Ny satsing på kvinnehelse

31. august 2020

MER KUNNSKAP: – Mange av forslagene fra NOU-en er gjennomført, mens enkelte av forslagene ikke er det. Noen av problemstillingene er like aktuelle i dag, 20 år etter, sa helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) under mandagens innspillsmøte om kvinners helse og helse i et kjønnsperspektiv. Bent Høie (til venstre) sammen med generalsekretær i Stoffskifteforbundet, Eddy Kjær. FOTO: Vesa Zeka

Regjeringen skal gjennom en ny NOU om kvinners helse og helse i et kjønnsperspektiv kartlegge hvilke sykdommer det er behov for mer kunnskap om i helsetjenesten. Målet er en bedre helsetjeneste uavhengig av kjønn, innledet helse- og omsorgsminister Bent Høie (H).


I fjor la regjeringspartiene frem en plan med seks punkter for bedre kvinnehelse. Som oppfølging av dette, vil regjeringen utarbeide en offentlig utredning (NOU) om kvinners helse og helse i et kjønnsperspektiv, 21 år etter den forrige NOU-en om kvinners helse.

Stoffskifteforbundet deltok mandag på innspillsmøte om den planlagte NOU-en i Helse- og omsorgsdepartementet.

– Mange av forslagene fra NOU-en er gjennomført, mens enkelte av forslagene ikke er det. Noen av problemstillingene er like aktuelle i dag, 20 år etter, innledet helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) innspillsmøtet med, hvor representanter for helsetjenesten, forskere og en rekke organisasjoner holdt innlegg.

Statsråden la spesielt vekt på at NOU-en burde kartlegge hvor det er mangel på kunnskap i dag.

– Ny kunnskap vil gi oss en bedre helsetjeneste uavhengig av kjønn, sa Høie.

Fremhevet kroniske sykdommer

I NOU-en fra 1999 står det blant annet om stoffskiftesykdommer at det er behov for mer forskning på årsak og mekanismer for sykdommen. De siste 21 årene har ikke forskning på stoffskiftesykdommer vært et satsingsområde.

Blant innlederne som kom med innspill var Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO).

– Utfordringene står i kø og veien til diagnose kan være lang tid. Det er for lite kunnskap og for lite forskning innenfor flere felt, sa hun, og stilte spørsmål om ny kunnskap ville bli tatt i bruk, og om kunnskapen blant fastlegene var god nok.

– Kunnskapen fastlegen har vil ha en betydning for hvilket forhold pasienten har til fastlegen.

Ubesvarte spørsmål

President i Legeforeningen, Marit Hermansen oppfordret regjeringen til å identifisere områder som ikke er blitt bedre siden forrige NOU i 1999 og avdekke hvorfor. Hermansen trakk frem fire satsingsområder:

  1. Hjerte- og karsykdommer
  2. Muskel- og skjelettsykdommer
  3. Migrasjonshelse
  4. «Vanlige» og uspesifikke plager med medisinske uforklarlige symptomer

– Her er det mange ubesvarte spørsmål, sa Hermansen.

Under Høyres landsmøte 12. og 13. september vil ny leder av Høyres kvinneforum bli valgt. Kvinneforumet har vært en pådriver for den kommende NOU-en. Etter innspillene stilte Stoffskifteforbundet følgende spørsmål til Bent Høie:

– I hvilken grad vil Høyres kvinneforum bli involvert i det videre arbeidet med NOU-en?

– Kvinneforum i regjeringspartiene har vært veldig engasjerte i på å lage en NOU. Deretter vil kvinneforum på lik linje med alle andre kunne gi innspill til arbeidet, men de vil ikke få en egen rolle for det vil være en offentlig utredning hvor alle likebehandles, svarte statsråden.

