruke energien sin på, sier mamma Vibeke Østerfeldt Henriksen.


Tekst og foto: Lasse Jangås

 

Stoffskiftesykdommen ble oppdaget ved en tilfeldighet. Mia hadde i flere år hatt problemer med magen, og var langt mindre energisk enn sine to brødre hjemme.

– Jeg husker at hun måtte pushes for å bli med på skiturer, og at hun ble veldig sliten på de turene. Hun trengte også mer hvile enn guttene. Samtidig kan det jo være vanskelig å sammenlikne, ettersom hun var eneste jente i flokken, sier Vibeke.

 

Hjernetåke og lav energi

På dette tidspunktet trodde de at Mia slet med irritabel tarm (IBS), og mistanken ble fulgt opp med en blodprøve.

Den viste at hun hadde lavt stoffskifte, på grunn av Hashimotos tyreoiditt.

Ettersom verdiene ikke var så høye, ville legene se an utviklingen før de startet behandling, men halvannet år etter at hun fikk diagnosen, startet hun på Levaxin.

– Vi foreldre føler at hun fortsatt ikke er i mål med behandlingen, for hun opplever mye slitenhet og hjernetåke i hverdagen, sier Vibeke.

Hittil har Mia gått til halvårlige kontroller på Haukeland sykehus hjemme i Bergen, og stoffskiftesykdommen har utviklet seg gradvis.

– Og vi har sett på henne at hun blir dårligere når det nærmer seg kontrollene. Da er det tydeligvis på tide å øke medisindosene noe. Det er gjort gradvis oppjusteringer av Levaxin i løpet av disse fire årene.

 

– Jeg vil være som de andre

Nylig var hun på kontroll, men legene ville ikke øke dosen ettersom hun nå er i puberteten, noe som også endrer hormonbalansen.

– Referanseområdet for ønskelige verdier for stoffskifte for ungdom er også i endring, sier Vibeke.

I tillegg har Mia lave verdier på noen vitaminer og mineraler, og alt dette gjør symptombildet mer komplekst.

– Jeg tror hun ble litt skuffet da de ikke ville øke dosen, for på vei ut av legekontoret sa Mia: «Mamma, jeg vil ikke ha det slik som dette. Jeg vil være som de andre».

– Og det er akkurat det som er viktig for ei jente på 15 år; å være som de andre. Hennes måte å leve med sin stoffskiftesykdom er derfor å bruke energien sin på å være som alle andre i skoletiden, og heller hvile ut og ta seg igjen på ettermiddags- og kveldstid. Og hvis hun er med på noen aktiviteter, som fellesaktiviteter med konfirmantene eller et skoleball, da må hun ofte hente seg inn dagen etterpå.


(Artikkelen fortsetter under bildet.)

OSLOTUR: Mia og mamma Vibeke Østerfeldt Henriksen på besøk i hovedstaden tidligere i år. (Foto: Lasse Jangås)


Tar ansvar selv

Vibeke berømmer datteren for ansvaret hun tar selv.

– Hun er mer kjent med kroppen nå og hvordan den reagerer, og tilpasser seg veldig i de ulike situasjonene hun er i. Hun har heller ikke lyst til å bare ligge i senga og hvile, og gjør derfor mange kloke valg, sier hun.

Foreldre til barn og unge med stoffskiftesykdom står overfor flere utfordringer, og kan naturligvis ikke kjenne selv på kroppen hvordan barna har det.

– Det kanskje vanskeligste med å være mamma til ei som er stoffskiftesyk har vært å vite hvor mye vi skal kunne kreve av henne. På den ene siden skal vi naturligvis ta hensyn til og respektere sykdommen, men hun skal jo heller ikke «slippe unna». Hvor mye skal man pushe for at hun skal få det bedre med seg selv? sier hun.

– Men heldigvis er Mia flink til å gjøre det hun kan, og hvile når hun må. Hun vil ikke bare ligge i sengen heller, det gir henne ingen god følelse, så hun prøver det hun kan. Én dag i uka spiller hun padel, mens venninnene hennes spiller to dager i uka og i tillegg driver med annen idrett. For Mia er det nok med én dag i uken, og da har hun litt krefter igjen til sosial aktivitet også.


(Artikkelen fortsetter under bildet.)

MAMMA: Vibeke Østerfeldt Henriksen (Foto: Lasse Jangås)


Vant til sykdom i familien

Samspill med skolen er viktig for barn med kroniske sykdommer og deres pårørende.

– Vi har en god dialog med skolen Mia går på, men jeg er usikker på hvor mye kunnskap de har om stoffskiftesykdom hos barn og unge og muligheten deres til å ha fokus på det og tilrettelegge for det.  De har jo mange barn med ulike diagnoser som de skal følge opp og hjelpe, så det er ikke lett for dem heller.

