Vanskeligere å få Liotyronin

6. august 2025

Fastleger kan ikke lenger søke om individuell stønad til de små dosene liotyronin på blå resept. Helsedirektoratet gjorde ved nyttår en kraftig innstramming som gjør at alle nye pasienter dermed må til endokrinolog for å få 2,5 og 5 mikrogram på blå resept. Allmennlege Lars Omdal reagerer sterkt og advarer mot effekten av grepet.

Tekst: Lasse Jangås

Til Stoffskifteforbundet sier avdelingsdirektør Fredrik A.S.R. Hanssen i Helsedirektoratet at de nye kravene egentlig bare er en oppfølging av regler som ble vedtatt for snart 10 år siden, og at det gjelder relativt få pasienter.

– Dette har vi gjort for at praksis skal være i tråd med regelverket. Det er et generelt krav om at søknad om individuell stønad til legemidler uten markedsføringstillatelse skal komme fra relevant spesialist eller lege i offentlig sykehus. Dette kravet ble innført da det generelle kravet om instituering fra spesialist for alle legemidler både med og uten markedsføringstillatelse ble fjernet for snart 10 år siden.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

AVDELINGSDIREKTØR: Fredrik A.S.R. Hanssen i Helsedirektoratet (Foto: Helsedirektoratet)

GÅR BORT FRA TIDLIGERE praksis

– Årsaken til at spesialistkrav først ble innført i januar i år for uregistrerte liotyronin-preparater, skyldes at Helfo tidligere har hatt praksis med å gjøre unntak fra kravet om søknad fra spesialist i slike tilfeller dersom legemiddelet har markedsføringstillatelse i et annet EØS-land. Denne praksisen har vi gått bort fra, og Helfo er bedt om å endre praksis for slike unntak. Dette gjør de fortløpende.

Hva er en spesialist?

Med «relevant spesialist» mener ikke Helsedirektoratet spesialist i allmennmedisin. På listen over relevante spesialister står derimot en lang rekke andre.

– Oversikten over relevante spesialister er ganske vid egentlig, fordi den er ment å dekke mange ulike typer sykdoms- og legemiddelgrupper. Men faglig sett er det endokrinologer som er de nærmeste til å ha den typen spesialkompetanse som trengs i denne typen behandling.

– Men kan alle på lista søke om refusjon for liotyronin?

– I prinsippet ja, men så er det mange typer regler de aktuelle legene skal forholde seg til. Det ene er de kravene som stilles til at pasientene skal kunne få en refusjon fra en godkjent spesialistsøknad, men det andre er at bare fordi man er spesialist som står på den listen, så skal du gi forsvarlig behandling, du skal vite hva du holder på med. Det er viktig at man ikke bare ser seg blind på akkurat de listene som er angitt i rundskriv. Helsepersonell er jo underlagt andre typer krav også. Man kan ikke oppsøke en hvilken som helst spesialist på den listen og be om å få noe skrevet ut.

Ett års gyldighet

– I praksis, er det slik at fastlegen må ta kontakt med spesialist, eller må flere tusen pasienter nå selv gjøre dette?

– Vi har sett litt på tallene, og det vi har funnet er at det er om lag tusen pasienter i Norge i dag som har et vedtak om liotyronin-behandling for individuell refusjon. Om lag to tredeler av dem fikk dette vedtaket før 1. januar 2024. Og den datoen er viktig, fordi vedtak fattet før den datoen har ikke noen utløpsdato. Men fra 1. januar 2024 er det slik at når Helfo fatter nye vedtak om individuell refusjon, så har vedtakene en utløpsdato. Og da er det ett års gyldighet på de vedtakene, sier Hanssen.

– Det vil si at de pasientene, som er om lag en tredel av om lag tusen og som har fått et vedtak om liotyronin-behandling i 2024, må ha en ny søknad før det gamle vedtaket går ut hvis de skal fortsette behandlingen for Folke-4 trygdens regning. Og når vi ser på utlevering av liotyronin for Folketrygdens regning i våre systemer, så ser vi at det er mange av de pasientene som allerede har en behandlingsrelasjon til en eller annen spesialist.

