Vanskeligere å få Liotyronin

6. august 2025

Fastleger kan ikke lenger søke om individuell stønad til de små dosene liotyronin på blå resept. Helsedirektoratet gjorde ved nyttår en kraftig innstramming som gjør at alle nye pasienter dermed må til endokrinolog for å få 2,5 og 5 mikrogram på blå resept. Allmennlege Lars Omdal reagerer sterkt og advarer mot effekten av grepet.

Tekst: Lasse Jangås

Til Stoffskifteforbundet sier avdelingsdirektør Fredrik A.S.R. Hanssen i Helsedirektoratet at de nye kravene egentlig bare er en oppfølging av regler som ble vedtatt for snart 10 år siden, og at det gjelder relativt få pasienter.

– Dette har vi gjort for at praksis skal være i tråd med regelverket. Det er et generelt krav om at søknad om individuell stønad til legemidler uten markedsføringstillatelse skal komme fra relevant spesialist eller lege i offentlig sykehus. Dette kravet ble innført da det generelle kravet om instituering fra spesialist for alle legemidler både med og uten markedsføringstillatelse ble fjernet for snart 10 år siden.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

AVDELINGSDIREKTØR: Fredrik A.S.R. Hanssen i Helsedirektoratet (Foto: Helsedirektoratet)

GÅR BORT FRA TIDLIGERE praksis

– Årsaken til at spesialistkrav først ble innført i januar i år for uregistrerte liotyronin-preparater, skyldes at Helfo tidligere har hatt praksis med å gjøre unntak fra kravet om søknad fra spesialist i slike tilfeller dersom legemiddelet har markedsføringstillatelse i et annet EØS-land. Denne praksisen har vi gått bort fra, og Helfo er bedt om å endre praksis for slike unntak. Dette gjør de fortløpende.

Hva er en spesialist?

Med «relevant spesialist» mener ikke Helsedirektoratet spesialist i allmennmedisin. På listen over relevante spesialister står derimot en lang rekke andre.

– Oversikten over relevante spesialister er ganske vid egentlig, fordi den er ment å dekke mange ulike typer sykdoms- og legemiddelgrupper. Men faglig sett er det endokrinologer som er de nærmeste til å ha den typen spesialkompetanse som trengs i denne typen behandling.

– Men kan alle på lista søke om refusjon for liotyronin?

– I prinsippet ja, men så er det mange typer regler de aktuelle legene skal forholde seg til. Det ene er de kravene som stilles til at pasientene skal kunne få en refusjon fra en godkjent spesialistsøknad, men det andre er at bare fordi man er spesialist som står på den listen, så skal du gi forsvarlig behandling, du skal vite hva du holder på med. Det er viktig at man ikke bare ser seg blind på akkurat de listene som er angitt i rundskriv. Helsepersonell er jo underlagt andre typer krav også. Man kan ikke oppsøke en hvilken som helst spesialist på den listen og be om å få noe skrevet ut.

Ett års gyldighet

– I praksis, er det slik at fastlegen må ta kontakt med spesialist, eller må flere tusen pasienter nå selv gjøre dette?

– Vi har sett litt på tallene, og det vi har funnet er at det er om lag tusen pasienter i Norge i dag som har et vedtak om liotyronin-behandling for individuell refusjon. Om lag to tredeler av dem fikk dette vedtaket før 1. januar 2024. Og den datoen er viktig, fordi vedtak fattet før den datoen har ikke noen utløpsdato. Men fra 1. januar 2024 er det slik at når Helfo fatter nye vedtak om individuell refusjon, så har vedtakene en utløpsdato. Og da er det ett års gyldighet på de vedtakene, sier Hanssen.

