Stoffskifteforbundet oppretter brukerutvalg

– Blir viktig i vårt arbeid framover, sier generalsekretær Mette Kaaby

– Vi ønsker å bli enda tydeligere og mer presise når vi taler medlemmenes sak, og oppretter nå et brukerutvalg. Til det ønsker vi engasjerte medlemmer, sier generalsekretær Mette Kaaby.

 

Stoffskifteforbundet jobber kontinuerlig med å ivareta medlemmenes behov både politisk og i møtet med helsevesenet og befolkningen for øvrig, og sitter allerede på mye kunnskap om sykdom knyttet til skjoldbruskkjertelen.

– Historisk vet vi at forbundets arbeid har vært avgjørende for endringer innen diagnostisering og behandling i Norge, og for anerkjennelsen av vår pasientgruppe. Det er fortsatt vårt mandat, sier Mette Kaaby.

– Og vi kjenner medlemmene våre, vi vet mye om hva de trenger. Men vi ønsker enda mer kunnskap, og ikke minst innspill og opplevde erfaringer for å stå tryggere når pasientperspektivet skal ivaretas i politiske fora, innenfor juridiske og økonomiske rammer og lovverk, for bedring av helsefaglig kunnskap og ikke minst forskning.

På alle disse arenaene støter forbundet på utfordringer.

– Vår erfaring er for eksempel at retningslinjer og konsensus i fagmiljøene gir mindre rom for behandlingsvariasjon mellom pasienter og at innføring av nye behandlingsmetoder derfor går tregt. Vi opplever også at helsefaglige samarbeidspartnere i flere saker velger å ta hensyn til kollegiale eller tradisjonslojale vurderinger, fremfor å være pådriver for utvikling ut fra pasientperspektivet. Dette har vist seg i saker der vi kan vise til store internasjonale studier og gode erfaringer fra implementert praksis i land det gir mening å sammenligne oss med.

 

Viktig kunnskapskilde

For Stoffskifteforbundet er pasientperspektivet en svært viktig kunnskapskilde, og forbundet har klare mål med brukerutvalget.

– Det er vårt overordnede mål at pasientrapportert erfaring styrkes som systematisk kunnskap, og ikke anekdoter. Et brukerutvalg vil, for oss i administrasjonen, kunne bidra med refleksjoner, erfaringer og være en kritisk arena når vi analyserer tilbakemeldinger, sier Kaaby.

– Brukere som er rammet av stoffskiftesykdom er de eneste som har kontinuerlig innsikt i symptombyrde, funksjon og livskvalitet. Når kliniske mål og pasientrapporterte utfall spriker, indikerer det kunnskapshull. Målet med å inkludere pasienterfaringer fra vårt brukerutvalg er ikke at det skal erstatte fagkunnskap, men vi ønsker at pasienterfaringer inngår i beslutningsgrunnlag.

 

Jobber for utvidet forståelse

Hun viser til flere eksempler der pasientperspektivet har liten eller ingen verdi:

– Vi ønsker å utfordre den tradisjonelle, biomedisinske modellen som utelukkende baserer seg på resultater fra blodprøver, altså der pasientenes egen erfaring fremdeles blir underordnet «fasit» fra objektive prøver. Dersom prøvene er «normale» anses pasienten enten som frisk selv om hen har symptomer, eller det henvises til andre årsaker, sier hun.

– Denne modellen har vist seg å være for snever i sykdommer med komplekse og individuelle uttrykk, som stoffskiftesykdom og flere av tilleggsdiagnosene vår interessegruppe gjerne rammes av. Individuell opplevelse av effekt tillegges liten eller ingen betydning. 

Derfor jobber Stoffskifteforbundet for en utvidet forståelse, ikke en erstatning for dagens modell.

– Vi etterspør fokus på hele mennesket; subjektive symptomer og samspillet mellom biologi, psykologi og livssituasjon i møtet med pasienten. I våre faglige og politiske innspill er det viktig at vi tar med oss perspektiver som pasientopplevde sykdomserfaringer, individuell funksjons- og livskvalitet og variasjonen i behandling og effekten av behandling, sier Mette Kaaby.

 

Søker engasjerte og kompetente medlemmer

Brukerutvalget skal bistå administrasjonen og styret med dette arbeidet, og tanken er at utvalget skal bestå av en gruppe engasjerte og kompetente medlemmer som selv ønsker å bidra. Representanter fra administrasjon og styre vil også være en del av utvalget, og medlemmene skal møtes minimum to ganger i året, fortrinnsvis digitalt.

