Seminar om barn og unge med stoffskiftesykdom

DELE KUNNSKAP: Marita Johnsen (23) fikk lavt stoffskifte da hun var ni år. På foreldreseminaret om barn og unge med stoffskiftesykdom lørdag 4. februar 2023 deler hun sin historie og erfaringer. FOTO: Privat

Som niåring fikk Marita Johnsen (23) diagnosen lavt stoffskifte. Nå kan du høre hennes historie og erfaringer under foreldreseminaret om barn og unge med stoffskiftesykdom lørdag 4. februar 2023.

Som barn var Marita Johnsen veldig sliten og orket ikke å dra på skolen eller treninger. I tenårene hadde Marita stor glede av å drive med drilldans og ballett. Trening og konkurranser hadde høy prioritet fordi hun fikk overskudd og bedre humør av det. Lørdag 4. februar 2023 deler hun sin historie og erfaringer under Stoffskifteforbundets foreldreseminar om barn og unge med stoffskiftesykdom i Drammen. Mot slutten av seminaret vil også STOFO Ung som jobber for barn og unge opp til 36 år med stoffskiftesykdom, og som Marita er pådriver for, holde innlegg.

På programmet er også psykolog Arne Jørgen Kjosbakken og barnelege Jens Veilemand Jørgensen. Kjosbakken er spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi, og har jobbet mange år i spesialisthelsetjenesten, helsestasjon og barnevern. Nå er han ansatt ved Montgomery AS hvor han tilbyr terapi med barn, unge, voksne, par og familier, og holder foredrag for foreldre og ansatte i barnehager, skoler og helsetjenester for barn og unge. Jørgensen er spesialist i barnesykdommer ved avdeling for nyfødtscreening på Rikshospitalet, hvor han har fulgt opp barn med både medfødt og ervervet hypothyreose.

Seminaret er åpent for både medlemmer og ikke-medlemmer av Stoffskifteforbundet.

PRISER OG PÅMELDING:

Seminar + lunsj: gratis
Seminar + lunsj + middag: 200 kr
Seminar + lunsj + middag + overnatting lørdag-søndag: 1395 kr

Påmelding er elektronisk via lenken under:

PÅMELDING TIL FORELDRESEMINAR

Andre innlegg

Behandlingstype avgjørende for vektøkning

Av Lasse Jangaas • 4. september 2025

En ny studie fra England viser at behandlingsmetode kan være avgjørende for hvor stor vektoppgang pasienter med Graves´ opplever. Studien, som ble presentert under det årlige møtet i British Thyroid Assosiation i sommer, er basert på en befolkningsundersøkelse og selvrapporterte data fra 816 Graves´-pasienter fra Gateshead i Storbritannia. Pasientenes vekt ble målt fire ganger; før de fikk diagnosen, på diagnosetidspunktet, da de var ferdige med behandlingen og på en langtidsoppfølging. Funnene ble justert for regionale variasjoner og sammenliknet med befolkningen ellers, og flere lineære regresjonsanalyser ble gjort for å identifisere prognoser for vektendring. Tydelig mønster Det viste seg at vekten for pasienter med Graves´ fulgte et tydelig mønster: Først gikk pasienten ned i vekt (i gjennomsnitt 3,9 kg) ved diagnose, som ble fulgt av en vektoppgang (gjennomsnittlig 6,2 kg) under behandling og i tillegg 1 kg vektoppgang etter at behandlingen var ferdig. I gjennomsnitt gikk de opp 3,3 kg fra før de ble diagnostisert til etter at behandlingen var ferdig. Alder, vekt før behandling og røykestatus ble funnet å være signifikante med tanke på prognosene for vektendringer. Også nivået av FT4 ved diagnosetidspunktet hadde innvirkning på vektendring da, men ikke på tiden etter behandling. Forskjell på behandlingsmetoder Det viste seg at behandlingsmetode hadde stor betydning for vektendring på de pasientene som var med i studien. Fjerning av skjoldbruskkjertelen ble koblet til største vektøkning (+14 kg), fulgt av radioaktivt jod (+5,2 kg) og tyrostatika/antityroidika (medisiner som Neo-Mercazole og PTU). Sammenliknet med den øvrige befolkningen opplevde Graves´-rammede høyere vektøkning og variasjoner, med en gjennomsnittlig vektøkning på 5,4 kg over 7,5 år, sammenliknet med 1,1 kg i den øvrige befolkningen. – Disse funnene viser behovet for personlige vektkontrollstrategier og mer forskning på inngrep for å dempe vektøkning for pasienter med Graves´, skriver forskerne ved universitetet i Newcastle.