Fra dødsangst til livslyst

11. desember 2024

Connie (28) ble rammet av kreft i skjoldbruskkjertelen.


Tekst: Lasse Jangås

Først gjennomgikk Connie Nybø knalltøff behandling for sin helse- og dødsangst. Så fikk hun kreft.

 

Angstlidelse har preget en stor del av livet for Connie Nybø. Det begynte med at bestefaren hennes døde, som førte til at hun utviklet en sterk dødsangst. Så kom også angsten for sykdommer og bakterier.

 

Knalltøff behandling

Siden hun var 13 hadde hun vært pasient i det psykiske helsevernet, og i 2019 tok hun det modige valget å prøve en intensiv behandling mot angst og tvangslidelser.

– Den handlet om at jeg skulle eksponeres for det jeg var så redd for. Jeg tror jeg må si at det var det sykeste og tøffeste jeg hadde vært med på. Jeg var sint, jeg kjeftet og jeg gråt. Det var mye følelser, sier 28-åringen i dag.

Under den fire dager lange behandlingen skal deltakerne, sammen med terapeuten, utsette seg for det som skaper frykt.

Det startet mykt, med et møte med de andre som deltok i behandlingen, ei gruppe på fire som snakket åpent sammen om hva de slet med.

– Så kom den mest krevende delen, der vi skulle møte det vi var redde for. For meg, som hadde helseangst, betød det et besøk på sykehuset, sier hun.

Oppgaven hennes var å gå rundt på sykehuset og ta på ting. For eksempel på toalettrom der det kunne være bakterier.

PÅ SYKEHUSET: Connie etter operasjonen.  Foto: Privat


Utsatte seg for «livsfare»

– Og jeg fikk ikke lov til å vaske hendene. Etterpå gikk vi til pauserommet der jeg måtte spise en drue, fremdeles uten å vaske hendene først. Da ble jeg så lei meg og sint at jeg satte meg på gangen og skrek høyt. Men jeg spiste druen, forklarer hun.

– Helt ærlig: Etter den første dagen var jeg sikker på at jeg kom til å dø før behandlingen var over tre dager senere. Og da overdriver jeg ikke.

Bortsett fra ett sammenbrudd underveis, kom hun seg igjennom behandlingen. Og ble betydelig bedre. Tiden da hun brukte store deler av dagen på å livnære angsten og tvangstankene var forbi. Men det krevde fortsatt en stor mengde arbeid.

– Jeg sammenlikner angsten med å gi en hjemløs katt mat. Hvis katten får mat, vil den komme tilbake. Slik er det med angsten også. Det tok tid å venne seg av med det gamle tankesettet, og det var litt vanskelig å vite hvordan jeg skulle fungere uten de tankene jeg hadde hatt i så mange år. Men det gikk.

Connie sluttet å «mate katten».

Og premien var et helt nytt liv.

 

Opp-ned med pandemien

Like etterpå kom pandemien, og da ble alt snudd på hodet igjen. Da ble det ekstremt viktig med hygiene, håndvask og avstand til andres mulige smitte. I begynnelsen var mange redde.

– På en måte var det litt deilig at andre fikk kjenne litt på den frykten jeg hadde i så mange år, smiler hun.

Pandemien skadet heldigvis ikke Connies nye tilnærming til hverdagen.

Og godt var det, for plutselig ble hun stilt overfor en av de tøffeste prøvene et menneske kan møte.

Høsten 2022 var hun uvanlig slapp og svettet mye om natta. Hun hadde også gått mye ned i vekt på kort tid.

– Jeg fikk time hos fastlegen min og fortalte at jeg følte meg helt utbrent, men at det egentlig ikke var noen grunn til at jeg skulle være det. Jeg slet også med dårlig matlyst og en klump i halsen, sier hun.

– Svaret fra fastlegen var at jeg bare måtte senke forventningene til meg selv og at disse symptomene skrev seg til angstlidelsen jeg hadde hatt tidligere. Men så byttet jeg fastlege på nyåret, og da skjedde det noe.


Fikk tøff beskjed

Den nye fastlegen henviste henne til Aleris, der det ble tatt CT av lungene og halsen hennes. Bildene viste en mulig betennelse i skjoldbruskkjertelen. Blodprøvene svarte at stoffskifteverdiene var normale, men tumormarkøren var høy.

– Det siste betyr jo ikke nødvendigvis at man har kreft, men jeg innstilte meg på det, det var nok en forsvarsmekanisme som slo inn hos meg da. Jeg forberedte meg på det verste, sier hun.

Connie takker farmoren sin dypt for at hun fulgte henne og var hennes klippe under alle disse sykehusbesøkene.

