Regjeringspartiene stemte ned opposisjonens tiltak mot legemiddelmangel

NEDSTEMT: Regjeringspartiene stemte imot ti konkrete forslag mot legemiddelmangel sist fredag i Stortinget. Tellef Inge Mørland (Ap) (bildet) er en av initiativtagerne bak det aktuelle representantforslaget. FOTO: Skjermdump Stortingets videoarkiv

 

Stortinget stemte ned ti konkrete tiltak mot legemiddelmangel. Regjeringspartiene lyttet dermed til anbefalingen fra flertallet i Helse- og omsorgskomiteen.

 

Fredag før pinse behandlet Stortinget representantforslaget om tiltak for å redusere sårbarhet ved legemiddelmangel. Mindretallet ved Ap, Sp og SV kom med ti konkrete tiltak mot legemiddelmangel i komiteens innstilling til Stortinget, men som flertallet i komiteen stemte imot. Flertallet i komiteen frarådet i sin innstilling Stortinget å vedta forslaget. Regjeringspartiene på Stortinget lyttet til anbefalingen fra flertallet i komiteen sist fredag.

– Regjeringen stemmer samlet ned alle tiltakene vi foreslår. Tiden for å vente og se er over, og tiden for å handle er nå. Det er på tide å ta på alvor de konsekvensene legemiddelmangelen kan få for befolkningen i Norge, sa Tellef Inge Mørland (Ap) fra Stortingets talerstol, ifølge Dagens Medisin.

Ti tiltak mot legemiddelmangel

I mars stilte Mørland, sammen med Ingvild Kjerkol, Tuva Moflag, Elise Bjørnebekk-Waagen og Tore Hagebakken, alle fra Arbeiderpartiet, et representantforslag om tiltak for å redusere sårbarhet ved legemiddelmangel i mars. Forslaget var oppe til høring i Helse- og omsorgskomiteen 30. april og til behandling i Stortinget 7. juni.

Mindretallets tipunktsliste var:

  1. Stortinget ber regjeringen innføre utvidet bruk av beredskapslager for å forhindre kritisk legemiddelmangel i Norge.
  2. Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket for tidlig varsling for legemiddelindustrien, slik at man får bedre tid til å finne alternative løsninger før en mangelsituasjon blir alvorlig.
  3. Stortinget ber regjeringen utvikle bedre analyseverktøy som kan gi mer detaljert oversikt over legemiddelmangelen.
  4. Stortinget ber regjeringen samarbeide med nordiske og europeiske myndigheter for å sikre en stabil legemiddelforsyning.
  5. Stortinget ber regjeringen, gjennom sin styringsdialog med helseforetakene, sikre kapasitet ved sykehusene for egenproduksjon av livsviktige legemidler ved alvorlig legemiddelmangel.
  6. Stortinget ber regjeringen legge til rette for offentlige anbud for legemidler der man kan inngå avtale med mer enn én tilbyder, i de tilfeller man finner dette formålstjenlig, med tanke på å redusere sårbarheten knyttet til leveringstrygghet.
  7. Stortinget ber regjeringen årlig redegjøre for legemiddelberedskapen i landet.
  8. Stortinget ber regjeringen i samarbeid med kommunene, sørge for at primærhelsetjenesten bygger opp sin beredskap og kompetanse for håndtering av legemiddelmangel.
  9. Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt det bør innføres en hjemmel for rasjonering av legemidler i forbindelse med situasjoner der det oppstår eller kan oppstå mangel på viktige medisiner.
  10. Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket for parallellimport og -eksport av legemidler og foreslå nødvendige lov- og forskriftsendringer for å sikre at parallellhandelen i minst mulig grad bidrar til legemiddelmangel.

Uenighet om fremdrift

Under debatten i Stortinget sist fredag kom det frem at det var uenighet mellom opposisjonen og regjeringspartiene om fremdriften; Arbeiderpartiet ville iverksette tiltak så snart som mulig gjennom et vedtak i Stortinget, mens regjeringspartiene mente det ville være klokest å avvente beredskapsrapporten fra Helsedirektoratet. Rapporten som er bestilt av Helse- og omsorgsdepartementet, skal komme i løpet av de nærmeste ukene. Stoffskifteforbundet er eneste pasientorganisasjon som har bidratt.

