Den usynlige pårørendeinnsatsen i Norge

Martin Aasen Wright • 23. september 2022

INNSATS: Minst 800.000 pårørende står for et ulønnet, usynlig arbeid verdt minst 50 milliarder kroner, og flere faller utenfor arbeidslivet som en følge av at de må ta seg av en av sine nærmeste. På bildet: Anita Vatland, daglig leder i Pårørendealliansen. FOTO: Martin Aasen Wright

I Norge er det rundt 800.000 pårørende, hvorav 89 prosent er kvinner og 11 prosent menn. De står for et ulønnet, usynlig arbeid verdt minst 50 milliarder kroner.


Den nasjonale pårørendedagen 22. september ble initiert av Pårørendealliansen i 2017 for å markere og hedre alt det viktige som pårørende gjør og bidrar med. Stoffskifteforbundet deltok under konferansen i Oslo.

– Vi vet at de pårørende er en ressurs. Vi vet at de yter 136.000 årsverk. Pårørende blir brukt opp som en ressurs når de er en støttespiller for en av sine nærmeste i en sår tid, sa Anita Vatland, daglig leder i Pårørendealliansen under femårsmarkeringen i Oslo.

I denne artikkelen presenteres fakta om pårørende i Norge.

Ulønnet arbeid

Pårørendealliansen er en frittstående paraplyorganisasjon hvor blant annet pasientorganisasjoner er medlem som skal synliggjøre pårørende og familieomsorgens utfordringer, uavhengig av hvem man er pårørende til. Hvert år lager Pårørendealliansen statistikk over pårørende i Norge.

  • Minst 800.000 mennesker i Norge over 18 år
  • Utgjør til sammen 136.000 årsverk i form av ulønnet arbeid verdt minst 50 milliarder kroner
  • Totalt er det 50 prosent av all omsorg og hjelp som syke og eldre får
  • 89 prosent kvinner, 11 prosent menn
  • 59 prosent til foreldre eller eldre, 29 prosent til barn, 22 prosent til partner, 19 prosent til unge, 8 prosent til søsken og 8 prosent til andre
  • 25 prosent i 15 år eller mer, 16 prosent 10-15 år, 55 prosent 1-9 år og 4 prosent under 1 år

Nasjonal pårørendestrategi

I desember 2020 vedtok Solberg-regjeringen en nasjonal pårørendestrategi og handlingsplan 2021-2025, «Vi – de pårørende». Bakgrunnen for pårørendestrategien er at daværende regjering jobbet for pasientenes helsevesen og at de pårørende i for liten grad ble sett, hørt og anerkjent for sin innsats for pasientene.

Pasient- og pårørendeorganisasjoner, fag- og profesjonsforeninger, kompetansemiljøer og andre kom med sine innspill til strategien. Det ble også avholdt et eget møte med temaet barn og unge som pårørende.

Innspillene kort oppsummert (utdrag):

  • Behov for å bli mer sett og hørt
  • Mer informasjon og veiledning
  • Behov for å ha større oppmerksomhet på hele familien når et familiemedlem lider av en sykdom
  • Barn som pårørende er viktig – både barn av syke foreldre, men også søsken til syke barn
  • Behov for økonomisk rådgivning og informasjon om rettigheter

Tapt arbeidsinntekt

Analyseselskapet Menon Economics har på oppdrag fra Pårørendealliansen beregnet brutto produksjonstap av pårørendeinnsats i Norge. At pårørende jobber redusert eller slutter i jobben, koster samfunnet opp til 13,2 milliarder kroner. Det tilsvarer 18.000 årsverk. Dette handler om pårørende som helt eller delvis faller utenfor arbeidslivet fordi belastningen av å være pårørende har vært for stor slik at den eneste måten å få endene til å møtes eller tidsklemma til å gå opp, er å gå ned i stillingsprosent eller si opp jobben.

