Ny satsing på kvinnehelse

Martin Aasen Wright • 31. august 2020

MER KUNNSKAP: – Mange av forslagene fra NOU-en er gjennomført, mens enkelte av forslagene ikke er det. Noen av problemstillingene er like aktuelle i dag, 20 år etter, sa helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) under mandagens innspillsmøte om kvinners helse og helse i et kjønnsperspektiv. Bent Høie (til venstre) sammen med generalsekretær i Stoffskifteforbundet, Eddy Kjær. FOTO: Vesa Zeka

Regjeringen skal gjennom en ny NOU om kvinners helse og helse i et kjønnsperspektiv kartlegge hvilke sykdommer det er behov for mer kunnskap om i helsetjenesten. Målet er en bedre helsetjeneste uavhengig av kjønn, innledet helse- og omsorgsminister Bent Høie (H).


I fjor la regjeringspartiene frem en plan med seks punkter for bedre kvinnehelse. Som oppfølging av dette, vil regjeringen utarbeide en offentlig utredning (NOU) om kvinners helse og helse i et kjønnsperspektiv, 21 år etter den forrige NOU-en om kvinners helse.

Stoffskifteforbundet deltok mandag på innspillsmøte om den planlagte NOU-en i Helse- og omsorgsdepartementet.

– Mange av forslagene fra NOU-en er gjennomført, mens enkelte av forslagene ikke er det. Noen av problemstillingene er like aktuelle i dag, 20 år etter, innledet helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) innspillsmøtet med, hvor representanter for helsetjenesten, forskere og en rekke organisasjoner holdt innlegg.

Statsråden la spesielt vekt på at NOU-en burde kartlegge hvor det er mangel på kunnskap i dag.

– Ny kunnskap vil gi oss en bedre helsetjeneste uavhengig av kjønn, sa Høie.

Fremhevet kroniske sykdommer

I NOU-en fra 1999 står det blant annet om stoffskiftesykdommer at det er behov for mer forskning på årsak og mekanismer for sykdommen. De siste 21 årene har ikke forskning på stoffskiftesykdommer vært et satsingsområde.

Blant innlederne som kom med innspill var Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO).

– Utfordringene står i kø og veien til diagnose kan være lang tid. Det er for lite kunnskap og for lite forskning innenfor flere felt, sa hun, og stilte spørsmål om ny kunnskap ville bli tatt i bruk, og om kunnskapen blant fastlegene var god nok.

– Kunnskapen fastlegen har vil ha en betydning for hvilket forhold pasienten har til fastlegen.

Ubesvarte spørsmål

President i Legeforeningen, Marit Hermansen oppfordret regjeringen til å identifisere områder som ikke er blitt bedre siden forrige NOU i 1999 og avdekke hvorfor. Hermansen trakk frem fire satsingsområder:

  1. Hjerte- og karsykdommer
  2. Muskel- og skjelettsykdommer
  3. Migrasjonshelse
  4. «Vanlige» og uspesifikke plager med medisinske uforklarlige symptomer

– Her er det mange ubesvarte spørsmål, sa Hermansen.

Under Høyres landsmøte 12. og 13. september vil ny leder av Høyres kvinneforum bli valgt. Kvinneforumet har vært en pådriver for den kommende NOU-en. Etter innspillene stilte Stoffskifteforbundet følgende spørsmål til Bent Høie:

– I hvilken grad vil Høyres kvinneforum bli involvert i det videre arbeidet med NOU-en?

– Kvinneforum i regjeringspartiene har vært veldig engasjerte i på å lage en NOU. Deretter vil kvinneforum på lik linje med alle andre kunne gi innspill til arbeidet, men de vil ikke få en egen rolle for det vil være en offentlig utredning hvor alle likebehandles, svarte statsråden.

