– Vi står sterkere når vi er mange

Christina Toogood løper 12-13 mil i uka og er trolig Stoffskifteforbundets sprekeste medlem. Men selv om hun lever et godt liv ved hjelp av medisiner, synes hun det er viktig å engasjere seg for andre som ikke er like heldige.


– Det handler både om solidaritet overfor de som ikke har så god effekt av medisiner og at vi står sterkere jo flere medlemmer vi er. Vi vet jo dessuten at ting kan endre seg i løpet av livet, og jeg har ingen garanti for at medisinene vil ha like god effekt bestandig. Jeg har allerede justert medisineringen underveis, sier Christina, som både er medlem i Stoffskifteforbundet og sitter i styret i lokallaget sitt.

Christina Toogood. Foto: Privat

Ville vite mer

Selv fikk hun diagnosen i midten av 20-årene.

– Grunnen til at jeg meldte meg inn Stoffskifteforbundet da var at jeg ville lære og forstå mer om stoffskiftesykdom. Spesielt ville jeg lære mer om stoffskiftesykdom og trening. Det siste vet vi jo for lite om fortsatt, sier hun.

Til tross for jobb og mange treningstimer hver uke, engasjerer hun seg for medsøstre og -brødre som er rammet av stoffskiftesykdom, både ved å være medlem – og ved vervet som vara til styret i Stoffskifteforbundets lokallag hjemme i Rogaland.

Trodde det var kyssesyke

På mange måter takker hun treningen og idretten for at hun ble diagnostisert. Hun kjente på at alt ikke var som det pleide når hun trente og forsto at noe var galt i kroppen.

– Når man trener mye, blir man ganske god på å kjenne når noe ikke stemmer helt. Heldigvis kjente jeg en lege som også hadde bakgrunn fra friidrett, og han sørget for at jeg fikk tatt noen blodprøver. Jeg tenkte at jeg antakelig hadde fått kyssesyke, men blodprøvene viste at jeg hadde lavt stoffskifte, forteller Christina.

– Da ble jeg henvist til en endokrinolog, og jeg fikk medisiner som virket ganske fort.

Passiv fastlege

Betegnende nok forteller 34-åringen at fastlegen hennes ikke hadde reagert på plagene hennes tidligere.

– Jeg tok kontakt med fastlegen min etter at jeg hadde fått diagnosen, og han sa at han hadde sett på prøver jeg hadde tatt tidligere at ting ikke var helt som de skulle. Men han gjorde ikke noe med det. Det er jo noe som dessverre går igjen hos mange med stoffskiftesykdom, at de ikke har blitt tatt på alvor hos fastlegen.

Imponerende aktiv

Christina Toogood i fronten av feltet, som hun ofte er. Foto: Samuel Hafsahl

34-åringen fra Sandnes har litt av en merittliste innenfor friidretten. I slutten av september i fjor løp hun halvmaraton i København på 1t 19min (!), før hun helga etterpå løp

gateløpet PB-milå i Randaberg på lørdagen – og dagen etter gjennomførte både 5-kilometer og 10-kilometer under Gjesdalsmilå. Med 25 minutter mellom målgang på den første og start på den andre…

Christina Toogood var ikke snauere enn at hun vant begge distansene hun stilte i den søndagen – og knuste løyperekorden på 10km med 28 sekunder.

– Viktig med fysisk aktivitet

– Vi vet jo at fysisk aktivitet har en positiv effekt på mange sykdommer og på helsa generelt. Også mentalt gjør det godt når man er i aktivitet, og man trenger overhodet ikke trene 10 økter i uka, som meg, for at det skal ha god effekt, sier hun.

Christina Toogood er utdannet gymlærer og har en mastergrad innenfor idrett.

– Fysisk aktivitet er bra for både kropp og hode, også for oss som har stoffskiftesykdom. Bare det å takle at man er syk kan være tøft mentalt, og for de som kan, vil fysisk aktivitet gjøre godt.

Det kan trygt sies at hun løper for en god sak: Helsa.

Nr. 4 i NM

Etter å ha vært svært aktiv innenfor idretten i mange år, tenker hun nå på å trappe ned.

Foreløpig kan hun se tilbake på mange gode opplevelser – og ikke minst imponerende resultater – i løpet av karrieren:

I fjor ble hun nummer 4 på 1500-meteren under det nordiske mesterskapet Nordic Indoor Match i Sverige, og kom inn som nummer 11 under Bislet Games samme år. I 2021 tok hun en meget sterk 5. plass under NM på 1500-meter, mens hun ble nummer 4 på 3000-meteren under innendørs-NM i 2022.

– Jeg har tenkt på å gi meg, men neste år er det jo NM i Sandnes, på hjemmebane. Der vil jeg være med, smiler hun.

