Den usynlige pårørendeinnsatsen i Norge

INNSATS: Minst 800.000 pårørende står for et ulønnet, usynlig arbeid verdt minst 50 milliarder kroner, og flere faller utenfor arbeidslivet som en følge av at de må ta seg av en av sine nærmeste. På bildet: Anita Vatland, daglig leder i Pårørendealliansen. FOTO: Martin Aasen Wright

I Norge er det rundt 800.000 pårørende, hvorav 89 prosent er kvinner og 11 prosent menn. De står for et ulønnet, usynlig arbeid verdt minst 50 milliarder kroner.


Den nasjonale pårørendedagen 22. september ble initiert av Pårørendealliansen i 2017 for å markere og hedre alt det viktige som pårørende gjør og bidrar med. Stoffskifteforbundet deltok under konferansen i Oslo.

– Vi vet at de pårørende er en ressurs. Vi vet at de yter 136.000 årsverk. Pårørende blir brukt opp som en ressurs når de er en støttespiller for en av sine nærmeste i en sår tid, sa Anita Vatland, daglig leder i Pårørendealliansen under femårsmarkeringen i Oslo.

I denne artikkelen presenteres fakta om pårørende i Norge.

Ulønnet arbeid

Pårørendealliansen er en frittstående paraplyorganisasjon hvor blant annet pasientorganisasjoner er medlem som skal synliggjøre pårørende og familieomsorgens utfordringer, uavhengig av hvem man er pårørende til. Hvert år lager Pårørendealliansen statistikk over pårørende i Norge.

  • Minst 800.000 mennesker i Norge over 18 år
  • Utgjør til sammen 136.000 årsverk i form av ulønnet arbeid verdt minst 50 milliarder kroner
  • Totalt er det 50 prosent av all omsorg og hjelp som syke og eldre får
  • 89 prosent kvinner, 11 prosent menn
  • 59 prosent til foreldre eller eldre, 29 prosent til barn, 22 prosent til partner, 19 prosent til unge, 8 prosent til søsken og 8 prosent til andre
  • 25 prosent i 15 år eller mer, 16 prosent 10-15 år, 55 prosent 1-9 år og 4 prosent under 1 år

Nasjonal pårørendestrategi

I desember 2020 vedtok Solberg-regjeringen en nasjonal pårørendestrategi og handlingsplan 2021-2025, «Vi – de pårørende». Bakgrunnen for pårørendestrategien er at daværende regjering jobbet for pasientenes helsevesen og at de pårørende i for liten grad ble sett, hørt og anerkjent for sin innsats for pasientene.

Pasient- og pårørendeorganisasjoner, fag- og profesjonsforeninger, kompetansemiljøer og andre kom med sine innspill til strategien. Det ble også avholdt et eget møte med temaet barn og unge som pårørende.

Innspillene kort oppsummert (utdrag):

  • Behov for å bli mer sett og hørt
  • Mer informasjon og veiledning
  • Behov for å ha større oppmerksomhet på hele familien når et familiemedlem lider av en sykdom
  • Barn som pårørende er viktig – både barn av syke foreldre, men også søsken til syke barn
  • Behov for økonomisk rådgivning og informasjon om rettigheter

Tapt arbeidsinntekt

Analyseselskapet Menon Economics har på oppdrag fra Pårørendealliansen beregnet brutto produksjonstap av pårørendeinnsats i Norge. At pårørende jobber redusert eller slutter i jobben, koster samfunnet opp til 13,2 milliarder kroner. Det tilsvarer 18.000 årsverk. Dette handler om pårørende som helt eller delvis faller utenfor arbeidslivet fordi belastningen av å være pårørende har vært for stor slik at den eneste måten å få endene til å møtes eller tidsklemma til å gå opp, er å gå ned i stillingsprosent eller si opp jobben.

