Regjeringspartiene stemte ned opposisjonens tiltak mot legemiddelmangel

11. juni 2019

NEDSTEMT: Regjeringspartiene stemte imot ti konkrete forslag mot legemiddelmangel sist fredag i Stortinget. Tellef Inge Mørland (Ap) (bildet) er en av initiativtagerne bak det aktuelle representantforslaget. FOTO: Skjermdump Stortingets videoarkiv

 

Stortinget stemte ned ti konkrete tiltak mot legemiddelmangel. Regjeringspartiene lyttet dermed til anbefalingen fra flertallet i Helse- og omsorgskomiteen.

 

Fredag før pinse behandlet Stortinget representantforslaget om tiltak for å redusere sårbarhet ved legemiddelmangel. Mindretallet ved Ap, Sp og SV kom med ti konkrete tiltak mot legemiddelmangel i komiteens innstilling til Stortinget, men som flertallet i komiteen stemte imot. Flertallet i komiteen frarådet i sin innstilling Stortinget å vedta forslaget. Regjeringspartiene på Stortinget lyttet til anbefalingen fra flertallet i komiteen sist fredag.

– Regjeringen stemmer samlet ned alle tiltakene vi foreslår. Tiden for å vente og se er over, og tiden for å handle er nå. Det er på tide å ta på alvor de konsekvensene legemiddelmangelen kan få for befolkningen i Norge, sa Tellef Inge Mørland (Ap) fra Stortingets talerstol, ifølge Dagens Medisin.

Ti tiltak mot legemiddelmangel

I mars stilte Mørland, sammen med Ingvild Kjerkol, Tuva Moflag, Elise Bjørnebekk-Waagen og Tore Hagebakken, alle fra Arbeiderpartiet, et representantforslag om tiltak for å redusere sårbarhet ved legemiddelmangel i mars. Forslaget var oppe til høring i Helse- og omsorgskomiteen 30. april og til behandling i Stortinget 7. juni.

Mindretallets tipunktsliste var:

  1. Stortinget ber regjeringen innføre utvidet bruk av beredskapslager for å forhindre kritisk legemiddelmangel i Norge.
  2. Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket for tidlig varsling for legemiddelindustrien, slik at man får bedre tid til å finne alternative løsninger før en mangelsituasjon blir alvorlig.
  3. Stortinget ber regjeringen utvikle bedre analyseverktøy som kan gi mer detaljert oversikt over legemiddelmangelen.
  4. Stortinget ber regjeringen samarbeide med nordiske og europeiske myndigheter for å sikre en stabil legemiddelforsyning.
  5. Stortinget ber regjeringen, gjennom sin styringsdialog med helseforetakene, sikre kapasitet ved sykehusene for egenproduksjon av livsviktige legemidler ved alvorlig legemiddelmangel.
  6. Stortinget ber regjeringen legge til rette for offentlige anbud for legemidler der man kan inngå avtale med mer enn én tilbyder, i de tilfeller man finner dette formålstjenlig, med tanke på å redusere sårbarheten knyttet til leveringstrygghet.
  7. Stortinget ber regjeringen årlig redegjøre for legemiddelberedskapen i landet.
  8. Stortinget ber regjeringen i samarbeid med kommunene, sørge for at primærhelsetjenesten bygger opp sin beredskap og kompetanse for håndtering av legemiddelmangel.
  9. Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt det bør innføres en hjemmel for rasjonering av legemidler i forbindelse med situasjoner der det oppstår eller kan oppstå mangel på viktige medisiner.
  10. Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket for parallellimport og -eksport av legemidler og foreslå nødvendige lov- og forskriftsendringer for å sikre at parallellhandelen i minst mulig grad bidrar til legemiddelmangel.

Uenighet om fremdrift

Under debatten i Stortinget sist fredag kom det frem at det var uenighet mellom opposisjonen og regjeringspartiene om fremdriften; Arbeiderpartiet ville iverksette tiltak så snart som mulig gjennom et vedtak i Stortinget, mens regjeringspartiene mente det ville være klokest å avvente beredskapsrapporten fra Helsedirektoratet. Rapporten som er bestilt av Helse- og omsorgsdepartementet, skal komme i løpet av de nærmeste ukene. Stoffskifteforbundet er eneste pasientorganisasjon som har bidratt.

– Vi opplever at det er enighet om problemstillingen, men vi ser behovet for konkrete løsninger, kommenterer generalsekretær Eddy Kjær.

Stoffskifteforbundet stiller seg bak de ti konkrete tiltakene fra mindretallet i Helse- og omsorgskomiteen.

– I tillegg mener vi at punktene bør utfylles konkrete tiltak mot monopolsituasjonen, flere terapeutiske løsninger på blå resept og økt bruk av faglige retningslinjer. Dette gjelder særlig primærhelsetjenesten og generika-markedet, forklarer Kjær.

Stoffskifteforbundet følger saken. Følg med på nettsiden vår og Facebook for oppdateringer.

Vil du vite mer om stoffskiftesykdommer?

