En styrket fastlegeordning for alle pasienter

ALLE PASIENTER: Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 presenterer et sykdomshierarki over hvilke pasienter som trenger fastlegen mest, men Stoffskifteforbundet mener at hele fastlegeordningen skulle ha vært styrket enda mer for alle pasienter. ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox

Regjeringens forslag til neste års statsbudsjett er et skritt i riktig retning for de store, kroniske sykdommene og primærhelsetjenesten, men det er på langt nær nok for å redde fastlegekrisen og sikre pasienters liv og helse, mener Stoffskifteforbundet.


Regjeringen foreslår å styrke fastlegeordningen med 690 millioner kroner i 2023, og med en helårsvirkning på 920 millioner. 235.000 nordmenn står nå uten fastlege, ifølge Legeforeningen.

– Tross varsler om et stramt statsbudsjett, er det positive signaler for de store pasientgruppene som i hovedsak går til fastlegen, men det er på langt nær nok for å redde fastlegekrisen og sikre pasienters liv og helse, sier generalsekretær Eddy Kjær.

Differensiering av diagnoser

Stoffskifteforbundet som representerer en pasientgruppe på omkring 250.000 nordmenn, er opptatt av en styrket fastlegeordning til det beste for alle pasienter, og er kritisk til regjeringens differensiering av pasienter og diagnoser.

«For eksempel skal eldre, kronikere og pasienter med sammensatte behov som rus og psykiatri oppleve at legen får bedre tid til dem og til å samhandle godt med andre deler av tjenestene», uttaler regjeringen i en pressemelding forrige torsdag.

– Det er positivt at kronikerens tid hos fastlegen anerkjennes, men fremfor å presentere et sykdomshierarki over hvilke pasienter som trenger fastlegen mest, mener vi at hele fastlegeordningen skulle ha vært styrket enda mer for alle pasienter. Det er legens ansvar å vurdere hver enkelt pasient og for å kunne gjøre det trenger legen tilstrekkelig handlingsrom og ressurser, sier Kjær.

PraksisNett på statsbudsjettet

I forslaget ligger ti millioner kroner til PraksisNett, som er et forskningsnettverk i primærhelsetjenesten som skal legge til rette for at forskere skal kunne gjennomføre gode og kvalitetssikrede kliniske studier i norsk allmennpraksis.

En av Stoffskifteforbundets viktigste politiske saker er mer forskning innen allmennmedisin som skal komme pasientene til gode.

– Det er et stort behov for mer forskning i primærhelsetjenesten når vi vet at 95 prosent av forskningsmidlene går til spesialisthelsetjenesten. Forslaget vil i så fall bety at PraksisNett er sikret en finansiering gjennom statsbudsjettet, kommenterer Kjær.

Andre innlegg

Vanskeligere å få Liotyronin

Av Lasse Jangaas • 6. august 2025
Fastleger kan ikke lenger søke om individuell stønad til de små dosene liotyronin på blå resept. Helsedirektoratet gjorde ved nyttår en kraftig innstramming som gjør at alle nye pasienter dermed må til endokrinolog for å få 2,5 og 5 mikrogram på blå resept. Allmennlege Lars Omdal reagerer sterkt og advarer mot effekten av grepet. Tekst: Lasse Jangås Til Stoffskifteforbundet sier avdelingsdirektør Fredrik A.S.R. Hanssen i Helsedirektoratet at de nye kravene egentlig bare er en oppfølging av regler som ble vedtatt for snart 10 år siden, og at det gjelder relativt få pasienter. – Dette har vi gjort for at praksis skal være i tråd med regelverket. Det er et generelt krav om at søknad om individuell stønad til legemidler uten markedsføringstillatelse skal komme fra relevant spesialist eller lege i offentlig sykehus. Dette kravet ble innført da det generelle kravet om instituering fra spesialist for alle legemidler både med og uten markedsføringstillatelse ble fjernet for snart 10 år siden. (Artikkelen fortsetter under bildet.)

– Følte meg som et tomt skall

Av Lasse Jangaas • 17. juli 2025
Kristine fikk Hashimotos som 31-åring:

Husk: Medisinene tåler ikke sol og varme

Av Lasse Jangaas • 27. juni 2025
Skal du ha med deg stoffskiftemedisinene på stranda i sommer? På telttur? Ha dem i bagasjerommet på bilen? Eller bare være lenge ute i sola? Da bør du være klar over at det er en stor sjanse for at medisinene dine ikke tåler den sterke varmen. Heldigvis finnes det løsninger. Mange er uvitende om at medisinene deres ikke skal utsettes for temperaturer over 25 grader – eller fuktighet. Levaxin er blant mange medisiner som ikke skal oppbevares i over 25 grader. Og medisiner skal ikke oppbevares på badet, fordi det oppstår fuktighet som kan skade eller svekke medisinene der. Kan gi nye bivirkninger Vel så ille er det å utsette medisinene for sterk varme og direkte sollys. Da er det fare for at virkestoffene skades, og effekten av medisinene reduseres. I noen tilfeller kan medisinene også gi flere eller andre bivirkninger. Det er kanskje ikke så farlig for pakken din med Paracet, men langt verre dersom du for eksempel tar stoffskiftemedisiner som Levaxin, der doseringen av virkestoffene er helt avgjørende. Alle medisiner har informasjon om oppbevaring i pakningsvedlegget, og de fleste skal oppbevares i romtemperatur. Noen medisiner, som for eksempel insulin, skal oppbevares i kjøleskap. Mange tenker ikke over dette når de skal ligge på stranda eller er på telttur på dager med sterk varme. Noen oppbevarer også dosetten med de daglige dosene medisin i vinduskarmen, noe som frarådes sterkt av akkurat de samme grunnene. Står sola på mot vinduet, blir det nemlig altfor varmt for medisinene. (Artikkelen fortsetter under bildet.)
Se flere innlegg