Endokrinolog: – Vi må la pasienter få prøve kombinasjonsbehandling

Endokrinolog Ingrid Norheim har et pragmatisk forhold til kombinasjonsbehandling. Hun er åpen for supplement både med T3-medisinen Liothyronin og ekstrakt som for eksempel Armour Thyroid.


Ingrid Norheim sitter i Stoffskifteforbundets faglige råd og er opptatt av at stoffskiftesyke skal føle seg bedre. Normal behandling ved lavt stoffskifte (hypothyreose) er T4-medisinene Levaxin eller Euthyrox, og Norheim anbefaler at legene iblant kan være rausere med dosene.

– T4-medisinen omdannes til T3 i kroppen, men noen ganger tas ikke medisinen godt nok opp. Det kan variere med formen til pasientene og uansett må det foretas individuelle vurderinger. Det er viktig at legene tar seg tid for å diskutere hva som er korrekt behandling for den enkelte. Mitt inntrykk er at fastlegene iblant ikke engasjerer seg nok for å finjustere dosen og støtter seg i stor grad på blodprøvesvar. Pasientens opplevelse av egen kropp i forhold til tablettdosen er også svært viktig, sier hun og fortsetter:

– Utfordring kan være at normalområdet for TSH, som ligger mellom 0,5 og 3,6, er stort, og man kan både være overbehandlet og underbehandlet med stoffskiftehormon, og likevel ha normal TSH. Nivåene kan fluktuere mye innenfor normalen, og det tas vanligvis ikke prøver på pasientene så ofte, kanskje to til fire ganger i året. Dermed fanger man ikke opp variasjonene underveis.
I perioder fungerer medisinene kanskje ikke like bra, sier hun.

Pasienter ønsker høyere doser
Årsaker kan blant annet være variasjon i medikamentopptak og tarmpassasje, inntak av andre medisiner, som brukes i kortere perioder, tilfeldige sykdommer, variasjon i kosthold og eventuell variabel dagsform hos pasientene.

– Derfor tror jeg at litt høyere ukedose med Levaxin eller Euthyrox ofte kan være lurt. Undersøkelser viser at om pasientene selv fikk velge dosen sin, så foretrekker mange å bruke høyere doser enn legens anbefaling, forklarer hun.

Endokrinologen skriver gjerne ut T3-medisinen Liothyronin eller ekstrakten Armour Thyroid til sine pasienter. Hun mener at pasienter som responderer positivt på kombinasjonsbehandling eller tyreoideaekstrakt, og føler at behandlingen gir god effekt på deres kognitive og psykiske funksjoner, må få lov å fortsette den behandlingen, i kontrollerte former.

Må være åpen for kombinasjonsbehandling
Armour Thyroid er en naturlig hormonblanding av T3 og T4 utvunnet fra skjoldbruskkjertel til svin. Tyroid-ekstrakt kan skrives ut av fastleger for å supplere Levaxin eller Euthyrox. Dette skjer likevel i liten grad, ifølge Norheim.

– Husk at den første medisinen for lavt stoffskifte var ekstrakt fra dyr. Den reddet livet til mange, og det gikk en del år før syntetisk medisin kom på markedet. Det finnes dessverre ikke mange pasientstudier på ekstrakt, og generelt gjøres det lite forskning på den behandlingen. Utfordringen er todelt; Tyreoidea-ekstrakt er ikke registrert behandling i Norge og det må søkes om fritak for hver enkelt pasient. Medisinen kan ikke fås som blå resept. Behandlingen blir derfor kostbar for pasienten, opplyser hun.

I tillegg inneholder tyreoideaekstrakt fra svin mer T3 enn det mennesker trenger.

– Det slår ut hypofysereguleringen med en gang og skaper ubalanse i blodprøvene. Hypofyseprøven TSH, som hittil har vært den beste behandlingsparameteren, blir lav og kan vanskelig brukes av legen til å gi gode forslag rundt dosering. Starter man behandling med tyreoideaekstrakt er det svært viktig med god oppfølging fra legen, mener Norheim.