LES ANDRE AKTUELLE SAKER:

Pasientenes sikkerhet er viktigst (Blogg, Dagens Medisin)

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 29. oktober 2025
Etter å ha kommet seg ut av et voldelig forhold ble Eline Syrdalen stoffskiftesyk. – Jeg tror absolutt det har en sammenheng, sier hun. Tekst: Lasse Jangås – Jeg hadde aldri vært syk og alltid vært sterk, men da jeg omsider kom meg ut av den vonde relasjonen skjedde det mye. Jeg ble rett og slett syk. Perfekt fasade På overflaten ser alt ut perfekt ut. I ti år var Eline Syrdalen toppmodell med hele verden som kontor. Hun har 44.000 følgere på Instagram, er coach, yoga-instruktør, samfunnsdebattant og gründer, og har et globalt kontaktnett de fleste vil misunne henne. På den annen side: Eline Syrdalen er én av altfor mange som har vært utsatt for vold i nære relasjoner og som har arr som ikke synes etter påkjenninger som knekker mange. Psykisk vold i et langt forhold med en mann. – Jeg ble mobbet og konstant hakket på - daglig. I ettertid ser jeg at akkurat det jeg ble kritisert for var de fineste sidene ved meg. Noe som gjør at identiteten din brytes ned, sakte, men sikkert, uten at man innser det. Jeg ble hjernevasket til å tro at jeg ikke dugde til noe. Jeg opplevde sterkt stress og sov ekstremt dårlig over lang tid, forteller hun. – På slutten av forholdet, da det var på det verste, var jeg våken i en uke i strekk, hadde mareritt og dyp angst, og ble også fysisk syk. Kroppen var i alarmberedskap hele tiden, og mot slutten tenkte jeg: «Dette overlever jeg ikke».
Av Carita 28. oktober 2025
Vi inviterer til webinar 26. november kl. 19-20 for medlemmer i Stoffskifteforbundet.
Av Lasse Jangaas 22. oktober 2025
Mangel på D-vitamin er vanlig ved sykdommer i skjoldbruskkjertelen. En gjennomgang av flere studier bekrefter at tilskudd av D-vitamin kan redusere nivåene av antistoffer rettet mot skjoldbruskkjertelen. De tre viktigste funnene fra studien: Tilskudd av D-vitamin, i doser mellom 1000 og 5000 IE per dag, kan redusere immunforsvarets produksjon av antistoffer rettet mot skjoldbruskkjertelen. Effekten ble bare observert etter minst 3 måneders bruk . Kun D-vitamin i formen D3 (kolekalsiferol) hadde denne effekten. Den vanligste formen for lavt stoffskifte (hypotyreose) er autoimmun og kalles Hashimotos tyreoiditt . D-vitamin spiller en viktig rolle i immunforsvaret, og mangel er vanlig ved autoimmune sykdommer, inkludert Hashimotos. Men selv om D-vitaminmangel ofte forekommer ved slike sykdommer, er det ikke sikkert at mangelen forårsaker sykdommen – kanskje er den heller en følge av den? Studier på tilskudd gir interessante resultater Derfor er det interessant å se hvordan immunforsvaret påvirkes av tilskudd av D-vitamin. Forskere ved et kinesisk universitet samlet studier der pasienter med lavt stoffskifte har fått D-vitamintilskudd, med mål om å dempe immunforsvarets reaksjon mot skjoldbruskkjertelen. De tok utgangspunkt i studier som har målt nivåene av antistoffene TPO (tyreoideaperoksidase) og TG (tyreoglobulin). Begge finnes naturlig i skjoldbruskkjertelen, men ved sykdom kan immunforsvaret begynne å angripe disse. Det fører ofte til forhøyede nivåer av TPO- og TG-antistoffer, og til at vevet i kjertelen ødelegges. Når det skjer, klarer ikke skjoldbruskkjertelen å produsere nok hormoner – og resultatet blir hypotyreose. Målet: å påvirke autoimmuniteten Det har tidligere vært gjort flere studier for å undersøke om D-vitamin kan påvirke de autoimmune prosessene ved Hashimotos sykdom, men resultatene har vært sprikende. Denne analysen samlet og sammenlignet åtte slike studier for å se om det finnes et tydelig mønster. Forskerne fant at nivåene av både TPO- og TG-antistoffer sank hos pasienter som fikk D-vitamintilskudd i doser på mellom 1000 og 5000 IE per dag. De så også at behandlingen måtte vare i minst tre måneder for å ha effekt, og at kun vitamin D3 (kolekalsiferol) – ikke D2 (ergokalsiferol) – hadde målbar virkning. D3 er mer aktivt enn D2, og det er trolig årsaken til forskjellen. Studien vurderte imidlertid ikke hvordan D-vitamintilskudd påvirker nivåene av skjoldbruskhormoner, og det er uklart om personer med påvist D-vitaminmangel hadde bedre effekt enn de med normale nivåer. Artikkelen er utarbeidet av vår svenske søsterorganisasjon https://skoldkortelforbundet.se/ Artikkelforfatter Katarina Fornander har en mastergrad i biomedisin fra Karolinska Institutet og arbeider som journalist innen medisin og helse. Hun har skrevet boken Etter Graves – Din vei til bedring om Graves’ sykdom (den vanligste formen for høyt stoffskifte) og hvordan man kan komme seg etter sykdommen.
Se flere innlegg