Mette Kaaby er ny generalsekretær i Stoffskifteforbundet

Martin Aasen Wright • 24. mars 2023

generalsekretær Mette Kaaby

Som ny generalsekretær skal Mette Kaaby styrke forskning innen allmennmedisin og løfte kvinnehelse enda høyere opp på den politiske agendaen. For å nå det målet vil Kaaby jobbe for at Stoffskifteforbundet får enda flere medlemmer.


– Dette er en rolle som jeg er svært glad for å kunne tre inn i, og ønsker å bidra til å styrke den politiske og samfunnsmessige tyngdekraften ytterligere. Det handler om å få til et skikkelig løft for kvinnehelse, både innen forskning, medisinindustrien, i helsepolitikken og den offentlige samtalen, sier den nye generalsekretæren i Stoffskifteforbundet, Mette Kaaby (56).

Kaaby tiltrådte torsdag 23. mars, og overtar etter Eddy Kjær som var generalsekretær fra 2017 til 2022. Hun kommer fra Kulturdirektoratet hvor hun har jobbet med ekstraordinære støtteordninger i forbindelse med koronapandemien, og har tidligere vært kunstnerisk direktør for Europeisk kulturhovedstad Bodø2024, leder av Grinimuseet og prosjektleder ved Munchmuseet.

Aktuell og viktig for medlemmene

Kaaby har erfaring fra områder som er viktige for Stoffskifteforbundet. Hun er samfunnsengasjert, har politisk erfaring og forståelse for politiske prosesser og nettverksarbeid, og en unik tverrfaglig kompetanse. Kaaby har ledet et bredt spekter av prosjekter og kulturorganisasjoner, med erfaring fra forvaltning, museum og festivaldrift, til teater og musikk, samt at hun også har jobbet med ledergrupper i næringslivet når det gjelder prosessarbeid for strategi, implementeringer og innovasjon.

Hun ser frem til å bygge videre på det arbeidet Stoffskifteforbundet har gjort innen organisasjonsutvikling, politisk påvirkningsarbeid og presse og media de seneste årene.

– Vi skal markere oss som en stor, synlig og kompetent pasientorganisasjon som blir lyttet til. Vi skal være en organisasjon som kjennes viktig, aktuell og nyttig å være medlem i – og å bli medlem i, forteller hun, og legger til at hun har som ambisjon at Stoffskifteforbundet med tenker nytt om kommunikasjon, medlemspleie og påvirkning.

– Det krever en kommuniserende, nysgjerrig og modig administrasjon som ser løsninger og muligheter, mener Kaaby.

Styrke primærhelsetjenesten og forskning

Den nye generalsekretæren er utdannet cand.philol. i musikkvitenskap, idéhistorie og offentlig ledelse ved Universitet i Oslo, bor i Bærum, men har sine røtter i Finnmark. Hun er gift og har to voksne barn.

Ifølge NOU-en «Den store forskjellen» er det store kunnskapshull på stoffskiftesykdom og flere andre kroniske sykdommer fordi forskning innen allmennmedisin ikke er prioritert nok.

– Jobben handler om å øke bevisstheten og bidra til bedre behandling og tilrettelegging for de 245.000 som per i dag har en stoffskiftesykdom, og sikre at forbundet hele tiden jobber skarpt med markedsføring overfor nye medlemmer, medlemspleie og tjenesteyting for hele organisasjonen, samarbeid med andre organisasjoner, myndighetskontakt og inntar en synlig og tydelig rolle i samfunnsdebatten, sier Kaaby.

Det finnes ikke store analyser over hvor lang tid fastlegen bruker på å stille rett diagnose og gi rett medisin, eller hvor mange som faller utenfor arbeidslivet som følge av stoffskiftesykdom, fordi de undersøkelsene ikke er laget, men vår egen kartlegging blant 8000 medlemmer avdekker at:

  • 21 prosent forteller at fastlegen brukte tre til fire år
  • 23 prosent oppgir mer enn fem år
  • 41 prosent har vært langtidssykmeldt eller mottatt arbeidsavklaringspenger (AAP)
  • 13 prosent går på uføretrygd

Kaaby vil jobbe for mer forskning på stoffskiftesykdom. For å nå den målsettingen, trenger Stoffskifteforbundet enda flere medlemmer, mener Kaaby.

– Det handler om å stimulere til forskning, og bidra til kunnskap og prioriteringer i helsetjenesten slik at alle dem som ennå ikke har fått en klar diagnose, og som lever med symptomer og nedsatt livskvalitet, tidlig blir fanget opp og diagnostisert og får tilgang til riktig medisin, forklarer hun.

