I mål etter sykdoms-MARATON

3. desember 2024

Langdistanseløperen Thea Foss Bækkevold ble diagnostisert med Graves´ i 2020. Etter flere år med stoffskiftesykdom, tap av venner, knuste løpedrømmer og store begrensninger i hverdagen, smiler livet endelig igjen.

 

Tekst: Lasse Jangås



Kontrasten fra intervjuet Stoffskifteforbundet gjorde med henne i 2020 kan knapt bli større. Den gangen fortalte hun om følelsen av at ett skritt fram resulterte i to skritt tilbake når hun forsøkte å trene, om sofatilværelse og at hun ikke klarte å være den mammaen, kona eller venninnen hun normalt var. Om en ganske svart hverdag.


I DAG – ETTER fire år med store mengder tålmodighet, vilje og mental styrke – er status:



  • Fullførte bachelor-studier på BI like før sommeren.
  • Hadde to ekstrajobber den siste tiden hun studerte/tok eksamener.
  • Har skrevet en rekke motivasjonsinnlegg på bloggen til runnersworld.no.
  • Jobber nå 100 prosent hos ny arbeidsgiver.
  • Løper i snitt endelig over 50 kilometer i uka.


Legger vi til at hun også er firebarnsmor, blir det ganske åpenbart at hun er over kneika – og vel så det.


(Artikkelen fortsetter under bildet)

DEN GANG: Thyra-magasinet i 2020..

– AKKURAT NÅ er jeg frisk, og veldig, veldig takknemlig for det. Og så er målet å holde seg frisk. Jeg vet at det ikke er en selvfølge og at mange får tilbakeslag, og jeg gjør det jeg kan for å holde meg frisk. Jeg er bevisst kostholdet mitt, sørger for å få nok søvn, trener og lytter til kroppen, sier Thea.

Men det har kostet en god del å komme hit. Ikke minst har det kostet venner.

– Det har vært det verste egentlig. Å ikke bli forstått og miste venner på veien.

– De forsvant?

– Ja, dessverre gjorde noen av dem det. Da jeg var syk orket jeg veldig mye mindre, og sov nesten hver ettermiddag på sofaen. Det var jo et ork bare å være med på fritidsaktiviteter med barna mine – ting jeg egentlig elsker å være med på. Jeg prøvde å forklare at jeg måtte legge meg tidlig for å hente meg inn, og at jeg ikke klarte å være med på så mye som før. Tidligere ble jeg ladet av å ha aktiv og full timeplan, nå kunne et kafébesøk eller deltakelse på et arrangement tappe meg helt. Jeg måtte derfor prioritere aktiviteter og gjøremål for å ha ork til jobbhverdagen. Men ikke alle forsto, sier hun.

– Så det har vært litt ensomt.

 

– HELDIGVIS ER DET også mange som har vist forståelse; den nærmeste familien og de beste vennene har forstått hvor sliten man blir med en slik sykdom, og de har støttet meg fantastisk bra. De har jo skjønt at jeg ikke har vært meg selv i denne perioden.

– Det er kanskje da man forstår hvem det er verdt å ha med seg videre i livet?

– Ja, hundre prosent. Mannen min og jeg inviterte til bryllupsfest i fjor sommer, og da jeg så på de som var der, ble jeg rørt. Det gjorde så godt å vite at man sitter igjen med virkelig gull.


(Artikkelen fortsetter under bildet)

INSTA: Theas beskrivelse av tilstanden sin på Instagram under de tunge årene.




FØR SYKDOMMEN rammet henne, var Thea Foss Bækkevold over gjennomsnittlig opptatt av løping. Men det var ikke selvsagt at hun skulle bli hekta.

– Nei, jeg likte overhodet ikke løping. For meg var trening fotball og zumba, men så traff jeg Anders, mannen min, og han har foreldre som hvert år arrangerer en maratonstafett på hjemstedet. Og da jeg ble kjent med dem, sa svigerfar «Du stiller vel her neste år?». Jeg svarte at «det kan jeg love deg at jeg ikke gjør!». Og da sa han litt resignert at «det gjorde ikke eks-kona til Anders heller...», ler hun.


DET VAR TYDELIGVIS motivasjonen hun trengte, for året etter – i 2012 – var hun klar til å løpe en etappe på fem kilometer.

