Mindre vekt på anti-TPO alene

Lasse Jangaas • 16. juni 2026

Nye amerikanske retningslinjer for graviditet og stoffskiftesykdom

American Thyroid Association (ATA) har nettopp publisert en omfattende oppdatering av sine retningslinjer for utredning og behandling av stoffskiftesykdom før, under og etter graviditet. Det er ikke nødvendigvis bare godt nytt for gravide kvinner.


Oppdateringen inneholder flere viktige endringer som kan få betydning for både pasienter og helsepersonell, og budskapet synes å være at behandling i større grad skal baseres på dokumentert stoffskiftesykdom, og i mindre grad på tilstedeværelsen av antistoffer alene.

I retningslinjene legger ATA mer vekt på sikker diagnostikk enn på behandling. TSH betraktes fortsatt som den beste enkeltmarkøren under graviditet, mens fritt T4 ses på som «nyttig, men metodeavhengig», og ATA mener at fT4 derfor bør tolkes med forsiktighet på grunn av store forskjeller mellom analysemetoder.


Antistoffer får mindre betydning

En av de viktigste endringene gjelder kvinner som har positive TPO-antistoffer, men normale stoffskifteprøver, eller som har TSH-verdi i grenseland.

Forhøyet TPO-antistoff er et tegn på autoimmun sykdom i skjoldbruskkjertelen og er forbundet med økt risiko for å utvikle hypotyreose. Fram til nå har slike antistoffer hatt stor betydning når leger skulle vurdere behandling under graviditet eller ved fertilitetsutfordringer.

I de nye retningslinjene understrekes det at TPO-antistoffer alene ikke bør være avgjørende for om behandling med levotyroksin skal startes. I stedet anbefales regelmessig oppfølging med blodprøver for å fange opp kvinner som faktisk utvikler hypotyreose.


Ingen rutinemessig behandling ved infertilitet

ATA anbefaler heller ikke rutinemessig behandling med levotyroksin hos kvinner som har normale stoffskifteprøver, men positive TPO-antistoffer, selv om de er infertile, planlegger fertilitetsbehandling eller har opplevd gjentatte spontanaborter.

I sin begrunnelse viser ATA til at flere studier de siste årene ikke har kunnet dokumentere at slik behandling gir bedre graviditetsutfall.

Retningslinjene understreker imidlertid at disse kvinnene fortsatt bør følges opp nøye, ettersom de har økt risiko for å utvikle hypotyreose før eller under graviditet.


Vil bekrefte diagnosen før behandling

ATA legger altså større vekt på å bekrefte diagnosen før behandling startes.

Ved lett forhøyede stoffskifteverdier anbefales det å ta flere nye blodprøver for å sikre at avviket er vedvarende. Målet er å redusere risikoen for overdiagnostikk og unødvendig behandling.

For gravide med Graves´ sykdom får TRAb (TSH-reseptorantistoffer) økt betydning i styring av behandling i de nye retningslinjene.


Mer informasjon til kvinner etter fødsel

Et annet område som får større oppmerksomhet i de nye retningslinjene, er tiden etter fødselen.

Kvinner som utvikler postpartum tyreoiditt, en betennelsestilstand i skjoldbruskkjertelen som kan oppstå etter graviditet, skal i større grad få informasjon om symptomer, forventet sykdomsforløp og behandlingsmuligheter.

Retningslinjene fremhever betydningen av at pasient og lege tar beslutninger sammen på grunnlag av god og oppdatert informasjon.


Kan skape debatt

Flere av disse endringene vil trolig bli diskutert i fagmiljøene. Mange leger mener at kvinner med positive TPO-antistoffer bør behandles tidlig for å redusere risikoen for komplikasjoner. Gjentatte blodprøver for å slå fast hypotyreose før medisinering vil føre til tapt tid for de som trenger medisinen.

ATA legger mer vekt på faren for overbehandling i sine nye retningslinjer, etter at det har vært mye fokus på at mange pasienter overbehandles for stoffskiftesykdommer i USA.

Hva dette får å si for europeiske og norske gravide er foreløpig uklart. ATA har stor internasjonal innflytelse, og selv om European Thyroid Assosiation (ETA) ikke kopierer alt ATA vedtar, fungerer de amerikanske retningslinjene ofte som et referansepunkt for diskusjoner i Europa.