I rapporten anslås det at:

  • Mellom 33.500 og 67.000 personer har redusert stilling
  • Mellom 4.200 og 8.400 personer har sluttet å jobbe

Ifølge Menon Economics vil samfunnskostnadene knyttet til pårørendes innsats bare øke i takt med at befolkningen blir eldre. Menon Economics har også sett på hvilke holdninger både ledere i helse- og omsorgstjenesten og arbeidsgivere har til pårørendes innsats. Noen hovedfunn er at:

  • Helsepersonell har manglende kunnskap om pårørende
  • 40 prosent av alle pårørende har behov for tilrettelegging på jobb, og en av fire virksomheter har rutiner for ivaretakelse av ansatte i en pårørendesituasjon

Under finner du lenker til aktuelle nettsider:

HØR PODCAST:

«Fremtidens pasient – En kronisk podcast» (Stoffskifteforbundet/Megahertz Studio)

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 26. mai 2026
En ny studie peker på at bakteriene i tarmen kan ha større betydning for Hashimotos sykdom enn man tidligere har trodd. Den kinesiske studien viser at personer med Hashimotos og forstyrrelser i stoffskiftet har tydelige endringer i tarmfloraen – og at disse endringene varierer etter hvor aktiv sykdommen er. Hashimotos Hashimotos thyroiditt er en autoimmun sykdom der immunforsvaret angriper skjoldbruskkjertelen. Dette kan føre til lavt stoffskifte, men noen opplever også forbigående perioder med høyt stoffskifte eller normale blodprøver i tidlige faser. Forskerne ønsket å undersøke om bakteriene i tarmen kunne være knyttet til disse ulike fasene av sykdommen. Studien undersøkte fire grupper Forskerne analyserte avføringsprøver fra personer med Hashimotos og normalt stoffskifte, personer med Hashimotos og lavt stoffskifte, personer med Hashimotos og høyt stoffskifte og friske kontrollpersoner. Ved hjelp av genetiske analyser kartla de hvilke bakterier som fantes i tarmen hos deltakerne. Normalt stoffskifte Et av de viktigste funnene var at personer med Hashimotos, men fortsatt normalt stoffskifte, hadde større mangfold av tarmbakterier enn dem med lavt eller høyt stoffskifte. Disse personene hadde også flere bakterier som produserer kortkjedede fettsyrer (SCFA), blant annet: Lactobacillus, agathobacter og ligilactobacillus. Dette er stoffer som beskytter tarmveggen, kan demper betennelse og hjelper immunforsvaret med å holde balanse. Forskerne tror dette kan være en slags beskyttende fase der kroppen fortsatt prøver å holde sykdommen under kontroll. Lavt stoffskifte Hos deltakerne med lavt stoffskifte fant forskerne større mengder av bakterien Clostridium sensu stricto_1. Denne bakterien var koblet til høyere nivåer av TPO-antistoffer og lavere nivåer av hormonet FT3. TPO-antistoffer er en viktig markør for autoimmun aktivitet ved Hashimotos. Forskerne peker også på at den gode Clostridium-bakterien tidligere er blitt koblet som gunstig mot andre autoimmune sykdommer og økte nivåer av betennelsesstoffer i kroppen. Høyt stoffskifte Personer med Hashimotos og høyt stoffskifte hadde større mengder av bakterier som Fusobacterium, Escherichia-Shigella og stenotrophomonas. Noen av disse bakteriene forbindes med betennelse, oksidativt stress og i enkelte studier også økt risiko for andre sykdommer. Forskerne mener dette kan tyde på at tarmfloraen blir mer ubalansert når stoffskiftet er ute av kontroll. Ser ut til å påvirke hverandre Studien støtter teorien om en såkalt «tarm–skjoldbruskkjertel-akse», som betyr at immunforsvaret, hormonene og bakteriene i tarmen kan påvirke hverandre gjensidig. Når tarmfloraen kommer i ubalanse, kan det bidra til økt betennelse og påvirke hvordan sykdommen utvikler seg. Viktige begrensninger Forskerne mener funnene kan bli viktige i framtiden. Hvis bestemte bakterier viser seg å være tett knyttet til sykdomsutviklingen, kan de potensielt brukes som biomarkører for tidligere diagnostisering eller som mål for behandling. Men forskerne understreker også at studien var relativt liten og bare viser sammenhenger – ikke direkte årsak og virkning.
