Slik får du dekket jodbehovet ditt

25. mars 2025

Mange nordmenn får i seg for lite jod. Mangel på det viktige næringsstoffet kan føre til nedsatt utvikling hos barn og forstyrrelser i skjoldkjertelens hormoner. Her får du tips til hvordan du kan dekke jodbehovet ditt.



– Jod er et essensielt sporstoff. Det vil si at kroppen ikke kan lage stoffet selv, og vi er avhengig av å få det tilført gjennom mat og drikke. Jodmangel er et veldig aktuelt tema, siden mild til moderat jodmangel er på̊ fremmarsj både i Norge og i Europa, sier Inger Aakre.



Hun har doktorgrad i ernæring og jobber som forsker ved Havforskningsinstituttet. Der er hun involvert i flere prosjekter som omhandler jodstatus og stoffskiftehormoner.

For å få i seg nok jod er det viktig å spise variert kost, inkludert melk, meieriprodukter og fisk. Voksne kvinner og menn bør ha et inntak på̊ 150 mikrogram jod per dag.



– Dette sikrer du deg ved for eksempel ved å drikke 4 dl melk daglig, ha mager fisk eller fiskeprodukter til middag minst en gang i uken, og la fiskepålegg og egg være en del av det daglige kostholdet, sier Aakre. Det kan likevel være vanskelig å vite nøyaktig hva du bør spise for å dekke dagsbehovet på 150 mikrogram jod.


Her er noen eksempler på̊ hva en del vanlige og jod-rike matvarer inneholder:


Jodinnhold i mikrogram pr. porsjon
Torsk, én porsjon (200 gram): 380

Fiskekaker, én porsjon (150 gram): 86

Lettmelk, ett glass (2 dl): 32
Yoghurt, én porsjon (2 dl): 27

Brødskive med brunost, 2 osteskiver (16 gram): 32

Brødskive med gulost, 2 osteskiver (20 gram): 5

Makrell i tomat, én boks (110 gram): 15

Egg, ett stk. (55 gram): 24


Jodtilskudd før graviditet

Gravide og ammende har et økt behov for jod. Helsedirektoratet anbefaler derfor et tilskudd på̊ 150 mikrogram per dag til gravide som har lavt inntak av melk og fisk. Kvinner som planlegger å bli gravide, og som har lavt inntak av melk, meieriprodukter og hvit fisk, anbefales å ta et tilskudd på 100 mikrogram jod per dag.


– Man er ikke helt sikker på konsekvensene av mild til moderat jodmangel ennå, men flere studier viser at mild til moderat jodmangel i svangerskapet kan ha sammenheng med redusert kognitiv utvikling hos barnet. I tillegg har man sett at det ikke er noen positive effekter ved å starte med jodtilskudd i svangerskapet, men at man må̊ sikre seg optimal jodstatus allerede før man blir gravid, sier Aakre.


Vegetarianere og veganere utsatt


Forskeren forteller at det har vært gjennomført flere jod-studier av gravide, ammende og unge kvinner de siste årene.


– Alle studiene viste at disse gruppene får i seg for lite jod fra kostholdet. Når vi har målt jodstatus i disse gruppene, har vi funnet at de har mild til moderat jodmangel. Et par studier som også̊ har sett på̊ jodstatus hos vegetarianere og veganere, fant ut at disse gruppene har spesielt lav jodstatus.


Hvorfor har jodmangel blitt et så utbredt problem?


– I Norge bidrar drikkevannet med lite jod. Det samme gjelder salt, ettersom mengden jod i bordsalt er så lav at det har liten innvirkning på̊ inntaket. Jodmangel var vanlig i Norge, og spesielt i innlandsområder, tidlig på̊ 1900-tallet. Fra 1950 ble dyrefôret beriket med jod, og jodmangelproblematikken ble borte, siden jodinnholdet i melk og egg økte betydelig.


De siste 30-40 årene har inntaket av melk gått ned. Samtidig kan det se ut som at inntaket av fisk er på vei ned, ifølge ernæringsforsker Aakre.



– De fleste spiser for lite fisk i forhold til anbefalt inntak, og det meste av fisken som spises, er laks eller ørret fra oppdrett. Denne fisken inneholder lite jod sammenliknet med hvit mager fisk. Siden jod finnes i få matvarer, og inntaket av disse matvarene er på̊ vei ned, kan dette forklare hvorfor jodmangel har begynt å forekomme igjen i her til lands.


Advarer


For høyt inntak av jod kan også ha negative helseeffekter. Inger Aakre ser at en del produkter og kosttilskudd med tang og tare nå̊ er på̊ vei inn i markedet. Disse produktene kan inneholde svært mye jod, og produsentene er ikke pålagt å merke jodinnholdet på pakningen.


– Inntil vi har mer kunnskap, advarer Mattilsynet mot bruk av slike produkter. Vi vet at et for høyt inntak av jod også̊ kan være skadelig og bør unngås. Gravide og ammende bør i særskilt grad holde seg unna slike produkter som kan være høye på jod, råder forskeren.