– Men så ble det litt sykdom i laget og de måtte stokke om, så noen måneder før start fikk jeg beskjed om å løpe 10,5 kilometer. Det ble egentlig startskuddet, og et veddemål om halvmaraton under Oslo maraton 2013 ble inngått, sier hun.

– Men så ble jeg gravid og hadde termin noen uker før arrangementet i 2013 i Oslo.

Hun deltok likevel på Ringeriksmaraton i august 2013, og løp en 5-kilometersetappe ti dager før hun fødte sitt yngste barn.

– Ludvik, som lå i magen den gangen, er veldig glad i å løpe, både med og uten fotball. Han har vært med på flere løp, og flere blir det, smiler hun.


THEA HADDE FÅTT smaken på løping, og det ene tok det andre. I 2014 løp hun halvmaraton i Oslo, og doblet til maraton i Berlin 2015. Treningsdosene økte i takt med gleden ved å løpe, og i 2019 løp hun sin foreløpig siste helmaraton i London.

– Da var jeg i fyr og flamme, jeg ville løpe alle de store maratonløpene; i New York, Tokyo, Chicago, Boston og andre steder i verden, sier hun.

Men høsten 2019 skjedde det noe.

– Jeg følte meg ikke bra, og trodde det var fordi arbeidsmiljøet på min daværende arbeidsplass var blitt ganske dårlig. Jeg gikk til fastlegen og vi mistenkte utbrenthet/depresjon. Jeg hadde personlig trener på den tida og ville holde meg i form, så jeg trente så mye jeg klarte, husker hun.

– Men jeg ble veldig fort sliten og fikk konstant melkesyre og stinne bein. Kroppen føltes alt annet enn bra.


(Artikkelen fortsetter under bildet)

OSLO MARATON: Thea er endelig tilbake i god form.



ETTER SYKMELDINGEN byttet Thea jobb – uten at det hjalp stort.

– Jeg ble tatt veldig godt imot og arbeidsmiljøet var flott, men det gikk ikke likevel. Jeg hadde 110 i puls om natta, raste ned i vekt og var fryktelig varm. Jeg gikk i ei tynn dongerijakke i januarkulda og jeg klarte ikke å henge med på tredemølla lenger. Jeg måtte også ta av vekter jeg tidligere hadde klart fint når jeg trente styrke, og trodde fortsatt at alt skyldtes utbrenthet.

Til slutt var det en kollega som sa at hun burde oppsøke lege.

– Jeg hadde ingen andre tanker enn at alt var psykisk betinget, og sa til legen at «jeg tror jeg har blitt gal».

Heldigvis møtte hun en lege som heller ville sjekke hjertet og stoffskiftet enn hodet hennes.

– Og da fikk jeg kjapt konstatert høyt stoffskifte og Graves´sykdom. Et par dager senere var jeg på St. Olavs i Trondheim, og allerede før jeg kom dit hadde jeg fått medisiner jeg kunne starte med.

 

– I BEGYNNELSEN tok vi nye prøver én gang i uka, mens vi prøvde ut doser på medisinen. Så ble det annenhver uke, én gang i måneden og hvert halvår. Men hver gang jeg følte meg litt bedre og vi reduserte medisindosene, spratt jeg opp igjen i verdier og måtte øke dosen igjen. Det var ganske frustrerende, husker hun.

Likevel – sakte, men sikkert gikk det framover med formen. De små seirene ble flere og flere og kom oftere og oftere. Og i mars 2023 kunne hun slutte med medisinene.

– Etter det følte jeg meg ok, men ikke helt meg selv. Det er først i år, etter jul, at jeg har følt meg frisk, at jeg kjenner meg som meg selv igjen.


ALLEREDE FØR hun var ferdig med studiene i vår, hadde hun kapret en ettertraktet jobb.

– Ja, jeg fikk jobb som senior HR-rådgiver hos AIDER, og er så utrolig glad for å ha fått denne sjansen.

Også innenfor løpingen er hun snart tilbake til gamle høyder. Også takket være Anders, som hennes ektemann og beste treningskamerat – han har vært en solid støtte, både med hensyn til sykdomsperioden og i opptreningen underveis.

