Stoffskifteforbundet oppretter brukerutvalg

Lasse Jangaas • 24. august 2026

– Blir viktig i vårt arbeid framover, sier generalsekretær Mette Kaaby

– Vi ønsker å bli enda tydeligere og mer presise når vi taler medlemmenes sak, og oppretter nå et brukerutvalg. Til det ønsker vi engasjerte medlemmer, sier generalsekretær Mette Kaaby.

 

Stoffskifteforbundet jobber kontinuerlig med å ivareta medlemmenes behov både politisk og i møtet med helsevesenet og befolkningen for øvrig, og sitter allerede på mye kunnskap om sykdom knyttet til skjoldbruskkjertelen.

– Historisk vet vi at forbundets arbeid har vært avgjørende for endringer innen diagnostisering og behandling i Norge, og for anerkjennelsen av vår pasientgruppe. Det er fortsatt vårt mandat, sier Mette Kaaby.

– Og vi kjenner medlemmene våre, vi vet mye om hva de trenger. Men vi ønsker enda mer kunnskap, og ikke minst innspill og opplevde erfaringer for å stå tryggere når pasientperspektivet skal ivaretas i politiske fora, innenfor juridiske og økonomiske rammer og lovverk, for bedring av helsefaglig kunnskap og ikke minst forskning.

På alle disse arenaene støter forbundet på utfordringer.

– Vår erfaring er for eksempel at retningslinjer og konsensus i fagmiljøene gir mindre rom for behandlingsvariasjon mellom pasienter og at innføring av nye behandlingsmetoder derfor går tregt. Vi opplever også at helsefaglige samarbeidspartnere i flere saker velger å ta hensyn til kollegiale eller tradisjonslojale vurderinger, fremfor å være pådriver for utvikling ut fra pasientperspektivet. Dette har vist seg i saker der vi kan vise til store internasjonale studier og gode erfaringer fra implementert praksis i land det gir mening å sammenligne oss med.

 

Viktig kunnskapskilde

For Stoffskifteforbundet er pasientperspektivet en svært viktig kunnskapskilde, og forbundet har klare mål med brukerutvalget.

– Det er vårt overordnede mål at pasientrapportert erfaring styrkes som systematisk kunnskap, og ikke anekdoter. Et brukerutvalg vil, for oss i administrasjonen, kunne bidra med refleksjoner, erfaringer og være en kritisk arena når vi analyserer tilbakemeldinger, sier Kaaby.

– Brukere som er rammet av stoffskiftesykdom er de eneste som har kontinuerlig innsikt i symptombyrde, funksjon og livskvalitet. Når kliniske mål og pasientrapporterte utfall spriker, indikerer det kunnskapshull. Målet med å inkludere pasienterfaringer fra vårt brukerutvalg er ikke at det skal erstatte fagkunnskap, men vi ønsker at pasienterfaringer inngår i beslutningsgrunnlag.

 

Jobber for utvidet forståelse

Hun viser til flere eksempler der pasientperspektivet har liten eller ingen verdi:

– Vi ønsker å utfordre den tradisjonelle, biomedisinske modellen som utelukkende baserer seg på resultater fra blodprøver, altså der pasientenes egen erfaring fremdeles blir underordnet «fasit» fra objektive prøver. Dersom prøvene er «normale» anses pasienten enten som frisk selv om hen har symptomer, eller det henvises til andre årsaker, sier hun.

– Denne modellen har vist seg å være for snever i sykdommer med komplekse og individuelle uttrykk, som stoffskiftesykdom og flere av tilleggsdiagnosene vår interessegruppe gjerne rammes av. Individuell opplevelse av effekt tillegges liten eller ingen betydning. 

Derfor jobber Stoffskifteforbundet for en utvidet forståelse, ikke en erstatning for dagens modell.

– Vi etterspør fokus på hele mennesket; subjektive symptomer og samspillet mellom biologi, psykologi og livssituasjon i møtet med pasienten. I våre faglige og politiske innspill er det viktig at vi tar med oss perspektiver som pasientopplevde sykdomserfaringer, individuell funksjons- og livskvalitet og variasjonen i behandling og effekten av behandling, sier Mette Kaaby.

 

Søker engasjerte og kompetente medlemmer

Brukerutvalget skal bistå administrasjonen og styret med dette arbeidet, og tanken er at utvalget skal bestå av en gruppe engasjerte og kompetente medlemmer som selv ønsker å bidra. Representanter fra administrasjon og styre vil også være en del av utvalget, og medlemmene skal møtes minimum to ganger i året, fortrinnsvis digitalt.

– Vi ønsker representasjon fra medlemmer med ulike diagnoser, og at de som sitter i utvalget skal dele relevante nyheter fra forskning eller behandling med administrasjonen og resten av utvalget også utover de fastsatte møtene. Det er viktig med et utvalg som også er aktivt utenom møtene, sier Kaaby.

Det er derfor avgjørende at medlemmene i utvalget har en interesse for – og evne til – å kunne lese og forstå forskningsartikler, lovverk og faglige retningslinjer, på lekmannssnivå, og at de forstår forskningens grunnprinsipper, relevans og mål.

– I tillegg er det relevant at utvalgets medlemmer forstår de påvirkningsprosessene forbundet arbeider med, og tidsaspektet ved disse, sier Kaaby.

 

– Stor betydning

Stoffskifteforbundet håper nå at engasjerte medlemmer som kan tenke seg å sitte i et slikt utvalg sender en e-post til mette.kaaby@stoffskifteforbundet.org.

Forbundet vil deretter sette sammen et utvalg der ulik kompetanse, behandlingserfaringer og diagnosegruppe blir representert.