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 29. oktober 2025
Etter å ha kommet seg ut av et voldelig forhold ble Eline Syrdalen stoffskiftesyk. – Jeg tror absolutt det har en sammenheng, sier hun. Tekst: Lasse Jangås – Jeg hadde aldri vært syk og alltid vært sterk, men da jeg omsider kom meg ut av den vonde relasjonen skjedde det mye. Jeg ble rett og slett syk. Perfekt fasade På overflaten ser alt ut perfekt ut. I ti år var Eline Syrdalen toppmodell med hele verden som kontor. Hun har 44.000 følgere på Instagram, er coach, yoga-instruktør, samfunnsdebattant og gründer, og har et globalt kontaktnett de fleste vil misunne henne. På den annen side: Eline Syrdalen er én av altfor mange som har vært utsatt for vold i nære relasjoner og som har arr som ikke synes etter påkjenninger som knekker mange. Psykisk vold i et langt forhold med en mann. – Jeg ble mobbet og konstant hakket på - daglig. I ettertid ser jeg at akkurat det jeg ble kritisert for var de fineste sidene ved meg. Noe som gjør at identiteten din brytes ned, sakte, men sikkert, uten at man innser det. Jeg ble hjernevasket til å tro at jeg ikke dugde til noe. Jeg opplevde sterkt stress og sov ekstremt dårlig over lang tid, forteller hun. – På slutten av forholdet, da det var på det verste, var jeg våken i en uke i strekk, hadde mareritt og dyp angst, og ble også fysisk syk. Kroppen var i alarmberedskap hele tiden, og mot slutten tenkte jeg: «Dette overlever jeg ikke».
Av Carita 28. oktober 2025
Vi inviterer til webinar 26. november kl. 19-20 for medlemmer i Stoffskifteforbundet.
Av Lasse Jangaas 22. oktober 2025
Mangel på D-vitamin er vanlig ved sykdommer i skjoldbruskkjertelen. En gjennomgang av flere studier bekrefter at tilskudd av D-vitamin kan redusere nivåene av antistoffer rettet mot skjoldbruskkjertelen. De tre viktigste funnene fra studien: Tilskudd av D-vitamin, i doser mellom 1000 og 5000 IE per dag, kan redusere immunforsvarets produksjon av antistoffer rettet mot skjoldbruskkjertelen. Effekten ble bare observert etter minst 3 måneders bruk . Kun D-vitamin i formen D3 (kolekalsiferol) hadde denne effekten. Den vanligste formen for lavt stoffskifte (hypotyreose) er autoimmun og kalles Hashimotos tyreoiditt . D-vitamin spiller en viktig rolle i immunforsvaret, og mangel er vanlig ved autoimmune sykdommer, inkludert Hashimotos. Men selv om D-vitaminmangel ofte forekommer ved slike sykdommer, er det ikke sikkert at mangelen forårsaker sykdommen – kanskje er den heller en følge av den? Studier på tilskudd gir interessante resultater Derfor er det interessant å se hvordan immunforsvaret påvirkes av tilskudd av D-vitamin. Forskere ved et kinesisk universitet samlet studier der pasienter med lavt stoffskifte har fått D-vitamintilskudd, med mål om å dempe immunforsvarets reaksjon mot skjoldbruskkjertelen. De tok utgangspunkt i studier som har målt nivåene av antistoffene TPO (tyreoideaperoksidase) og TG (tyreoglobulin). Begge finnes naturlig i skjoldbruskkjertelen, men ved sykdom kan immunforsvaret begynne å angripe disse. Det fører ofte til forhøyede nivåer av TPO- og TG-antistoffer, og til at vevet i kjertelen ødelegges. Når det skjer, klarer ikke skjoldbruskkjertelen å produsere nok hormoner – og resultatet blir hypotyreose. Målet: å påvirke autoimmuniteten Det har tidligere vært gjort flere studier for å undersøke om D-vitamin kan påvirke de autoimmune prosessene ved Hashimotos sykdom, men resultatene har vært sprikende. Denne analysen samlet og sammenlignet åtte slike studier for å se om det finnes et tydelig mønster. Forskerne fant at nivåene av både TPO- og TG-antistoffer sank hos pasienter som fikk D-vitamintilskudd i doser på mellom 1000 og 5000 IE per dag. De så også at behandlingen måtte vare i minst tre måneder for å ha effekt, og at kun vitamin D3 (kolekalsiferol) – ikke D2 (ergokalsiferol) – hadde målbar virkning. D3 er mer aktivt enn D2, og det er trolig årsaken til forskjellen. Studien vurderte imidlertid ikke hvordan D-vitamintilskudd påvirker nivåene av skjoldbruskhormoner, og det er uklart om personer med påvist D-vitaminmangel hadde bedre effekt enn de med normale nivåer. Artikkelen er utarbeidet av vår svenske søsterorganisasjon https://skoldkortelforbundet.se/ Artikkelforfatter Katarina Fornander har en mastergrad i biomedisin fra Karolinska Institutet og arbeider som journalist innen medisin og helse. Hun har skrevet boken Etter Graves – Din vei til bedring om Graves’ sykdom (den vanligste formen for høyt stoffskifte) og hvordan man kan komme seg etter sykdommen.
Se flere innlegg