Andre innlegg

Fysisk aktivitet og stoffskifteutfordringer

Av Kristine Lone • 12. august 2026
Medlemswebinar 

Stoffskiftefunn i graviditeten kan varsle sykdom flere tiår senere

Av Lasse Jangaas • 6. august 2026
En ny amerikansk studie gir viktig kunnskap om hva funn av subklinisk hypotyreose og TPO-antistoffer under graviditeten kan bety på lang sikt. Forskerne fulgte kvinner i opptil 25 år etter svangerskapet og fant at omtrent én av tre senere utviklet manifest hypotyreose (lavt stoffskifte). Resultatene forteller at stoffskifteavvik under graviditet ikke bare er et midlertidig svangerskapsfenomen, men kan være et tidlig signal om økt risiko for framtidig sykdom. Graviditeten som «stresstest» Under graviditeten øker kroppens behov for stoffskiftehormoner betydelig. For de fleste klarer skjoldbruskkjertelen å møte dette behovet uten problemer. Men hos noen avslører graviditeten en underliggende sårbarhet som ellers kunne ha forblitt skjult i mange år. I studien ble kvinner med subklinisk hypotyreose, TPO-antistoffer eller begge deler fulgt gjennom flere tiår. Over 25 års oppfølging utviklet 33 prosent varig hypotyreose. Risikoen var særlig høy hos kvinner som både hadde forhøyet TSH og positive TPO-antistoffer under graviditeten. I denne gruppen utviklet mer enn halvparten (53 %) senere manifest hypotyreose. TPO-antistoffer ga viktig informasjon Et av de mest interessante funnene var at også kvinner med normale stoffskifteverdier, men positive TPO-antistoffer, hadde betydelig økt risiko for senere hypotyreose. TPO-antistoffer er tegn på at immunforsvaret reagerer mot skjoldbruskkjertelen, og mange har slike antistoffer lenge før stoffskiftet blir unormalt. Studien viser at dette kan være et tidlig varsel om framtidig sykdom. Kvinner med positive TPO-antistoffer alene hadde nesten like høy risiko (28 %) for senere hypotyreose som kvinner med subklinisk hypotyreose alene (25 %). Nesten tre ganger høyere risiko Forskerne sammenlignet også kvinnene med en kontrollgruppe som hadde normale stoffskifteprøver under graviditeten. Mens rundt 10 prosent av kvinnene i kontrollgruppen utviklet hypotyreose i løpet av oppfølgingstiden, gjaldt dette nesten 29 prosent av kvinnene som hadde hatt et stoffskifteavvik under graviditeten. Det innebærer nær tredoblet risiko. Hva betyr dette? Studien understreker betydningen av å oppdage stoffskifteforstyrrelser tidlig i svangerskapet. Fram til nå har oppmerksomheten først og fremst vært rettet mot hvordan mors stoffskifte kan påvirke graviditeten og fosterets utvikling. De nye funnene forteller oss at prøvene også kan gi viktig informasjon om kvinners helse mange år fram i tid. For kvinner som får påvist subklinisk hypotyreose eller positive TPO-antistoffer under graviditeten, kan det derfor være god grunn til å følge stoffskiftet også etter fødselen og i årene som følger. Relevant for debatten om screening I Norge screenes ikke alle gravide rutinemessig for stoffskiftesykdom, men Stoffskifteforbundet har tatt til orde for at alle gravide bør tilbys testing for både hypotyreose og hypertyreose tidlig i svangerskapet. Dersom testing i svangerskapet ikke bare kan identifisere kvinner med behov for behandling under graviditeten, men også kvinner med betydelig økt risiko for framtidig stoffskiftesykdom, kan gevinsten av tidlig oppdagelse være større enn tidligere vurdert. Stoffskifteprøver i graviditeten handler altså ikke bare om ni måneder. Denne studien peker på at det for noen kvinner kan gi viktig informasjon om helsen de neste 20–25 årene.

Studie fant sammenheng mellom ultraprosessert mat og økt risiko for lavt stoffskifte

Av Kristine Lone • 4. august 2026
Kan et kosthold med mye ultraprosessert mat øke risikoen for å utvikle lavt stoffskifte? En ny britisk studie tyder på at det kan være en sammenheng. Forskere har analysert data fra den store befolkningsstudien UK Biobank for å undersøke om inntak av ultraprosessert mat påvirker risikoen for å utvikle hypotyreose. De så spesielt på tilfeller som skyldes autoimmun sykdom, den vanligste årsaken til lavt stoffskifte, kjent som Hashimotos sykdom. Hva er ultraprosessert mat? Ultraprosessert mat er industrifremstilte produkter som ofte inneholder mange ingredienser, tilsetningsstoffer og bearbeidede råvarer. Eksempler er ferdigretter, brus, snacks, enkelte typer brød, frokostblandinger og andre matvarer med lange ingredienslister. Dette fant forskerne Studien fulgte over 120 000 personer uten kjent stoffskiftesykdom i litt over 11 år. Forskerne fant at: Personer med høyest inntak av ultraprosessert mat hadde 31 prosent høyere risiko for å utvikle hypotyreose enn de som spiste minst. Sammenhengen ble funnet hos både kvinner og menn. Mulige forklaringer Forskerne peker på flere mekanismer som kan bidra til å forklare sammenhengen. Et høyt inntak av ultraprosessert mat kan blant annet være knyttet til: lavgradig betennelse i kroppen endringer i blodfettverdier påvirkning av nyrefunksjonen, blant annet gjennom markøren cystatin C Disse faktorene kan igjen påvirke immunforsvaret og risikoen for autoimmune sykdommer. Forskerne understreker samtidig at flere av disse biologiske markørene også kan påvirkes av selve hypotyreosen. Det gjør det vanskelig å avgjøre hva som er årsak og hva som er en følge av sykdommen. Hva betyr dette? Studien viser en statistisk sammenheng, men den kan ikke fastslå at ultraprosessert mat er en direkte årsak til hypotyreose. Resultatene betyr heller ikke at bestemte matvarer nødvendigvis må unngås. Likevel støtter funnene opp under det vi allerede vet: Et kosthold med mindre ultraprosessert mat og mer råvarer kan være gunstig for helsen generelt. Det trengs imidlertid mer forskning før vi kan si sikkert hvilken betydning kostholdet har for utviklingen av autoimmune stoffskiftesykdommer.
Se flere innlegg