– Vi håper det finnes medlemmer som kan tenke seg å bidra i en svært viktige prosesser som forbundet jobber med på vegne av medlemmene, og der deres erfaringer og unike kunnskap vil ha stor betydning, sier generalsekretær Mette Kaaby.

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 21. august 2026
Stoffskifteforbundet arrangerte konferanse på Litteraturhuset i Oslo
19. august 2026
Stillingen er et 3 måneders engasjement!
Av Lasse Jangaas 19. august 2026
Ny forskning viser hvor dynamisk stoffskiftet er – og hvorfor blodprøver må tolkes i sammenheng med pasientens symptomer. Behandling med levotyroksin (Levaxin) har som regel som mål å bringe TSH tilbake innenfor normalområdet. For mange er dette også tilstrekkelig til at symptomene på lavt stoffskifte bedres betydelig eller forsvinner. Men dette gjelder ikke alle. En del pasienter opplever fortsatt symptomer som tretthet, redusert energi, konsentrasjonsvansker eller «hjernetåke», selv om TSH og FT4 ligger innenfor referanseområdet. Dette er en kjent problemstilling i forskningen. En amerikansk gjennomgang fra 2024 anslo at omtrent én av fire pasienter som behandles med levotyroksin fortsatt rapporterer symptomer til tross for normal TSH. En ny systematisk oversikt og metaanalyse , publisert i Frontiers in Endocrinology i august 2026, bidrar til ny innsikt på dette feltet. Forskerne har samlet data fra 15 studier og undersøkt hvordan TSH, FT3, FT4 og total T3 påvirkes av lengre perioder med fullstendig faste. T3 faller – mens FT4 holder seg stabilt Det tydeligste funnet er at faste fører til en betydelig reduksjon i FT3 og total T3. TSH faller også moderat, mens FT4 i gjennomsnitt ikke endres signifikant. Funnene betyr ikke at skjoldbruskkjertelen nødvendigvis har «sluttet å virke» eller at faste svekker kjertelen, men mønsteret tyder på at kroppen endrer hvordan stoffskiftehormonene reguleres og omsettes når energitilgangen er lav. En viktig del av dette er omdanningen av T4 til T3 i kroppens vev. T4 er det viktigste hormonet som produseres av skjoldbruskkjertelen, mens mye av kroppens T3 dannes gjennom omdanning av T4 utenfor kjertelen. Studien viser at denne omdanningen ser ut til å bli redusert ved faste. Kroppen får dermed mindre T3 tilgjengelig, samtidig som FT4 i stor grad bevares, og kan derfor være et godt eksempel på at stoffskiftehormonene ikke bare forteller oss hvor mye hormon skjoldbruskkjertelen produserer. De er også en del av et større reguleringssystem som hele tiden tilpasser seg kroppens situasjon. – Et blodprøvesvar er et øyeblikksbilde For pasienter med lavt stoffskifte er det interessant at studien viser at en blodprøve forteller oss hva nivåene av TSH, FT4 og eventuelt FT3 er på det tidspunktet prøven tas. Blodprøveresultatene gir verdifull informasjon, men det er ikke nødvendigvis hele bildet av hvordan stoffskiftet fungerer over tid. Dersom en frisk person med normale stoffskifteprøver gjennomgår flere døgn med fullstendig faste, kan T3-nivået falle betydelig uten at hen dermed har utviklet en ny sykdom i skjoldbruskkjertelen. Det er bare kroppen som har endret reguleringen. Studien viser derfor at stoffskifteprøver bør tolkes i lys av kroppens fysiologiske situasjon – ikke isolert fra den. Hva med de som bruker Levaxin? Studien undersøkte ikke pasienter med lavt stoffskifte som brukte levotyroksin, og den undersøkte heller ikke vanlig periodisk faste. Forskerne inkluderte studier av fullstendig faste i minst 24 timer, og fasten kunne vare opptil ti dager. Det er derfor ikke grunnlag for å konkludere med at pasienter på Levaxin med normal TSH har for lite T3. Den illustrerer derimot at dersom kroppens regulering av omdanningen fra T4 til T3 i vevet varierer med den fysiologiske situasjonen, kan det i teorien bidra til at forholdet mellom T4 og T3 ikke er helt identisk hos alle mennesker eller i alle situasjoner. Studien konkluderer imidlertid ikke med at en pasient med vedvarende symptomer bør ha mer T4 eller få T3-behandling. Ikke et valg mellom blodprøver og symptomer For pasienter som fortsatt har symptomer tross normal TSH, viser altså ikke studien at behandlingen nødvendigvis er feil, men at de ikke automatisk skal avvises fordi «prøvene er normale». De senere årene har det vært økende oppmerksomhet rundt at blodprøvene må tolkes sammen med pasientens symptomer, behandling og øvrige kliniske situasjon. Den nye studien støtter opp under dette: Kroppen kan endre stoffskiftehormonenes regulering uten at selve skjoldbruskkjertelen nødvendigvis er blitt dårligere. Et laboratorieresultat er ikke en fullstendig beskrivelse av pasientens helse – men informasjon som må forstås i riktig sammenheng. For pasienter med vedvarende symptomer betyr det heller ikke at alle svarene finnes i T3. Det betyr heller ikke at TSH har mistet sin verdi. Studien peker i stedet mot at god behandling handler om mer enn å få et tall innenfor et referanseområde. Sammenhengen mellom hormonverdier, hormonvirkning i vevene, symptomer og livskvalitet forblir derfor et viktig tema i forskningen på hypothyreose.
Se flere innlegg