– Hun er min støttespiller i livet, vi er veldig nære.

Et par måneder senere, i mai 2023, ble det tatt ultralyd av halsen, og det ble funnet en svulst på to centimeter. Etter sommerferien ble det tatt biopsi; en nål som stikkes i svulsten for å hente ut prøver som kan analyseres.

– Noen dager senere fikk jeg en telefon fra sykehuset. «Er du hjemme eller på jobb?» spurte legen. Da skjønte jeg hva som ventet.

 

Behandlet som porselen

Connie hadde fått kreft, og verden raste sammen. Men hun tillot seg ikke å bli liggende, hun kjempet seg på beina for å kunne gjøre den viktige og vanskelige oppgaven med å fortelle sine nærmeste om beskjeden hun hadde fått. Foreldrene, kjæresten som var i Danmark på det tidspunktet, og øvrig familie.

– Like etter var huset fullt av nær familie. Det var sterkt, og det har betydd alt for meg.

Connie nektet å la seg knekke av den tunge beskjeden.

– Det ble viktig for meg å ikke grave meg ned. Jeg visste av erfaring at det ikke ville føre noe godt med seg, og i stedet ble det et poeng å leve mer og oppleve mye. Så kjæresten min og jeg dro til Sverige på Coldplay-konsert noen dager etterpå, og jeg ble så aktiv at folk rundt meg begynte å spørre om det ikke kunne vært lurt å roe litt ned, sier hun.

– Jeg følte at alle rundt meg behandlet meg som porselen, som at de trodde at jeg skulle knekke sammen og falle tilbake til angsten.

– Men det gjorde du ikke?

– Nei, jeg visste at dette var utenfor min kontroll og at legene hadde den kontrollen som trengtes.

– For en jobb du må ha gjort med deg selv med tanke på at du bare noen år tidligere hadde en sterk helseangst!

– Takk for det.

 

Den verdifulle gaven

Heldigvis har kreft i skjoldbruskkjertelen gode prognoser for overlevelse. Men det er viktig at sykdommen ikke får spre seg.

– I juli den sommeren var jeg på CT for å sjekke om det var spredning. Ventetiden etterpå var veldig tøff, sier Connie, som bor i Florø i Vestland fylke.

Hun hadde da ikke fortalt sin sønn, som var 7 år, om kreften, fordi hun først ville vite hvor alvorlig tilstanden hennes var. Heldigvis viste undersøkelsene at det ikke var snakk om noen spredning.

– Det ble viktig for meg å inkludere sønnen min da.

Og responsen fra ham overrasket henne.

– Han hadde kjøpt en gave til meg, et sommerfuglsmykke. Jeg hadde vist ham på et bilde at skjoldbruskkjertelen likner på en sommerfugl. Jeg tror han hadde kjøpt det på en lekebutikk for 80 kroner, men det er den mest verdifulle gaven jeg har fått i mitt liv.

DEN BESTE GAVEN: Da sønnen hennes, som da var 7 år, fikk vite at hun hadde kreft i skjoldbruskkjertelen, kjøpte han et sommerfuglsmykke til henne. - Den fineste gaven jeg har fått, sier Connie.


Radioaktiv behandling

Behandlingen Connie måtte ha inkluderte operasjon, enten av halve eller hele kjertelen. Hun fikk valget selv, og bestemte seg for at de skulle operere bort halve.

Noen måneder etter operasjonen kom beskjeden om at de hadde funnet flere kreftceller.

– Jeg hadde det på følelsen, som om at jeg kjente at jeg ikke var helt frisk etter operasjonen. Derfor ble det ny operasjon, og etter at jeg hadde fjernet hele kjertelen kjente jeg en stor forskjell, som at jeg var en annen person. Frisk.

Før behandlingen var helt ferdig, gjensto en runde med radioaktiv jod.

– Det var virkelig et helt surrealistisk opplegg. Etter at jeg hadde fått to sprøyter over to dager ble jeg på dag tre tatt inn på et rom på sykehuset, og legen hadde med seg en lukket blokkboks med en tablett i. Så sa hun at når jeg hadde svelget tabletten, måtte hun forlate rommet med én gang. Da var jeg nemlig radioaktiv, forklarer Connie.

 

Tre døgn i isolat

– Jeg var kjemperedd, og det nærmeste jeg har vært en psykisk knekk etter behandlingen jeg var igjennom noen år tidligere. Men jeg var ikke farlig for meg selv, bare for omgivelsene.

I tre døgn oppholdt hun seg i isolasjon på sykehuset.

– Jeg ble ikke dårlig av det, men veldig sensitiv i halsområdet, der jeg var blitt operert. Hvis jeg holdt fingrene to centimetere utenfor halsområdet, så kjente jeg det.

