Thyreoideauken 2022: Kunnskapens år
Vesa • 8. juni 2022
Siste uken i mai ble Thyreoideauken sparket i gang, med en markering av den internasjonale Thyreoideadagen 25. mai.
Tema var “Kunnskapens år” og i år ønsket Stoffskifteforbundet å sette fokus på økt forskning, bedre forebygging, diagnostikk og behandling av stoffskiftesykdom. I den anledning har vi publisert forhåndsinnspilte webinarer av flere forskere som har presentet sine forskningsprosjekter.
Se alle webinarene:
- Ole Johan Borge, direktør helseforskning og helseinnovasjon, Norges forskningsråd.
- Forskning på Graves’ øyesykdom: Hans Olav Ueland, overlege og doktorgradsstipendiat ved Øyeavdelingen, Haukeland universitetssjukehus.
- Ny metode for dosejustering av Levaxin: Vegard Brun, overlege og endokrinkirurg ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF og førsteamanuensis ved UiT Norges arktiske universitet.
- Persontilpasset behandling ved Graves’ sykdom: Ann-Elin Meling Stokland, overlege ved Stavanger Universitetssykehus og doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Bergen
- Effekten av Liothyronin (T3): Lege og doktorgradsstipendiat Betty Ann Bjerkreim ved Oslo universitetssykehus.
- Årsaken til stoffskiftesykdom: Sara Hammerstad, endokrinolog og spesialist i indremedisin ved Pilestredet Park og leder av Stoffskifteforbundets faglige råd.
- Barn og ungdom med stoffskiftesykdom: Line Sletner, overlege i barne-endokrinologi ved Barne- og Ungdomsklinikken, Akershus universitetssykehus HF.
I løpet av Thyreoideauken ble det også publisert debattinnlegg om behovet for mer forskning i primærhelsetjenesten i mange av landets lokalaviser. En stor takk til våre tillitsvalgte for innsatsen. Debattinnlegget kan du lese her.
Andre innlegg

Pasienter med aktiv eller tidligere Graves' sykdom har betydelig økt risiko for å utvikle hypertyreose etter behandling med immunterapi. Det viser en ny studie publisert i tidsskriftet Frontiers in Endocrinology i desember 2025. Moderne kreftbehandling Immunterapi med såkalte «immune checkpoint inhibitors» (ICI) er blitt en viktig del av moderne kreftbehandling. Disse medisinene kan også føre til bivirkninger i skjoldbruskkjertelen, oftest i form av forbigående betennelse eller lavt stoffskifte. Hypertyreose er sjeldnere, men nå viser forskning at enkelte pasientgrupper har langt høyere risiko enn tidligere antatt. Signifikant forskjell Studien , som er en prospektiv kasus-kontroll-studie, fulgte 19 pasienter med tidligere eller nåværende Graves' sykdom. Disse ble sammenlignet med 95 kontrollpasienter uten slik sykdomshistorikk, alle behandlet med ICI mellom 2015 og 2024. Resultatene viser at tre av de 19 Graves'-pasientene utviklet hypertyreose under behandling. Ingen i kontrollgruppen gjorde det samme. Det betyr en risiko på 15,8 prosent mot 0 prosent i kontrollgruppen – en statistisk signifikant forskjell. Risikoen var også høyere sammenlignet med pasienter med Graves' sykdom som ikke fikk immunterapi. Bør følges opp To pasienter i studien utviklet også betennelsesrelatert stoffskiftesykdom, men denne typen bivirkning var like vanlig i kontrollgruppen. Forskerne konkluderer med at pasienter med Graves' sykdom, selv etter lengre tids remisjon, bør følges tett opp ved oppstart med immunterapi.



