Hans Olav Ueland forsker på Graves’ øyesykdom: – Prosjekter vi håper vil komme behandlende lege og den enkelte pasient til nytte

16. september 2021

Visste du at øyeplager forekommer hos omtrent en tredjedel av pasienter med Graves' sykdom? Bli bedre kjent med Hans Olav Ueland, overlege og spesialist på øyesykdom. Han forsker på diagnostisering og behandlingen av denne sykdommen.


Høyt stoffskifte (hypertyreose eller Graves sykdom) er en sykdom der det produseres for mye av hormonet tyroksin. Sykdommen medfører i tillegg til diverse andre symptomer, også øyeforandringer av varierende grader – fra lette kosmetiske forandringer til mer påfallende endringer som eksoftalmus (utstående øyne) ( Kilde: NHI.no ).

I løpet av sin karriere, har Hans Olav Ueland fått særlig interesse for utredning og behandling av pasienter med Graves` øyesykdom. Siden 2008 har han vært overlege ved Øyeavdelingen, Haukeland sykehus, med spesialområde innen kirurgisk behandling av sykdom i øyelokk, tåreveier og øyehule.

I 2018 avla Ueland doktorgraden «Kirurgisk behandling av endokrin øyesykdom». I 2021 mottok han et forskerstipend fra HelseVest. Ved siden av sin kliniske stilling ved Øyeavdelingen, har forskerstipendet gitt han muligheten til fortsette forskning på diagnostisering og behandling av pasienter med Graves’.

– Tilfredsstillende å kunne utvikle og forbedre behandlingstilbudet til pasientene

Et av prosjektene hans, som Stoffskifteforbundet støtter, går ut på å lete etter en blodprøve som kan fortelle om en pasient med Graves’ er utsatt for å utvikle øyesykdom. Andre studier Ueland er involvert i er utprøving av betennelsesdempende medikament med mulig bedre effekt og mindre bivirkninger, i tillegg til prosedyrer for utbedring av øyelokksfeilstilling. Dette er alle ulike forskningsprosjekter Hans Olav håper vil kunne komme behandlende lege og enkelte pasient til nytte i fremtiden.

Hva var det som gjorde at du fikk interesse for Graves’ hypertyreose?

– Øyeavdelingen, Haukeland sykehus får henvist pasienter med Graves` øyesykdom fra hele Vestlandet. Hvert år undersøkes og behandles mellom 80-90 pasienter med denne tilstanden ved avdelingen. Omtrent 20 % av disse pasientene har alvorlig Graves` øyesykdom. I møte med enkelte av pasientene har jeg sett hvilken negativ innvirkning på livssituasjonen dette kan ha. Det kan også være vanskelig å behandle tilstanden, noe som jeg opplever er utfordrende. Videre er Graves` øyesykdom kompleks, og det er fremdeles en del spennende uavklarte spørsmål, som for eksempel at noen med Graves` sykdom får og andre ikke får øyesykdom.

Hvilke forskningsprosjekter har du tidligere vært involvert i?

– Tidligere har jeg forsket på behandlingseffekt og bivirkninger ved ulike kirurgiske intervensjoner ved Graves` øyesykdom. Jeg er nå fortsatt involvert i ulike prosjekt som alle er innenfor temaet Graves` øyesykdom. I et prosjekt leter vi etter en blodprøve som kan fortelle om en pasient med Graves` er utsatt for å utvikle øyesykdom. Stoffskifteforbundet har vært med å bidra til analyse av blodprøver i dette studiet. Vi planlegger også en studie for å utprøve et nytt betennelsesdempende medikament med mulig bedre effekt og mindre bivirkninger enn det som brukes i dag. I et tredje studie sammenlikner vi to ulike prosedyrer for utbedring av øyelokksfeilstilling. Dette er alle prosjekter som vi håper vil komme behandlende lege og den enkelte pasient til nytte.

Hva er det mest spennende og mest utfordrende med å jobbe med forskning?

– I mitt kliniske arbeid gir forskning en grundig forståelse av sykdommen. Dette opplever jeg verdifullt. Å kunne kombinere pasientbehandling og forskning er spennende, og det er tilfredsstillende å kunne utvikle og forbedre behandlingstilbudet til pasienter med Graves` øyesykdom. Utfordringen er at dette er tidkrevende, men med et forskerstipend, som jeg har, blir man frikjøpt fra mer pasientrettet arbeid.

Er det et øyeblikk i karrieren du husker som var særlig minnerikt?

– Kontakt med takknemlige pasienter er veldig viktig for meg, ellers husker jeg nok best det å forsvare doktorgraden «Kirurgisk behandling av Graves` øyesykdom».

Graves’ sykdom:

Graves’ sykdom er en autoimmun sykdom og den vanligste årsaken til høyt stoffskifte blant yngre personer. Sykdommen kan gi uforklarlig vekttap, hjertebank, nervøsitet, rastløshet, varmeintoleranse og øyeproblemer. Det finnes flere behandlinger som kan hjelpe.

