Hans Olav Ueland forsker på Graves’ øyesykdom: – Prosjekter vi håper vil komme behandlende lege og den enkelte pasient til nytte

16. september 2021

Visste du at øyeplager forekommer hos omtrent en tredjedel av pasienter med Graves' sykdom? Bli bedre kjent med Hans Olav Ueland, overlege og spesialist på øyesykdom. Han forsker på diagnostisering og behandlingen av denne sykdommen.


Høyt stoffskifte (hypertyreose eller Graves sykdom) er en sykdom der det produseres for mye av hormonet tyroksin. Sykdommen medfører i tillegg til diverse andre symptomer, også øyeforandringer av varierende grader – fra lette kosmetiske forandringer til mer påfallende endringer som eksoftalmus (utstående øyne) ( Kilde: NHI.no ).

I løpet av sin karriere, har Hans Olav Ueland fått særlig interesse for utredning og behandling av pasienter med Graves` øyesykdom. Siden 2008 har han vært overlege ved Øyeavdelingen, Haukeland sykehus, med spesialområde innen kirurgisk behandling av sykdom i øyelokk, tåreveier og øyehule.

I 2018 avla Ueland doktorgraden «Kirurgisk behandling av endokrin øyesykdom». I 2021 mottok han et forskerstipend fra HelseVest. Ved siden av sin kliniske stilling ved Øyeavdelingen, har forskerstipendet gitt han muligheten til fortsette forskning på diagnostisering og behandling av pasienter med Graves’.

– Tilfredsstillende å kunne utvikle og forbedre behandlingstilbudet til pasientene

Et av prosjektene hans, som Stoffskifteforbundet støtter, går ut på å lete etter en blodprøve som kan fortelle om en pasient med Graves’ er utsatt for å utvikle øyesykdom. Andre studier Ueland er involvert i er utprøving av betennelsesdempende medikament med mulig bedre effekt og mindre bivirkninger, i tillegg til prosedyrer for utbedring av øyelokksfeilstilling. Dette er alle ulike forskningsprosjekter Hans Olav håper vil kunne komme behandlende lege og enkelte pasient til nytte i fremtiden.

Hva var det som gjorde at du fikk interesse for Graves’ hypertyreose?

– Øyeavdelingen, Haukeland sykehus får henvist pasienter med Graves` øyesykdom fra hele Vestlandet. Hvert år undersøkes og behandles mellom 80-90 pasienter med denne tilstanden ved avdelingen. Omtrent 20 % av disse pasientene har alvorlig Graves` øyesykdom. I møte med enkelte av pasientene har jeg sett hvilken negativ innvirkning på livssituasjonen dette kan ha. Det kan også være vanskelig å behandle tilstanden, noe som jeg opplever er utfordrende. Videre er Graves` øyesykdom kompleks, og det er fremdeles en del spennende uavklarte spørsmål, som for eksempel at noen med Graves` sykdom får og andre ikke får øyesykdom.

Hvilke forskningsprosjekter har du tidligere vært involvert i?

– Tidligere har jeg forsket på behandlingseffekt og bivirkninger ved ulike kirurgiske intervensjoner ved Graves` øyesykdom. Jeg er nå fortsatt involvert i ulike prosjekt som alle er innenfor temaet Graves` øyesykdom. I et prosjekt leter vi etter en blodprøve som kan fortelle om en pasient med Graves` er utsatt for å utvikle øyesykdom. Stoffskifteforbundet har vært med å bidra til analyse av blodprøver i dette studiet. Vi planlegger også en studie for å utprøve et nytt betennelsesdempende medikament med mulig bedre effekt og mindre bivirkninger enn det som brukes i dag. I et tredje studie sammenlikner vi to ulike prosedyrer for utbedring av øyelokksfeilstilling. Dette er alle prosjekter som vi håper vil komme behandlende lege og den enkelte pasient til nytte.

Hva er det mest spennende og mest utfordrende med å jobbe med forskning?

– I mitt kliniske arbeid gir forskning en grundig forståelse av sykdommen. Dette opplever jeg verdifullt. Å kunne kombinere pasientbehandling og forskning er spennende, og det er tilfredsstillende å kunne utvikle og forbedre behandlingstilbudet til pasienter med Graves` øyesykdom. Utfordringen er at dette er tidkrevende, men med et forskerstipend, som jeg har, blir man frikjøpt fra mer pasientrettet arbeid.

Er det et øyeblikk i karrieren du husker som var særlig minnerikt?

