Stoffskifteforbundets innspill til statsbudsjettet

ALLMENNMEDISIN: Stoffskifteforbundet foreslår en styrking av forskning i allmennmedisin og kvinnehelse, men er kritiske til at statsbudsjettet differensierer mellom ulike diagnoser. På bildet: generalsekretær Eddy Kjær (t.v.) og senior kommunikasjonsrådgiver Martin Aasen Wright. SKJERMDUMP: Stortingets nett-tv

I det kommende statsbudsjettet støtter Stoffskifteforbundet regjeringens forslag på 690 millioner kroner til fastlegeordningen og 10 millioner til PraksisNett, men foreslår en dobling av midler til forskning innen allmennmedisin. Stoffskifteforbundet er opptatt av at statsbudsjettet ikke legger opp til en differensiering mellom diagnoser.


Det er tre hovedsaker i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 som er særlig viktig for Stoffskifteforbundet:

  • Forskning i allmennmedisin
  • Forskning på kvinnehelse
  • Fastlegeordningen

Stoffskifteforbundet kom med innspill til regjeringens forslag til statsbudsjett under den muntlige høringen mandag på Stortinget.

Styrke allmennmedisin og kvinnehelse

Norge investerer 10 milliarder kroner til helseforskning hvert år, men kun fem prosent går til primærhelsetjenesten, ifølge Forskningsrådet. 250.000 nordmenn har en stoffskiftesykdom, og flertallet, i likhet med mange andre med en kronisk sykdom går hovedsakelig til fastlegen. Kronisk sykdom koster samfunnet flere hundre milliarder kroner årlig, ifølge Menon Economics. Etter vår oppfatning vil derfor en betydelig økning til forskning i allmennmedisin på sikt redusere de kostnadene.

Vi mener det er behov for mer forskningsbasert kunnskap innen allmennmedisin. I statsbudsjettet foreslås det en minimal økning til de allmennmedisinske forskningsenhetene.

  • Vi foreslår derfor en dobling til de allmennmedisinske forskningsenheten tilsvarende 33 millioner, som benyttes til forskning på store sykdommer innen allmennmedisin
  • Vi støtter forslaget om 10 millioner til PraksisNett

Det er flere allmennmedisinske forskningsenheter i Norge, og de jobber for å fremme forskning innen allmennmedisin. PraksisNett legger til rette for at forskere får mulighet til å gjennomføre gode og kvalitetssikrede kliniske studier på pasienter i norsk allmennpraksis.

Økningen på 400.000 kr er altfor beskjeden for å styrke kunnskapsnivået innen kvinnehelse, og vi ser behovet for en langt større satsing på feltet.

Ingen differensiering av diagnoser

235.000 nordmenn står uten fastlege. Vi anser statsbudsjettet som en god start for fastlegeordningen selv om vi ikke er i mål for at alle pasienter får bedre tid og derav behandling med sin fastlege. Vi anerkjenner regjeringens arbeid og forslag om å styrke fastlegeordningen med 690 millioner i 2023, og støtter også regjeringens anerkjennelse om kronikernes behov for økt tid med fastlegen.

Samtidig er vi kritiske til en differensiering mellom diagnoser gjennom et risikojustert basistilskudd. Av totalt 690 millioner som er satt av til å styrke fastlegeordningen, vil regjeringen bruke 480 millioner til å øke fastlegenes basisfinansiering fra 1. mai neste år. Regjeringen ønsker å endre hvordan basisfinansieringen fordeles for å sikre at pasienter med store og langvarige behov skal få bedre oppfølging. Dette innebærer at en større andel av basisfinansieringen skal komme disse pasientene til gode. 

Vi foreslår at:

  • finansieringen rettes mot medisinsk aktivitet fremfor enkelte forhåndsdefinerte diagnoser
  • Stortinget vedtar regjeringens foreslåtte økonomiske økning til fastlegeordningen, men samtidig avviser innretningen om risikojustert basistilskudd. Her der det nødvendig med en dialog mellom regjeringen, legene og pasientene før eventuelle endringer

For Stoffskifteforbundet deltok generalsekretær Eddy Kjær og senior kommunikasjonsrådgiver Martin Aasen Wright.