I rapporten anslås det at:

  • Mellom 33.500 og 67.000 personer har redusert stilling
  • Mellom 4.200 og 8.400 personer har sluttet å jobbe

Ifølge Menon Economics vil samfunnskostnadene knyttet til pårørendes innsats bare øke i takt med at befolkningen blir eldre. Menon Economics har også sett på hvilke holdninger både ledere i helse- og omsorgstjenesten og arbeidsgivere har til pårørendes innsats. Noen hovedfunn er at:

  • Helsepersonell har manglende kunnskap om pårørende
  • 40 prosent av alle pårørende har behov for tilrettelegging på jobb, og en av fire virksomheter har rutiner for ivaretakelse av ansatte i en pårørendesituasjon

Under finner du lenker til aktuelle nettsider:

HØR PODCAST:

«Fremtidens pasient – En kronisk podcast» (Stoffskifteforbundet/Megahertz Studio)

Andre innlegg

Vanskeligere å få Liotyronin

Av Lasse Jangaas • 6. august 2025
Fastleger kan ikke lenger søke om individuell stønad til de små dosene liotyronin på blå resept. Helsedirektoratet gjorde ved nyttår en kraftig innstramming som gjør at alle nye pasienter dermed må til endokrinolog for å få 2,5 og 5 mikrogram på blå resept. Allmennlege Lars Omdal reagerer sterkt og advarer mot effekten av grepet. Tekst: Lasse Jangås Til Stoffskifteforbundet sier avdelingsdirektør Fredrik A.S.R. Hanssen i Helsedirektoratet at de nye kravene egentlig bare er en oppfølging av regler som ble vedtatt for snart 10 år siden, og at det gjelder relativt få pasienter. – Dette har vi gjort for at praksis skal være i tråd med regelverket. Det er et generelt krav om at søknad om individuell stønad til legemidler uten markedsføringstillatelse skal komme fra relevant spesialist eller lege i offentlig sykehus. Dette kravet ble innført da det generelle kravet om instituering fra spesialist for alle legemidler både med og uten markedsføringstillatelse ble fjernet for snart 10 år siden. (Artikkelen fortsetter under bildet.)

– Følte meg som et tomt skall

Av Lasse Jangaas • 17. juli 2025
Kristine fikk Hashimotos som 31-åring:

Husk: Medisinene tåler ikke sol og varme

Av Lasse Jangaas • 27. juni 2025
Skal du ha med deg stoffskiftemedisinene på stranda i sommer? På telttur? Ha dem i bagasjerommet på bilen? Eller bare være lenge ute i sola? Da bør du være klar over at det er en stor sjanse for at medisinene dine ikke tåler den sterke varmen. Heldigvis finnes det løsninger. Mange er uvitende om at medisinene deres ikke skal utsettes for temperaturer over 25 grader – eller fuktighet. Levaxin er blant mange medisiner som ikke skal oppbevares i over 25 grader. Og medisiner skal ikke oppbevares på badet, fordi det oppstår fuktighet som kan skade eller svekke medisinene der. Kan gi nye bivirkninger Vel så ille er det å utsette medisinene for sterk varme og direkte sollys. Da er det fare for at virkestoffene skades, og effekten av medisinene reduseres. I noen tilfeller kan medisinene også gi flere eller andre bivirkninger. Det er kanskje ikke så farlig for pakken din med Paracet, men langt verre dersom du for eksempel tar stoffskiftemedisiner som Levaxin, der doseringen av virkestoffene er helt avgjørende. Alle medisiner har informasjon om oppbevaring i pakningsvedlegget, og de fleste skal oppbevares i romtemperatur. Noen medisiner, som for eksempel insulin, skal oppbevares i kjøleskap. Mange tenker ikke over dette når de skal ligge på stranda eller er på telttur på dager med sterk varme. Noen oppbevarer også dosetten med de daglige dosene medisin i vinduskarmen, noe som frarådes sterkt av akkurat de samme grunnene. Står sola på mot vinduet, blir det nemlig altfor varmt for medisinene. (Artikkelen fortsetter under bildet.)
Se flere innlegg