Den usynlige pårørendeinnsatsen i Norge
Martin Aasen Wright • 23. september 2022
INNSATS: Minst 800.000 pårørende står for et ulønnet, usynlig arbeid verdt minst 50 milliarder kroner, og flere faller utenfor arbeidslivet som en følge av at de må ta seg av en av sine nærmeste. På bildet: Anita Vatland, daglig leder i Pårørendealliansen. FOTO: Martin Aasen Wright
I Norge er det rundt 800.000 pårørende, hvorav 89 prosent er kvinner og 11 prosent menn. De står for et ulønnet, usynlig arbeid verdt minst 50 milliarder kroner.
Den nasjonale pårørendedagen 22. september ble initiert av Pårørendealliansen i 2017 for å markere og hedre alt det viktige som pårørende gjør og bidrar med. Stoffskifteforbundet deltok under konferansen i Oslo.
– Vi vet at de pårørende er en ressurs. Vi vet at de yter 136.000 årsverk. Pårørende blir brukt opp som en ressurs når de er en støttespiller for en av sine nærmeste i en sår tid, sa Anita Vatland, daglig leder i Pårørendealliansen under femårsmarkeringen i Oslo.
I denne artikkelen presenteres fakta om pårørende i Norge.
Ulønnet arbeid
Pårørendealliansen er en frittstående paraplyorganisasjon hvor blant annet pasientorganisasjoner er medlem som skal synliggjøre pårørende og familieomsorgens utfordringer, uavhengig av hvem man er pårørende til. Hvert år lager Pårørendealliansen statistikk over pårørende i Norge.
- Minst 800.000 mennesker i Norge over 18 år
- Utgjør til sammen 136.000 årsverk i form av ulønnet arbeid verdt minst 50 milliarder kroner
- Totalt er det 50 prosent av all omsorg og hjelp som syke og eldre får
- 89 prosent kvinner, 11 prosent menn
- 59 prosent til foreldre eller eldre, 29 prosent til barn, 22 prosent til partner, 19 prosent til unge, 8 prosent til søsken og 8 prosent til andre
- 25 prosent i 15 år eller mer, 16 prosent 10-15 år, 55 prosent 1-9 år og 4 prosent under 1 år
Nasjonal pårørendestrategi
I desember 2020 vedtok Solberg-regjeringen en nasjonal pårørendestrategi og handlingsplan 2021-2025, «Vi – de pårørende». Bakgrunnen for pårørendestrategien er at daværende regjering jobbet for pasientenes helsevesen og at de pårørende i for liten grad ble sett, hørt og anerkjent for sin innsats for pasientene.
Pasient- og pårørendeorganisasjoner, fag- og profesjonsforeninger, kompetansemiljøer og andre kom med sine innspill til strategien. Det ble også avholdt et eget møte med temaet barn og unge som pårørende.
Innspillene kort oppsummert (utdrag):
- Behov for å bli mer sett og hørt
- Mer informasjon og veiledning
- Behov for å ha større oppmerksomhet på hele familien når et familiemedlem lider av en sykdom
- Barn som pårørende er viktig – både barn av syke foreldre, men også søsken til syke barn
- Behov for økonomisk rådgivning og informasjon om rettigheter
Tapt arbeidsinntekt
Analyseselskapet Menon Economics har på oppdrag fra Pårørendealliansen beregnet brutto produksjonstap av pårørendeinnsats i Norge. At pårørende jobber redusert eller slutter i jobben, koster samfunnet opp til 13,2 milliarder kroner. Det tilsvarer 18.000 årsverk. Dette handler om pårørende som helt eller delvis faller utenfor arbeidslivet fordi belastningen av å være pårørende har vært for stor slik at den eneste måten å få endene til å møtes eller tidsklemma til å gå opp, er å gå ned i stillingsprosent eller si opp jobben.
I rapporten anslås det at:
- Mellom 33.500 og 67.000 personer har redusert stilling
- Mellom 4.200 og 8.400 personer har sluttet å jobbe
Ifølge Menon Economics vil samfunnskostnadene knyttet til pårørendes innsats bare øke i takt med at befolkningen blir eldre. Menon Economics har også sett på hvilke holdninger både ledere i helse- og omsorgstjenesten og arbeidsgivere har til pårørendes innsats. Noen hovedfunn er at:
- Helsepersonell har manglende kunnskap om pårørende
- 40 prosent av alle pårørende har behov for tilrettelegging på jobb, og en av fire virksomheter har rutiner for ivaretakelse av ansatte i en pårørendesituasjon
Under finner du lenker til aktuelle nettsider:
HØR PODCAST:
«Fremtidens pasient – En kronisk podcast»(Stoffskifteforbundet/Megahertz Studio)
Andre innlegg
