Ny satsing på kvinnehelse

MER KUNNSKAP: – Mange av forslagene fra NOU-en er gjennomført, mens enkelte av forslagene ikke er det. Noen av problemstillingene er like aktuelle i dag, 20 år etter, sa helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) under mandagens innspillsmøte om kvinners helse og helse i et kjønnsperspektiv. Bent Høie (til venstre) sammen med generalsekretær i Stoffskifteforbundet, Eddy Kjær. FOTO: Vesa Zeka

Regjeringen skal gjennom en ny NOU om kvinners helse og helse i et kjønnsperspektiv kartlegge hvilke sykdommer det er behov for mer kunnskap om i helsetjenesten. Målet er en bedre helsetjeneste uavhengig av kjønn, innledet helse- og omsorgsminister Bent Høie (H).


I fjor la regjeringspartiene frem en plan med seks punkter for bedre kvinnehelse. Som oppfølging av dette, vil regjeringen utarbeide en offentlig utredning (NOU) om kvinners helse og helse i et kjønnsperspektiv, 21 år etter den forrige NOU-en om kvinners helse.

Stoffskifteforbundet deltok mandag på innspillsmøte om den planlagte NOU-en i Helse- og omsorgsdepartementet.

– Mange av forslagene fra NOU-en er gjennomført, mens enkelte av forslagene ikke er det. Noen av problemstillingene er like aktuelle i dag, 20 år etter, innledet helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) innspillsmøtet med, hvor representanter for helsetjenesten, forskere og en rekke organisasjoner holdt innlegg.

Statsråden la spesielt vekt på at NOU-en burde kartlegge hvor det er mangel på kunnskap i dag.

– Ny kunnskap vil gi oss en bedre helsetjeneste uavhengig av kjønn, sa Høie.

Fremhevet kroniske sykdommer

I NOU-en fra 1999 står det blant annet om stoffskiftesykdommer at det er behov for mer forskning på årsak og mekanismer for sykdommen. De siste 21 årene har ikke forskning på stoffskiftesykdommer vært et satsingsområde.

Blant innlederne som kom med innspill var Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO).

– Utfordringene står i kø og veien til diagnose kan være lang tid. Det er for lite kunnskap og for lite forskning innenfor flere felt, sa hun, og stilte spørsmål om ny kunnskap ville bli tatt i bruk, og om kunnskapen blant fastlegene var god nok.

– Kunnskapen fastlegen har vil ha en betydning for hvilket forhold pasienten har til fastlegen.

Ubesvarte spørsmål

President i Legeforeningen, Marit Hermansen oppfordret regjeringen til å identifisere områder som ikke er blitt bedre siden forrige NOU i 1999 og avdekke hvorfor. Hermansen trakk frem fire satsingsområder:

  1. Hjerte- og karsykdommer
  2. Muskel- og skjelettsykdommer
  3. Migrasjonshelse
  4. «Vanlige» og uspesifikke plager med medisinske uforklarlige symptomer

– Her er det mange ubesvarte spørsmål, sa Hermansen.

Under Høyres landsmøte 12. og 13. september vil ny leder av Høyres kvinneforum bli valgt. Kvinneforumet har vært en pådriver for den kommende NOU-en. Etter innspillene stilte Stoffskifteforbundet følgende spørsmål til Bent Høie:

– I hvilken grad vil Høyres kvinneforum bli involvert i det videre arbeidet med NOU-en?

– Kvinneforum i regjeringspartiene har vært veldig engasjerte i på å lage en NOU. Deretter vil kvinneforum på lik linje med alle andre kunne gi innspill til arbeidet, men de vil ikke få en egen rolle for det vil være en offentlig utredning hvor alle likebehandles, svarte statsråden.

