Den usynlige pårørendeinnsatsen i Norge

23. september 2022

INNSATS: Minst 800.000 pårørende står for et ulønnet, usynlig arbeid verdt minst 50 milliarder kroner, og flere faller utenfor arbeidslivet som en følge av at de må ta seg av en av sine nærmeste. På bildet: Anita Vatland, daglig leder i Pårørendealliansen. FOTO: Martin Aasen Wright

I Norge er det rundt 800.000 pårørende, hvorav 89 prosent er kvinner og 11 prosent menn. De står for et ulønnet, usynlig arbeid verdt minst 50 milliarder kroner.


Den nasjonale pårørendedagen 22. september ble initiert av Pårørendealliansen i 2017 for å markere og hedre alt det viktige som pårørende gjør og bidrar med. Stoffskifteforbundet deltok under konferansen i Oslo.

– Vi vet at de pårørende er en ressurs. Vi vet at de yter 136.000 årsverk. Pårørende blir brukt opp som en ressurs når de er en støttespiller for en av sine nærmeste i en sår tid, sa Anita Vatland, daglig leder i Pårørendealliansen under femårsmarkeringen i Oslo.

I denne artikkelen presenteres fakta om pårørende i Norge.

Ulønnet arbeid

Pårørendealliansen er en frittstående paraplyorganisasjon hvor blant annet pasientorganisasjoner er medlem som skal synliggjøre pårørende og familieomsorgens utfordringer, uavhengig av hvem man er pårørende til. Hvert år lager Pårørendealliansen statistikk over pårørende i Norge.

  • Minst 800.000 mennesker i Norge over 18 år
  • Utgjør til sammen 136.000 årsverk i form av ulønnet arbeid verdt minst 50 milliarder kroner
  • Totalt er det 50 prosent av all omsorg og hjelp som syke og eldre får
  • 89 prosent kvinner, 11 prosent menn
  • 59 prosent til foreldre eller eldre, 29 prosent til barn, 22 prosent til partner, 19 prosent til unge, 8 prosent til søsken og 8 prosent til andre
  • 25 prosent i 15 år eller mer, 16 prosent 10-15 år, 55 prosent 1-9 år og 4 prosent under 1 år

Nasjonal pårørendestrategi

I desember 2020 vedtok Solberg-regjeringen en nasjonal pårørendestrategi og handlingsplan 2021-2025, «Vi – de pårørende». Bakgrunnen for pårørendestrategien er at daværende regjering jobbet for pasientenes helsevesen og at de pårørende i for liten grad ble sett, hørt og anerkjent for sin innsats for pasientene.

Pasient- og pårørendeorganisasjoner, fag- og profesjonsforeninger, kompetansemiljøer og andre kom med sine innspill til strategien. Det ble også avholdt et eget møte med temaet barn og unge som pårørende.

Innspillene kort oppsummert (utdrag):

  • Behov for å bli mer sett og hørt
  • Mer informasjon og veiledning
  • Behov for å ha større oppmerksomhet på hele familien når et familiemedlem lider av en sykdom
  • Barn som pårørende er viktig – både barn av syke foreldre, men også søsken til syke barn
  • Behov for økonomisk rådgivning og informasjon om rettigheter

Tapt arbeidsinntekt

Analyseselskapet Menon Economics har på oppdrag fra Pårørendealliansen beregnet brutto produksjonstap av pårørendeinnsats i Norge. At pårørende jobber redusert eller slutter i jobben, koster samfunnet opp til 13,2 milliarder kroner. Det tilsvarer 18.000 årsverk. Dette handler om pårørende som helt eller delvis faller utenfor arbeidslivet fordi belastningen av å være pårørende har vært for stor slik at den eneste måten å få endene til å møtes eller tidsklemma til å gå opp, er å gå ned i stillingsprosent eller si opp jobben.

I rapporten anslås det at:

  • Mellom 33.500 og 67.000 personer har redusert stilling
  • Mellom 4.200 og 8.400 personer har sluttet å jobbe

Ifølge Menon Economics vil samfunnskostnadene knyttet til pårørendes innsats bare øke i takt med at befolkningen blir eldre. Menon Economics har også sett på hvilke holdninger både ledere i helse- og omsorgstjenesten og arbeidsgivere har til pårørendes innsats. Noen hovedfunn er at:

  • Helsepersonell har manglende kunnskap om pårørende
  • 40 prosent av alle pårørende har behov for tilrettelegging på jobb, og en av fire virksomheter har rutiner for ivaretakelse av ansatte i en pårørendesituasjon

Under finner du lenker til aktuelle nettsider:

HØR PODCAST:

«Fremtidens pasient – En kronisk podcast» (Stoffskifteforbundet/Megahertz Studio)