– Har du noe tall på det?

– Nei, jeg har ikke eksakte tall på det. Det er vanskelig, for dersom det er en privat klinikk som Volvat, som er én av aktørene her, så kan det både være en legespesialist utenfor allmennmedisin og det kan være en spesialist i allmennmedisin. Så der har vi ikke helt eksakte tall. Men ut fra vår kunnskap vil det nok være færre enn den tredelen av tusen som nødvendigvis må møte en ny lege for å få en ny søknad.

Må ha ny spesialistsøknad

– Hovedbudskapet her er at noen av de pasientene som får behandling med liotyronin for Folketrygdens regning vil måtte få en ny spesialistsøknad som grunnlag for fortsatt individuell refusjon, fortsetter avdelingsdirektør Hanssen.

– Men litt tilbake til disse tallene: Du opererer med tusen, men ifølge Legemiddelregistreret er det over 12.000 nordmenn som går på liotyronin.

– Ja, men det dette gjelder er ikke liotyronin-behandling generelt, det er liotyronin-behandling med uregistrerte preparater.

– Men de fleste går vel på 2,5 og 5 mikrogram-tabletter, som er de uregistrerte. Og disse pasientene må nå altså selv oppsøke en spesialist?

– Hvis det er fastlegen som har forskrevet uregistrerte liotyronin-preparater tidligere, så vil ikke det holde for framtiden hvis det er snakk om nye søknader. Da er kravet at søknaden skal komme fra relevant spesialist. Men som sagt, ut fra de tallene vi ser, så registrerer vi at en god del av forskrivningene ikke skjer fra vanlige fastlegevirksomheter, men fra andre typer klinikker som også har spesialister knyttet til seg. Og ut fra de 12.000 pasientene du refererer til, er det bare en liten del av disse som bruker uregistrerte liotyronin-produkter.

– Du mener at de fleste bruker 20 mikrogram, som er de eneste med markedsføringstillatelse i Norge?

– Ja, nesten 12 000 personer får liotyronin på blå resept. Kun ca. 1000 får uregistrerte (lavdose) liotyroninpreparater. Dette innebærer at de aller fleste bruker markedsført liotyronin, og at svært få betaler for slike legemidler av egen lomme.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

EKSPERT: Lars Omdal er svært kritisk til Helsedirektoratets innstramming av reglene for Liotyronin. (Foto: Lasse Jangås)

TRAGIKOMISK

Lars Omdal er allmennlege med mer enn 25 år erfaring, og med spesiell interesse for hormoner og stoffskiftesykdom. Han har i en årrekke arbeidet ved Balderklinikken med stoffskifte-rammede, men har nå egen praksis.

– Det er nok riktig at de fleste pasientene bruker 20 mikrogram tabletter som fås på blå resept, men de deler dem da opp i kvarte biter, sier han.

– Det er egentlig en tragikomisk situasjon, for når man selv knekker en liten 20 mikrogramtablett i fire, ender man opp med biter som sikkert ofte ikke er helt 5 mikrogram. Noe smuldrer opp, noen biter blir litt større enn 5 mikrogram, og noen blir mindre. Men dette er altså praksisen fastleger og privatpraktiserende allmennleger som meg må ty til. Private endokrinolog-tilbud som Volvat kan nå få enda mer å henge fingrene i, takket være legemiddelmyndighetene.

VIL IKKE GJØRE UNNTAK

Helsedirektoratet har anledning til å gjøre unntak for kravet om søknad fra spesialist, men har valgt ikke å bruke denne muligheten for liotyronin, sier avdelingsdirektør Fredrik A.S.R. Hanssen.

