– Vi står sterkere når vi er mange

Christina Toogood løper 12-13 mil i uka og er trolig Stoffskifteforbundets sprekeste medlem. Men selv om hun lever et godt liv ved hjelp av medisiner, synes hun det er viktig å engasjere seg for andre som ikke er like heldige.


– Det handler både om solidaritet overfor de som ikke har så god effekt av medisiner og at vi står sterkere jo flere medlemmer vi er. Vi vet jo dessuten at ting kan endre seg i løpet av livet, og jeg har ingen garanti for at medisinene vil ha like god effekt bestandig. Jeg har allerede justert medisineringen underveis, sier Christina, som både er medlem i Stoffskifteforbundet og sitter i styret i lokallaget sitt.

Christina Toogood. Foto: Privat

Ville vite mer

Selv fikk hun diagnosen i midten av 20-årene.

– Grunnen til at jeg meldte meg inn Stoffskifteforbundet da var at jeg ville lære og forstå mer om stoffskiftesykdom. Spesielt ville jeg lære mer om stoffskiftesykdom og trening. Det siste vet vi jo for lite om fortsatt, sier hun.

Til tross for jobb og mange treningstimer hver uke, engasjerer hun seg for medsøstre og -brødre som er rammet av stoffskiftesykdom, både ved å være medlem – og ved vervet som vara til styret i Stoffskifteforbundets lokallag hjemme i Rogaland.

Trodde det var kyssesyke

På mange måter takker hun treningen og idretten for at hun ble diagnostisert. Hun kjente på at alt ikke var som det pleide når hun trente og forsto at noe var galt i kroppen.

– Når man trener mye, blir man ganske god på å kjenne når noe ikke stemmer helt. Heldigvis kjente jeg en lege som også hadde bakgrunn fra friidrett, og han sørget for at jeg fikk tatt noen blodprøver. Jeg tenkte at jeg antakelig hadde fått kyssesyke, men blodprøvene viste at jeg hadde lavt stoffskifte, forteller Christina.

– Da ble jeg henvist til en endokrinolog, og jeg fikk medisiner som virket ganske fort.

Passiv fastlege

Betegnende nok forteller 34-åringen at fastlegen hennes ikke hadde reagert på plagene hennes tidligere.

– Jeg tok kontakt med fastlegen min etter at jeg hadde fått diagnosen, og han sa at han hadde sett på prøver jeg hadde tatt tidligere at ting ikke var helt som de skulle. Men han gjorde ikke noe med det. Det er jo noe som dessverre går igjen hos mange med stoffskiftesykdom, at de ikke har blitt tatt på alvor hos fastlegen.

Imponerende aktiv

Christina Toogood i fronten av feltet, som hun ofte er. Foto: Samuel Hafsahl

34-åringen fra Sandnes har litt av en merittliste innenfor friidretten. I slutten av september i fjor løp hun halvmaraton i København på 1t 19min (!), før hun helga etterpå løp

gateløpet PB-milå i Randaberg på lørdagen – og dagen etter gjennomførte både 5-kilometer og 10-kilometer under Gjesdalsmilå. Med 25 minutter mellom målgang på den første og start på den andre…

Christina Toogood var ikke snauere enn at hun vant begge distansene hun stilte i den søndagen – og knuste løyperekorden på 10km med 28 sekunder.

– Viktig med fysisk aktivitet

– Vi vet jo at fysisk aktivitet har en positiv effekt på mange sykdommer og på helsa generelt. Også mentalt gjør det godt når man er i aktivitet, og man trenger overhodet ikke trene 10 økter i uka, som meg, for at det skal ha god effekt, sier hun.

Christina Toogood er utdannet gymlærer og har en mastergrad innenfor idrett.

– Fysisk aktivitet er bra for både kropp og hode, også for oss som har stoffskiftesykdom. Bare det å takle at man er syk kan være tøft mentalt, og for de som kan, vil fysisk aktivitet gjøre godt.

Det kan trygt sies at hun løper for en god sak: Helsa.

Nr. 4 i NM

Etter å ha vært svært aktiv innenfor idretten i mange år, tenker hun nå på å trappe ned.

Foreløpig kan hun se tilbake på mange gode opplevelser – og ikke minst imponerende resultater – i løpet av karrieren:

I fjor ble hun nummer 4 på 1500-meteren under det nordiske mesterskapet Nordic Indoor Match i Sverige, og kom inn som nummer 11 under Bislet Games samme år. I 2021 tok hun en meget sterk 5. plass under NM på 1500-meter, mens hun ble nummer 4 på 3000-meteren under innendørs-NM i 2022.

– Jeg har tenkt på å gi meg, men neste år er det jo NM i Sandnes, på hjemmebane. Der vil jeg være med, smiler hun.