Endokrinologen håper legene vil engasjere seg mer når det gjelder medisinering

Hun skriver ut små doser T3 eller tyroidekstrakt ved siden av T4-medisin, og håper fastlegene vil engasjere seg mer når det gjelder kombinasjonsbehandling i tiden fremover.

– Ofte gir jeg T3 behandling ved siden av T4-medisinen, uten å redusere T4 dosen så mye. Når man behandler med T3 på morgenen, vil effekten komme på dagtid. Tilbakemeldingene fra mange pasienter er at de får mer energi etter å ha startet kombinasjonsbehandling, sier hun.

– De som vil prøve noe nytt må få lov til å prøve. Såpass åpne må vi være, sier hun og medgir at det alltid vil være diskusjon om dosering, enten det er T4 medisinen alene eller tillegg av T3-medisin.

En ulempe med Liothyronin er at én tablett inneholder 20 mikrogram T3, som er en høy engangsdose. En typisk dagsdose T3 ligger rundt 10-12 mikrogram, når medisinen kombineres med T4.

Endokrinolog Ingrid Norheim fastholder at kombinasjon T4 med Liothyronin bør prøves først, da det er enklere både for pasienten og legen. Det er også et billig alternativ for pasienten. Fungerer ikke den kombinasjonsbehandlingen, kan man i neste omgang prøve med tyreoideaekstrakt.

Andre innlegg

Søvn og hukommelse kan påvirkes

Av Lasse Jangaas • 21. oktober 2026
etter omfattende skjoldbruskkjertelkirurgi

Kirurgi er ikke eneste alternativ mot knuter

Av Lasse Jangaas • 15. oktober 2026
Radiofrekvensablasjon kan redusere godartede knuter i skjoldbruskkjertelen betydelig – uten at selve kjertelen må opereres bort. En ny studie føyer seg inn i en stadig større mengde forskning som viser at metoden kan være et trygt alternativ for utvalgte pasienter. For mange som får påvist en godartet knute i skjoldbruskkjertelen, er ikke knuten i seg selv et problem. Men noen knuter vokser og gir trykkfølelse, svelgvansker eller kosmetiske plager. Da blir det aktuelt med behandling. Tradisjonelt har kirurgi vært den viktigste behandlingen dersom knuten skulle fjernes. I dag finnes det imidlertid et annet alternativ for enkelte pasienter: Radiofrekvensablasjon (RFA). Metoden innebærer at en tynn elektrode føres inn i knuten under ultralydveiledning. Radiofrekvensenergi varmer opp vevet, slik at cellene i knuten ødelegges. Kroppen bryter deretter gradvis ned det behandlede vevet, og knuten blir mindre. Stadig mer dokumentasjon RFA er ikke lenger en eksperimentell metode, og internasjonale retningslinjer og konsensusdokumenter beskriver behandlingen som et alternativ for utvalgte pasienter med knuter som gir symptomer eller kosmetiske plager. Nyere internasjonal konsensus har også lagt vekt på hvordan behandlingen bør gjennomføres, hvilke pasienter som er aktuelle og hvordan kvalitet og sikkerhet kan ivaretas. Studier gjennom flere år har vist at RFA kan gi betydelig reduksjon av knutevolumet. Så sent som i juni 2026 skrev vi om en studie fra Kina som viser tilsvarende funn. Samtidig er alvorlige og permanente komplikasjoner sjeldne, og metoden har en viktig fordel sammenlignet med kirurgi: Selve skjoldbruskkjertelen blir ikke fjernet. Det betyr blant annet at risikoen for permanent lavt stoffskifte er lavere enn etter kirurgisk fjerning av kjertelen. RFA gir heller ikke et operasjonssår på halsen. En ny studie En ny prospektiv studie fra Spania, publisert i tidsskriftet Endocrine i september 2026, undersøkte minimalt invasive behandlinger av godartede thyreoideaknuter. Totalt 120 knuter ble behandlet, hvorav 75 med RFA og 45 med perkutan etanolbehandling. Pasientene ble fulgt i ett år. Etter 12 måneder var det gjennomsnittlige volumet redusert med 77,4 prosent blant knutene som var behandlet med RFA. For hele gruppen var reduksjonen 84,2 prosent. Forskerne rapporterte også bedring i symptomer og kosmetiske plager. Blant pasientene med såkalte autonome knuter – knuter som produserer thyreoideahormon uavhengig av kroppens regulering – steg TSH-nivået mot normalområdet, og alle som brukte tyreostatisk behandling før inngrepet kunne avslutte denne etter behandlingen. Et viktig funn var sikkerheten. De registrerte bivirkningene var milde og forbigående. Lokale smerter ble rapportert hos 27,5 prosent og forbigående heshet hos 6,7 prosent. Forskerne registrerte ingen permanente komplikasjoner i dette materialet. Hvem kan være aktuell? En typisk kandidat er en pasient med en godartet, symptomgivende knute som gir trykkplager, svelgvansker eller kosmetiske problemer. Det er avgjørende at knuten er tilstrekkelig undersøkt og vurdert som godartet før behandling. Retningslinjer legger blant annet vekt på ultralyd og cytologisk undersøkelse for å sikre at knuten er godartet før RFA. Det finnes også forskning på RFA ved autonome knuter og ved enkelte former for thyreoideakreft. Bruksområdet er dermed større enn bare godartede knuter. En behandling i utvikling Utviklingen innen thyreoideabehandling går derfor i retning av flere behandlingsalternativer. For pasienten kan det bety at valget i noen tilfeller ikke lenger står mellom «operasjon eller ingen behandling». RFA og andre ablasjonsmetoder kan være aktuelle for enkelte – forutsatt riktig diagnose, riktig pasientutvelgelse og behandling utført av personell med nødvendig kompetanse. I Norge er termoablasjon fortsatt ikke etablert som et behandlingstilbud for godartede knuter i skjoldbruskkjertelen.