– Vi opplever at det er enighet om problemstillingen, men vi ser behovet for konkrete løsninger, kommenterer generalsekretær Eddy Kjær.

Stoffskifteforbundet stiller seg bak de ti konkrete tiltakene fra mindretallet i Helse- og omsorgskomiteen.

– I tillegg mener vi at punktene bør utfylles konkrete tiltak mot monopolsituasjonen, flere terapeutiske løsninger på blå resept og økt bruk av faglige retningslinjer. Dette gjelder særlig primærhelsetjenesten og generika-markedet, forklarer Kjær.

Stoffskifteforbundet følger saken. Følg med på nettsiden vår og Facebook for oppdateringer.

Vil du vite mer om stoffskiftesykdommer?

LES ANDRE AKTUELLE SAKER:

Pasientenes sikkerhet er viktigst (Blogg, Dagens Medisin)

Andre innlegg

Amerikansk fagmiljø ut mot tyroid-forbud

Av Lasse Jangaas • 22. september 2025
13. august omtalte vi nyheten om at det amerikanske mat- og legemiddelverket (FDA) forbyr alle former for tyrioder. Nå har American Thyroid Assosiation (ATA) uttalt seg om forbudet. Det var altså i august at FDA sendte ut et brev til amerikanske produsenter, importører om at tyroider ikke lenger skal produseres, distribueres eller selges i USA. Årsaken til forbudet er at FDA hevder at tyroidenes sikkerhet er for dårlig; at doseringen av virkestoffer i hver enkelt tablett i en produksjonsenhet varierer, slik at man risikerer over/undermedisinering – og at de har fått mange negative tilbakemeldinger fra brukere. FDA har gitt leger i USA ett år på å få pasientene sine over på syntetisk framstilte medisiner, som levotyroksin og liotyronin. I en offentlig uttalelse, sier American Thyroid Assosiation (ATA) at de deler synet på at pasientene må sikres trygg medisin, men at et generelt markedsforbud vil skape problemer for en god del pasienter. ATA organiserere 1700 medisinske spesialister som har sykdom knyttet til skjoldbruskkjertelen som hovedområde. Organisasjonen er over 100 år gammel, og her er et utdrag fra deres ferske uttalelse: «FDA foreslår nå at produsenter av tyrioder sender inn en søknad gjennom en regulatorisk prosess beskrevet i seksjon 505 i Federal Food, Drug, and Cosmetic (FD&C) Act, som gjelder for biologiske legemidler. American Thyroid Association (ATA) støtter pasientveiledning basert på evidens, underbygget av klinisk forskning av høy kvalitet om sikkerhet og effekt av legemidler for skjoldbruskhormonerstatning. ATA støtter også reguleringer som sikrer renhet og konsistens i legemidler.  FDAs påvisning av alvorlige brudd på gjeldende krav til god produksjonspraksis (GMP) for DTE-produkter er bekymringsfull. Samtidig vil en fjerning av DTE fra markedet under en potensielt langvarig søknadsprosess for biologisk lisens kunne føre til at pasienter mister tilgang til DTE i en uforutsigbar tidsperiode. Selv om ATA ikke anbefaler dette som førstelinjebehandling, anerkjenner ATA at det er det foretrukne behandlingsalternativet for enkelte pasienter. Derfor støtter ATA prinsippet om personlig tilpasset pasientbehandling. ATA er forpliktet til å samarbeide med FDA, klinikere som behandler pasienter med hypotyreose, pasienter, pasientstøtteorganisasjoner og industripartnere for å sikre at trygg og effektiv, individuelt tilpasset behandling av hypotyreose fortsatt er tilgjengelig for alle.»