Av Mette Kaaby 21. mai 2026
Visste du at flere hundre tusen nordmenn har en stoffskiftesykdom?
Av Lasse Jangaas 19. mai 2026
Forskere har identifisert genetiske faktorer knyttet både til høyere risiko for autoimmun hypotyreose og lavere risiko for kreft. Prøver fra over 81.000 personer med autoimmun hypotyreose er analysert av forskerne. En ny, internasjonal studie fra forskere ved Broad Institute, Universitetet i Helsinki og samarbeidspartnere har avslørt hvordan genetikk kan forklare både risikoen for autoimmun sykdom og beskyttelse mot kreft. Studien, publisert i Nature Genetics , fokuserer på autoimmun hypotyreose (AIHT). Gode og dårlige nyheter Forskerne identifiserte over 400 genetiske markører knyttet til sykdommen, inkludert nærmere 50 som peker på endringer i proteinkodende gener som er involvert i immunitet og skjoldbruskkjertelfunksjon. Ved å utføre en genomvid assosiasjonsstudie av over 81.000 personer med AIHT, klarte forskerne også for første gang å skille genetiske faktorer relatert til skjoldbruskkjertelsykdom fra de som er knyttet til andre autoimmune sykdommer. Deler varianter i grupper – Denne artikkelen viser tydelig hvordan genetikk ikke bare kan finne varianter knyttet til en sykdom, men også dele dem inn i klart distinkte grupper som representerer uavhengige komponenter av sykdommen, sier medforfatter Mark Daly, medlem ved Broad Institute, meddirektør for Broad’s Program in Medical and Population Genetics, og grunnlegger og leder av Analytic and Translational Genetics Unit ved Massachusetts General Hospital. Som alle autoimmune sykdommer skyldes AIHT at immunsystemet angriper friskt vev – i dette tilfellet skjoldbruskkjertelen – noe som reduserer produksjonen av skjoldbruskkjertelhormoner som regulerer stoffskiftet. Men hvorfor angriper autoimmune sykdommer kun visse celler og vev, og hvilke mekanismer ligger til grunn? Disse spørsmålene fikk teamet til å undersøke den genetiske bakgrunnen for AIHT nærmere. – Hypotyreose rammer millioner av mennesker, hovedsakelig kvinner, og likevel er biologien bak sykdommen i stor grad uutforsket. Ved å samle over 81.000 tilfeller oppnådde vi statistisk styrke til å skille genetikk knyttet til autoimmunitet fra skjoldbruskkjertelfunksjon. Og denne separasjonen avslørte en kobling til kreftrisiko som gir innsikt i grunnleggende mekanismer for immunregulering som har betydning langt utover skjoldbruskkjertelsykdom, sier Mary Pat Reeve, studiens hovedforfatter, til Broad Institutes hjemmeside. Kobling mellom kreft og autoimmunitet Reeve og kollegene fant at mange av AIHT-genfaktorene har ulike biologiske roller. For eksempel er 38 prosent involvert i generell autoimmunitet, mens 20 prosent er spesifikke for skjoldbruskkjertelen. Noen av de genetiske variantene som øker risikoen for hypotyreose, ser samtidig ut til å redusere risikoen for hudkreft. Flere av disse genene koder for checkpoint-proteiner, som fungerer som bremser på immunsystemet for å hindre angrep på friskt vev. Dette kan også forklare hvorfor noen kreftpasienter som får checkpoint-hemmere (medisiner som «løser opp bremsene» på immunsystemet) utvikler hypotyreose som bivirkning, samtidig som behandlingen ofte gir bedre kreftutfall. – Resultatene fra arbeidet vårt stemmer overens med klinisk erfaring hos pasienter som utvikler autoimmunitet som en bivirkning av checkpoint-hemmere – og det er ofte disse pasientene som får bedre kreftutfall, sier Mark Daly. Viktig for forståelsen av immunsystemet Studien gir innsikt i hvordan immunsystemet balanserer mellom å angripe kreftceller og å beskytte kroppens eget vev. Reeve legger til at den støtter ideen om at kreftrisiko og autoimmunitetsrisiko varierer fra person til person på grunn av genetiske forskjeller. Som neste steg arbeider teamet med å finne ut hvordan disse genetiske variantene bidrar til ulike komponenter av sykdommen, for å på sikt kunne utvikle målrettede tiltak og behandlinger som balanserer autoimmunitet og kreftbeskyttelse.
Se flere innlegg