Fra dødsangst til livslyst

Lasse Jangaas • 11. desember 2024

Connie (28) ble rammet av kreft i skjoldbruskkjertelen.


Tekst: Lasse Jangås

Først gjennomgikk Connie Nybø knalltøff behandling for sin helse- og dødsangst. Så fikk hun kreft.

 

Angstlidelse har preget en stor del av livet for Connie Nybø. Det begynte med at bestefaren hennes døde, som førte til at hun utviklet en sterk dødsangst. Så kom også angsten for sykdommer og bakterier.

 

Knalltøff behandling

Siden hun var 13 hadde hun vært pasient i det psykiske helsevernet, og i 2019 tok hun det modige valget å prøve en intensiv behandling mot angst og tvangslidelser.

– Den handlet om at jeg skulle eksponeres for det jeg var så redd for. Jeg tror jeg må si at det var det sykeste og tøffeste jeg hadde vært med på. Jeg var sint, jeg kjeftet og jeg gråt. Det var mye følelser, sier 28-åringen i dag.

Under den fire dager lange behandlingen skal deltakerne, sammen med terapeuten, utsette seg for det som skaper frykt.

Det startet mykt, med et møte med de andre som deltok i behandlingen, ei gruppe på fire som snakket åpent sammen om hva de slet med.

– Så kom den mest krevende delen, der vi skulle møte det vi var redde for. For meg, som hadde helseangst, betød det et besøk på sykehuset, sier hun.

Oppgaven hennes var å gå rundt på sykehuset og ta på ting. For eksempel på toalettrom der det kunne være bakterier.

PÅ SYKEHUSET: Connie etter operasjonen.  Foto: Privat


Utsatte seg for «livsfare»

– Og jeg fikk ikke lov til å vaske hendene. Etterpå gikk vi til pauserommet der jeg måtte spise en drue, fremdeles uten å vaske hendene først. Da ble jeg så lei meg og sint at jeg satte meg på gangen og skrek høyt. Men jeg spiste druen, forklarer hun.

– Helt ærlig: Etter den første dagen var jeg sikker på at jeg kom til å dø før behandlingen var over tre dager senere. Og da overdriver jeg ikke.

Bortsett fra ett sammenbrudd underveis, kom hun seg igjennom behandlingen. Og ble betydelig bedre. Tiden da hun brukte store deler av dagen på å livnære angsten og tvangstankene var forbi. Men det krevde fortsatt en stor mengde arbeid.

– Jeg sammenlikner angsten med å gi en hjemløs katt mat. Hvis katten får mat, vil den komme tilbake. Slik er det med angsten også. Det tok tid å venne seg av med det gamle tankesettet, og det var litt vanskelig å vite hvordan jeg skulle fungere uten de tankene jeg hadde hatt i så mange år. Men det gikk.

Connie sluttet å «mate katten».

Og premien var et helt nytt liv.

 

Opp-ned med pandemien

Like etterpå kom pandemien, og da ble alt snudd på hodet igjen. Da ble det ekstremt viktig med hygiene, håndvask og avstand til andres mulige smitte. I begynnelsen var mange redde.

– På en måte var det litt deilig at andre fikk kjenne litt på den frykten jeg hadde i så mange år, smiler hun.

Pandemien skadet heldigvis ikke Connies nye tilnærming til hverdagen.

Og godt var det, for plutselig ble hun stilt overfor en av de tøffeste prøvene et menneske kan møte.

Høsten 2022 var hun uvanlig slapp og svettet mye om natta. Hun hadde også gått mye ned i vekt på kort tid.

– Jeg fikk time hos fastlegen min og fortalte at jeg følte meg helt utbrent, men at det egentlig ikke var noen grunn til at jeg skulle være det. Jeg slet også med dårlig matlyst og en klump i halsen, sier hun.

– Svaret fra fastlegen var at jeg bare måtte senke forventningene til meg selv og at disse symptomene skrev seg til angstlidelsen jeg hadde hatt tidligere. Men så byttet jeg fastlege på nyåret, og da skjedde det noe.


Fikk tøff beskjed

Den nye fastlegen henviste henne til Aleris, der det ble tatt CT av lungene og halsen hennes. Bildene viste en mulig betennelse i skjoldbruskkjertelen. Blodprøvene svarte at stoffskifteverdiene var normale, men tumormarkøren var høy.

– Det siste betyr jo ikke nødvendigvis at man har kreft, men jeg innstilte meg på det, det var nok en forsvarsmekanisme som slo inn hos meg da. Jeg forberedte meg på det verste, sier hun.

