Mette Kaaby er ny generalsekretær i Stoffskifteforbundet

24. mars 2023

generalsekretær Mette Kaaby

Som ny generalsekretær skal Mette Kaaby styrke forskning innen allmennmedisin og løfte kvinnehelse enda høyere opp på den politiske agendaen. For å nå det målet vil Kaaby jobbe for at Stoffskifteforbundet får enda flere medlemmer.


– Dette er en rolle som jeg er svært glad for å kunne tre inn i, og ønsker å bidra til å styrke den politiske og samfunnsmessige tyngdekraften ytterligere. Det handler om å få til et skikkelig løft for kvinnehelse, både innen forskning, medisinindustrien, i helsepolitikken og den offentlige samtalen, sier den nye generalsekretæren i Stoffskifteforbundet, Mette Kaaby (56).

Kaaby tiltrådte torsdag 23. mars, og overtar etter Eddy Kjær som var generalsekretær fra 2017 til 2022. Hun kommer fra Kulturdirektoratet hvor hun har jobbet med ekstraordinære støtteordninger i forbindelse med koronapandemien, og har tidligere vært kunstnerisk direktør for Europeisk kulturhovedstad Bodø2024, leder av Grinimuseet og prosjektleder ved Munchmuseet.

Aktuell og viktig for medlemmene

Kaaby har erfaring fra områder som er viktige for Stoffskifteforbundet. Hun er samfunnsengasjert, har politisk erfaring og forståelse for politiske prosesser og nettverksarbeid, og en unik tverrfaglig kompetanse. Kaaby har ledet et bredt spekter av prosjekter og kulturorganisasjoner, med erfaring fra forvaltning, museum og festivaldrift, til teater og musikk, samt at hun også har jobbet med ledergrupper i næringslivet når det gjelder prosessarbeid for strategi, implementeringer og innovasjon.

Hun ser frem til å bygge videre på det arbeidet Stoffskifteforbundet har gjort innen organisasjonsutvikling, politisk påvirkningsarbeid og presse og media de seneste årene.

– Vi skal markere oss som en stor, synlig og kompetent pasientorganisasjon som blir lyttet til. Vi skal være en organisasjon som kjennes viktig, aktuell og nyttig å være medlem i – og å bli medlem i, forteller hun, og legger til at hun har som ambisjon at Stoffskifteforbundet med tenker nytt om kommunikasjon, medlemspleie og påvirkning.

– Det krever en kommuniserende, nysgjerrig og modig administrasjon som ser løsninger og muligheter, mener Kaaby.

Styrke primærhelsetjenesten og forskning

Den nye generalsekretæren er utdannet cand.philol. i musikkvitenskap, idéhistorie og offentlig ledelse ved Universitet i Oslo, bor i Bærum, men har sine røtter i Finnmark. Hun er gift og har to voksne barn.

Ifølge NOU-en «Den store forskjellen» er det store kunnskapshull på stoffskiftesykdom og flere andre kroniske sykdommer fordi forskning innen allmennmedisin ikke er prioritert nok.

– Jobben handler om å øke bevisstheten og bidra til bedre behandling og tilrettelegging for de 245.000 som per i dag har en stoffskiftesykdom, og sikre at forbundet hele tiden jobber skarpt med markedsføring overfor nye medlemmer, medlemspleie og tjenesteyting for hele organisasjonen, samarbeid med andre organisasjoner, myndighetskontakt og inntar en synlig og tydelig rolle i samfunnsdebatten, sier Kaaby.

Det finnes ikke store analyser over hvor lang tid fastlegen bruker på å stille rett diagnose og gi rett medisin, eller hvor mange som faller utenfor arbeidslivet som følge av stoffskiftesykdom, fordi de undersøkelsene ikke er laget, men vår egen kartlegging blant 8000 medlemmer avdekker at:

  • 21 prosent forteller at fastlegen brukte tre til fire år
  • 23 prosent oppgir mer enn fem år
  • 41 prosent har vært langtidssykmeldt eller mottatt arbeidsavklaringspenger (AAP)
  • 13 prosent går på uføretrygd

Kaaby vil jobbe for mer forskning på stoffskiftesykdom. For å nå den målsettingen, trenger Stoffskifteforbundet enda flere medlemmer, mener Kaaby.