Oda ble kritisk stoffskiftesyk etter barnefødsel

Av Lasse Jangaas • 12. oktober 2026
– Jeg lå i senga og lette etter grunner til å stå opp eller fortsette livet. Det eneste som greide å få meg opp, var at jeg ikke kunne etterlate samboeren min alene. Tekst og foto: Lasse Jangås Oda Amalie Bakkalia havnet på et mørkt og fryktelig sted etter å ha født sitt første barn i 2024. Først etter seks måneder i mørket var det en psykolog som spurte: – Du har sjekket stoffskiftet ditt? Det hadde hun ikke. Alle trodde det dreide seg om en fødselsdepresjon, og ingen fortalte Oda at den dype depresjonen kunne skyldes stoffskiftesykdom. – Fødselen var i seg selv ganske krevende, både for datteren min og meg. Hun ble forløst med vakuum, 5-6 drag, og fikk en smertefull skade på nakken sin, forteller Oda. – Skaden oppdaget vi egentlig ved at ammingen ble problematisk og at jeg fikk store, åpne sår på brystet. Oda oppsøkte derfor helsestasjonen for å få undersøkt hva som var galt i datterens nakke. – Da fikk vi vite at hun i forbindelse med forløsningen hadde fått avrevne muskelfibre i den skrå halsmuskelen, som hadde resultert i tilstanden muskulær torticollis. Torticollis er en feilstilling av nakken, som vises ved at hodet er vridd eller bøyd til den ene siden, mens haken ofte peker mot motsatt side. – Vi måtte trille ned til helsestasjonen minst tre ganger i uka for behandling, og hun skrek mye i denne perioden, både fordi hun hadde vondt og fordi hun var sulten. Det var veldig krevende for meg å stå i det at hun hadde det så vondt, minnes Oda. Samtidig ble hun omhyllet av et mørke hun aldri hadde opplevd tidligere. – Jeg merket jo helt siden fra fødselen at ting ikke var helt som det skulle psykisk, for min del. Det var en kaotisk periode, alt føltes veldig tomt, jeg var fryktelig sliten og hadde mange mørke tanker, sier hun. Det var da hun lurte på om det var noen vits i å fortsette livet. (Artikkelen fortsetter under bildet.)
Se flere innlegg