– Kontakt med takknemlige pasienter er veldig viktig for meg, ellers husker jeg nok best det å forsvare doktorgraden «Kirurgisk behandling av Graves` øyesykdom».

Graves’ sykdom:

Graves’ sykdom er en autoimmun sykdom og den vanligste årsaken til høyt stoffskifte blant yngre personer. Sykdommen kan gi uforklarlig vekttap, hjertebank, nervøsitet, rastløshet, varmeintoleranse og øyeproblemer. Det finnes flere behandlinger som kan hjelpe.

Du kan få følgende symptomer ved Graves’ sykdom:

  • uforklarlig vektnedgang
  • hjertebank og nervøsitet
  • skjelvinger
  • irritabilitet
  • trøtthet
  • søvnvansker
  • varmeintoleranse, varme føles ubehagelig
  • hevelse på halsen (struma)
  • røde, utstående eller rennende øyne Kilde: Helsenorge.no
    Norsk Helseinformatikk

Andre innlegg

Kunstig intelligens kan forbedre diagnostikk

Av Lasse Jangaas • 26. mars 2026
Kunstig intelligens (KI) har allerede gjort sitt inntog i helsesektoren. En ny studie viser at KI-assistert ultralyd også kan øke presisjonen ved diagnostisering og skille mellom god- og ondartede knuter på skjoldbruskkjertelen. Forskerne analyserte data fra 28 studier med til sammen over 130.000 pasienter og mer enn 150.000 skjoldbruskkjertelknuter, og resultatene viser at KI-systemer har høy diagnostisk nøyaktighet når det gjelder å skille mellom godartede og ondartede knuter. Sensitivitet (evne til å oppdage sykdom): ca. 89 % Spesifisitet (evne til å utelukke sykdom): ca. 84 % Dette betyr at teknologien i stor grad klarer å identifisere både de som faktisk har kreft og de som ikke har det. Bedre analyse av medisinske bilder KI-systemene analyserer ultralydbilder av skjoldbruskkjertelen, og særlig såkalte dyp-læringsmodeller (deep learning) utmerker seg, fordi de kan oppdage komplekse mønstre i bildene som kan være vanskelige å se for det menneskelige øyet. I motsetning til tradisjonelle metoder, som er avhengige av forhåndsdefinerte kriterier og subjektive vurderinger, lærer disse modellene direkte fra store datamengder. Dette gjør dem bedre egnet til å håndtere komplekse og nyanserte medisinske data. Studien tyder på at KI-verktøyene fungerer spesielt godt for pasienter over 50 år, kvinner og på knuter som er under 20 mm i diameter. Kan redusere unødvendige inngrep Denne forbedringen i diagnostikk også kan bidra til å redusere overbehandling. Oppdagelse av knuter på skjoldbruskkjertelen øker i omfang med bedre verktøy, og i dag oppdages mange små knuter som kanskje aldri ville utviklet seg til alvorlig sykdom. Ved hjelp av KI kan leger i større grad unngå unødvendige biopsier og operasjoner, og følge enkelte pasienter med aktiv overvåking i stedet for behandling. Fortsatt utfordringer Selv om resultatene er lovende, peker forskerne på flere store utfordringer: Studiene varierer mye i kvalitet og metode. De ulike KI-modellene varierer i presisjonsnivå. KI-systemer må fortsatt kvalitetssikres og brukes sammen med leger. I tillegg reiser teknologien spørsmål om personvern, ansvar og etikk som må avklares før bred implementering. Forskerne understreker også i sin artikkel at kunstig intelligens foreløpig bør brukes som et støtteverktøy, ikke som en erstatning for klinisk vurdering. Legens kompetanse vil fortsatt være avgjørende i diagnostikk og behandling. Veien videre, uttaler forskerne, bør være at forskningen fokuserer på å utvikle mer avanserte og presise modeller, kombinerer ulike typer data (bilder, genetikk, kliniske opplysninger) og tester teknologien i større og mer varierte pasientgrupper. Etterlyser tolkningsmodeller – I tillegg er tolkningsmodeller fortsatt en betydelig forskningsutfordring. Per i dag er mange forskere usikre på hvor pålitelige KI-modeller er. Som såkalte «black box»-systemer mangler de innsyn i hvordan diagnoser og beslutninger tas, noe som skaper et forståelsesgap mellom leger og modeller og svekker tilliten i klinisk praksis, skriver forskerne i artikkelen. – «Forklarbar kunstig intelligens» (interpretable AI) er en samlebetegnelse for verktøy og metoder som hjelper mennesker med å forstå og tolke prediksjonene fra maskinlæringsalgoritmer. Dette omfatter både forklarbare modeller og brukervennlige grensesnitt. Slike løsninger kan bidra til økt nøyaktighet, rettferdighet og åpenhet i diagnostiske modeller, og til bedre forståelse av beslutninger basert på kunstig intelligens.