– I år er det ti år siden jeg løp min første maraton under Oslo Maraton, og jeg skal feire «jubileet» med å delta i årets løp. Og neste år er det ti år siden jeg var med i Berlin. Deltakelse der er neste mål.

– Du er endelig tilbake på 2019-nivå?

– Jeg er i hvert fall godt på vei. Det føles veldig bra nå, jeg kjenner på overskudd, livsglede og løpeglede. Og det er mye viktigere enn tidene jeg løper på, smiler hun.


Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 26. mars 2026
Kunstig intelligens (KI) har allerede gjort sitt inntog i helsesektoren. En ny studie viser at KI-assistert ultralyd også kan øke presisjonen ved diagnostisering og skille mellom god- og ondartede knuter på skjoldbruskkjertelen. Forskerne analyserte data fra 28 studier med til sammen over 130.000 pasienter og mer enn 150.000 skjoldbruskkjertelknuter, og resultatene viser at KI-systemer har høy diagnostisk nøyaktighet når det gjelder å skille mellom godartede og ondartede knuter. Sensitivitet (evne til å oppdage sykdom): ca. 89 % Spesifisitet (evne til å utelukke sykdom): ca. 84 % Dette betyr at teknologien i stor grad klarer å identifisere både de som faktisk har kreft og de som ikke har det. Bedre analyse av medisinske bilder KI-systemene analyserer ultralydbilder av skjoldbruskkjertelen, og særlig såkalte dyp-læringsmodeller (deep learning) utmerker seg, fordi de kan oppdage komplekse mønstre i bildene som kan være vanskelige å se for det menneskelige øyet. I motsetning til tradisjonelle metoder, som er avhengige av forhåndsdefinerte kriterier og subjektive vurderinger, lærer disse modellene direkte fra store datamengder. Dette gjør dem bedre egnet til å håndtere komplekse og nyanserte medisinske data. Studien tyder på at KI-verktøyene fungerer spesielt godt for pasienter over 50 år, kvinner og på knuter som er under 20 mm i diameter. Kan redusere unødvendige inngrep Denne forbedringen i diagnostikk også kan bidra til å redusere overbehandling. Oppdagelse av knuter på skjoldbruskkjertelen øker i omfang med bedre verktøy, og i dag oppdages mange små knuter som kanskje aldri ville utviklet seg til alvorlig sykdom. Ved hjelp av KI kan leger i større grad unngå unødvendige biopsier og operasjoner, og følge enkelte pasienter med aktiv overvåking i stedet for behandling. Fortsatt utfordringer Selv om resultatene er lovende, peker forskerne på flere store utfordringer: Studiene varierer mye i kvalitet og metode. De ulike KI-modellene varierer i presisjonsnivå. KI-systemer må fortsatt kvalitetssikres og brukes sammen med leger. I tillegg reiser teknologien spørsmål om personvern, ansvar og etikk som må avklares før bred implementering. Forskerne understreker også i sin artikkel at kunstig intelligens foreløpig bør brukes som et støtteverktøy, ikke som en erstatning for klinisk vurdering. Legens kompetanse vil fortsatt være avgjørende i diagnostikk og behandling. Veien videre, uttaler forskerne, bør være at forskningen fokuserer på å utvikle mer avanserte og presise modeller, kombinerer ulike typer data (bilder, genetikk, kliniske opplysninger) og tester teknologien i større og mer varierte pasientgrupper. Etterlyser tolkningsmodeller – I tillegg er tolkningsmodeller fortsatt en betydelig forskningsutfordring. Per i dag er mange forskere usikre på hvor pålitelige KI-modeller er. Som såkalte «black box»-systemer mangler de innsyn i hvordan diagnoser og beslutninger tas, noe som skaper et forståelsesgap mellom leger og modeller og svekker tilliten i klinisk praksis, skriver forskerne i artikkelen. – «Forklarbar kunstig intelligens» (interpretable AI) er en samlebetegnelse for verktøy og metoder som hjelper mennesker med å forstå og tolke prediksjonene fra maskinlæringsalgoritmer. Dette omfatter både forklarbare modeller og brukervennlige grensesnitt. Slike løsninger kan bidra til økt nøyaktighet, rettferdighet og åpenhet i diagnostiske modeller, og til bedre forståelse av beslutninger basert på kunstig intelligens.