– Disse relevante spesialistene har jo ikke problemer med å fylle dagene sine i dag, og nå vil de få en rekke henvendelser fra pasienter som tidligere har gått til fastlegen. Hvorfor har dere valgt å gjøre dette? Dere har jo en mulighet til å gjøre unntak for kravet om søknad fra spesialist, men har valgt å ikke gjøre det for liotyronin. Hvorfor ikke?

– Vi vil ha samme praksis for liotyronin-preparater som for en god del andre preparater. Det har vært regelverksendringer som egentlig har blitt vedtatt for flere år tilbake, men der Helfo har hatt en gradvis innføring og omlegging av praksis. Og hovedbegrunnelsen for at det trengs ekstra kontroll med denne typen behandling er for det første at det er usikker dokumentasjon på preparater som ikke har markedsføringstillatelse og for det andre at kostnadene ved disse uregistrerte preparatene er langt høyere enn for de preparatene som har markedsføringstillatelse.

Denne begrunnelsen stusser allmennlege Lars Omdal på.

– Det blir en mer usikker behandling med kvarte tablettbiter som er delt opp på kjøkkenbenken enn med egnet og ferdigdosert 5 mikrogram tablettstyrke, sier han.

Handler også om økonomi

Avdelingsdirektør Fredrik A.S.R. Hanssen i Helsedirektoratet bekrefter at det er et økonomisk aspekt i dette.

– Det er det også. Det er det alltid i helsetjenesten. På den ene siden er det nytte og trygghet ved behandlingen, og så er det på den andre siden ressursbruk knyttet til det. I dette tilfellet er det fravær av den godkjenningen som en markedsføringstillatelse innebærer – og høye kostnader – som tilsier at det må foreligge en kvalifisert vurdering bak søknaden, sier han.

Også dette reagerer Lars Omdal sterkt på.

– Dette argumentet holder ikke mål, og impliserer at fastlegens faglige vurdering ikke er kvalifisert, egentlig en ganske drøy og ganske provoserende påstand, sier han.

– Paradokset her er jo at det først og fremst er fastlegene/allmennlegene som diagnostiserer, behandler og følger opp hypotyreosepasienter i Norge. Det inkluderer også liotyronin i kombinasjonsbehandling med T4 som Levaxin. Det er med andre ord allmennleger som står for brorparten ev liotyronin-forskrivning i Norge, og dermed også de faglige vurderingene. Det går for det meste i 20 mikrogram tabletter, på vanlig blå resept.

– OPPNÅR DET MOTSATTE

Omdal tror Helsedirektoratet nå innfører en innstramming som vil få stikk motsatt effekt av hva de sier at de ønsker å oppnå.

Mange fastleger er ikke klar over de ikke-markedsførte 2,5 og 5 mikrogram tablettstyrkene. Og ja, det er nok variabelt med fagkompetanse på stoffskiftefeltet blant fastleger, men adekvat faglig vurdering tilsier riktig T3-dosering, som typisk er 5 mikrogram enkeltdose 1-2 ganger daglig, sier han.

– Så å overlate fastleger med kun firedobbel tablettstyrke er ikke akkurat førende for en forsiktig og forsvarlig liotyronin-behandling. Regelen som er ment for å øke sikkerhet/forsvarlighet fører heller til det motsatte i dette spesielle tablettstyrketilfellet, og er et godt eksempel på at en regel i en del spesielle situasjoner fører til uønskede og til og med potensielt motsatte effekter av det som er intensjonen.

