Stoffskifteforbundets innspill til statsbudsjettet

17. oktober 2022

ALLMENNMEDISIN: Stoffskifteforbundet foreslår en styrking av forskning i allmennmedisin og kvinnehelse, men er kritiske til at statsbudsjettet differensierer mellom ulike diagnoser. På bildet: generalsekretær Eddy Kjær (t.v.) og senior kommunikasjonsrådgiver Martin Aasen Wright. SKJERMDUMP: Stortingets nett-tv

I det kommende statsbudsjettet støtter Stoffskifteforbundet regjeringens forslag på 690 millioner kroner til fastlegeordningen og 10 millioner til PraksisNett, men foreslår en dobling av midler til forskning innen allmennmedisin. Stoffskifteforbundet er opptatt av at statsbudsjettet ikke legger opp til en differensiering mellom diagnoser.


Det er tre hovedsaker i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 som er særlig viktig for Stoffskifteforbundet:

  • Forskning i allmennmedisin
  • Forskning på kvinnehelse
  • Fastlegeordningen

Stoffskifteforbundet kom med innspill til regjeringens forslag til statsbudsjett under den muntlige høringen mandag på Stortinget.

Styrke allmennmedisin og kvinnehelse

Norge investerer 10 milliarder kroner til helseforskning hvert år, men kun fem prosent går til primærhelsetjenesten, ifølge Forskningsrådet. 250.000 nordmenn har en stoffskiftesykdom, og flertallet, i likhet med mange andre med en kronisk sykdom går hovedsakelig til fastlegen. Kronisk sykdom koster samfunnet flere hundre milliarder kroner årlig, ifølge Menon Economics. Etter vår oppfatning vil derfor en betydelig økning til forskning i allmennmedisin på sikt redusere de kostnadene.

Vi mener det er behov for mer forskningsbasert kunnskap innen allmennmedisin. I statsbudsjettet foreslås det en minimal økning til de allmennmedisinske forskningsenhetene.

  • Vi foreslår derfor en dobling til de allmennmedisinske forskningsenheten tilsvarende 33 millioner, som benyttes til forskning på store sykdommer innen allmennmedisin
  • Vi støtter forslaget om 10 millioner til PraksisNett

Det er flere allmennmedisinske forskningsenheter i Norge, og de jobber for å fremme forskning innen allmennmedisin. PraksisNett legger til rette for at forskere får mulighet til å gjennomføre gode og kvalitetssikrede kliniske studier på pasienter i norsk allmennpraksis.

Økningen på 400.000 kr er altfor beskjeden for å styrke kunnskapsnivået innen kvinnehelse, og vi ser behovet for en langt større satsing på feltet.

Ingen differensiering av diagnoser

235.000 nordmenn står uten fastlege. Vi anser statsbudsjettet som en god start for fastlegeordningen selv om vi ikke er i mål for at alle pasienter får bedre tid og derav behandling med sin fastlege. Vi anerkjenner regjeringens arbeid og forslag om å styrke fastlegeordningen med 690 millioner i 2023, og støtter også regjeringens anerkjennelse om kronikernes behov for økt tid med fastlegen.

Samtidig er vi kritiske til en differensiering mellom diagnoser gjennom et risikojustert basistilskudd. Av totalt 690 millioner som er satt av til å styrke fastlegeordningen, vil regjeringen bruke 480 millioner til å øke fastlegenes basisfinansiering fra 1. mai neste år. Regjeringen ønsker å endre hvordan basisfinansieringen fordeles for å sikre at pasienter med store og langvarige behov skal få bedre oppfølging. Dette innebærer at en større andel av basisfinansieringen skal komme disse pasientene til gode. 

Vi foreslår at:

  • finansieringen rettes mot medisinsk aktivitet fremfor enkelte forhåndsdefinerte diagnoser
  • Stortinget vedtar regjeringens foreslåtte økonomiske økning til fastlegeordningen, men samtidig avviser innretningen om risikojustert basistilskudd. Her der det nødvendig med en dialog mellom regjeringen, legene og pasientene før eventuelle endringer

For Stoffskifteforbundet deltok generalsekretær Eddy Kjær og senior kommunikasjonsrådgiver Martin Aasen Wright.

