ALLE PASIENTER: Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 presenterer et sykdomshierarki over hvilke pasienter som trenger fastlegen mest, men Stoffskifteforbundet mener at hele fastlegeordningen skulle ha vært styrket enda mer for alle pasienter. ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox

Regjeringens forslag til neste års statsbudsjett er et skritt i riktig retning for de store, kroniske sykdommene og primærhelsetjenesten, men det er på langt nær nok for å redde fastlegekrisen og sikre pasienters liv og helse, mener Stoffskifteforbundet.

Regjeringen foreslår å styrke fastlegeordningen med 690 millioner kroner i 2023, og med en helårsvirkning på 920 millioner. 235.000 nordmenn står nå uten fastlege, ifølge Legeforeningen.

– Tross varsler om et stramt statsbudsjett, er det positive signaler for de store pasientgruppene som i hovedsak går til fastlegen, men det er på langt nær nok for å redde fastlegekrisen og sikre pasienters liv og helse, sier generalsekretær Eddy Kjær.

Differensiering av diagnoser

Stoffskifteforbundet som representerer en pasientgruppe på omkring 250.000 nordmenn, er opptatt av en styrket fastlegeordning til det beste for alle pasienter, og er kritisk til regjeringens differensiering av pasienter og diagnoser.

«For eksempel skal eldre, kronikere og pasienter med sammensatte behov som rus og psykiatri oppleve at legen får bedre tid til dem og til å samhandle godt med andre deler av tjenestene», uttaler regjeringen i en pressemelding forrige torsdag.

– Det er positivt at kronikerens tid hos fastlegen anerkjennes, men fremfor å presentere et sykdomshierarki over hvilke pasienter som trenger fastlegen mest, mener vi at hele fastlegeordningen skulle ha vært styrket enda mer for alle pasienter. Det er legens ansvar å vurdere hver enkelt pasient og for å kunne gjøre det trenger legen tilstrekkelig handlingsrom og ressurser, sier Kjær.

PraksisNett på statsbudsjettet

I forslaget ligger ti millioner kroner til PraksisNett, som er et forskningsnettverk i primærhelsetjenesten som skal legge til rette for at forskere skal kunne gjennomføre gode og kvalitetssikrede kliniske studier i norsk allmennpraksis.

En av Stoffskifteforbundets viktigste politiske saker er mer forskning innen allmennmedisin som skal komme pasientene til gode.

– Det er et stort behov for mer forskning i primærhelsetjenesten når vi vet at 95 prosent av forskningsmidlene går til spesialisthelsetjenesten. Forslaget vil i så fall bety at PraksisNett er sikret en finansiering gjennom statsbudsjettet, kommenterer Kjær.