Av Lasse Jangaas 25. mars 2026
Mia Årebru har vært med på å utvikle en app som gir personer med stoffskiftesykdom bedre oversikt over egen helse. Årebru er fra Øvre Årdal og studerer energi og miljø på sivilingeniørstudiet ved NTNU i Trondheim. Sammen med medstudent Birk Jonathan Ramstad har hun utviklet et digitalt verktøy for å følge med på symptomer, søvn, energinivå og prøvesvar hos personer med stoffskiftesykdom. Bedre innsikt i egen helse – Jeg opplevde selv hvor vanskelig det kan være å forstå egen helse når symptomer, prøvesvar og råd fra ulike steder aldri settes i sammenheng. Selv når man gjør «alt riktig» kan det fortsatt være krevende å forstå hva som faktisk påvirker deg og hva man kan gjøre med det. Jeg savner et sted der all informasjon kunne samles og gi reell innsikt, sier hun. – Der ble ideen om Thylo Insight født – en sykdomsspesifikk plattform som gjør helsedata mer forståelig og nyttig slik at man kan få bedre innsikt i egen helse og hva som faktisk gjør en forskjell. Duoen bak appen begynte med å kartlegge behovet. En spørreundersøkelse de la ut, fikk over 900 svar. Dermed skjøt prosjektet fart, og nå er appen Thylo Insight snart klar for lansering. – Interesserte kan melde seg på venteliste via nettsiden for å kunne være de første til å teste den, sier Mia Årebru. (Artikkelen fortsetter under bildet.)
Av Lasse Jangaas 23. mars 2026
Forbudet mot thyroider (NDT), som ble utstedt av amerikanske helsemyndigheter i august, mykes nå opp.  Tekst: Lasse Jangås I fjor sommer sjokkerte FDA (det amerikanske legemiddelverket) både produsenter av thyroider, pasienter og leger med et brev til produsentene og importørene av medisintypen der de skrev at medisinene blir forbudt fra 2026 dersom det innen da ikke foreligger dokumentasjon på medisinens sikkerhet og virkning. Dette skapte sterke reaksjoner blant leger og ikke minst hos de anslagsvis 1,5 millioner amerikanere som bruker thyroider. Vi omtalte denne saken i august. Direktøren ble fjernet I november 2025 kom det fram at den nytilsatte direktøren for FDAs medisinsenter, dr. George Tidmarsh, som sto bak beslutningen, ble fjernet fra sin stilling etter at føderale tjenestepersoner uttrykte «alvorlig bekymring knyttet til hans adferd». Mange spekulerte da i motivasjonen Tidmarsh hadde for forbudet. Noen måneder tidligere hadde han postet på X (tidl. Twitter) at «FDA må fjerne farlige og ubrukelige medisiner fra markedet. La oss begynne med thyroider. Jobber med det nye FDA for å få fjernet det permanent.» Personkonflikt Så viste det seg altså, i november, at Tidmarsh tidligere hadde blitt sparket fra sin stilling i American Laboratories, selskapet som produserer den aktive ingrediensen i NDT-medisin, og ifølge et søksmål skal han ha brukt sin posisjon i FDA til å gå etter flere av produktene for å skade eieren av selskapets forretninger. FDA har imidlertid vært sparsomme med nye opplysninger om forbudet etter at Tidmarsh ble fjernet fra jobben. Fjernet fristen Men nå har helsemyndighetene kommet med det som anses som en delvis retrett. I en uttalelse fra 11. mars, skriver FDA at apotek/sykehusfarmasøytiskframstilt og pasienttilpasset produksjon (ekstemporeproduksjon) fortsatt er forbudt. Men det interessante er at den tidligere nevnte fristen (sommeren 2026) for dokumentasjon for godkjenning av thyroider er fjernet. Også referansen til det opprinnelige «forbudsbrevet» fra august 2025 er tatt bort. I stedet skal FDA publisere et utkast til retningslinjer i august 2026. I mellomtiden skal helsemyndighetene fortsette med kontroller og inspeksjoner «etter behov» og ta affære kun i konkrete tilfeller hvor pasienter har fått risikabel eller dårlig behandling.
Se flere innlegg