– Det handler om å stimulere til forskning, og bidra til kunnskap og prioriteringer i helsetjenesten slik at alle dem som ennå ikke har fått en klar diagnose, og som lever med symptomer og nedsatt livskvalitet, tidlig blir fanget opp og diagnostisert og får tilgang til riktig medisin, forklarer hun.

Andre innlegg

Kunstig intelligens kan forbedre diagnostikk

Av Lasse Jangaas • 26. mars 2026
Kunstig intelligens (KI) har allerede gjort sitt inntog i helsesektoren. En ny studie viser at KI-assistert ultralyd også kan øke presisjonen ved diagnostisering og skille mellom god- og ondartede knuter på skjoldbruskkjertelen. Forskerne analyserte data fra 28 studier med til sammen over 130.000 pasienter og mer enn 150.000 skjoldbruskkjertelknuter, og resultatene viser at KI-systemer har høy diagnostisk nøyaktighet når det gjelder å skille mellom godartede og ondartede knuter. Sensitivitet (evne til å oppdage sykdom): ca. 89 % Spesifisitet (evne til å utelukke sykdom): ca. 84 % Dette betyr at teknologien i stor grad klarer å identifisere både de som faktisk har kreft og de som ikke har det. Bedre analyse av medisinske bilder KI-systemene analyserer ultralydbilder av skjoldbruskkjertelen, og særlig såkalte dyp-læringsmodeller (deep learning) utmerker seg, fordi de kan oppdage komplekse mønstre i bildene som kan være vanskelige å se for det menneskelige øyet. I motsetning til tradisjonelle metoder, som er avhengige av forhåndsdefinerte kriterier og subjektive vurderinger, lærer disse modellene direkte fra store datamengder. Dette gjør dem bedre egnet til å håndtere komplekse og nyanserte medisinske data. Studien tyder på at KI-verktøyene fungerer spesielt godt for pasienter over 50 år, kvinner og på knuter som er under 20 mm i diameter. Kan redusere unødvendige inngrep Denne forbedringen i diagnostikk også kan bidra til å redusere overbehandling. Oppdagelse av knuter på skjoldbruskkjertelen øker i omfang med bedre verktøy, og i dag oppdages mange små knuter som kanskje aldri ville utviklet seg til alvorlig sykdom. Ved hjelp av KI kan leger i større grad unngå unødvendige biopsier og operasjoner, og følge enkelte pasienter med aktiv overvåking i stedet for behandling. Fortsatt utfordringer Selv om resultatene er lovende, peker forskerne på flere store utfordringer: Studiene varierer mye i kvalitet og metode. De ulike KI-modellene varierer i presisjonsnivå. KI-systemer må fortsatt kvalitetssikres og brukes sammen med leger. I tillegg reiser teknologien spørsmål om personvern, ansvar og etikk som må avklares før bred implementering. Forskerne understreker også i sin artikkel at kunstig intelligens foreløpig bør brukes som et støtteverktøy, ikke som en erstatning for klinisk vurdering. Legens kompetanse vil fortsatt være avgjørende i diagnostikk og behandling. Veien videre, uttaler forskerne, bør være at forskningen fokuserer på å utvikle mer avanserte og presise modeller, kombinerer ulike typer data (bilder, genetikk, kliniske opplysninger) og tester teknologien i større og mer varierte pasientgrupper. Etterlyser tolkningsmodeller – I tillegg er tolkningsmodeller fortsatt en betydelig forskningsutfordring. Per i dag er mange forskere usikre på hvor pålitelige KI-modeller er. Som såkalte «black box»-systemer mangler de innsyn i hvordan diagnoser og beslutninger tas, noe som skaper et forståelsesgap mellom leger og modeller og svekker tilliten i klinisk praksis, skriver forskerne i artikkelen. – «Forklarbar kunstig intelligens» (interpretable AI) er en samlebetegnelse for verktøy og metoder som hjelper mennesker med å forstå og tolke prediksjonene fra maskinlæringsalgoritmer. Dette omfatter både forklarbare modeller og brukervennlige grensesnitt. Slike løsninger kan bidra til økt nøyaktighet, rettferdighet og åpenhet i diagnostiske modeller, og til bedre forståelse av beslutninger basert på kunstig intelligens.