 

Takknemlighet

Hun har hele tiden vært åpen om prosessen hun har vært igjennom, og delt mye på sosiale medier. Det har hun innimellom angret litt på.

– Jeg er jo opptatt av åpenhet om psykisk helse, det er mitt hjertebarn, men oppdaget at det fortsatt er knyttet mye tabu til det. Jeg fikk en del reaksjoner på at jeg delte, og noen syntes synd på meg, men det var jo slett ikke det jeg ville. Jeg ville bare dele erfaringene, slik at det kanskje kunne være til hjelp for andre.

I dag har hun det omsider bra, etter en lang periode med usikkerhet, mye venting og alvorlig sykdom.

– Jeg har hatt det bra siden april/mai, og er veldig takknemlig for det.

Nå sitter det litt fatigue igjen i kroppen hennes.

– Jeg får noen dager innimellom der jeg sover veldig mye. For ikke lenge siden sov jeg i ett døgn, men jeg føler at også det går bedre og bedre. Jeg har vært veldig heldig, sier Connie Nybø.

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 13. april 2026
– Ta deg ei natt på hotell for å sove ut, foreslo fastlegen da Karianne var utkjørt. Så viste det seg at hun hadde en TSH på over 150. Tekst og foto: Lasse Jangås – Jeg var heldig som opplevde en drøm av et svangerskap. Fødselen var riktignok tøff, men jeg hentet meg ganske fort inn etterpå, sier Karianne Andreassen (32) fra Tromsø. Gradvis forverring Hun er profesjonell danser, utdannet ved London Studio Centre i England, og jobbet i England og Skottland i flere år før hun i 2019 flyttet til Oslo. – Albert ble født i juni i 2024, og i løpet av seinsommeren og tidlig på høsten begynte jeg å få energien tilbake. Jeg gledet meg til å reise på turné med en soloforestilling i november, minnes hun. Men slik skulle det ikke gå. – Jeg ble mer og mer sliten utover høsten, og måtte etter hvert sove med Albert hver gang han trengte en lur. Men det utviklet seg så gradvis at det ikke var så lett å merke fra dag til dag. I jula reiste hun hjem til Tromsø, og familien reagerte umiddelbart på hvordan Karianne så ut. – Søsteren min jobber i helsevesenet og spurte med én gang om jeg var syk. Og når jeg ser på bilder av meg fra den jula, kjenner jeg meg nesten ikke igjen. Jeg var veldig pløsete og hoven i ansiktet. Klarte ikke å gå til legen Etter at hun kom tilbake til Oslo på nyåret i fjor ble det bare verre. – Jeg orket omtrent ingenting, ville bare sove. Jeg hadde bestilt legetime, men da dagen kom, ringte jeg for å avbestille. Jeg orket ikke, tenkte det var bedre at jeg brukte den tida på å sove, sier hun. Det skulle dessverre bli enda verre. – Noen uker senere fikk jeg et voldsomt panikkanfall, hvor jeg gråt og hikstet og ikke klarte å snakke. I denne perioden følte hun seg også alene. De andre i barselgruppa hennes sa at det nok kom til å bli bedre. – Men det gjorde det jo ikke. Og jeg følte på en skam over at jeg var den eneste som ikke fikk det til. De andre tok med seg barna på babysvømming og andre aktiviteter, men jeg hadde ikke en sjanse til å delta på sånt. Jeg orket rett og slett ikke. Karianne reiste i stedet tilbake til Tromsø. Familien reagerte igjen på formen hennes og søsteren hennes ga henne et skjema hun kunne fylle ut for å se om hun kanskje led av fødselsdepresjon. – Da var det ganske ille fatt med meg. Jeg var så sliten at jeg måtte bytte hånd mens jeg pusset tennene. Og fødselspermisjonen nærmet meg slutten. Jeg skulle snart begynne å jobbe igjen, med to krevende forestillinger om dagen... (Artikkelen fortsetter under bildet.)
Av Lasse Jangaas 26. mars 2026
Kunstig intelligens (KI) har allerede gjort sitt inntog i helsesektoren. En ny studie viser at KI-assistert ultralyd også kan øke presisjonen ved diagnostisering og skille mellom god- og ondartede knuter på skjoldbruskkjertelen. Forskerne analyserte data fra 28 studier med til sammen over 130.000 pasienter og mer enn 150.000 skjoldbruskkjertelknuter, og resultatene viser at KI-systemer har høy diagnostisk nøyaktighet når det gjelder å skille mellom godartede og ondartede knuter. Sensitivitet (evne til å oppdage sykdom): ca. 89 % Spesifisitet (evne til å utelukke sykdom): ca. 84 % Dette betyr at teknologien i stor grad klarer å identifisere både de som faktisk har