– Satsing på kvinnehelse vil også hjelpe menn

Lasse Jangås • 18. oktober 2023

– Hos oss i Stoffskifteforbundet er menn absolutt like verdifulle som kvinner. Så tror vi at økt satsing på kvinnehelse også vil hjelpe menn med stoffskiftesykdom, sier generalsekretær Mette Kaaby.


At nærmere 80 prosent av dem som lider av stoffskiftesykdom er kvinner, gjør det ikke enklere for menn å rammes. I noen tilfeller tvert imot, for det kan – for enkelte – føles vanskeligere å være åpne om en sykdom som mange oppfatter som en «kvinnesykdom».

– Dette er vi veldig bevisste på i Stoffskifteforbundet, og vi skal være en organisasjon som jobber for alle som er rammet, uansett kjønn, sier Mette Kaaby.

Et momentum nå

De siste par årene har kvinnehelse blitt ettertrykkelig satt på dagsordenen, både i media og i den offentlige samtalen.

Ikke minst ble Kvinnehelseutvalgets grundige og knallharde rapport viet stor oppmerksomhet da den kom i mars. Og fra før har kvinnehelse vært et sentralt tema både i Folkehelsemeldingen og i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

– Med dette sterke fokuset på kvinnehelse på så mange fronter samtidig, er det naturlig at vi markerer oss. Vi vet at mer enn 200.000 kvinner i Norge er rammet av stoffskiftesykdom, og jeg tror det er viktig at vi utnytter det momentumet kvinnehelse har nå, sier Kaaby.

Betyr ikke undervurdering av menn

– Det betyr imidlertid ikke at vi overser menn som lider av stoffskiftesykdom, på ingen måte. Men vi tror at dersom vi kan sikre mer forskning på stoffskiftesykdom gjennom et politisk løft på kvinnehelse, så vil dette hjelpe alle med stoffskiftesykdom, selvsagt også menn, fortsetter generalsekretæren.

– Mer forskning på stoffskiftesykdom er ett av flere hovedprioriteter for oss i Stoffskifteforbundet, i tillegg til mer kunnskap til medlemmene våre, til befolkningen ellers, politikere og leger.

Demonstrasjon foran Stortinget

Mange av organisasjonene som jobber for bedre kår for sykdommer som i større grad rammer kvinner enn menn har organisert seg i Kvinnehelsealliansen. Også her er tanken at fruktene av arbeidet skal tilfalle alle de rammede, både kvinner og menn.

– I dag, onsdag den 18. oktober, gjennomfører Kvinnehelsealliansen en demonstrasjon utenfor Stortinget kl. 16, med appeller fra flere av alliansens medlemsorganisasjoner. Jeg håper at så mange som mulig som har anledning kommer for å støtte opp om denne viktige kampen, sier Mette Kaaby.

Andre innlegg

Av Kristine Lone 12. mai 2026
Medlemswebinar 
Av Lasse Jangaas 4. mai 2026
En studie ved Universitetet i Bergen viser at TSH endret seg hos mennesker som spiste mye tang og tare. Årsaken er at en del typer makroalger (tang og tare) inneholder mye jod. – I de siste årene har vi en økning i kommersielt tilgjengelige matvarer og kosttilskudd som er laget av tang og tare, forklarer ernæringsforsker Hanne Rosendahl-Riise ved Universitetet i Bergen til universitetets hjemmeside . En del kosttilskudd er basert på tang og tare, men også populære retter som sushi har makroalger som ingrediens. Vi trenger jod, men... Nordmenn har i mange år vært en jodfattig befolkning, og norske helsemyndigheter startet i fjor et jodberikingsprogram for å rette på dette. Jodmangel er sterkt knyttet til stoffskiftesykdommer, men det går også an å få i seg for mye jod. I sin studie , der forskerne målte jod og stoffskiftehormoner hos 49 tang- og tarekonsumenter over tid, viste det seg at noen fikk i seg over 2400 mikrogram jod daglig. Anbefalt inntak i Norge er 150 mikrogram for voksne og barn over 10 år, mens gravide bør få i seg 175-200 mikrogram daglig, ifølge Helsenorge og FHI. FHI fraråder folk å få i seg mer enn 600 mikrogram per dag. Endring av TSH Hos de med størst inntak av jod fra tang og tare slo det ut på målingen av TSH. Økningen var ikke dramatisk, men nok til at forskerne advarer gravide, barn, eldre og mennesker med autoimmun stoffskiftesykdom mot høyt jodinntak og/eller endring i TSH. – Å inkludere tang og tare med høyt jodnivå kan representere en mulig helserisiko for disse gruppene, skriver de i sin artikkel. – Vi fant at de som spiste mye tang og tare hadde høye jodinntak, inntak også over det anbefalte nivået satt av den europeiske mattrygghets-organisasjonen, EFSA, forteller ernæringsforsker Rosendahl-Riise. Etter seks uker med pause fra tangproduktene, så falt jodinntaket markant. De fant også at nivået av TSH-hormonet sank hos deltagerne etter de seks ukene. Den aller største endringen i TSH-nivået fant de hos de med det største jodinntaket. – Ut ifra dette kan vi si at inntaket av tangprodukter ser ut til å påvirke funksjonen til skjoldbruskkjertelen i denne gruppen, sier Aakre. Ulike typer produkter Forskerne skriver også i sin artikkel at det finnes mange ulike tang- og tareprodukter, og at jodinnholdet varierer sterkt i de ulike produktene. Forskerne er selv forsiktige med å konkludere med at det er skadelig for helsa å spise mye tang og tareprodukter, men ber generelt folk om å følge Mattilsynets retningslinjer: – Generelt ville jeg ikke anbefalt noen å gå med for høyt jodinntak over lengre tid, sier Rosendahl-Riise.
Av Lasse Jangaas 29. april 2026
Etter kreftoperasjonen var stemmebåndet ødelagt, og ingen trodde at Gretes drøm om å synge i kor kunne gå i oppfyllelse. Men det gjorde den. Tekst: Lasse Jangås Foto: Trondar Lien – Du kan gjerne få intervjue meg, men da må du lage en positiv sak. – Ok. Du har det altså bra nå? – Jeg har jo fått et liv igjen! Syk under pandemien På denne tida for seks år siden hadde Grete Anita Nilsen vært i dårlig form en god stund. Formen fortsatte å dale, men hun bet tennene sammen og gikk på jobb hver eneste dag. – Jeg hadde jo hatt småbarn og også jobbet mye, så jeg antok at jeg bare var sliten. Men i januar 2020 ble hun veldig syk. – Det var første gang jeg gikk ordentlig ned for telling. Da måtte jeg ha en sykmelding, og akkurat da den gikk ut og jeg skulle tilbake på jobb, brøt pandemien ut. Stemmen min var svak og det gjorde det ekstra krevende med digitale møter på hjemmekontor, sier hun. – Ettersom alt var stengt ned og vi ikke skulle ha kontakt med hverandre, fikk jeg en telefonkonsultasjon med legen, som henviste meg til en øre/nese/hals-spesialist. Undersøkelsene viste at deler av stemmebåndet var satt ut av drift. Legen som behandlet meg antok at det var en ufarlig knute i halsen min, men anbefalte likevel en CT-undersøkelse.
Se flere innlegg