Nå kommer stoffskifte-appen som hjelper deg å holde oversikt

Av Lasse Jangaas • 25. mars 2026
Mia Årebru har vært med på å utvikle en app som gir personer med stoffskiftesykdom bedre oversikt over egen helse. Årebru er fra Øvre Årdal og studerer energi og miljø på sivilingeniørstudiet ved NTNU i Trondheim. Sammen med medstudent Birk Jonathan Ramstad har hun utviklet et digitalt verktøy for å følge med på symptomer, søvn, energinivå og prøvesvar hos personer med stoffskiftesykdom. Bedre innsikt i egen helse – Jeg opplevde selv hvor vanskelig det kan være å forstå egen helse når symptomer, prøvesvar og råd fra ulike steder aldri settes i sammenheng. Selv når man gjør «alt riktig» kan det fortsatt være krevende å forstå hva som faktisk påvirker deg og hva man kan gjøre med det. Jeg savner et sted der all informasjon kunne samles og gi reell innsikt, sier hun. – Der ble ideen om Thylo Insight født – en sykdomsspesifikk plattform som gjør helsedata mer forståelig og nyttig slik at man kan få bedre innsikt i egen helse og hva som faktisk gjør en forskjell. Duoen bak appen begynte med å kartlegge behovet. En spørreundersøkelse de la ut, fikk over 900 svar. Dermed skjøt prosjektet fart, og nå er appen Thylo Insight snart klar for lansering. – Interesserte kan melde seg på venteliste via nettsiden for å kunne være de første til å teste den, sier Mia Årebru. (Artikkelen fortsetter under bildet.)

Delvis thyroid-retrett fra FDA

Av Lasse Jangaas • 23. mars 2026
Forbudet mot thyroider (NDT), som ble utstedt av amerikanske helsemyndigheter i august, mykes nå opp.  Tekst: Lasse Jangås I fjor sommer sjokkerte FDA (det amerikanske legemiddelverket) både produsenter av thyroider, pasienter og leger med et brev til produsentene og importørene av medisintypen der de skrev at medisinene blir forbudt fra 2026 dersom det innen da ikke foreligger dokumentasjon på medisinens sikkerhet og virkning. Dette skapte sterke reaksjoner blant leger og ikke minst hos de anslagsvis 1,5 millioner amerikanere som bruker thyroider. Vi omtalte denne saken i august. Direktøren ble fjernet I november 2025 kom det fram at den nytilsatte direktøren for FDAs medisinsenter, dr. George Tidmarsh, som sto bak beslutningen, ble fjernet fra sin stilling etter at føderale tjenestepersoner uttrykte «alvorlig bekymring knyttet til hans adferd». Mange spekulerte da i motivasjonen Tidmarsh hadde for forbudet. Noen måneder tidligere hadde han postet på X (tidl. Twitter) at «FDA må fjerne farlige og ubrukelige medisiner fra markedet. La oss begynne med thyroider. Jobber med det nye FDA for å få fjernet det permanent.» Personkonflikt Så viste det seg altså, i november, at Tidmarsh tidligere hadde blitt sparket fra sin stilling i American Laboratories, selskapet som produserer den aktive ingrediensen i NDT-medisin, og ifølge et søksmål skal han ha brukt sin posisjon i FDA til å gå etter flere av produktene for å skade eieren av selskapets forretninger. FDA har imidlertid vært sparsomme med nye opplysninger om forbudet etter at Tidmarsh ble fjernet fra jobben. Fjernet fristen Men nå har helsemyndighetene kommet med det som anses som en delvis retrett. I en uttalelse fra 11. mars, skriver FDA at apotek/sykehusfarmasøytiskframstilt og pasienttilpasset produksjon (ekstemporeproduksjon) fortsatt er forbudt. Men det interessante er at den tidligere nevnte fristen (sommeren 2026) for dokumentasjon for godkjenning av thyroider er fjernet. Også referansen til det opprinnelige «forbudsbrevet» fra august 2025 er tatt bort. I stedet skal FDA publisere et utkast til retningslinjer i august 2026. I mellomtiden skal helsemyndighetene fortsette med kontroller og inspeksjoner «etter behov» og ta affære kun i konkrete tilfeller hvor pasienter har fått risikabel eller dårlig behandling.
Se flere innlegg