– Vi ønsker representasjon fra medlemmer med ulike diagnoser, og at de som sitter i utvalget skal dele relevante nyheter fra forskning eller behandling med administrasjonen og resten av utvalget også utover de fastsatte møtene. Det er viktig med et utvalg som også er aktivt utenom møtene, sier Kaaby.

Det er derfor avgjørende at medlemmene i utvalget har en interesse for – og evne til – å kunne lese og forstå forskningsartikler, lovverk og faglige retningslinjer, på lekmannssnivå, og at de forstår forskningens grunnprinsipper, relevans og mål.

– I tillegg er det relevant at utvalgets medlemmer forstår de påvirkningsprosessene forbundet arbeider med, og tidsaspektet ved disse, sier Kaaby.

 

– Stor betydning

Stoffskifteforbundet håper nå at engasjerte medlemmer som kan tenke seg å sitte i et slikt utvalg sender en e-post til mette.kaaby@stoffskifte.org

Forbundet vil deretter sette sammen et utvalg der ulik kompetanse, behandlingserfaringer og diagnosegruppe blir representert.

– Vi håper det finnes medlemmer som kan tenke seg å bidra i en svært viktige prosesser som forbundet jobber med på vegne av medlemmene, og der deres erfaringer og unike kunnskap vil ha stor betydning, sier generalsekretær Mette Kaaby.

Andre innlegg

Av Kristine Lone • 18. november 2026
Lørdag 13. mars 2027 inviterer Stoffskifteforbundet Vestfold lokallag til en inspirerende temasamling på Thon Hotel Horten. Bli med på en dag fylt med faglig påfyll, nyttig kunnskap og fellesskap når lokallaget markerer sitt 30-årsjubileum
Av Lasse Jangaas • 16. november 2026
I et kontrollert forsøk med 26 friske voksne fant forskere at eksponering for trafikkstøy førte til små, men målbare økninger i TSH, fritt T4 og fritt T3. Studien gir ny kunnskap om kroppens reaksjoner på støy, men sier ikke om eksponeringen kan påvirke risikoen for stoffskiftesykdom. Trafikkstøy er tidligere satt i sammenheng med blant annet økt risiko for hjerte- og karsykdommer og metabolske forstyrrelser. Hvordan støy påvirker reguleringen av stoffskiftehormonene, er imidlertid lite undersøkt. I en ny kinesisk studie , publisert i Journal of Translational Medicine, undersøkte forskere hvordan trafikkstøy påvirket hormonnivåer og andre fysiologiske reaksjoner hos 26 friske voksne. Deltakerne gjennomførte tre forsøksdøgn i et kontrollert miljø: ett med relativt lite støy, ett med 14 timers trafikkstøy og ett der trafikkstøyen ble blandet med naturlyder. Lydnivået under støyeksponeringen var rundt 76 desibel. Fant endringer i stoffskiftehormonene Forskerne fant at trafikkstøyen førte til en gjennomsnittlig økning i TSH på 0,26 mIU/L, fritt T4 på 0,94 pmol/L og fritt T3 på 0,42 pmol/L, sammenlignet med forsøksdøgnet med lite støy. Forskjellene var statistisk signifikante. Forskerne registrerte også økt puls, diastolisk blodtrykk, blodsukker og insulin. Da trafikkstøyen ble blandet med naturlyder, var økningene i fritt T4 og fritt T3 mindre. Naturlydene dempet imidlertid ikke alle de fysiologiske reaksjonene på støy. Betydningen er foreløpig usikker Studien tyder på at trafikkstøy kan påvirke reguleringen av stoffskiftehormonene på kort sikt, men forskerne understreker at det er behov for mer forskning. Studien omfattet dessuten få deltakere, alle var friske, og støyeksponeringen var kortvarig. Det er derfor ikke kjent om tilsvarende hormonendringer oppstår ved langvarig eksponering, eller om de har noen klinisk betydning. Funnene gir heller ikke grunnlag for å konkludere med at trafikkstøy øker risikoen for å utvikle stoffskiftesykdom. Kilde: Bao R. mfl. (2026). Neuroendocrine and cardiometabolic responses to acute traffic noise and natural-sound masking in healthy adults: a randomized crossover trial. Journal of Translational Medicine.
Av Kristine Lone • 12. november 2026
Medlemswebinar 
Se flere innlegg