Andre innlegg

– Dagens behandling er ikke tilstrekkelig for alle

Av Lasse Jangaas • 9. februar 2026

– La oss være åpne for at det finnes noe mer enn Levaxin, sier lege Betty Ann Bjerkreim, en av få som forsker på lavt stoffskifte i Norge. Tekst og foto: Lasse Jangås Doktorgradsprosjektet hennes fra noen få år tilbake viste at en del av pasientene som fortsatt opplevde symptomer når de gikk på Levaxin (T4), fikk det bedre når de fikk Liothyronin (T3). – Hovedfunnet er at ren Liothyronin-behandling gir bedre livskvalitet, men det gjenstår fremdeles å komme frem til hvorfor, sa Bjerkreim da forskningen var ferdig for noen få år siden. Vil finne ut hvorfor Nå vil hun forske mer på hvorfor noen pasienter med hypotyreose har restsymptomer når de går på standardbehandling (T4), og dermed bidra til forbedret og personrettet behandling som kan føre til økt livskvalitet, mestring og funksjon for mange med hypotyreose. – At mange pasienter opplever å ha vedvarende plager og symptomer på lavt stoffskifte, til tross for at blodprøver viser et nivå av stoffskiftehormoner innenfor normalområdet, tyder på at dagens behandling ikke er tilstrekkelig for alle og at det er et gap mellom blodprøveverdier og hvordan pasienten faktisk har det. – Unødvendig skepsis Kombinasjonsbehandling (T4+T3) eller ren T3-behandling er fortsatt et tema som skaper debatt, til tross for at en overveldende mengde forskning viser at behandlingen er både trygg og effektiv. Helsedirektoratet strammet i år inn på fastlegenes mulighet til å skrive ut Liothyronin, noe som igjen kan forsterke inntrykket en del fastleger har om at behandlingen ikke er helt «stueren». – Det er jo synd at det eksisterer skepsis mot bruk av Liothyronin, for det er gjort forskning som viser at det er et trygt og godt alternativ for en del av de som ikke blir helt friske av Levaxin. Det er dessuten absolutt et lovlig og godkjent legemiddel som har vært i bruk i mange år, sier Betty Ann Bjerkreim. – Gjennom min egen forskning har jeg sett at en del av de som ikke kommer i mål med Levaxin får det mye bedre med Liothyronin, enten alene eller i kombinasjon med Levaxin. Og hvis man utelukker muligheten til å prøve ut Liothyronin, risikerer vi at mange mennesker har det elendig i hverdagen uten at de trenger å ha det slik. En del av dem mister dessuten arbeidsevne og muligheten til å delta i samfunnet. (Artikkelen fortsetter under bildet.)

Lovende studie på T3 med langsom frigjøring

Av Lasse Jangaas • 3. februar 2026

I en randomisert klinisk studie fra Iran har forskere sett på effekten av kombinasjonsbehandling med LT4 og SRT3 (slow release T3) for mennesker med lavt stoffskifte, med lovende resultater. – Den nye kombinasjonen av SRT3- og LT4-behandling førte til en betydelig økning i serum-T3 og i forholdet mellom T3 og fT4 hos pasienter med hypotyreose, sammenlignet med pasienter som fikk LT4-monoterapi, skriver forskerne i sin artikkel . Forskjell på T3 Utgangspunktet for studien var at en del pasienter ikke føler at de blir friske nok av ren T4-behandling (f.eks. Levaxin), og at man i stedet for å prøve kombinasjonsbehandling med T4 og vanlig T3 (liotyronin), ville undersøke hvordan en gruppe pasienter reagerte på såkalt «slow release T3», altså T3 med langsom frigjøring. Utfordringen med vanlig T3 er at den har kort halveringstid og gir svingninger i blodverdinivåene gjennom døgnet. Slow release T3 frigjør hormonet mer gradvis. Lovende resultater En gruppe pasienter fikk 15 mikrogram SRT3 og 75 mikrogram T4 daglig, mens kontrollgruppen fikk 100 mikrogram T4 daglig. Etter åtte uker viste kombinasjonsgruppen at de fikk økt T3 i blodet, redusert TSH og et T3/T4-forhold (ratio) tilsvarende friske personer. Liten studie Funnene omtales som lovende, men det er grunn til å understreke at studien er liten. Totalt ble 32 kvinner med hypotyreose undersøkt, halvparten i «kombinasjonsgruppen» og halvparten i «standardgruppen». Studien målte dessuten bare laboratorieverdier, mens symptomer og livskvalitet ikke ble undersøkt. Pasientene er heller ikke fulgt opp over tid. Det er imidlertid verdt å merke seg at de samme forskerne nå er i gang med en større studie med lenger oppfølgingstid. Slow release T3 Produksjon av SRT3 er relativt ny og under utvikling. Flere produsenter jobber nå intenst med å lage SRT3 som har best mulig effekt på mennesker. I 2024 konkluderte en av verdens fremste eksperter på kombinasjonsbehandling, Antonio Bianco, med følgende i en forskningsartikkel : – Behandling av pasienter med hypotyreose med LT4 gjenoppretter ikke normal tyreoideahormonbalanse. Selv om dette ikke ser ut til å være et problem for de fleste pasienter, har omtrent 10–20 % av pasientene ikke full nytte av LT4-behandling alene, og disse kan få bedring ved kombinasjonsbehandling med LT4 og LT3. Mer enn 20 prospektive randomiserte kontrollerte studier som har sammenlignet LT4+LT3 med LT4 alene, har vist at kombinasjonsbehandlingen er både trygg og effektiv. Sikkerheten er også bekreftet i retrospektive analyser på befolkningsnivå. Farmasøytiske selskaper arbeider nå, etter faglige retningslinjer, med å utvikle langtidsvirkende sammensetninger av LT3, samt nye strategier for å forsterke T3-signalering på en vevsspesifikk måte. Det er også utviklet thyreoidea-organoider som enkelt kan transplanteres, og som er i stand til å gjenopprette tyreoideahormonnivåer hos mus som har fått fjernet skjoldbruskkjertelen.

