Den usynlige pårørendeinnsatsen i Norge

INNSATS: Minst 800.000 pårørende står for et ulønnet, usynlig arbeid verdt minst 50 milliarder kroner, og flere faller utenfor arbeidslivet som en følge av at de må ta seg av en av sine nærmeste. På bildet: Anita Vatland, daglig leder i Pårørendealliansen. FOTO: Martin Aasen Wright

I Norge er det rundt 800.000 pårørende, hvorav 89 prosent er kvinner og 11 prosent menn. De står for et ulønnet, usynlig arbeid verdt minst 50 milliarder kroner.


Den nasjonale pårørendedagen 22. september ble initiert av Pårørendealliansen i 2017 for å markere og hedre alt det viktige som pårørende gjør og bidrar med. Stoffskifteforbundet deltok under konferansen i Oslo.

– Vi vet at de pårørende er en ressurs. Vi vet at de yter 136.000 årsverk. Pårørende blir brukt opp som en ressurs når de er en støttespiller for en av sine nærmeste i en sår tid, sa Anita Vatland, daglig leder i Pårørendealliansen under femårsmarkeringen i Oslo.

I denne artikkelen presenteres fakta om pårørende i Norge.

Ulønnet arbeid

Pårørendealliansen er en frittstående paraplyorganisasjon hvor blant annet pasientorganisasjoner er medlem som skal synliggjøre pårørende og familieomsorgens utfordringer, uavhengig av hvem man er pårørende til. Hvert år lager Pårørendealliansen statistikk over pårørende i Norge.

  • Minst 800.000 mennesker i Norge over 18 år
  • Utgjør til sammen 136.000 årsverk i form av ulønnet arbeid verdt minst 50 milliarder kroner
  • Totalt er det 50 prosent av all omsorg og hjelp som syke og eldre får
  • 89 prosent kvinner, 11 prosent menn
  • 59 prosent til foreldre eller eldre, 29 prosent til barn, 22 prosent til partner, 19 prosent til unge, 8 prosent til søsken og 8 prosent til andre
  • 25 prosent i 15 år eller mer, 16 prosent 10-15 år, 55 prosent 1-9 år og 4 prosent under 1 år

Nasjonal pårørendestrategi

I desember 2020 vedtok Solberg-regjeringen en nasjonal pårørendestrategi og handlingsplan 2021-2025, «Vi – de pårørende». Bakgrunnen for pårørendestrategien er at daværende regjering jobbet for pasientenes helsevesen og at de pårørende i for liten grad ble sett, hørt og anerkjent for sin innsats for pasientene.

Pasient- og pårørendeorganisasjoner, fag- og profesjonsforeninger, kompetansemiljøer og andre kom med sine innspill til strategien. Det ble også avholdt et eget møte med temaet barn og unge som pårørende.

Innspillene kort oppsummert (utdrag):

  • Behov for å bli mer sett og hørt
  • Mer informasjon og veiledning
  • Behov for å ha større oppmerksomhet på hele familien når et familiemedlem lider av en sykdom
  • Barn som pårørende er viktig – både barn av syke foreldre, men også søsken til syke barn
  • Behov for økonomisk rådgivning og informasjon om rettigheter

Tapt arbeidsinntekt

Analyseselskapet Menon Economics har på oppdrag fra Pårørendealliansen beregnet brutto produksjonstap av pårørendeinnsats i Norge. At pårørende jobber redusert eller slutter i jobben, koster samfunnet opp til 13,2 milliarder kroner. Det tilsvarer 18.000 årsverk. Dette handler om pårørende som helt eller delvis faller utenfor arbeidslivet fordi belastningen av å være pårørende har vært for stor slik at den eneste måten å få endene til å møtes eller tidsklemma til å gå opp, er å gå ned i stillingsprosent eller si opp jobben.

I rapporten anslås det at:

  • Mellom 33.500 og 67.000 personer har redusert stilling
  • Mellom 4.200 og 8.400 personer har sluttet å jobbe

Ifølge Menon Economics vil samfunnskostnadene knyttet til pårørendes innsats bare øke i takt med at befolkningen blir eldre. Menon Economics har også sett på hvilke holdninger både ledere i helse- og omsorgstjenesten og arbeidsgivere har til pårørendes innsats. Noen hovedfunn er at:

  • Helsepersonell har manglende kunnskap om pårørende
  • 40 prosent av alle pårørende har behov for tilrettelegging på jobb, og en av fire virksomheter har rutiner for ivaretakelse av ansatte i en pårørendesituasjon