Connie takker farmoren sin dypt for at hun fulgte henne og var hennes klippe under alle disse sykehusbesøkene.

– Hun er min støttespiller i livet, vi er veldig nære.

Et par måneder senere, i mai 2023, ble det tatt ultralyd av halsen, og det ble funnet en svulst på to centimeter. Etter sommerferien ble det tatt biopsi; en nål som stikkes i svulsten for å hente ut prøver som kan analyseres.

– Noen dager senere fikk jeg en telefon fra sykehuset. «Er du hjemme eller på jobb?» spurte legen. Da skjønte jeg hva som ventet.

 

Behandlet som porselen

Connie hadde fått kreft, og verden raste sammen. Men hun tillot seg ikke å bli liggende, hun kjempet seg på beina for å kunne gjøre den viktige og vanskelige oppgaven med å fortelle sine nærmeste om beskjeden hun hadde fått. Foreldrene, kjæresten som var i Danmark på det tidspunktet, og øvrig familie.

– Like etter var huset fullt av nær familie. Det var sterkt, og det har betydd alt for meg.

Connie nektet å la seg knekke av den tunge beskjeden.

– Det ble viktig for meg å ikke grave meg ned. Jeg visste av erfaring at det ikke ville føre noe godt med seg, og i stedet ble det et poeng å leve mer og oppleve mye. Så kjæresten min og jeg dro til Sverige på Coldplay-konsert noen dager etterpå, og jeg ble så aktiv at folk rundt meg begynte å spørre om det ikke kunne vært lurt å roe litt ned, sier hun.

– Jeg følte at alle rundt meg behandlet meg som porselen, som at de trodde at jeg skulle knekke sammen og falle tilbake til angsten.

– Men det gjorde du ikke?

– Nei, jeg visste at dette var utenfor min kontroll og at legene hadde den kontrollen som trengtes.

– For en jobb du må ha gjort med deg selv med tanke på at du bare noen år tidligere hadde en sterk helseangst!

– Takk for det.

 

Den verdifulle gaven

Heldigvis har kreft i skjoldbruskkjertelen gode prognoser for overlevelse. Men det er viktig at sykdommen ikke får spre seg.

– I juli den sommeren var jeg på CT for å sjekke om det var spredning. Ventetiden etterpå var veldig tøff, sier Connie, som bor i Florø i Vestland fylke.

Hun hadde da ikke fortalt sin sønn, som var 7 år, om kreften, fordi hun først ville vite hvor alvorlig tilstanden hennes var. Heldigvis viste undersøkelsene at det ikke var snakk om noen spredning.

– Det ble viktig for meg å inkludere sønnen min da.

Og responsen fra ham overrasket henne.

– Han hadde kjøpt en gave til meg, et sommerfuglsmykke. Jeg hadde vist ham på et bilde at skjoldbruskkjertelen likner på en sommerfugl. Jeg tror han hadde kjøpt det på en lekebutikk for 80 kroner, men det er den mest verdifulle gaven jeg har fått i mitt liv.

DEN BESTE GAVEN: Da sønnen hennes, som da var 7 år, fikk vite at hun hadde kreft i skjoldbruskkjertelen, kjøpte han et sommerfuglsmykke til henne. - Den fineste gaven jeg har fått, sier Connie.


Radioaktiv behandling

Behandlingen Connie måtte ha inkluderte operasjon, enten av halve eller hele kjertelen. Hun fikk valget selv, og bestemte seg for at de skulle operere bort halve.

Noen måneder etter operasjonen kom beskjeden om at de hadde funnet flere kreftceller.

– Jeg hadde det på følelsen, som om at jeg kjente at jeg ikke var helt frisk etter operasjonen. Derfor ble det ny operasjon, og etter at jeg hadde fjernet hele kjertelen kjente jeg en stor forskjell, som at jeg var en annen person. Frisk.

Før behandlingen var helt ferdig, gjensto en runde med radioaktiv jod.

– Det var virkelig et helt surrealistisk opplegg. Etter at jeg hadde fått to sprøyter over to dager ble jeg på dag tre tatt inn på et rom på sykehuset, og legen hadde med seg en lukket blokkboks med en tablett i. Så sa hun at når jeg hadde svelget tabletten, måtte hun forlate rommet med én gang. Da var jeg nemlig radioaktiv, forklarer Connie.

 

Tre døgn i isolat

– Jeg var kjemperedd, og det nærmeste jeg har vært en psykisk knekk etter behandlingen jeg var igjennom noen år tidligere. Men jeg var ikke farlig for meg selv, bare for omgivelsene.

I tre døgn oppholdt hun seg i isolasjon på sykehuset.