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 2. mai 2025
Prioriteringsmeldingen behandles i Stortinget før sommeren .
Av Lasse Jangaas 30. april 2025
Ny KI-modell har over 90 prosent treffsikkerhet for klassifisering og vurdering av risikonivåer av kreft i skjoldbruskkjertelen. Kunstig intelligens (KI) gjør sitt inntog i helsesektoren, og fra før vet vi at KI brukes på sykehus i Norge i diagnostisering av enkelte skader eller sykdommer. Dette foregår selvsagt med leger som kontrollører. Utviklingen går fort, og nå viser en studie svært lovende resultater når det kommer til diagnostisering og risikovurdering av kreft i skjoldbruskkjertelen. Denne typen er blant de raskest voksende kreftformene, men heldigvis har den gode prognoser. Den første i verden I en studie hvor man har bragt onkologi og helseteknologi sammen, har forskere funnet ut at en KI-modell kan klassifisere kreftstadier og risikoprofiler med en forbløffende nøyaktighet. Modellen er verdens første i sitt slag.x Ved å bruke avanserte språkmodeller fikk de til en nøyaktighet på 88,5-100 prosent i forhold til ATAs (American Thyroid Association) risikoklassifisering, og 92,9-98,1 prosent nøyaktighet mot AJCC (American Joint Committee on Cancer) stadievurdering. Det siste er et verktøy for å kunne beskrive mengde/størrelse og spredning av kreft i en pasients kropp. Flere språkmodeller Betydningen av funnene kan være betydelige, ettersom presis diagnostisering og vurdering av risiko og spredning er avgjørende for god kreftbehandling, og leger som skal behandle kreftpasientene trenger denne informasjonen, som er tid- og ressurskrevende å fremstille manuelt. Modellen benytter seg av fire åpne, frakoblede språkmodeller; Mistral (Mistral AI), Llama (Meta), Gemma (Google) og Qwen (Alibaba) for å analysere fritekst i kliniske dokumenter. KI-modellen ble trent med åpent tilgjengelige amerikanske data fra patologirapporter til 50 pasienter med skjoldbruskkjertelkreft fra Cancer Genome Atlas Program (TCGA), og ble deretter validert mot patologirapporter fra 289 TCGA-pasienter og 35 pseudotilfeller opprettet av endokrinkirurger. Fungerer offline Professor Joseph T. Wu ved University of Hong Kong understreker modellens bemerkelsesverdige ytelse. – Modellen vår oppnår over 90 prosent nøyaktighet i klassifiseringen av AJCC-kreftstadier og ATA-risikokategori. En betydelig fordel med denne modellen er at den fungerer offline, noe som muliggjør lokal implementering uten behov for å dele eller laste opp sensitiv pasientinformasjon – og dermed gir maksimalt personvern for pasientene, sier han. Gjennombruddet gir grunn til stor optimisme, men det er fortsatt et stykke fram til at KI-modellen kan brukes på sykehus og legesentre. Flere studier må bekrefte funnene, på tvers av ulike befolkningsgrupper og kliniske situasjoner.
Av Lasse Jangaas 10. april 2025
Amerikanske Merida Biosciences har satt seg som mål å utvikle en ny klasse presisjonslegemidler designet for å varig eliminere antistoffene som driver flere autoimmune sykdommer. Den private startup-finansieringen er på hele 121 millioner dollar (1,3 milliarder norske kroner), og Graves´ sykdom står øverst på lista. Ifølge biotek-selskapet er det ikke en fjern drøm å nå målet. De skal allerede være i ferd med å lykkes. – Merida har utviklet en ny plattform for presist å målrette de sykdomsfremkallende antistoffene som ligger til grunn for en rekke autoimmune og allergiske sykdommer. Merida utvikler terapeutiske midler som ligner antistoffer, med potensiale til å oppnå dyp og varig reduksjon av sykdomsdrivende antistoffer – uten den brede immunsuppresjonen og de medfølgende toksisitetene som følger med dagens godkjente behandlinger. Selskapet har for tiden programmer rettet mot Graves’ sykdom, allergi og primær membranøs nefropati, en kronisk autoimmun nyresykdom, sier Adam Townsend, administrerende direktør i Merida. Fundamental forandring – Vi drives av muligheten til fundamentalt å forandre behandlingen av et bredt spekter av alvorlige autoimmune og allergiske sykdommer. For første gang har vi muligheten til å målrette de klare sykdomsdrivende faktorene i en gruppe utfordrende sykdommer, med absolutt selektivitet og en grad av fullstendighet og varighet som hittil ikke har vært mulig med noen eksisterende tilnærming. Presisjonsmedisin Graves’ sykdom forårsakes av autoantistoffer som binder seg til reseptorer for tyreoideastimulerende hormon (TSHR) i skjoldbruskkjertelen, noe som fører til overproduksjon av stoffskiftehormoner og akselerert metabolsk aktivitet. Standardbehandling av Graves´ innebærer gjerne radiojod-terapi, antityroide medisiner, betablokkere eller kirurgi. Alle de første tre behandlingsformene medfører en viss komplikasjonsrisiko andre steder i kroppen, mens kirurgisk fjerning av skjoldbruskkjertelen fører til livslangt behov for stoffskiftemedisin etterpå. – Kjernen i Merida er en dyp forståelse av mekanismene bak antistoffdrevne sykdommer som Graves’ – helt ned på molekylært nivå – og å bruke denne innsikten til å utvikle presisjonsmedisin som feltet hittil ikke har klart å levere, sier Meridas medgründer og vitenskapelige direktør, Dario Gutierrez, Ph.D. – Vi tror dette kan hjelpe pasienter til å leve sunnere liv. Selektiv identifisering Ifølge Merida-ledelsen genererer deres plattform for proteinteknologi unike Fc-terapeutiske midler som er utviklet for selektivt å identifisere og binde seg til spesifikke antistoffer, og målrette dem for rask og fullstendig eliminering ved å utnytte kroppens naturlige mekanismer for å fjerne antistoffkomplekser. Disse midlene er designet for kun å eliminere de sykdomsfremkallende antistoffene, samtidig som friske deler av immunsystemet skånes. Stadig flere biotek-selskaper jobber nå med å utvikle Fc-terapeutiske legemidler, deriblant Roivant Sciences, og fokuset på immunologi er sterkt i biotek-industrien nå. Store selskaper som Zenas Biopharma og Nuvig Therapeutics jobber med liknende prosjekter.
Se flere innlegg