Under finner du lenker til aktuelle nettsider:

HØR PODCAST:

«Fremtidens pasient – En kronisk podcast» (Stoffskifteforbundet/Megahertz Studio)

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 22. september 2025
13. august omtalte vi nyheten om at det amerikanske mat- og legemiddelverket (FDA) forbyr alle former for tyrioder. Nå har American Thyroid Assosiation (ATA) uttalt seg om forbudet. Det var altså i august at FDA sendte ut et brev til amerikanske produsenter, importører om at tyroider ikke lenger skal produseres, distribueres eller selges i USA. Årsaken til forbudet er at FDA hevder at tyroidenes sikkerhet er for dårlig; at doseringen av virkestoffer i hver enkelt tablett i en produksjonsenhet varierer, slik at man risikerer over/undermedisinering – og at de har fått mange negative tilbakemeldinger fra brukere. FDA har gitt leger i USA ett år på å få pasientene sine over på syntetisk framstilte medisiner, som levotyroksin og liotyronin. I en offentlig uttalelse, sier American Thyroid Assosiation (ATA) at de deler synet på at pasientene må sikres trygg medisin, men at et generelt markedsforbud vil skape problemer for en god del pasienter. ATA organiserere 1700 medisinske spesialister som har sykdom knyttet til skjoldbruskkjertelen som hovedområde. Organisasjonen er over 100 år gammel, og her er et utdrag fra deres ferske uttalelse: «FDA foreslår nå at produsenter av tyrioder sender inn en søknad gjennom en regulatorisk prosess beskrevet i seksjon 505 i Federal Food, Drug, and Cosmetic (FD&C) Act, som gjelder for biologiske legemidler. American Thyroid Association (ATA) støtter pasientveiledning basert på evidens, underbygget av klinisk forskning av høy kvalitet om sikkerhet og effekt av legemidler for skjoldbruskhormonerstatning. ATA støtter også reguleringer som sikrer renhet og konsistens i legemidler.  FDAs påvisning av alvorlige brudd på gjeldende krav til god produksjonspraksis (GMP) for DTE-produkter er bekymringsfull. Samtidig vil en fjerning av DTE fra markedet under en potensielt langvarig søknadsprosess for biologisk lisens kunne føre til at pasienter mister tilgang til DTE i en uforutsigbar tidsperiode. Selv om ATA ikke anbefaler dette som førstelinjebehandling, anerkjenner ATA at det er det foretrukne behandlingsalternativet for enkelte pasienter. Derfor støtter ATA prinsippet om personlig tilpasset pasientbehandling. ATA er forpliktet til å samarbeide med FDA, klinikere som behandler pasienter med hypotyreose, pasienter, pasientstøtteorganisasjoner og industripartnere for å sikre at trygg og effektiv, individuelt tilpasset behandling av hypotyreose fortsatt er tilgjengelig for alle.»
Av Lasse Jangaas 22. september 2025
En banebrytende studie publisert i tidsskriftet BMC Cancer har avdekket en viktig biomarkør som kan forutse tilbakefall av en av de vanligste formene for kreft i skjoldbruskkjertelen. Antallet tilfeller av kreft i skjoldbruskkjertelen stiger raskt på verdensbasis, ikke minst som følge av bedre diagnostiseringsmetoder, og papillært thyreoideakarsinom (PTC) er den vanligste formen for differensiert thyreoideakreft. Heldigvis er prognosene gode for denne kreftformen (93% overlevelse over 10 år), men opp mot 28 prosent opplever tilbakefall lokalt eller regionalt i tiden etterpå. Terskel for risiko Forskere ved Gangnam Severance Hospital, Yonsei University College of Medicine har, gjennom en retrospektiv studie på 15.620 pasienter som hadde fått fjernet skjoldbruskkjertelen på Gangnam Severance Hospital i perioden 2004-2022, funnet ut at økte nivåer av TgAb (anti-thyroglobulin antibodies) er signifikant koblet til tumorstørrelse og tilbakefallsrisiko. Pasienter med TgAb-nivåer over 440 IU/mL viste høyere tilbakefallsprosent sammenliknet med de med lavere nivåer. En TgAb-terskel på 440 IU/mL ble identifisert som en ny tilbakefallsmarkør. Viktig verktøy I sin konklusjon skriver forskerne at postoperative TgAb-nivåer er en nyttig indikator for tilbakefall for PTC-, og at funnene deres kan være nyttige verktøy for kliniske beslutninger når leger skal identifisere risikopasienter.
19. september 2025
– når to tilstander overlapper
Se flere innlegg