RELEVANTE NETTSAKER:

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 22. oktober 2025
Mangel på D-vitamin er vanlig ved sykdommer i skjoldbruskkjertelen. En gjennomgang av flere studier bekrefter at tilskudd av D-vitamin kan redusere nivåene av antistoffer rettet mot skjoldbruskkjertelen. De tre viktigste funnene fra studien: Tilskudd av D-vitamin, i doser mellom 1000 og 5000 IE per dag, kan redusere immunforsvarets produksjon av antistoffer rettet mot skjoldbruskkjertelen. Effekten ble bare observert etter minst 3 måneders bruk . Kun D-vitamin i formen D3 (kolekalsiferol) hadde denne effekten. Den vanligste formen for lavt stoffskifte (hypotyreose) er autoimmun og kalles Hashimotos tyreoiditt . D-vitamin spiller en viktig rolle i immunforsvaret, og mangel er vanlig ved autoimmune sykdommer, inkludert Hashimotos. Men selv om D-vitaminmangel ofte forekommer ved slike sykdommer, er det ikke sikkert at mangelen forårsaker sykdommen – kanskje er den heller en følge av den? Studier på tilskudd gir interessante resultater Derfor er det interessant å se hvordan immunforsvaret påvirkes av tilskudd av D-vitamin. Forskere ved et kinesisk universitet samlet studier der pasienter med lavt stoffskifte har fått D-vitamintilskudd, med mål om å dempe immunforsvarets reaksjon mot skjoldbruskkjertelen. De tok utgangspunkt i studier som har målt nivåene av antistoffene TPO (tyreoideaperoksidase) og TG (tyreoglobulin). Begge finnes naturlig i skjoldbruskkjertelen, men ved sykdom kan immunforsvaret begynne å angripe disse. Det fører ofte til forhøyede nivåer av TPO- og TG-antistoffer, og til at vevet i kjertelen ødelegges. Når det skjer, klarer ikke skjoldbruskkjertelen å produsere nok hormoner – og resultatet blir hypotyreose. Målet: å påvirke autoimmuniteten Det har tidligere vært gjort flere studier for å undersøke om D-vitamin kan påvirke de autoimmune prosessene ved Hashimotos sykdom, men resultatene har vært sprikende. Denne analysen samlet og sammenlignet åtte slike studier for å se om det finnes et tydelig mønster. Forskerne fant at nivåene av både TPO- og TG-antistoffer sank hos pasienter som fikk D-vitamintilskudd i doser på mellom 1000 og 5000 IE per dag. De så også at behandlingen måtte vare i minst tre måneder for å ha effekt, og at kun vitamin D3 (kolekalsiferol) – ikke D2 (ergokalsiferol) – hadde målbar virkning. D3 er mer aktivt enn D2, og det er trolig årsaken til forskjellen. Studien vurderte imidlertid ikke hvordan D-vitamintilskudd påvirker nivåene av skjoldbruskhormoner, og det er uklart om personer med påvist D-vitaminmangel hadde bedre effekt enn de med normale nivåer. Artikkelen er utarbeidet av vår svenske søsterorganisasjon https://skoldkortelforbundet.se/ Artikkelforfatter Katarina Fornander har en mastergrad i biomedisin fra Karolinska Institutet og arbeider som journalist innen medisin og helse. Hun har skrevet boken Etter Graves – Din vei til bedring om Graves’ sykdom (den vanligste formen for høyt stoffskifte) og hvordan man kan komme seg etter sykdommen.
Av Lasse Jangaas 16. oktober 2025
Ingen økt risiko for hjerte- og karsykdom, viser ny omfattende analyse
Bilde av en gravid mage og noen som lytter.
Av Carita 6. oktober 2025
Hvordan påvirker lavt stoffskifte fertilitet, svangerskap og amming? Dette er temaet når Stoffskifteforbundet inviterer til høstens medlemswebinar med lege Lars Omdal. Han vil dele sin kunnskap om, og erfaring med lavt stoffskifte og graviditet, 22. oktober kl. 19.00. Kun for medlemmer.
Se flere innlegg