Universell screening

Stadig flere land, deriblant Sverige, har innført universell screening av gravide med tanke på eventuelle stoffskiftesykdommer, i motsetning til å teste risikogrupper. Forskning viser at ved testing av gravide kvinner i risikogrupper går man glipp av 30-80 prosent av stoffskifterammede.

Med tanke på hvilke alvorlige konsekvenser dette kan få for fosteret, har flere land nå innført en screening av alle gravide. Dette er noe Stoffskifteforbundet jobber for her i Norge, men ATA har foreløpig ikke gått inn for dette i sine retningslinjer.

ATA erkjenner derimot en høy forekomst av uoppdaget sykdom, men har likevel valgt å gå for fortsatt risikobasert testing.  

Andre innlegg

Av Lasse Jangaas 22. juli 2026
En ny studie publisert i tidsskriftet Scientific Reports viser at lave nivåer av stoffskiftehormonet T3 hos intensivpasienter henger sammen med høyere dødelighet. Forskerne understreker imidlertid at lav T3 først og fremst ser ut til å være et tegn på hvor alvorlig syk kroppen er – ikke nødvendigvis et problem i skjoldbruskkjertelen i seg selv. Kroppen skrur ned forbrenningen Når mennesker blir kritisk syke, skjer det store endringer i hormonbalansen. Ett av de vanligste funnene er at nivået av T3 synker. T3 (trijodtyronin) er det mest aktive stoffskiftehormonet i kroppen og påvirker blant annet energiomsetning, temperaturregulering, hjertefunksjon, muskler og hjernens aktivitet. Ved alvorlig sykdom ser kroppen ut til å gå inn i en slags «sparemodus», der stoffskiftet dempes for å redusere energiforbruket. Forskerne forsøkte å finne ut om lav T3 i seg selv kan brukes til å forutsi hvem som har høy risiko for å dø på sykehus. Undersøkte over 200 intensivpasienter Studien brukte data fra den store amerikanske intensivdatabasen MIMIC-IV, og forskerne undersøkte 201 voksne intensivpasienter uten kjent stoffskiftesykdom som hadde fått målt T3 innen 48 timer etter innleggelse. 65 av pasientene hadde lave T3-verdier. Disse pasientene hadde mer organsvikt, flere andre sykdommer, trengte oftere respirator og hadde oftere behov for blodtrykksstøttende medisiner. Forskerne avdekket også at dødeligheten var betydelig høyere i gruppen med lav T3. 24,6 prosent døde under sykehusoppholdet, sammenlignet med 8,1 prosent blant pasienter med normale T3-nivåer. Svakere effekt I utgangspunktet kunne det se ut som om lav T3 var en sterk og selvstendig risikofaktor, men så justerte forskerne analysene for hvor alvorlig syke pasientene faktisk var, blant annet ved hjelp av den såkalte SOFA-scoren, som brukes internasjonalt for å måle organsvikt hos intensivpasienter. Da ble sammenhengen mellom lav T3 og dødelighet langt svakere, og ikke lenger statistisk sikker. Forskerne konkluderer derfor med at lav T3 trolig først og fremst er et biologisk signal om alvorlig sykdom og høy belastning på kroppen. Ikke det samme som vanlig lavt stoffskifte I sin artikkel understreker de også at lav T3 hos intensivpasienter vanligvis ikke bør tolkes som klassisk hypotyreose (lavt stoffskifte). Ved alvorlig sykdom påvirkes nemlig hormonbalansen av faktorer som betennelse, stressreaksjoner, endret energiforbruk og redusert omdanning av T4 til aktivt T3. Lav T3 kan derfor være en del av kroppens naturlige respons på alvorlig sykdom. Støtter ikke automatisk behandling med T3 Ifølge forskerne gir ikke funnene grunnlag for å behandle intensivpasienter med stoffskiftehormoner bare fordi T3 er lavt. Dette er et tema som fortsatt diskuteres internasjonalt, men denne studien peker mot at lav T3 i mange tilfeller er et symptom på alvorlig sykdom – ikke nødvendigvis årsaken til at pasienten blir dårligere. Viktig bidrag til debatten Tidligere forskning har ofte antydet at lav T3 i seg selv kunne være en uavhengig risikofaktor for død hos intensivpasienter, men denne studien nyanserer dette bildet. Når forskerne tok grundig hensyn til sykdomsalvorlighet, ble effekten betydelig mindre. Dermed styrker studien teorien om at T3 først og fremst fungerer som en markør for hvor hardt kroppen er rammet enn som en direkte årsak til dårligere prognose.