– Det vil si at de pasientene, som er om lag en tredel av om lag tusen og som har fått et vedtak om liotyronin-behandling i 2024, må ha en ny søknad før det gamle vedtaket går ut hvis de skal fortsette behandlingen for Folke-4 trygdens regning. Og når vi ser på utlevering av liotyronin for Folketrygdens regning i våre systemer, så ser vi at det er mange av de pasientene som allerede har en behandlingsrelasjon til en eller annen spesialist.

– Har du noe tall på det?

– Nei, jeg har ikke eksakte tall på det. Det er vanskelig, for dersom det er en privat klinikk som Volvat, som er én av aktørene her, så kan det både være en legespesialist utenfor allmennmedisin og det kan være en spesialist i allmennmedisin. Så der har vi ikke helt eksakte tall. Men ut fra vår kunnskap vil det nok være færre enn den tredelen av tusen som nødvendigvis må møte en ny lege for å få en ny søknad.

Må ha ny spesialistsøknad

– Hovedbudskapet her er at noen av de pasientene som får behandling med liotyronin for Folketrygdens regning vil måtte få en ny spesialistsøknad som grunnlag for fortsatt individuell refusjon, fortsetter avdelingsdirektør Hanssen.

– Men litt tilbake til disse tallene: Du opererer med tusen, men ifølge Legemiddelregistreret er det over 12.000 nordmenn som går på liotyronin.

– Ja, men det dette gjelder er ikke liotyronin-behandling generelt, det er liotyronin-behandling med uregistrerte preparater.

– Men de fleste går vel på 2,5 og 5 mikrogram-tabletter, som er de uregistrerte. Og disse pasientene må nå altså selv oppsøke en spesialist?

– Hvis det er fastlegen som har forskrevet uregistrerte liotyronin-preparater tidligere, så vil ikke det holde for framtiden hvis det er snakk om nye søknader. Da er kravet at søknaden skal komme fra relevant spesialist. Men som sagt, ut fra de tallene vi ser, så registrerer vi at en god del av forskrivningene ikke skjer fra vanlige fastlegevirksomheter, men fra andre typer klinikker som også har spesialister knyttet til seg. Og ut fra de 12.000 pasientene du refererer til, er det bare en liten del av disse som bruker uregistrerte liotyronin-produkter.

– Du mener at de fleste bruker 20 mikrogram, som er de eneste med markedsføringstillatelse i Norge?

– Ja, nesten 12 000 personer får liotyronin på blå resept. Kun ca. 1000 får uregistrerte (lavdose) liotyroninpreparater. Dette innebærer at de aller fleste bruker markedsført liotyronin, og at svært få betaler for slike legemidler av egen lomme.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

EKSPERT: Lars Omdal er svært kritisk til Helsedirektoratets innstramming av reglene for Liotyronin. (Foto: Lasse Jangås)

TRAGIKOMISK

Lars Omdal er allmennlege med mer enn 25 år erfaring, og med spesiell interesse for hormoner og stoffskiftesykdom. Han har i en årrekke arbeidet ved Balderklinikken med stoffskifte-rammede, men har nå egen praksis.

– Det er nok riktig at de fleste pasientene bruker 20 mikrogram tabletter som fås på blå resept, men de deler dem da opp i kvarte biter, sier han.

– Det er egentlig en tragikomisk situasjon, for når man selv knekker en liten 20 mikrogramtablett i fire, ender man opp med biter som sikkert ofte ikke er helt 5 mikrogram. Noe smuldrer opp, noen biter blir litt større enn 5 mikrogram, og noen blir mindre. Men dette er altså praksisen fastleger og privatpraktiserende allmennleger som meg må ty til. Private endokrinolog-tilbud som Volvat kan nå få enda mer å henge fingrene i, takket være legemiddelmyndighetene.

VIL IKKE GJØRE UNNTAK

Helsedirektoratet har anledning til å gjøre unntak for kravet om søknad fra spesialist, men har valgt ikke å bruke denne muligheten for liotyronin, sier avdelingsdirektør Fredrik A.S.R. Hanssen.