Andre innlegg

Av Kristine Lone 12. mai 2026
Medlemswebinar 
Av Lasse Jangaas 4. mai 2026
En studie ved Universitetet i Bergen viser at TSH endret seg hos mennesker som spiste mye tang og tare. Årsaken er at en del typer makroalger (tang og tare) inneholder mye jod. – I de siste årene har vi en økning i kommersielt tilgjengelige matvarer og kosttilskudd som er laget av tang og tare, forklarer ernæringsforsker Hanne Rosendahl-Riise ved Universitetet i Bergen til universitetets hjemmeside . En del kosttilskudd er basert på tang og tare, men også populære retter som sushi har makroalger som ingrediens. Vi trenger jod, men... Nordmenn har i mange år vært en jodfattig befolkning, og norske helsemyndigheter startet i fjor et jodberikingsprogram for å rette på dette. Jodmangel er sterkt knyttet til stoffskiftesykdommer, men det går også an å få i seg for mye jod. I sin studie , der forskerne målte jod og stoffskiftehormoner hos 49 tang- og tarekonsumenter over tid, viste det seg at noen fikk i seg over 2400 mikrogram jod daglig. Anbefalt inntak i Norge er 150 mikrogram for voksne og barn over 10 år, mens gravide bør få i seg 175-200 mikrogram daglig, ifølge Helsenorge og FHI. FHI fraråder folk å få i seg mer enn 600 mikrogram per dag. Endring av TSH Hos de med størst inntak av jod fra tang og tare slo det ut på målingen av TSH. Økningen var ikke dramatisk, men nok til at forskerne advarer gravide, barn, eldre og mennesker med autoimmun stoffskiftesykdom mot høyt jodinntak og/eller endring i TSH. – Å inkludere tang og tare med høyt jodnivå kan representere en mulig helserisiko for disse gruppene, skriver de i sin artikkel. – Vi fant at de som spiste mye tang og tare hadde høye jodinntak, inntak også over det anbefalte nivået satt av den europeiske mattrygghets-organisasjonen, EFSA, forteller ernæringsforsker Rosendahl-Riise. Etter seks uker med pause fra tangproduktene, så falt jodinntaket markant. De fant også at nivået av TSH-hormonet sank hos deltagerne etter de seks ukene. Den aller største endringen i TSH-nivået fant de hos de med det største jodinntaket. – Ut ifra dette kan vi si at inntaket av tangprodukter ser ut til å påvirke funksjonen til skjoldbruskkjertelen i denne gruppen, sier Aakre. Ulike typer produkter Forskerne skriver også i sin artikkel at det finnes mange ulike tang- og tareprodukter, og at jodinnholdet varierer sterkt i de ulike produktene. Forskerne er selv forsiktige med å konkludere med at det er skadelig for helsa å spise mye tang og tareprodukter, men ber generelt folk om å følge Mattilsynets retningslinjer: – Generelt ville jeg ikke anbefalt noen å gå med for høyt jodinntak over lengre tid, sier Rosendahl-Riise.
Av Lasse Jangaas 29. april 2026
Etter kreftoperasjonen var stemmebåndet ødelagt, og ingen trodde at Gretes drøm om å synge i kor kunne gå i oppfyllelse. Men det gjorde den. Tekst: Lasse Jangås Foto: Trondar Lien – Du kan gjerne få intervjue meg, men da må du lage en positiv sak. – Ok. Du har det altså bra nå? – Jeg har jo fått et liv igjen! Syk under pandemien På denne tida for seks år siden hadde Grete Anita Nilsen vært i dårlig form en god stund. Formen fortsatte å dale, men hun bet tennene sammen og gikk på jobb hver eneste dag. – Jeg hadde jo hatt småbarn og også jobbet mye, så jeg antok at jeg bare var sliten. Men i januar 2020 ble hun veldig syk. – Det var første gang jeg gikk ordentlig ned for telling. Da måtte jeg ha en sykmelding, og akkurat da den gikk ut og jeg skulle tilbake på jobb, brøt pandemien ut. Stemmen min var svak og det gjorde det ekstra krevende med digitale møter på hjemmekontor, sier hun. – Ettersom alt var stengt ned og vi ikke skulle ha kontakt med hverandre, fikk jeg en telefonkonsultasjon med legen, som henviste meg til en øre/nese/hals-spesialist. Undersøkelsene viste at deler av stemmebåndet var satt ut av drift. Legen som behandlet meg antok at det var en ufarlig knute i halsen min, men anbefalte likevel en CT-undersøkelse.
Se flere innlegg