kreft og de som ikke har det. Bedre analyse av medisinske bilder KI-systemene analyserer ultralydbilder av skjoldbruskkjertelen, og særlig såkalte dyp-læringsmodeller (deep learning) utmerker seg, fordi de kan oppdage komplekse mønstre i bildene som kan være vanskelige å se for det menneskelige øyet. I motsetning til tradisjonelle metoder, som er avhengige av forhåndsdefinerte kriterier og subjektive vurderinger, lærer disse modellene direkte fra store datamengder. Dette gjør dem bedre egnet til å håndtere komplekse og nyanserte medisinske data. Studien tyder på at KI-verktøyene fungerer spesielt godt for pasienter over 50 år, kvinner og på knuter som er under 20 mm i diameter. Kan redusere unødvendige inngrep Denne forbedringen i diagnostikk også kan bidra til å redusere overbehandling. Oppdagelse av knuter på skjoldbruskkjertelen øker i omfang med bedre verktøy, og i dag oppdages mange små knuter som kanskje aldri ville utviklet seg til alvorlig sykdom. Ved hjelp av KI kan leger i større grad unngå unødvendige biopsier og operasjoner, og følge enkelte pasienter med aktiv overvåking i stedet for behandling. Fortsatt utfordringer Selv om resultatene er lovende, peker forskerne på flere store utfordringer: Studiene varierer mye i kvalitet og metode. De ulike KI-modellene varierer i presisjonsnivå. KI-systemer må fortsatt kvalitetssikres og brukes sammen med leger. I tillegg reiser teknologien spørsmål om personvern, ansvar og etikk som må avklares før bred implementering. Forskerne understreker også i sin artikkel at kunstig intelligens foreløpig bør brukes som et støtteverktøy, ikke som en erstatning for klinisk vurdering. Legens kompetanse vil fortsatt være avgjørende i diagnostikk og behandling. Veien videre, uttaler forskerne, bør være at forskningen fokuserer på å utvikle mer avanserte og presise modeller, kombinerer ulike typer data (bilder, genetikk, kliniske opplysninger) og tester teknologien i større og mer varierte pasientgrupper. Etterlyser tolkningsmodeller – I tillegg er tolkningsmodeller fortsatt en betydelig forskningsutfordring. Per i dag er mange forskere usikre på hvor pålitelige KI-modeller er. Som såkalte «black box»-systemer mangler de innsyn i hvordan diagnoser og beslutninger tas, noe som skaper et forståelsesgap mellom leger og modeller og svekker tilliten i klinisk praksis, skriver forskerne i artikkelen. – «Forklarbar kunstig intelligens» (interpretable AI) er en samlebetegnelse for verktøy og metoder som hjelper mennesker med å forstå og tolke prediksjonene fra maskinlæringsalgoritmer. Dette omfatter både forklarbare modeller og brukervennlige grensesnitt. Slike løsninger kan bidra til økt nøyaktighet, rettferdighet og åpenhet i diagnostiske modeller, og til bedre forståelse av beslutninger basert på kunstig intelligens.
Av Lasse Jangaas 25. mars 2026
Mia Årebru har vært med på å utvikle en app som gir personer med stoffskiftesykdom bedre oversikt over egen helse. Årebru er fra Øvre Årdal og studerer energi og miljø på sivilingeniørstudiet ved NTNU i Trondheim. Sammen med medstudent Birk Jonathan Ramstad har hun utviklet et digitalt verktøy for å følge med på symptomer, søvn, energinivå og prøvesvar hos personer med stoffskiftesykdom. Bedre innsikt i egen helse – Jeg opplevde selv hvor vanskelig det kan være å forstå egen helse når symptomer, prøvesvar og råd fra ulike steder aldri settes i sammenheng. Selv når man gjør «alt riktig» kan det fortsatt være krevende å forstå hva som faktisk påvirker deg og hva man kan gjøre med det. Jeg savner et sted der all informasjon kunne samles og gi reell innsikt, sier hun. – Der ble ideen om Thylo Insight født – en sykdomsspesifikk plattform som gjør helsedata mer forståelig og nyttig slik at man kan få bedre innsikt i egen helse og hva som faktisk gjør en forskjell. Duoen bak appen begynte med å kartlegge behovet. En spørreundersøkelse de la ut, fikk over 900 svar. Dermed skjøt prosjektet fart, og nå er appen Thylo Insight snart klar for lansering. – Interesserte kan melde seg på venteliste via nettsiden for å kunne være de første til å teste den, sier Mia Årebru. (Artikkelen fortsetter under bildet.)
Se flere innlegg