– Disse relevante spesialistene har jo ikke problemer med å fylle dagene sine i dag, og nå vil de få en rekke henvendelser fra pasienter som tidligere har gått til fastlegen. Hvorfor har dere valgt å gjøre dette? Dere har jo en mulighet til å gjøre unntak for kravet om søknad fra spesialist, men har valgt å ikke gjøre det for liotyronin. Hvorfor ikke?

– Vi vil ha samme praksis for liotyronin-preparater som for en god del andre preparater. Det har vært regelverksendringer som egentlig har blitt vedtatt for flere år tilbake, men der Helfo har hatt en gradvis innføring og omlegging av praksis. Og hovedbegrunnelsen for at det trengs ekstra kontroll med denne typen behandling er for det første at det er usikker dokumentasjon på preparater som ikke har markedsføringstillatelse og for det andre at kostnadene ved disse uregistrerte preparatene er langt høyere enn for de preparatene som har markedsføringstillatelse.

Denne begrunnelsen stusser allmennlege Lars Omdal på.

– Det blir en mer usikker behandling med kvarte tablettbiter som er delt opp på kjøkkenbenken enn med egnet og ferdigdosert 5 mikrogram tablettstyrke, sier han.

Handler også om økonomi

Avdelingsdirektør Fredrik A.S.R. Hanssen i Helsedirektoratet bekrefter at det er et økonomisk aspekt i dette.

– Det er det også. Det er det alltid i helsetjenesten. På den ene siden er det nytte og trygghet ved behandlingen, og så er det på den andre siden ressursbruk knyttet til det. I dette tilfellet er det fravær av den godkjenningen som en markedsføringstillatelse innebærer – og høye kostnader – som tilsier at det må foreligge en kvalifisert vurdering bak søknaden, sier han.

Også dette reagerer Lars Omdal sterkt på.

– Dette argumentet holder ikke mål, og impliserer at fastlegens faglige vurdering ikke er kvalifisert, egentlig en ganske drøy og ganske provoserende påstand, sier han.

– Paradokset her er jo at det først og fremst er fastlegene/allmennlegene som diagnostiserer, behandler og følger opp hypotyreosepasienter i Norge. Det inkluderer også liotyronin i kombinasjonsbehandling med T4 som Levaxin. Det er med andre ord allmennleger som står for brorparten ev liotyronin-forskrivning i Norge, og dermed også de faglige vurderingene. Det går for det meste i 20 mikrogram tabletter, på vanlig blå resept.

– OPPNÅR DET MOTSATTE

Omdal tror Helsedirektoratet nå innfører en innstramming som vil få stikk motsatt effekt av hva de sier at de ønsker å oppnå.

Mange fastleger er ikke klar over de ikke-markedsførte 2,5 og 5 mikrogram tablettstyrkene. Og ja, det er nok variabelt med fagkompetanse på stoffskiftefeltet blant fastleger, men adekvat faglig vurdering tilsier riktig T3-dosering, som typisk er 5 mikrogram enkeltdose 1-2 ganger daglig, sier han.

– Så å overlate fastleger med kun firedobbel tablettstyrke er ikke akkurat førende for en forsiktig og forsvarlig liotyronin-behandling. Regelen som er ment for å øke sikkerhet/forsvarlighet fører heller til det motsatte i dette spesielle tablettstyrketilfellet, og er et godt eksempel på at en regel i en del spesielle situasjoner fører til uønskede og til og med potensielt motsatte effekter av det som er intensjonen.

