Hans Olav Ueland forsker på Graves’ øyesykdom: – Prosjekter vi håper vil komme behandlende lege og den enkelte pasient til nytte

Visste du at øyeplager forekommer hos omtrent en tredjedel av pasienter med Graves' sykdom? Bli bedre kjent med Hans Olav Ueland, overlege og spesialist på øyesykdom. Han forsker på diagnostisering og behandlingen av denne sykdommen.


Høyt stoffskifte (hypertyreose eller Graves sykdom) er en sykdom der det produseres for mye av hormonet tyroksin. Sykdommen medfører i tillegg til diverse andre symptomer, også øyeforandringer av varierende grader – fra lette kosmetiske forandringer til mer påfallende endringer som eksoftalmus (utstående øyne) ( Kilde: NHI.no ).

I løpet av sin karriere, har Hans Olav Ueland fått særlig interesse for utredning og behandling av pasienter med Graves` øyesykdom. Siden 2008 har han vært overlege ved Øyeavdelingen, Haukeland sykehus, med spesialområde innen kirurgisk behandling av sykdom i øyelokk, tåreveier og øyehule.

I 2018 avla Ueland doktorgraden «Kirurgisk behandling av endokrin øyesykdom». I 2021 mottok han et forskerstipend fra HelseVest. Ved siden av sin kliniske stilling ved Øyeavdelingen, har forskerstipendet gitt han muligheten til fortsette forskning på diagnostisering og behandling av pasienter med Graves’.

– Tilfredsstillende å kunne utvikle og forbedre behandlingstilbudet til pasientene

Et av prosjektene hans, som Stoffskifteforbundet støtter, går ut på å lete etter en blodprøve som kan fortelle om en pasient med Graves’ er utsatt for å utvikle øyesykdom. Andre studier Ueland er involvert i er utprøving av betennelsesdempende medikament med mulig bedre effekt og mindre bivirkninger, i tillegg til prosedyrer for utbedring av øyelokksfeilstilling. Dette er alle ulike forskningsprosjekter Hans Olav håper vil kunne komme behandlende lege og enkelte pasient til nytte i fremtiden.

Hva var det som gjorde at du fikk interesse for Graves’ hypertyreose?

– Øyeavdelingen, Haukeland sykehus får henvist pasienter med Graves` øyesykdom fra hele Vestlandet. Hvert år undersøkes og behandles mellom 80-90 pasienter med denne tilstanden ved avdelingen. Omtrent 20 % av disse pasientene har alvorlig Graves` øyesykdom. I møte med enkelte av pasientene har jeg sett hvilken negativ innvirkning på livssituasjonen dette kan ha. Det kan også være vanskelig å behandle tilstanden, noe som jeg opplever er utfordrende. Videre er Graves` øyesykdom kompleks, og det er fremdeles en del spennende uavklarte spørsmål, som for eksempel at noen med Graves` sykdom får og andre ikke får øyesykdom.

Hvilke forskningsprosjekter har du tidligere vært involvert i?

– Tidligere har jeg forsket på behandlingseffekt og bivirkninger ved ulike kirurgiske intervensjoner ved Graves` øyesykdom. Jeg er nå fortsatt involvert i ulike prosjekt som alle er innenfor temaet Graves` øyesykdom. I et prosjekt leter vi etter en blodprøve som kan fortelle om en pasient med Graves` er utsatt for å utvikle øyesykdom. Stoffskifteforbundet har vært med å bidra til analyse av blodprøver i dette studiet. Vi planlegger også en studie for å utprøve et nytt betennelsesdempende medikament med mulig bedre effekt og mindre bivirkninger enn det som brukes i dag. I et tredje studie sammenlikner vi to ulike prosedyrer for utbedring av øyelokksfeilstilling. Dette er alle prosjekter som vi håper vil komme behandlende lege og den enkelte pasient til nytte.

Hva er det mest spennende og mest utfordrende med å jobbe med forskning?