Andre innlegg

Covid-vaksine reduserer risiko for svangerskapsforgiftning

Av Lasse Jangaas • 23. februar 2026
En fersk og banebrytende studie viser at gravide som vaksineres mot Covid-19 – og spesielt de som får booster-dose – reduserer risikoen for å utvikle svangerskapsforgiftning. Beskyttelsen er enda større for de som fra før har en stoffskiftesykdom. Et stort forskerteam i The INTERCOVID Consortium har analysert data fra 6527 pasienter i 18 land i USA, Sør-Amerika, Europa, Afrika og Asia i perioden 2020 til 2022, og sammenliknet vaksinerte og ikke-vaksinerte personer. Oppsiktsvekkende resultater Resultatene er oppsiktsvekkende : Infeksjon av Covid-19 under svangerskap ble koblet til en 45 prosent økt risiko for svangerskapsforgiftning, et tall som steg til 78 prosent blant uvaksinerte kvinner. Vaksinasjon med booster-dose reduserte risikoen for svangerskapsforgiftning med 33 prosent. Stoffskiftesykdom Fordelene var enda tydeligere for kvinner som allerede hadde diagnoser som stoffskiftesykdom, diabetes og andre endokrine sykdommer. For disse var den reduserte risikoen på 42 prosent dersom de fikk en booster-dose. «Våre resultater støtter viktigheten av å styrke Covid-vaksinasjonsprogrammer gjennom svangerskap, spesielt booster-doser, og å sikre at gravide over hele verden har lik tilgang til vaksiner», uttalte medforfatter og amanuensis Jagjit S. Teji ved Northwestern University Feinberg School of Medicine. «Vi tilbyr evidens fra den første store studien som påpeker at Covid-vaksine kan beskytte mot en av de mest alvorlige svangerskapskomplikasjonene.» Fordelen ved vaksinering I tillegg til effekten på svangerskapsforgiftning, viste studien at vaksinerte kvinner også hadde lavere tall for premature fødsler, komplikasjoner og skader på mor og foster/barn og dødelighet. «Disse resultatene går lengre enn de tidligere kjente fordelene med Covid-19 vaksinering under graviditet. Vi har nå evidens som viser at vaksinasjon under graviditet kan påvirke signalveier som er involvert i utviklingen av svangerskapsforgiftning, og som antyder en større immunologisk eller vaskulær fordel ved vaksinering,» sier medforfatter professor José Villar ved Universitetet i Oxford. Ukjent årsak Svangerskapsforgiftning oppstår i 3-8 prosent av svangerskap verden over, avhengig av risikofaktorer, og er en av de største årsakene til sykdom/skade og dødelighet blant gravide og fostre/barn. Årsakene til svangerskapsforgiftning er ukjente, men betennelse og vaskulær dysfunksjon er kjente bidragsytere, mekanismer som overlapper med Covid-19 infeksjon. Covid-risiko En stor studie fra 2023 , der mange av de samme forskerne var involvert, viste at Covid-19 under graviditet – i tiden da Omicron var den ledende Covid-varianten – kunne kobles til økt risiko for alvorlig sykdom/skade og dødelighet hos kvinnene, spesielt blant uvaksinerte. Kvinner som var vaksinerte, gjerne med booster-dose, hadde en redusert risiko for alvorlige symptomer, komplikasjoner og død.

Hun kjemper som en skjoldmøy

Av Lasse Jangaas • 17. februar 2026
– mot kroppen og systemet

– Dagens behandling er ikke tilstrekkelig for alle

Av Lasse Jangaas • 9. februar 2026
– La oss være åpne for at det finnes noe mer enn Levaxin, sier lege Betty Ann Bjerkreim, en av få som forsker på lavt stoffskifte i Norge. Tekst og foto: Lasse Jangås Doktorgradsprosjektet hennes fra noen få år tilbake viste at en del av pasientene som fortsatt opplevde symptomer når de gikk på Levaxin (T4), fikk det bedre når de fikk Liothyronin (T3). – Hovedfunnet er at ren Liothyronin-behandling gir bedre livskvalitet, men det gjenstår fremdeles å komme frem til hvorfor, sa Bjerkreim da forskningen var ferdig for noen få år siden. Vil finne ut hvorfor Nå vil hun forske mer på hvorfor noen pasienter med hypotyreose har restsymptomer når de går på standardbehandling (T4), og dermed bidra til forbedret og personrettet behandling som kan føre til økt livskvalitet, mestring og funksjon for mange med hypotyreose. – At mange pasienter opplever å ha vedvarende plager og symptomer på lavt stoffskifte, til tross for at blodprøver viser et nivå av stoffskiftehormoner innenfor normalområdet, tyder på at dagens behandling ikke er tilstrekkelig for alle og at det er et gap mellom blodprøveverdier og hvordan pasienten faktisk har det. – Unødvendig skepsis Kombinasjonsbehandling (T4+T3) eller ren T3-behandling er fortsatt et tema som skaper debatt, til tross for at en overveldende mengde forskning viser at behandlingen er både trygg og effektiv. Helsedirektoratet strammet i år inn på fastlegenes mulighet til å skrive ut Liothyronin, noe som igjen kan forsterke inntrykket en del fastleger har om at behandlingen ikke er helt «stueren». – Det er jo synd at det eksisterer skepsis mot bruk av Liothyronin, for det er gjort forskning som viser at det er et trygt og godt alternativ for en del av de som ikke blir helt friske av Levaxin. Det er dessuten absolutt et lovlig og godkjent legemiddel som har vært i bruk i mange år, sier Betty Ann Bjerkreim. – Gjennom min egen forskning har jeg sett at en del av de som ikke kommer i mål med Levaxin får det mye bedre med Liothyronin, enten alene eller i kombinasjon med Levaxin. Og hvis man utelukker muligheten til å prøve ut Liothyronin, risikerer vi at mange mennesker har det elendig i hverdagen uten at de trenger å ha det slik. En del av dem mister dessuten arbeidsevne og muligheten til å delta i samfunnet. (Artikkelen fortsetter under bildet.)
Se flere innlegg