Andre innlegg

Eline ble syk etter vold hjemme

Av Lasse Jangaas • 29. oktober 2025
Etter å ha kommet seg ut av et voldelig forhold ble Eline Syrdalen stoffskiftesyk. – Jeg tror absolutt det har en sammenheng, sier hun. Tekst: Lasse Jangås – Jeg hadde aldri vært syk og alltid vært sterk, men da jeg omsider kom meg ut av den vonde relasjonen skjedde det mye. Jeg ble rett og slett syk. Perfekt fasade På overflaten ser alt ut perfekt ut. I ti år var Eline Syrdalen toppmodell med hele verden som kontor. Hun har 44.000 følgere på Instagram, er coach, yoga-instruktør, samfunnsdebattant og gründer, og har et globalt kontaktnett de fleste vil misunne henne. På den annen side: Eline Syrdalen er én av altfor mange som har vært utsatt for vold i nære relasjoner og som har arr som ikke synes etter påkjenninger som knekker mange. Psykisk vold i et langt forhold med en mann. – Jeg ble mobbet og konstant hakket på - daglig. I ettertid ser jeg at akkurat det jeg ble kritisert for var de fineste sidene ved meg. Noe som gjør at identiteten din brytes ned, sakte, men sikkert, uten at man innser det. Jeg ble hjernevasket til å tro at jeg ikke dugde til noe. Jeg opplevde sterkt stress og sov ekstremt dårlig over lang tid, forteller hun. – På slutten av forholdet, da det var på det verste, var jeg våken i en uke i strekk, hadde mareritt og dyp angst, og ble også fysisk syk. Kroppen var i alarmberedskap hele tiden, og mot slutten tenkte jeg: «Dette overlever jeg ikke».

Psykisk helse, stressmestring og ivaretagelse av deg selv

Av Carita • 28. oktober 2025
Vi inviterer til webinar 26. november kl. 19-20 for medlemmer i Stoffskifteforbundet.

D-vitamintilskudd reduserer antistoffer ved lavt stoffskifte

Av Lasse Jangaas • 22. oktober 2025
Mangel på D-vitamin er vanlig ved sykdommer i skjoldbruskkjertelen. En gjennomgang av flere studier bekrefter at tilskudd av D-vitamin kan redusere nivåene av antistoffer rettet mot skjoldbruskkjertelen. De tre viktigste funnene fra studien: Tilskudd av D-vitamin, i doser mellom 1000 og 5000 IE per dag, kan redusere immunforsvarets produksjon av antistoffer rettet mot skjoldbruskkjertelen. Effekten ble bare observert etter minst 3 måneders bruk . Kun D-vitamin i formen D3 (kolekalsiferol) hadde denne effekten. Den vanligste formen for lavt stoffskifte (hypotyreose) er autoimmun og kalles Hashimotos tyreoiditt . D-vitamin spiller en viktig rolle i immunforsvaret, og mangel er vanlig ved autoimmune sykdommer, inkludert Hashimotos. Men selv om D-vitaminmangel ofte forekommer ved slike sykdommer, er det ikke sikkert at mangelen forårsaker sykdommen – kanskje er den heller en følge av den? Studier på tilskudd gir interessante resultater Derfor er det interessant å se hvordan immunforsvaret påvirkes av tilskudd av D-vitamin. Forskere ved et kinesisk universitet samlet studier der pasienter med lavt stoffskifte har fått D-vitamintilskudd, med mål om å dempe immunforsvarets reaksjon mot skjoldbruskkjertelen. De tok utgangspunkt i studier som har målt nivåene av antistoffene TPO (tyreoideaperoksidase) og TG (tyreoglobulin). Begge finnes naturlig i skjoldbruskkjertelen, men ved sykdom kan immunforsvaret begynne å angripe disse. Det fører ofte til forhøyede nivåer av TPO- og TG-antistoffer, og til at vevet i kjertelen ødelegges. Når det skjer, klarer ikke skjoldbruskkjertelen å produsere nok hormoner – og resultatet blir hypotyreose. Målet: å påvirke autoimmuniteten Det har tidligere vært gjort flere studier for å undersøke om D-vitamin kan påvirke de autoimmune prosessene ved Hashimotos sykdom, men resultatene har vært sprikende. Denne analysen samlet og sammenlignet åtte slike studier for å se om det finnes et tydelig mønster. Forskerne fant at nivåene av både TPO- og TG-antistoffer sank hos pasienter som fikk D-vitamintilskudd i doser på mellom 1000 og 5000 IE per dag. De så også at behandlingen måtte vare i minst tre måneder for å ha effekt, og at kun vitamin D3 (kolekalsiferol) – ikke D2 (ergokalsiferol) – hadde målbar virkning. D3 er mer aktivt enn D2, og det er trolig årsaken til forskjellen. Studien vurderte imidlertid ikke hvordan D-vitamintilskudd påvirker nivåene av skjoldbruskhormoner, og det er uklart om personer med påvist D-vitaminmangel hadde bedre effekt enn de med normale nivåer. Artikkelen er utarbeidet av vår svenske søsterorganisasjon https://skoldkortelforbundet.se/ Artikkelforfatter Katarina Fornander har en mastergrad i biomedisin fra Karolinska Institutet og arbeider som journalist innen medisin og helse. Hun har skrevet boken Etter Graves – Din vei til bedring om Graves’ sykdom (den vanligste formen for høyt stoffskifte) og hvordan man kan komme seg etter sykdommen.
Se flere innlegg