Forsker på Graves’ øyesykdom

Visste du at øyeplager forekommer hos omtrent en tredjedel av pasienter med Graves' sykdom? Hans Olav Ueland, overlege og spesialist på øyesykdom, forsker på diagnostisering og behandling av denne sykdommen.


Høyt stoffskifte (hypertyreose eller Graves' sykdom) er en sykdom der det produseres for mye av hormonet tyroksin. I tillegg til diverse andre symptomer kan sykdommen medføre øyeforandringer i varierende grad, fra lette kosmetiske forandringer til mer påfallende endringer som eksoftalmus (utstående øyne).

I løpet av sin karriere har Hans Olav Ueland fått særlig interesse for utredning og behandling av pasienter med Graves` øyesykdom. Han har siden 2008 vært overlege ved Øyeavdelingen på Haukeland universitetssykehus, med kirurgisk behandling av sykdom i øyelokk, tåreveier og øyehule som spesialområde.

– Kan være vanskelig å behandle

I 2018 avla Ueland doktorgraden «Kirurgisk behandling av endokrin øyesykdom», og i år mottok han et forskerstipend fra Helse Vest. Ved siden av sin kliniske stilling ved Øyeavdelingen har forskerstipendet gitt Ueland muligheten til å fortsette forskningen på diagnostisering og behandling av pasienter med Graves’.

– Hva var det som gjorde at du fikk interesse for Graves’ hypertyreose?

– Øyeavdelingen ved Haukeland Universitetssykehus får henvist pasienter med Graves` øyesykdom fra hele Vestlandet. Hvert år undersøkes og behandles 80-90 pasienter med denne tilstanden ved avdelingen. Omtrent 20 prosent av disse pasientene har alvorlig Graves` øyesykdom. I møte med enkelte av pasientene har jeg sett hvilken negativ innvirkning på livssituasjonen dette kan ha. Det kan også være vanskelig å behandle tilstanden, noe som jeg opplever er utfordrende. Videre er Graves` øyesykdom kompleks, og det er fremdeles en del spennende, uavklarte spørsmål, som for eksempel at noen med Graves` sykdom får og andre ikke får øyesykdom.

Støttet av Stoffskifteforbundet

– Hvilke forskningsprosjekter har du vært involvert i tidligere?

– Tidligere har jeg forsket på behandlingseffekt og bivirkninger ved ulike kirurgiske intervensjoner ved Graves` øyesykdom. Jeg er fortsatt involvert i ulike prosjekter som alle er innenfor temaet Graves` øyesykdom. I et prosjekt leter vi etter en blodprøve som kan fortelle om en pasient med Graves` er utsatt for å utvikle øyesykdom. Stoffskifteforbundet har vært med på å bidra til analyse av blodprøver i dette studiet. Vi planlegger også en studie for å utprøve et nytt betennelsesdempende medikament med mulig bedre effekt og mindre bivirkninger enn det som brukes i dag. I en tredje studie sammenlikner vi to ulike prosedyrer for utbedring av øyelokksfeilstilling. Dette er alle prosjekter som vi håper vil komme behandlende lege og den enkelte pasient til nytte.

Tidkrevende

Ueland setter ord på hva han synes er mest spennende og utfordrende med å forske.

– I mitt kliniske arbeid gir forskning en grundig forståelse av sykdommen. Dette opplever jeg som verdifullt. Å kunne kombinere pasientbehandling og forskning er spennende, og det er tilfredsstillende å kunne utvikle og forbedre behandlingstilbudet til pasienter med Graves` øyesykdom. Utfordringen er at dette er tidkrevende, men med et forskerstipend, som jeg har, blir man frikjøpt fra mer pasientrettet arbeid.



Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 4. september 2025
En ny studie fra England viser at behandlingsmetode kan være avgjørende for hvor stor vektoppgang pasienter med Graves´ opplever. Studien, som ble presentert under det årlige møtet i British Thyroid Assosiation i sommer, er basert på en befolkningsundersøkelse og selvrapporterte data fra 816 Graves´-pasienter fra Gateshead i Storbritannia. Pasientenes vekt ble målt fire ganger; før de fikk diagnosen, på diagnosetidspunktet, da de var ferdige med behandlingen og på en langtidsoppfølging. Funnene ble justert for regionale variasjoner og sammenliknet med befolkningen ellers, og flere lineære regresjonsanalyser ble gjort for å identifisere prognoser for vektendring. Tydelig mønster Det viste seg at vekten for pasienter med Graves´ fulgte et tydelig mønster: Først gikk pasienten ned i vekt (i gjennomsnitt 3,9 kg) ved diagnose, som ble fulgt av en vektoppgang (gjennomsnittlig 6,2 kg) under behandling og i tillegg 1 kg vektoppgang etter at behandlingen var ferdig. I gjennomsnitt gikk de opp 3,3 kg fra før de ble diagnostisert til etter at behandlingen var ferdig. Alder, vekt før behandling og røykestatus ble funnet å være signifikante med tanke på prognosene for vektendringer. Også nivået av FT4 ved diagnosetidspunktet hadde innvirkning på vektendring da, men ikke på tiden etter behandling. Forskjell på behandlingsmetoder Det viste seg at behandlingsmetode hadde stor betydning for vektendring på de pasientene som var med i studien. Fjerning av skjoldbruskkjertelen ble koblet til største vektøkning (+14 kg), fulgt av radioaktivt jod (+5,2 kg) og tyrostatika/antityroidika (medisiner som Neo-Mercazole og PTU). Sammenliknet med den øvrige befolkningen opplevde Graves´-rammede høyere vektøkning og variasjoner, med en gjennomsnittlig vektøkning på 5,4 kg over 7,5 år, sammenliknet med 1,1 kg i den øvrige befolkningen. – Disse funnene viser behovet for personlige vektkontrollstrategier og mer forskning på inngrep for å dempe vektøkning for pasienter med Graves´, skriver forskerne ved universitetet i Newcastle.
1. september 2025
Skrap og vinn flotte premier!
27. august 2025
Noen søvnlidelser ser ut til å ha sammenheng med stoffskiftesykdom, ifølge ekspert. Avspenningsøvelser kan hjelpe.
Se flere innlegg