– Har ingen å snakke med

Av Lasse Jangaas • 26. januar 2026

Mange menn snakker ikke høyt om sin stoffskiftesykdom, fordi omgivelsene reagerer med vantro over at de har fått en «kvinnfolksykdom». Vi lover: Sigurds Rydlands historie gjør inntrykk. Tekst og foto: Lasse Jangås – Min fastleges sløvhet har på mange måter ødelagt mye av livet mitt. For noen få år siden ble Sigurd plutselig rammet knallhardt av stoffskiftesykdom. Og midt under den dramatiske kampen mot sykdommen, gikk bedriften han eide konkurs. Han tapte nesten alt av sparepenger – mange millioner kroner. Mellom mange smertefulle operasjoner røk også ekteskapet, han måtte slåss for samvær med datteren sin i det polske rettssystemet og opplevde deretter alle foreldres skrekk; at barnet hans ble mobbet og trakassert på skolen. Tapte livsverket Han har det bedre nå. Ikke helt bra, men bedre. Finnmarkingen med nordlandske røtter, Sigurd har forlengst gjort Bodøværing av seg, men vi møter ham under Stoffskifteforbundets tillitsvalgtkonferanse i Oslo. – Jeg vet ikke helt når det startet, men sett i ettertid vil jeg tro at jeg fikk sykdommen i 2017 eller 2018, sier han. De påfølgende årene, 2019 og 2020, gikk han flere ganger til legen fordi han var helt utladet, tom for krefter, svettetokter og frostfornemmelser om hverandre. – I 2020 sto jeg i en tøff tid med ny oppstartet fabrikk i Bodø da pandemien kom. Firmaet vårt drev med eksport av klippfisk til Brasil, og vi hadde nettopp eksportert klippfisk for 20 millioner da pandemien brøt ut. Nedstengingen i Brasil var vel så hard som her hjemme, og ingen betalte. All fisken havnet på lager og da land etter land stengte ned og ingen spiste ute på restaurant lenger. Det endte i en stor konkurs, og i kjølvannet falt også flere selskaper. – Jeg tapte ikke alt, men det meste av det jeg har bygget opp gjennom et hektisk yrkesliv, sier 56-åringen. – Men det nytter ikke å gråte over spilt melk. (Artikkelen fortsetter under bildet)

Se flere innlegg