– Hvilke utfordringer får familier i hverdagen med et stoffskiftesykt barn?

– Vi har ikke opplevd noen store problemer med det. Mias far har diabetes type 1, så vi er vant til å leve med sykdom som ikke synes utad. Vi har også vært veldig heldige med at Mia har tatt et stort ansvar selv, og vi blir jo fulgt opp på Haukeland. Nå skal riktignok fastlegen hennes overta oppfølgingen av dette med vitaminer og mineraler, og jeg kunne kanskje ønske meg en mer helhetlig oppfølging, for alt henger jo sammen. Og før kontrollen vi var på nå nylig, var det nesten et år siden sist, og jeg opplever at det er litt vanskelig å slippe til mellom kontrollene, sier Vibeke Østerfeldt Henriksen, som selv er sykepleier på Haukeland.

– Det hadde også vært fint med et tilbud der Mia kan være med og lære mer om sin diagnose. Et forum der hun kan forstå mer – og bli forstått, der hun kan møte andre i samme situasjon og der en lege eller spesialist kan komme med råd og veiledning for stoffskiftesyke barn og unge.

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 17. september 2026
Mange med lavt stoffskifte beskriver hjernetåke, konsentrasjonsvansker og problemer med hukommelsen. Ny forskning gir flere spor om hva som kan foregå i hjernen, selv om forskerne ikke har alle svarene. Når pasienter med hypotyreose beskriver symptomene sine, er det ikke uvanlig å høre om problemer med konsentrasjon, hukommelse eller følelsen av å tenke langsommere enn før. Fenomenet omtales ofte som «brain fog», eller hjernetåke. En rekke studier på området viser at pasientene blant annet beskriver tretthet, glemsomhet, konsentrasjonsproblemer og vansker med hukommelse og såkalte eksekutive funksjoner. Hos noen kan slike plager vedvare selv etter at blodprøvene er normalisert med behandling. Årsakene til dette finnes det ikke ett svar på.  Thyreoideahormonene og hjernen Thyreoideahormoner har en rekke oppgaver i nervesystemet. De påvirker blant annet utvikling, energistoffskifte og funksjonen til nervecellene. Forskere har derfor de senere årene begynt å undersøke mer detaljert hva som skjer i hjernen når tilgangen på thyreoideahormoner endres. En studie publisert i september 2026 fant for eksempel endringer i hjernens struktur og funksjon hos personer med manifest hypotyreose. Andre undersøkelser har sett på sammenhengen mellom thyreoideafunksjon og kognitiv funksjon. Resultatene er imidlertid ikke entydige. Studier som undersøker sammenhengen mellom hypotyreose og kognitiv svikt har gitt ulike resultater, og det er fortsatt uklart hvor stor betydning selve thyreoideaforstyrrelsen har sammenlignet med andre faktorer. Det er derfor ikke grunnlag for å si at hypotyreose i seg selv fører til demens eller varig hjerneskade. Et nytt blikk på hippocampus En studie publisert i Scientific Reports i september 2026 gir likevel et interessant innblikk i mulige mekanismer. Forskerne undersøkte rotter med eksperimentelt fremkalt hypotyreose og så spesielt på hippocampus, et område av hjernen som er viktig blant annet for læring og hukommelse. Hos de hypotyreoide rottene var en form for synaptisk plastisitet svekket. Synaptisk plastisitet beskriver nervecellenes evne til å endre styrken og strukturen på forbindelsene mellom hverandre, og regnes som en viktig mekanisme for blant annet læring og hukommelse. Forskerne undersøkte deretter hva som skjedde da de tilførte thyreoideahormon direkte til hippocampus. T3 bidro til å gjenopprette den målte synaptiske plastisiteten. Samtidig ble en form for fosforylering av proteinet Tau redusert. Fosforylering er en kjemisk reaksjon der en fosfatgruppe overføres til et organisk molekyl. Tau-proteinet er blant annet knyttet til mikrotubuli, som bidrar til transport inne i nervecellene. Endret fosforylering kan påvirke hvordan Tau binder seg til disse strukturene. Forskerne fant også tegn til at signalveien som involverer proteinet Akt ble gjenopprettet. Dette beskrives som interessante biologiske funn, uten at det kan kalles bevis for at T3 forbedrer hukommelsen hos mennesker. Forsøket ble gjort på rotter, behandlingen ble gitt direkte i hippocampus, og forskerne målte biologiske og elektrofysiologiske prosesser – ikke om dyrene faktisk fikk bedre hukommelse i hverdagen. Det er derfor for tidlig å trekke konklusjoner om behandling av mennesker på bakgrunn av studien. Hva med T3-behandling? Det som gjør spørsmålet om T3 interessant er at en gruppe pasienter fortsatt opplever symptomer selv om TSH og fritt T4 er innenfor referanseområdet under behandling med levotyroksin. En del pasienter får prøve kombinasjonsbehandling med levotyroksin (T4) og liotyronin (T3). Noen prøver også ren T3-behandling, og mange forteller om bedring, blant annet av det de opplever som hjernetåke. Fra blodprøven til hjernen En av utfordringene til å finne «beviser» for at T3 fungerer bra hos noen er at behandlingen av hypotyreose i stor grad styres etter hormonnivåene i blodet. Men blodnivået forteller ikke nødvendigvis nøyaktig hva som foregår i hvert enkelt vev. Hjernen har kompliserte mekanismer for opptak, omsetning og regulering av thyreoideahormoner. Forskningen styrker dermed forståelsen av at sammenhengen mellom hormonnivåene i blodet og hvordan pasienten faktisk opplever sin egen funksjon, kan være mer komplisert enn det dagens blodprøver alene kan fange opp. Et felt med flere spørsmål enn svar Den nye rottestudien føyer seg inn i et forskningsfelt der flere typer undersøkelser peker i samme generelle retning: Thyreoideahormoner har betydning for hjernens funksjon, og endringer i thyreoideafunksjonen kan være forbundet med kognitive og nevropsykiatriske symptomer. Men fortsatt er det usikkert hvor stor betydning de enkelte mekanismene har hos mennesker. Det er heller ikke dokumentert at T3-behandling forebygger demens eller Alzheimers sykdom, men forskningen forteller mer om kompleksiteten på dette området, og at det kan være viktigere enn tidligere antatt å forstå hvordan hormonene faktisk virker i hjernen.
Av Kristine Lone 14. september 2026
Engasjementet frem til 12. oktober
Av Lasse Jangaas 11. september 2026
Anna Strand har prøvd det aller meste. Standardbehandling og ulike former for kombinasjonsbehandling, uten særlig god effekt mot det lave stoffskiftet. Etter mange år har hun omsider funnet det som fungerer best for henne. Tekst og foto: Lasse Jangås – Først fikk jeg Levaxin, men da ble jeg virkelig dårlig, begynner hun. Meldte seg etter barnefødsel Følelsen av sykdom kom etter at hun fødte sitt andre barn i 2001. – Jeg fikk anfall av slitenhet etter den fødselen. Jeg tror det var snakk om subklinisk hypotyreose den gangen. Hver høst etter 2001 fikk jeg perioder på noen uker med veldig slitenhet, hvor jeg ble sykmeldt. Legen trodde det var virus eller noe «som gikk», men når jeg ser tilbake på blodprøveresultatene fra den tiden, ser jeg at TSH er på vei opp, mens T4 er på vei ned i en ganske jevn kurve, sier hun. T3 ble ikke målt, ei heller anti -TPO – Men jeg var innenfor referanseområdene, så det ble ikke tatt tak i. Helt utkjørt Først i 2017 fikk hun diagnosen. – Jeg hadde ikke helt åpenbare tegn på sykdom, men husker godt at jeg begynte å trene styrke den våren, og at jeg utpå høsten begynte å oppleve melkesyre i muskulaturen og kort pust med én gang jeg satte i gang. Blodprøvene viste høy anti-TPO, og jeg fikk også astma – en annen sykdom som er en kronisk betennelse – på den tiden. Formen var ellers grei, Anna var ikke veldig syk. – Men jeg jeg ble uforholdsmessig sliten av mer enn normal belastning, som for eksempel lange fjell- eller sykkelturer. Sykere av Levaxin Det var da hun ble satt på Levaxin. Og opplevde å bli dårligere enn noen gang. – Jeg ble sykmeldt fra lærerjobben i 50 prosent resten av det skoleåret. Legen justerte dosene, både på grunnlag av blodprøveresultatene og hvordan jeg hadde det, men det hjalp lite. Jeg fikk også verk i musklene og var ofte så sliten at jeg måtte legge meg etter jobb. Jeg hvilte veldig mye på den tiden, sier 54-åringen. – Jeg er veldig kunnskapstørst som person, og leste meg opp. Jeg vet jo at vi responderer ulikt på behandlinger, at det som passer for noen ikke nødvendigvis passer for andre, og spurte derfor legen om jeg kunne få prøve kombinasjonsbehandling. Det var legen min imot, men aller nådigst fikk jeg prøve. (Artikkelen fortsetter under bildet.)
Se flere innlegg