RELEVANTE NETTSAKER:

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 10. april 2025
Amerikanske Merida Biosciences har satt seg som mål å utvikle en ny klasse presisjonslegemidler designet for å varig eliminere antistoffene som driver flere autoimmune sykdommer. Den private startup-finansieringen er på hele 121 millioner dollar (1,3 milliarder norske kroner), og Graves´ sykdom står øverst på lista. Ifølge biotek-selskapet er det ikke en fjern drøm å nå målet. De skal allerede være i ferd med å lykkes. – Merida har utviklet en ny plattform for presist å målrette de sykdomsfremkallende antistoffene som ligger til grunn for en rekke autoimmune og allergiske sykdommer. Merida utvikler terapeutiske midler som ligner antistoffer, med potensiale til å oppnå dyp og varig reduksjon av sykdomsdrivende antistoffer – uten den brede immunsuppresjonen og de medfølgende toksisitetene som følger med dagens godkjente behandlinger. Selskapet har for tiden programmer rettet mot Graves’ sykdom, allergi og primær membranøs nefropati, en kronisk autoimmun nyresykdom, sier Adam Townsend, administrerende direktør i Merida. Fundamental forandring – Vi drives av muligheten til fundamentalt å forandre behandlingen av et bredt spekter av alvorlige autoimmune og allergiske sykdommer. For første gang har vi muligheten til å målrette de klare sykdomsdrivende faktorene i en gruppe utfordrende sykdommer, med absolutt selektivitet og en grad av fullstendighet og varighet som hittil ikke har vært mulig med noen eksisterende tilnærming. Presisjonsmedisin Graves’ sykdom forårsakes av autoantistoffer som binder seg til reseptorer for tyreoideastimulerende hormon (TSHR) i skjoldbruskkjertelen, noe som fører til overproduksjon av stoffskiftehormoner og akselerert metabolsk aktivitet. Standardbehandling av Graves´ innebærer gjerne radiojod-terapi, antityroide medisiner, betablokkere eller kirurgi. Alle de første tre behandlingsformene medfører en viss komplikasjonsrisiko andre steder i kroppen, mens kirurgisk fjerning av skjoldbruskkjertelen fører til livslangt behov for stoffskiftemedisin etterpå. – Kjernen i Merida er en dyp forståelse av mekanismene bak antistoffdrevne sykdommer som Graves’ – helt ned på molekylært nivå – og å bruke denne innsikten til å utvikle presisjonsmedisin som feltet hittil ikke har klart å levere, sier Meridas medgründer og vitenskapelige direktør, Dario Gutierrez, Ph.D. – Vi tror dette kan hjelpe pasienter til å leve sunnere liv. Selektiv identifisering Ifølge Merida-ledelsen genererer deres plattform for proteinteknologi unike Fc-terapeutiske midler som er utviklet for selektivt å identifisere og binde seg til spesifikke antistoffer, og målrette dem for rask og fullstendig eliminering ved å utnytte kroppens naturlige mekanismer for å fjerne antistoffkomplekser. Disse midlene er designet for kun å eliminere de sykdomsfremkallende antistoffene, samtidig som friske deler av immunsystemet skånes. Stadig flere biotek-selskaper jobber nå med å utvikle Fc-terapeutiske legemidler, deriblant Roivant Sciences, og fokuset på immunologi er sterkt i biotek-industrien nå. Store selskaper som Zenas Biopharma og Nuvig Therapeutics jobber med liknende prosjekter.
Av Lasse Jangaas 1. april 2025
Nytt, godt og viktig vennskap med Sverige
Av Lasse Jangaas 26. mars 2025
En helt fersk metastudie konstaterer at 52 prosent av pasienter med hypotyreose (lavt stoffskifte) foretrekker kombinasjonsbehandling framfor standardbehandling med levotyroksin. Bare 24 prosent forestrekker levotyrksin alene. Tekst: Lasse Jangås Studien , som ble presentert 25. mars, sier at gjennomgangen av andre studier viser at 52 prosent foretrekker kombinasjonsbehandling med liotyronin (t3) + levotyroksin (t4) eller tyroider (t3 av dyrekjertelekstrakt) foran monoterapi med levotyroksin (t4). Bare 24 prosent foretrekker standard L-T4 (levotyroksin) alene, mens 24 prosent ikke hadde noen preferanser. Overkrysningsstudier bekrefter Også når forskerne så på overkrysningsstudier (der pasientene prøver ulike behandlinger i ulike perioder for å kunne sammenlikne), var resultatet det samme; et stort flertall foretrekker kombinasjonsbehandling. I metastudien er forskning fra USA, Europa og Australia inkludert, og når forskerne ekskluderte studier som ikke var relevante, endte de opp med 11 ulike studier, der 1135 pasienter deltok. – Pasientene bør høres Forskerne konkluderer med at gitt at effektiviteten og sikkerheten til både kombinasjonsbehandling og standardbehandling er like, bør behandlende leger lytte til pasientenes ønsker ved behandling av hypotyreose. – Pasienter har større sannsynlighet for å følge behandlingen dersom den samsvarer med deres ønsker, selv når begrunnelsen for disse preferansene ikke er helt klar, noe som kan føre til bedre helseutfall, skriver de.
Se flere innlegg