– I mitt kliniske arbeid gir forskning en grundig forståelse av sykdommen. Dette opplever jeg verdifullt. Å kunne kombinere pasientbehandling og forskning er spennende, og det er tilfredsstillende å kunne utvikle og forbedre behandlingstilbudet til pasienter med Graves` øyesykdom. Utfordringen er at dette er tidkrevende, men med et forskerstipend, som jeg har, blir man frikjøpt fra mer pasientrettet arbeid.

Er det et øyeblikk i karrieren du husker som var særlig minnerikt?

– Kontakt med takknemlige pasienter er veldig viktig for meg, ellers husker jeg nok best det å forsvare doktorgraden «Kirurgisk behandling av Graves` øyesykdom».

Graves’ sykdom:

Graves’ sykdom er en autoimmun sykdom og den vanligste årsaken til høyt stoffskifte blant yngre personer. Sykdommen kan gi uforklarlig vekttap, hjertebank, nervøsitet, rastløshet, varmeintoleranse og øyeproblemer. Det finnes flere behandlinger som kan hjelpe.

Du kan få følgende symptomer ved Graves’ sykdom:

  • uforklarlig vektnedgang
  • hjertebank og nervøsitet
  • skjelvinger
  • irritabilitet
  • trøtthet
  • søvnvansker
  • varmeintoleranse, varme føles ubehagelig
  • hevelse på halsen (struma)
  • røde, utstående eller rennende øyne Kilde: Helsenorge.no
    Norsk Helseinformatikk


Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 4. september 2025
En ny studie fra England viser at behandlingsmetode kan være avgjørende for hvor stor vektoppgang pasienter med Graves´ opplever. Studien, som ble presentert under det årlige møtet i British Thyroid Assosiation i sommer, er basert på en befolkningsundersøkelse og selvrapporterte data fra 816 Graves´-pasienter fra Gateshead i Storbritannia. Pasientenes vekt ble målt fire ganger; før de fikk diagnosen, på diagnosetidspunktet, da de var ferdige med behandlingen og på en langtidsoppfølging. Funnene ble justert for regionale variasjoner og sammenliknet med befolkningen ellers, og flere lineære regresjonsanalyser ble gjort for å identifisere prognoser for vektendring. Tydelig mønster Det viste seg at vekten for pasienter med Graves´ fulgte et tydelig mønster: Først gikk pasienten ned i vekt (i gjennomsnitt 3,9 kg) ved diagnose, som ble fulgt av en vektoppgang (gjennomsnittlig 6,2 kg) under behandling og i tillegg 1 kg vektoppgang etter at behandlingen var ferdig. I gjennomsnitt gikk de opp 3,3 kg fra før de ble diagnostisert til etter at behandlingen var ferdig. Alder, vekt før behandling og røykestatus ble funnet å være signifikante med tanke på prognosene for vektendringer. Også nivået av FT4 ved diagnosetidspunktet hadde innvirkning på vektendring da, men ikke på tiden etter behandling. Forskjell på behandlingsmetoder Det viste seg at behandlingsmetode hadde stor betydning for vektendring på de pasientene som var med i studien. Fjerning av skjoldbruskkjertelen ble koblet til største vektøkning (+14 kg), fulgt av radioaktivt jod (+5,2 kg) og tyrostatika/antityroidika (medisiner som Neo-Mercazole og PTU). Sammenliknet med den øvrige befolkningen opplevde Graves´-rammede høyere vektøkning og variasjoner, med en gjennomsnittlig vektøkning på 5,4 kg over 7,5 år, sammenliknet med 1,1 kg i den øvrige befolkningen. – Disse funnene viser behovet for personlige vektkontrollstrategier og mer forskning på inngrep for å dempe vektøkning for pasienter med Graves´, skriver forskerne ved universitetet i Newcastle.
1. september 2025
Skrap og vinn flotte premier!
27. august 2025
Noen søvnlidelser ser ut til å ha sammenheng med stoffskiftesykdom, ifølge ekspert. Avspenningsøvelser kan hjelpe.
Se flere innlegg