– Jeg ble ikke dårlig av det, men veldig sensitiv i halsområdet, der jeg var blitt operert. Hvis jeg holdt fingrene to centimetere utenfor halsområdet, så kjente jeg det.

 

Takknemlighet

Hun har hele tiden vært åpen om prosessen hun har vært igjennom, og delt mye på sosiale medier. Det har hun innimellom angret litt på.

– Jeg er jo opptatt av åpenhet om psykisk helse, det er mitt hjertebarn, men oppdaget at det fortsatt er knyttet mye tabu til det. Jeg fikk en del reaksjoner på at jeg delte, og noen syntes synd på meg, men det var jo slett ikke det jeg ville. Jeg ville bare dele erfaringene, slik at det kanskje kunne være til hjelp for andre.

I dag har hun det omsider bra, etter en lang periode med usikkerhet, mye venting og alvorlig sykdom.

– Jeg har hatt det bra siden april/mai, og er veldig takknemlig for det.

Nå sitter det litt fatigue igjen i kroppen hennes.

– Jeg får noen dager innimellom der jeg sover veldig mye. For ikke lenge siden sov jeg i ett døgn, men jeg føler at også det går bedre og bedre. Jeg har vært veldig heldig, sier Connie Nybø.

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 26. mai 2026
En ny studie peker på at bakteriene i tarmen kan ha større betydning for Hashimotos sykdom enn man tidligere har trodd. Den kinesiske studien viser at personer med Hashimotos og forstyrrelser i stoffskiftet har tydelige endringer i tarmfloraen – og at disse endringene varierer etter hvor aktiv sykdommen er. Hashimotos Hashimotos thyroiditt er en autoimmun sykdom der immunforsvaret angriper skjoldbruskkjertelen. Dette kan føre til lavt stoffskifte, men noen opplever også forbigående perioder med høyt stoffskifte eller normale blodprøver i tidlige faser. Forskerne ønsket å undersøke om bakteriene i tarmen kunne være knyttet til disse ulike fasene av sykdommen. Studien undersøkte fire grupper Forskerne analyserte avføringsprøver fra personer med Hashimotos og normalt stoffskifte, personer med Hashimotos og lavt stoffskifte, personer med Hashimotos og høyt stoffskifte og friske kontrollpersoner. Ved hjelp av genetiske analyser kartla de hvilke bakterier som fantes i tarmen hos deltakerne. Normalt stoffskifte Et av de viktigste funnene var at personer med Hashimotos, men fortsatt normalt stoffskifte, hadde større mangfold av tarmbakterier enn dem med lavt eller høyt stoffskifte. Disse personene hadde også flere bakterier som produserer kortkjedede fettsyrer (SCFA), blant annet: Lactobacillus, agathobacter og ligilactobacillus. Dette er stoffer som beskytter tarmveggen, kan demper betennelse og hjelper immunforsvaret med å holde balanse. Forskerne tror dette kan være en slags beskyttende fase der kroppen fortsatt prøver å holde sykdommen under kontroll. Lavt stoffskifte Hos deltakerne med lavt stoffskifte fant forskerne større mengder av bakterien Clostridium sensu stricto_1. Denne bakterien var koblet til høyere nivåer av TPO-antistoffer og lavere nivåer av hormonet FT3. TPO-antistoffer er en viktig markør for autoimmun aktivitet ved Hashimotos. Forskerne peker også på at den gode Clostridium-bakterien tidligere er blitt koblet som gunstig mot andre autoimmune sykdommer og økte nivåer av betennelsesstoffer i kroppen. Høyt stoffskifte Personer med Hashimotos og høyt stoffskifte hadde større mengder av bakterier som Fusobacterium, Escherichia-Shigella og stenotrophomonas. Noen av disse bakteriene forbindes med betennelse, oksidativt stress og i enkelte studier også økt risiko for andre sykdommer. Forskerne mener dette kan tyde på at tarmfloraen blir mer ubalansert når stoffskiftet er ute av kontroll. Ser ut til å påvirke hverandre Studien støtter teorien om en såkalt «tarm–skjoldbruskkjertel-akse», som betyr at immunforsvaret, hormonene og bakteriene i tarmen kan påvirke hverandre gjensidig. Når tarmfloraen kommer i ubalanse, kan det bidra til økt betennelse og påvirke hvordan sykdommen utvikler seg. Viktige begrensninger Forskerne mener funnene kan bli viktige i framtiden. Hvis bestemte bakterier viser seg å være tett knyttet til sykdomsutviklingen, kan de potensielt brukes som biomarkører for tidligere diagnostisering eller som mål for behandling. Men forskerne understreker også at studien var relativt liten og bare viser sammenhenger – ikke direkte årsak og virkning.