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 22. september 2025
13. august omtalte vi nyheten om at det amerikanske mat- og legemiddelverket (FDA) forbyr alle former for tyrioder. Nå har American Thyroid Assosiation (ATA) uttalt seg om forbudet. Det var altså i august at FDA sendte ut et brev til amerikanske produsenter, importører om at tyroider ikke lenger skal produseres, distribueres eller selges i USA. Årsaken til forbudet er at FDA hevder at tyroidenes sikkerhet er for dårlig; at doseringen av virkestoffer i hver enkelt tablett i en produksjonsenhet varierer, slik at man risikerer over/undermedisinering – og at de har fått mange negative tilbakemeldinger fra brukere. FDA har gitt leger i USA ett år på å få pasientene sine over på syntetisk framstilte medisiner, som levotyroksin og liotyronin. I en offentlig uttalelse, sier American Thyroid Assosiation (ATA) at de deler synet på at pasientene må sikres trygg medisin, men at et generelt markedsforbud vil skape problemer for en god del pasienter. ATA organiserere 1700 medisinske spesialister som har sykdom knyttet til skjoldbruskkjertelen som hovedområde. Organisasjonen er over 100 år gammel, og her er et utdrag fra deres ferske uttalelse: «FDA foreslår nå at produsenter av tyrioder sender inn en søknad gjennom en regulatorisk prosess beskrevet i seksjon 505 i Federal Food, Drug, and Cosmetic (FD&C) Act, som gjelder for biologiske legemidler. American Thyroid Association (ATA) støtter pasientveiledning basert på evidens, underbygget av klinisk forskning av høy kvalitet om sikkerhet og effekt av legemidler for skjoldbruskhormonerstatning. ATA støtter også reguleringer som sikrer renhet og konsistens i legemidler.  FDAs påvisning av alvorlige brudd på gjeldende krav til god produksjonspraksis (GMP) for DTE-produkter er bekymringsfull. Samtidig vil en fjerning av DTE fra markedet under en potensielt langvarig søknadsprosess for biologisk lisens kunne føre til at pasienter mister tilgang til DTE i en uforutsigbar tidsperiode. Selv om ATA ikke anbefaler dette som førstelinjebehandling, anerkjenner ATA at det er det foretrukne behandlingsalternativet for enkelte pasienter. Derfor støtter ATA prinsippet om personlig tilpasset pasientbehandling. ATA er forpliktet til å samarbeide med FDA, klinikere som behandler pasienter med hypotyreose, pasienter, pasientstøtteorganisasjoner og industripartnere for å sikre at trygg og effektiv, individuelt tilpasset behandling av hypotyreose fortsatt er tilgjengelig for alle.»
Av Lasse Jangaas 22. september 2025
En banebrytende studie publisert i tidsskriftet BMC Cancer har avdekket en viktig biomarkør som kan forutse tilbakefall av en av de vanligste formene for kreft i skjoldbruskkjertelen. Antallet tilfeller av kreft i skjoldbruskkjertelen stiger raskt på verdensbasis, ikke minst som følge av bedre diagnostiseringsmetoder, og papillært thyreoideakarsinom (PTC) er den vanligste formen for differensiert thyreoideakreft. Heldigvis er prognosene gode for denne kreftformen (93% overlevelse over 10 år), men opp mot 28 prosent opplever tilbakefall lokalt eller regionalt i tiden etterpå. Terskel for risiko Forskere ved Gangnam Severance Hospital, Yonsei University College of Medicine har, gjennom en retrospektiv studie på 15.620 pasienter som hadde fått fjernet skjoldbruskkjertelen på Gangnam Severance Hospital i perioden 2004-2022, funnet ut at økte nivåer av TgAb (anti-thyroglobulin antibodies) er signifikant koblet til tumorstørrelse og tilbakefallsrisiko. Pasienter med TgAb-nivåer over 440 IU/mL viste høyere tilbakefallsprosent sammenliknet med de med lavere nivåer. En TgAb-terskel på 440 IU/mL ble identifisert som en ny tilbakefallsmarkør. Viktig verktøy I sin konklusjon skriver forskerne at postoperative TgAb-nivåer er en nyttig indikator for tilbakefall for PTC-, og at funnene deres kan være nyttige verktøy for kliniske beslutninger når leger skal identifisere risikopasienter.
19. september 2025
– når to tilstander overlapper
Se flere innlegg