Viktig forskningsfunn kan forutse sjansen for tilbakefall av kreft

Av Lasse Jangaas • 22. september 2025
En banebrytende studie publisert i tidsskriftet BMC Cancer har avdekket en viktig biomarkør som kan forutse tilbakefall av en av de vanligste formene for kreft i skjoldbruskkjertelen. Antallet tilfeller av kreft i skjoldbruskkjertelen stiger raskt på verdensbasis, ikke minst som følge av bedre diagnostiseringsmetoder, og papillært thyreoideakarsinom (PTC) er den vanligste formen for differensiert thyreoideakreft. Heldigvis er prognosene gode for denne kreftformen (93% overlevelse over 10 år), men opp mot 28 prosent opplever tilbakefall lokalt eller regionalt i tiden etterpå. Terskel for risiko Forskere ved Gangnam Severance Hospital, Yonsei University College of Medicine har, gjennom en retrospektiv studie på 15.620 pasienter som hadde fått fjernet skjoldbruskkjertelen på Gangnam Severance Hospital i perioden 2004-2022, funnet ut at økte nivåer av TgAb (anti-thyroglobulin antibodies) er signifikant koblet til tumorstørrelse og tilbakefallsrisiko. Pasienter med TgAb-nivåer over 440 IU/mL viste høyere tilbakefallsprosent sammenliknet med de med lavere nivåer. En TgAb-terskel på 440 IU/mL ble identifisert som en ny tilbakefallsmarkør. Viktig verktøy I sin konklusjon skriver forskerne at postoperative TgAb-nivåer er en nyttig indikator for tilbakefall for PTC-, og at funnene deres kan være nyttige verktøy for kliniske beslutninger når leger skal identifisere risikopasienter.

Behandlingstype avgjørende for vektøkning

Av Lasse Jangaas • 4. september 2025
En ny studie fra England viser at behandlingsmetode kan være avgjørende for hvor stor vektoppgang pasienter med Graves´ opplever. Studien, som ble presentert under det årlige møtet i British Thyroid Assosiation i sommer, er basert på en befolkningsundersøkelse og selvrapporterte data fra 816 Graves´-pasienter fra Gateshead i Storbritannia. Pasientenes vekt ble målt fire ganger; før de fikk diagnosen, på diagnosetidspunktet, da de var ferdige med behandlingen og på en langtidsoppfølging. Funnene ble justert for regionale variasjoner og sammenliknet med befolkningen ellers, og flere lineære regresjonsanalyser ble gjort for å identifisere prognoser for vektendring. Tydelig mønster Det viste seg at vekten for pasienter med Graves´ fulgte et tydelig mønster: Først gikk pasienten ned i vekt (i gjennomsnitt 3,9 kg) ved diagnose, som ble fulgt av en vektoppgang (gjennomsnittlig 6,2 kg) under behandling og i tillegg 1 kg vektoppgang etter at behandlingen var ferdig. I gjennomsnitt gikk de opp 3,3 kg fra før de ble diagnostisert til etter at behandlingen var ferdig. Alder, vekt før behandling og røykestatus ble funnet å være signifikante med tanke på prognosene for vektendringer. Også nivået av FT4 ved diagnosetidspunktet hadde innvirkning på vektendring da, men ikke på tiden etter behandling. Forskjell på behandlingsmetoder Det viste seg at behandlingsmetode hadde stor betydning for vektendring på de pasientene som var med i studien. Fjerning av skjoldbruskkjertelen ble koblet til største vektøkning (+14 kg), fulgt av radioaktivt jod (+5,2 kg) og tyrostatika/antityroidika (medisiner som Neo-Mercazole og PTU). Sammenliknet med den øvrige befolkningen opplevde Graves´-rammede høyere vektøkning og variasjoner, med en gjennomsnittlig vektøkning på 5,4 kg over 7,5 år, sammenliknet med 1,1 kg i den øvrige befolkningen. – Disse funnene viser behovet for personlige vektkontrollstrategier og mer forskning på inngrep for å dempe vektøkning for pasienter med Graves´, skriver forskerne ved universitetet i Newcastle.
Se flere innlegg