Nå kommer stoffskifte-appen som hjelper deg å holde oversikt

Av Lasse Jangaas • 25. mars 2026
Mia Årebru har vært med på å utvikle en app som gir personer med stoffskiftesykdom bedre oversikt over egen helse. Årebru er fra Øvre Årdal og studerer energi og miljø på sivilingeniørstudiet ved NTNU i Trondheim. Sammen med medstudent Birk Jonathan Ramstad har hun utviklet et digitalt verktøy for å følge med på symptomer, søvn, energinivå og prøvesvar hos personer med stoffskiftesykdom. Bedre innsikt i egen helse – Jeg opplevde selv hvor vanskelig det kan være å forstå egen helse når symptomer, prøvesvar og råd fra ulike steder aldri settes i sammenheng. Selv når man gjør «alt riktig» kan det fortsatt være krevende å forstå hva som faktisk påvirker deg og hva man kan gjøre med det. Jeg savner et sted der all informasjon kunne samles og gi reell innsikt, sier hun. – Der ble ideen om Thylo Insight født – en sykdomsspesifikk plattform som gjør helsedata mer forståelig og nyttig slik at man kan få bedre innsikt i egen helse og hva som faktisk gjør en forskjell. Duoen bak appen begynte med å kartlegge behovet. En spørreundersøkelse de la ut, fikk over 900 svar. Dermed skjøt prosjektet fart, og nå er appen Thylo Insight snart klar for lansering. – Interesserte kan melde seg på venteliste via nettsiden for å kunne være de første til å teste den, sier Mia Årebru. (Artikkelen fortsetter under bildet.)

Delvis thyroid-retrett fra FDA

Av Lasse Jangaas • 23. mars 2026
Forbudet mot thyroider (NDT), som ble utstedt av amerikanske helsemyndigheter i august, mykes nå opp.  Tekst: Lasse Jangås I fjor sommer sjokkerte FDA (det amerikanske legemiddelverket) både produsenter av thyroider, pasienter og leger med et brev til produsentene og importørene av medisintypen der de skrev at medisinene blir forbudt fra 2026 dersom det innen da ikke foreligger dokumentasjon på medisinens sikkerhet og virkning. Dette skapte sterke reaksjoner blant leger og ikke minst hos de anslagsvis 1,5 millioner amerikanere som bruker thyroider. Vi omtalte denne saken i august. Direktøren ble fjernet I november 2025 kom det fram at den nytilsatte direktøren for FDAs medisinsenter, dr. George Tidmarsh, som sto bak beslutningen, ble fjernet fra sin stilling etter at føderale tjenestepersoner uttrykte «alvorlig bekymring knyttet til hans adferd». Mange spekulerte da i motivasjonen Tidmarsh hadde for forbudet. Noen måneder tidligere hadde han postet på X (tidl. Twitter) at «FDA må fjerne farlige og ubrukelige medisiner fra markedet. La oss begynne med thyroider. Jobber med det nye FDA for å få fjernet det permanent.» Personkonflikt Så viste det seg altså, i november, at Tidmarsh tidligere hadde blitt sparket fra sin stilling i American Laboratories, selskapet som produserer den aktive ingrediensen i NDT-medisin, og ifølge et søksmål skal han ha brukt sin posisjon i FDA til å gå etter flere av produktene for å skade eieren av selskapets forretninger. FDA har imidlertid vært sparsomme med nye opplysninger om forbudet etter at Tidmarsh ble fjernet fra jobben. Fjernet fristen Men nå har helsemyndighetene kommet med det som anses som en delvis retrett. I en uttalelse fra 11. mars, skriver FDA at apotek/sykehusfarmasøytiskframstilt og pasienttilpasset produksjon (ekstemporeproduksjon) fortsatt er forbudt. Men det interessante er at den tidligere nevnte fristen (sommeren 2026) for dokumentasjon for godkjenning av thyroider er fjernet. Også referansen til det opprinnelige «forbudsbrevet» fra august 2025 er tatt bort. I stedet skal FDA publisere et utkast til retningslinjer i august 2026. I mellomtiden skal helsemyndighetene fortsette med kontroller og inspeksjoner «etter behov» og ta affære kun i konkrete tilfeller hvor pasienter har fått risikabel eller dårlig behandling.
Se flere innlegg