Andre innlegg

Av Kristine Lone • 24. september 2026
Medlemswebinar 
Av Lasse Jangaas • 22. september 2026
Mia (15) er stoffskiftesyk
Av Lasse Jangaas • 17. september 2026
Mange med lavt stoffskifte beskriver hjernetåke, konsentrasjonsvansker og problemer med hukommelsen. Ny forskning gir flere spor om hva som kan foregå i hjernen, selv om forskerne ikke har alle svarene. Når pasienter med hypotyreose beskriver symptomene sine, er det ikke uvanlig å høre om problemer med konsentrasjon, hukommelse eller følelsen av å tenke langsommere enn før. Fenomenet omtales ofte som «brain fog», eller hjernetåke. En rekke studier på området viser at pasientene blant annet beskriver tretthet, glemsomhet, konsentrasjonsproblemer og vansker med hukommelse og såkalte eksekutive funksjoner. Hos noen kan slike plager vedvare selv etter at blodprøvene er normalisert med behandling. Årsakene til dette finnes det ikke ett svar på.  Thyreoideahormonene og hjernen Thyreoideahormoner har en rekke oppgaver i nervesystemet. De påvirker blant annet utvikling, energistoffskifte og funksjonen til nervecellene. Forskere har derfor de senere årene begynt å undersøke mer detaljert hva som skjer i hjernen når tilgangen på thyreoideahormoner endres. En studie publisert i september 2026 fant for eksempel endringer i hjernens struktur og funksjon hos personer med manifest hypotyreose. Andre undersøkelser har sett på sammenhengen mellom thyreoideafunksjon og kognitiv funksjon. Resultatene er imidlertid ikke entydige. Studier som undersøker sammenhengen mellom hypotyreose og kognitiv svikt har gitt ulike resultater, og det er fortsatt uklart hvor stor betydning selve thyreoideaforstyrrelsen har sammenlignet med andre faktorer. Det er derfor ikke grunnlag for å si at hypotyreose i seg selv fører til demens eller varig hjerneskade. Et nytt blikk på hippocampus En studie publisert i Scientific Reports i september 2026 gir likevel et interessant innblikk i mulige mekanismer. Forskerne undersøkte rotter med eksperimentelt fremkalt hypotyreose og så spesielt på hippocampus, et område av hjernen som er viktig blant annet for læring og hukommelse. Hos de hypotyreoide rottene var en form for synaptisk plastisitet svekket. Synaptisk plastisitet beskriver nervecellenes evne til å endre styrken og strukturen på forbindelsene mellom hverandre, og regnes som en viktig mekanisme for blant annet læring og hukommelse. Forskerne undersøkte deretter hva som skjedde da de tilførte thyreoideahormon direkte til hippocampus. T3 bidro til å gjenopprette den målte synaptiske plastisiteten. Samtidig ble en form for fosforylering av proteinet Tau redusert. Fosforylering er en kjemisk reaksjon der en fosfatgruppe overføres til et organisk molekyl. Tau-proteinet er blant annet knyttet til mikrotubuli, som bidrar til transport inne i nervecellene. Endret fosforylering kan påvirke hvordan Tau binder seg til disse strukturene. Forskerne fant også tegn til at signalveien som involverer proteinet Akt ble gjenopprettet. Dette beskrives som interessante biologiske funn, uten at det kan kalles bevis for at T3 forbedrer hukommelsen hos mennesker. Forsøket ble gjort på rotter, behandlingen ble gitt direkte i hippocampus, og forskerne målte biologiske og elektrofysiologiske prosesser – ikke om dyrene faktisk fikk bedre hukommelse i hverdagen. Det er derfor for tidlig å trekke konklusjoner om behandling av mennesker på bakgrunn av studien. Hva med T3-behandling? Det som gjør spørsmålet om T3 interessant er at en gruppe pasienter fortsatt opplever symptomer selv om TSH og fritt T4 er innenfor referanseområdet under behandling med levotyroksin. En del pasienter får prøve kombinasjonsbehandling med levotyroksin (T4) og liotyronin (T3). Noen prøver også ren T3-behandling, og mange forteller om bedring, blant annet av det de opplever som hjernetåke. Fra blodprøven til hjernen En av utfordringene til å finne «beviser» for at T3 fungerer bra hos noen er at behandlingen av hypotyreose i stor grad styres etter hormonnivåene i blodet. Men blodnivået forteller ikke nødvendigvis nøyaktig hva som foregår i hvert enkelt vev. Hjernen har kompliserte mekanismer for opptak, omsetning og regulering av thyreoideahormoner. Forskningen styrker dermed forståelsen av at sammenhengen mellom hormonnivåene i blodet og hvordan pasienten faktisk opplever sin egen funksjon, kan være mer komplisert enn det dagens blodprøver alene kan fange opp. Et felt med flere spørsmål enn svar Den nye rottestudien føyer seg inn i et forskningsfelt der flere typer undersøkelser peker i samme generelle retning: Thyreoideahormoner har betydning for hjernens funksjon, og endringer i thyreoideafunksjonen kan være forbundet med kognitive og nevropsykiatriske symptomer. Men fortsatt er det usikkert hvor stor betydning de enkelte mekanismene har hos mennesker. Det er heller ikke dokumentert at T3-behandling forebygger demens eller Alzheimers sykdom, men forskningen forteller mer om kompleksiteten på dette området, og at det kan være viktigere enn tidligere antatt å forstå hvordan hormonene faktisk virker i hjernen.
Se flere innlegg