Av Kristine Lone 20. juli 2026
Noen elsker yoga. Andre synes det ikke er noe for dem. Uansett hva du tenker om yoga, viser nyere forskning at det kan ha positive effekter både på fysisk og psykisk helse hos personer med lavt stoffskifte. Yoga kan ikke erstatte medisinsk behandling, men kan være et supplement for noen. Det viktigste er alltid at behandlingen er individuelt tilpasset og følges opp av lege. Systematisk oversikt viser positive effekter En systematisk oversiktsstudie har samlet og vurdert resultatene fra åtte studier med til sammen 421 personer med hypotyreose. Forskerne fant at yoga kunne ha en positiv effekt på: Stoffskifteverdier (TSH, T3 og T4) Blodfettverdier og hjertefrekvensvariabilitet (HRV), som sier noe om balansen i det autonome nervesystemet Lungefunksjon Angst og depresjon Livskvalitet Forskerne konkluderer med at yoga kan være et kostnadseffektivt supplement til behandling av hypotyreose. Samtidig understreker de at det trengs flere studier før man vet hvilke pasienter som har størst nytte av denne typen tiltak. Finnes det en type yoga som er best? Oversiktsstudien sammenlignet flere ulike yogaformer og peker ikke på én bestemt type som den beste. Det forskerne derimot fant, var at programmer som kombinerer yogastillinger, pusteøvelser og meditasjon, ser ut til å kunne bidra til bedre stoffskifteverdier, bedre livskvalitet og bedre psykisk helse hos personer med hypotyreose. En annen studie som omtales nedenfor benyttet nettopp en slik kombinasjon. Nettbasert yogaprogram ga gode resultater I den andre studien deltok 134 personer med hypotyreose i et nettbasert yogaprogram over seks måneder. Deltakerne gjennomførte én times trening seks dager i uken. Studien viste blant annet: Bedre psykisk helse, mer energi og bedre egenopplevd helse Bedre fysisk funksjon og følelsesregulering Lavere BMI og blodtrykk Bedre stoffskifteverdier (TSH og T3) Mindre tretthet og stress Økt selvbevissthet Deltakelsen var høy gjennom hele studieperioden. I gjennomsnitt gjennomførte deltakerne 83 prosent av treningsøktene, og 95 prosent oppga at de var fornøyde med programmet. Hva besto programmet av? Yogaprogrammet inneholdt en kombinasjon av: Yogastillinger (asanas) Pusteøvelser (pranayama) Meditasjon Avslapning Programmet varte i seks måneder, med én times økter seks dager i uken. Hvorfor kan yoga ha en effekt? Forskerne peker på flere mulige forklaringer. Redusert stress Pusteøvelser, meditasjon og avspenning kan bidra til å redusere stress og påvirke kroppens stressrespons. Dette kan blant annet føre til lavere nivåer av stresshormonet kortisol, som igjen kan ha betydning for stoffskiftefunksjonen. Mindre betennelse Studier tyder på at yoga kan redusere nivåene av enkelte betennelsesmarkører, samtidig som aktiviteten i deler av immunforsvaret kan påvirkes. Dette kan være spesielt interessant ved autoimmune stoffskiftesykdommer, men det trengs mer forskning før man kan trekke sikre konklusjoner. Bedre balanse i nervesystemet Yoga kan også bidra til bedre balanse i det autonome nervesystemet og øke hjertefrekvensvariabiliteten (HRV), som er et mål på kroppens evne til å håndtere stress. Et supplement, ikke en erstatning Studiene tyder på at yoga kan være et nyttig supplement for noen som lever med lavt stoffskifte. Det betyr ikke at yoga kan erstatte medisinsk behandling, men at det kan inngå som en del av en helhetlig tilnærming sammen med riktig behandling, fysisk aktivitet og andre gode levevaner. Det er samtidig viktig å huske at forskningen fortsatt er begrenset. Selv om resultatene er lovende, trengs det flere og større studier før man kan si sikkert hvem som har størst nytte av yoga ved hypotyreose.
Av Lasse Jangaas 15. juli 2026
Ny forskning viser tydelig sammenheng mellom lavt stoffskifte og SIBO 
Se flere innlegg