Du kan få følgende symptomer ved Graves’ sykdom:

  • uforklarlig vektnedgang
  • hjertebank og nervøsitet
  • skjelvinger
  • irritabilitet
  • trøtthet
  • søvnvansker
  • varmeintoleranse, varme føles ubehagelig
  • hevelse på halsen (struma)
  • røde, utstående eller rennende øyne Kilde: Helsenorge.no
    Norsk Helseinformatikk

Andre innlegg

Eline ble syk etter vold hjemme

Av Lasse Jangaas • 29. oktober 2025
Etter å ha kommet seg ut av et voldelig forhold ble Eline Syrdalen stoffskiftesyk. – Jeg tror absolutt det har en sammenheng, sier hun. Tekst: Lasse Jangås – Jeg hadde aldri vært syk og alltid vært sterk, men da jeg omsider kom meg ut av den vonde relasjonen skjedde det mye. Jeg ble rett og slett syk. Perfekt fasade På overflaten ser alt ut perfekt ut. I ti år var Eline Syrdalen toppmodell med hele verden som kontor. Hun har 44.000 følgere på Instagram, er coach, yoga-instruktør, samfunnsdebattant og gründer, og har et globalt kontaktnett de fleste vil misunne henne. På den annen side: Eline Syrdalen er én av altfor mange som har vært utsatt for vold i nære relasjoner og som har arr som ikke synes etter påkjenninger som knekker mange. Psykisk vold i et langt forhold med en mann. – Jeg ble mobbet og konstant hakket på - daglig. I ettertid ser jeg at akkurat det jeg ble kritisert for var de fineste sidene ved meg. Noe som gjør at identiteten din brytes ned, sakte, men sikkert, uten at man innser det. Jeg ble hjernevasket til å tro at jeg ikke dugde til noe. Jeg opplevde sterkt stress og sov ekstremt dårlig over lang tid, forteller hun. – På slutten av forholdet, da det var på det verste, var jeg våken i en uke i strekk, hadde mareritt og dyp angst, og ble også fysisk syk. Kroppen var i alarmberedskap hele tiden, og mot slutten tenkte jeg: «Dette overlever jeg ikke».

Psykisk helse, stressmestring og ivaretagelse av deg selv

Av Carita • 28. oktober 2025
Vi inviterer til webinar 26. november kl. 19-20 for medlemmer i Stoffskifteforbundet.

D-vitamintilskudd reduserer antistoffer ved lavt stoffskifte

Av Lasse Jangaas • 22. oktober 2025
Mangel på D-vitamin er vanlig ved sykdommer i skjoldbruskkjertelen. En gjennomgang av flere studier bekrefter at tilskudd av D-vitamin kan redusere nivåene av antistoffer rettet mot skjoldbruskkjertelen. De tre viktigste funnene fra studien: Tilskudd av D-vitamin, i doser mellom 1000 og 5000 IE per dag, kan redusere immunforsvarets produksjon av antistoffer rettet mot skjoldbruskkjertelen. Effekten ble bare observert etter minst 3 måneders bruk . Kun D-vitamin i formen D3 (kolekalsiferol) hadde denne effekten. Den vanligste formen for lavt stoffskifte (hypotyreose) er autoimmun og kalles Hashimotos tyreoiditt . D-vitamin spiller en viktig rolle i immunforsvaret, og mangel er vanlig ved autoimmune sykdommer, inkludert Hashimotos. Men selv om D-vitaminmangel ofte forekommer ved slike sykdommer, er det ikke sikkert at mangelen forårsaker sykdommen – kanskje er den heller en følge av den? Studier på tilskudd gir interessante resultater Derfor er det interessant å se hvordan immunforsvaret påvirkes av tilskudd av D-vitamin. Forskere ved et kinesisk universitet samlet studier der pasienter med lavt stoffskifte har fått D-vitamintilskudd, med mål om å dempe immunforsvarets reaksjon mot skjoldbruskkjertelen. De tok utgangspunkt i studier som har målt nivåene av antistoffene TPO (tyreoideaperoksidase) og TG (tyreoglobulin). Begge finnes naturlig i skjoldbruskkjertelen, men ved sykdom kan immunforsvaret begynne å angripe disse. Det fører ofte til forhøyede nivåer av TPO- og TG-antistoffer, og til at vevet i kjertelen ødelegges. Når det skjer, klarer ikke skjoldbruskkjertelen å produsere nok hormoner – og resultatet blir hypotyreose. Målet: å påvirke autoimmuniteten Det har tidligere vært gjort flere studier for å undersøke om D-vitamin kan påvirke de autoimmune prosessene ved Hashimotos sykdom, men resultatene har vært sprikende. Denne analysen samlet og sammenlignet åtte slike studier for å se om det finnes et tydelig mønster. Forskerne fant at nivåene av både TPO- og TG-antistoffer sank hos pasienter som fikk D-vitamintilskudd i doser på mellom 1000 og 5000 IE per dag. De så også at behandlingen måtte vare i minst tre måneder for å ha effekt, og at kun vitamin D3 (kolekalsiferol) – ikke D2 (ergokalsiferol) – hadde målbar virkning. D3 er mer aktivt enn D2, og det er trolig årsaken til forskjellen. Studien vurderte imidlertid ikke hvordan D-vitamintilskudd påvirker nivåene av skjoldbruskhormoner, og det er uklart om personer med påvist D-vitaminmangel hadde bedre effekt enn de med normale nivåer. Artikkelen er utarbeidet av vår svenske søsterorganisasjon https://skoldkortelforbundet.se/ Artikkelforfatter Katarina Fornander har en mastergrad i biomedisin fra Karolinska Institutet og arbeider som journalist innen medisin og helse. Hun har skrevet boken Etter Graves – Din vei til bedring om Graves’ sykdom (den vanligste formen for høyt stoffskifte) og hvordan man kan komme seg etter sykdommen.
Se flere innlegg