Av Mette Kaaby 21. mai 2026
Visste du at flere hundre tusen nordmenn har en stoffskiftesykdom?
Av Lasse Jangaas 19. mai 2026
Forskere har identifisert genetiske faktorer knyttet både til høyere risiko for autoimmun hypotyreose og lavere risiko for kreft. Prøver fra over 81.000 personer med autoimmun hypotyreose er analysert av forskerne. En ny, internasjonal studie fra forskere ved Broad Institute, Universitetet i Helsinki og samarbeidspartnere har avslørt hvordan genetikk kan forklare både risikoen for autoimmun sykdom og beskyttelse mot kreft. Studien, publisert i Nature Genetics , fokuserer på autoimmun hypotyreose (AIHT). Gode og dårlige nyheter Forskerne identifiserte over 400 genetiske markører knyttet til sykdommen, inkludert nærmere 50 som peker på endringer i proteinkodende gener som er involvert i immunitet og skjoldbruskkjertelfunksjon. Ved å utføre en genomvid assosiasjonsstudie av over 81.000 personer med AIHT, klarte forskerne også for første gang å skille genetiske faktorer relatert til skjoldbruskkjertelsykdom fra de som er knyttet til andre autoimmune sykdommer. Deler varianter i grupper – Denne artikkelen viser tydelig hvordan genetikk ikke bare kan finne varianter knyttet til en sykdom, men også dele dem inn i klart distinkte grupper som representerer uavhengige komponenter av sykdommen, sier medforfatter Mark Daly, medlem ved Broad Institute, meddirektør for Broad’s Program in Medical and Population Genetics, og grunnlegger og leder av Analytic and Translational Genetics Unit ved Massachusetts General Hospital. Som alle autoimmune sykdommer skyldes AIHT at immunsystemet angriper friskt vev – i dette tilfellet skjoldbruskkjertelen – noe som reduserer produksjonen av skjoldbruskkjertelhormoner som regulerer stoffskiftet. Men hvorfor angriper autoimmune sykdommer kun visse celler og vev, og hvilke mekanismer ligger til grunn? Disse spørsmålene fikk teamet til å undersøke den genetiske bakgrunnen for AIHT nærmere. – Hypotyreose rammer millioner av mennesker, hovedsakelig kvinner, og likevel er biologien bak sykdommen i stor grad uutforsket. Ved å samle over 81.000 tilfeller oppnådde vi statistisk styrke til å skille genetikk knyttet til autoimmunitet fra skjoldbruskkjertelfunksjon. Og denne separasjonen avslørte en kobling til kreftrisiko som gir innsikt i grunnleggende mekanismer for immunregulering som har betydning langt utover skjoldbruskkjertelsykdom, sier Mary Pat Reeve, studiens hovedforfatter, til Broad Institutes hjemmeside. Kobling mellom kreft og autoimmunitet Reeve og kollegene fant at mange av AIHT-genfaktorene har ulike biologiske roller. For eksempel er 38 prosent involvert i generell autoimmunitet, mens 20 prosent er spesifikke for skjoldbruskkjertelen. Noen av de genetiske variantene som øker risikoen for hypotyreose, ser samtidig ut til å redusere risikoen for hudkreft. Flere av disse genene koder for checkpoint-proteiner, som fungerer som bremser på immunsystemet for å hindre angrep på friskt vev. Dette kan også forklare hvorfor noen kreftpasienter som får checkpoint-hemmere (medisiner som «løser opp bremsene» på immunsystemet) utvikler hypotyreose som bivirkning, samtidig som behandlingen ofte gir bedre kreftutfall. – Resultatene fra arbeidet vårt stemmer overens med klinisk erfaring hos pasienter som utvikler autoimmunitet som en bivirkning av checkpoint-hemmere – og det er ofte disse pasientene som får bedre kreftutfall, sier Mark Daly. Viktig for forståelsen av immunsystemet Studien gir innsikt i hvordan immunsystemet balanserer mellom å angripe kreftceller og å beskytte kroppens eget vev. Reeve legger til at den støtter ideen om at kreftrisiko og autoimmunitetsrisiko varierer fra person til person på grunn av genetiske forskjeller. Som neste steg arbeider teamet med å finne ut hvordan disse genetiske variantene bidrar til ulike komponenter av sykdommen, for å på sikt kunne utvikle målrettede tiltak og behandlinger som balanserer autoimmunitet og kreftbeskyttelse.
Se flere innlegg