Andre innlegg

Kunstig intelligens kan forbedre diagnostikk

Av Lasse Jangaas • 26. mars 2026

Kunstig intelligens (KI) har allerede gjort sitt inntog i helsesektoren. En ny studie viser at KI-assistert ultralyd også kan øke presisjonen ved diagnostisering og skille mellom god- og ondartede knuter på skjoldbruskkjertelen. Forskerne analyserte data fra 28 studier med til sammen over 130.000 pasienter og mer enn 150.000 skjoldbruskkjertelknuter, og resultatene viser at KI-systemer har høy diagnostisk nøyaktighet når det gjelder å skille mellom godartede og ondartede knuter. Sensitivitet (evne til å oppdage sykdom): ca. 89 % Spesifisitet (evne til å utelukke sykdom): ca. 84 % Dette betyr at teknologien i stor grad klarer å identifisere både de som faktisk har kreft og de som ikke har det. Bedre analyse av medisinske bilder KI-systemene analyserer ultralydbilder av skjoldbruskkjertelen, og særlig såkalte dyp-læringsmodeller (deep learning) utmerker seg, fordi de kan oppdage komplekse mønstre i bildene som kan være vanskelige å se for det menneskelige øyet. I motsetning til tradisjonelle metoder, som er avhengige av forhåndsdefinerte kriterier og subjektive vurderinger, lærer disse modellene direkte fra store datamengder. Dette gjør dem bedre egnet til å håndtere komplekse og nyanserte medisinske data. Studien tyder på at KI-verktøyene fungerer spesielt godt for pasienter over 50 år, kvinner og på knuter som er under 20 mm i diameter. Kan redusere unødvendige inngrep Denne forbedringen i diagnostikk også kan bidra til å redusere overbehandling. Oppdagelse av knuter på skjoldbruskkjertelen øker i omfang med bedre verktøy, og i dag oppdages mange små knuter som kanskje aldri ville utviklet seg til alvorlig sykdom. Ved hjelp av KI kan leger i større grad unngå unødvendige biopsier og operasjoner, og følge enkelte pasienter med aktiv overvåking i stedet for behandling. Fortsatt utfordringer Selv om resultatene er lovende, peker forskerne på flere store utfordringer: Studiene varierer mye i kvalitet og metode. De ulike KI-modellene varierer i presisjonsnivå. KI-systemer må fortsatt kvalitetssikres og brukes sammen med leger. I tillegg reiser teknologien spørsmål om personvern, ansvar og etikk som må avklares før bred implementering. Forskerne understreker også i sin artikkel at kunstig intelligens foreløpig bør brukes som et støtteverktøy, ikke som en erstatning for klinisk vurdering. Legens kompetanse vil fortsatt være avgjørende i diagnostikk og behandling. Veien videre, uttaler forskerne, bør være at forskningen fokuserer på å utvikle mer avanserte og presise modeller, kombinerer ulike typer data (bilder, genetikk, kliniske opplysninger) og tester teknologien i større og mer varierte pasientgrupper. Etterlyser tolkningsmodeller – I tillegg er tolkningsmodeller fortsatt en betydelig forskningsutfordring. Per i dag er mange forskere usikre på hvor pålitelige KI-modeller er. Som såkalte «black box»-systemer mangler de innsyn i hvordan diagnoser og beslutninger tas, noe som skaper et forståelsesgap mellom leger og modeller og svekker tilliten i klinisk praksis, skriver forskerne i artikkelen. – «Forklarbar kunstig intelligens» (interpretable AI) er en samlebetegnelse for verktøy og metoder som hjelper mennesker med å forstå og tolke prediksjonene fra maskinlæringsalgoritmer. Dette omfatter både forklarbare modeller og brukervennlige grensesnitt. Slike løsninger kan bidra til økt nøyaktighet, rettferdighet og åpenhet i diagnostiske modeller, og til bedre forståelse av beslutninger basert på kunstig intelligens.

Nå kommer stoffskifte-appen som hjelper deg å holde oversikt

Av Lasse Jangaas • 25. mars 2026

Mia Årebru har vært med på å utvikle en app som gir personer med stoffskiftesykdom bedre oversikt over egen helse. Årebru er fra Øvre Årdal og studerer energi og miljø på sivilingeniørstudiet ved NTNU i Trondheim. Sammen med medstudent Birk Jonathan Ramstad har hun utviklet et digitalt verktøy for å følge med på symptomer, søvn, energinivå og prøvesvar hos personer med stoffskiftesykdom. Bedre innsikt i egen helse – Jeg opplevde selv hvor vanskelig det kan være å forstå egen helse når symptomer, prøvesvar og råd fra ulike steder aldri settes i sammenheng. Selv når man gjør «alt riktig» kan det fortsatt være krevende å forstå hva som faktisk påvirker deg og hva man kan gjøre med det. Jeg savner et sted der all informasjon kunne samles og gi reell innsikt, sier hun. – Der ble ideen om Thylo Insight født – en sykdomsspesifikk plattform som gjør helsedata mer forståelig og nyttig slik at man kan få bedre innsikt i egen helse og hva som faktisk gjør en forskjell. Duoen bak appen begynte med å kartlegge behovet. En spørreundersøkelse de la ut, fikk over 900 svar. Dermed skjøt prosjektet fart, og nå er appen Thylo Insight snart klar for lansering. – Interesserte kan melde seg på venteliste via nettsiden for å kunne være de første til å teste den, sier Mia Årebru. (Artikkelen fortsetter under bildet.)

Delvis thyroid-retrett fra FDA

Av Lasse Jangaas • 23. mars 2026

Forbudet mot thyroider (NDT), som ble utstedt av amerikanske helsemyndigheter i august, mykes nå opp. Tekst: Lasse Jangås I fjor sommer sjokkerte FDA (det amerikanske legemiddelverket) både produsenter av thyroider, pasienter og leger med et brev til produsentene og importørene av medisintypen der de skrev at medisinene blir forbudt fra 2026 dersom det innen da ikke foreligger dokumentasjon på medisinens sikkerhet og virkning. Dette skapte sterke reaksjoner blant leger og ikke minst hos de anslagsvis 1,5 millioner amerikanere som bruker thyroider. Vi omtalte denne saken i august. Direktøren ble fjernet I november 2025 kom det fram at den nytilsatte direktøren for FDAs medisinsenter, dr. George Tidmarsh, som sto bak beslutningen, ble fjernet fra sin stilling etter at føderale tjenestepersoner uttrykte «alvorlig bekymring knyttet til hans adferd». Mange spekulerte da i motivasjonen Tidmarsh hadde for forbudet. Noen måneder tidligere hadde han postet på X (tidl. Twitter) at «FDA må fjerne farlige og ubrukelige medisiner fra markedet. La oss begynne med thyroider. Jobber med det nye FDA for å få fjernet det permanent.» Personkonflikt Så viste det seg altså, i november, at Tidmarsh tidligere hadde blitt sparket fra sin stilling i American Laboratories, selskapet som produserer den aktive ingrediensen i NDT-medisin, og ifølge et søksmål skal han ha brukt sin posisjon i FDA til å gå etter flere av produktene for å skade eieren av selskapets forretninger. FDA har imidlertid vært sparsomme med nye opplysninger om forbudet etter at Tidmarsh ble fjernet fra jobben. Fjernet fristen Men nå har helsemyndighetene kommet med det som anses som en delvis retrett. I en uttalelse fra 11. mars, skriver FDA at apotek/sykehusfarmasøytiskframstilt og pasienttilpasset produksjon (ekstemporeproduksjon) fortsatt er forbudt. Men det interessante er at den tidligere nevnte fristen (sommeren 2026) for dokumentasjon for godkjenning av thyroider er fjernet. Også referansen til det opprinnelige «forbudsbrevet» fra august 2025 er tatt bort. I stedet skal FDA publisere et utkast til retningslinjer i august 2026. I mellomtiden skal helsemyndighetene fortsette med kontroller og inspeksjoner «etter behov» og ta affære kun i konkrete tilfeller hvor pasienter har fått risikabel eller dårlig behandling.

Se flere innlegg